RAPPORT OM NY KOMMUNE



Like dokumenter
RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Formannskapssalen, Boltås skole/tjeldsund rådhus Dato:

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Formannskapet /12

Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Møteinnkalling. Halden kommune. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus. Dato: Tidspunkt: 17:30

Utredning - Sammenslåing mellom Selbu og Tydal. Utredning i forbindelse med kommunereform

Melding til formannskapet /08

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2544

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010


Kommunereformen i Sunndal Folkemøte Harriet Berntsen, ass. rådmann og Per Ove Dahl, rådmann

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

Basisinformasjon Volda, Hornindal og Stryn. Kommunereform

Fosen Kommunerevisjon IKS

Kommunereformen og kommuneøkonomi

Kommunestruktur i Molde-regionen

Lesja og Dovre. Folkemøte økonomi Leder arbeidsgruppe Willy Sægrov

Nøkkeltall for kommunene

Kommuneøkonomi. Stavanger, Sandnes og Sola

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Temperaturen på norsk kommuneøkonomi. Rune Bye KS Høstkonferanse Røros, 5. november

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen,

Økonomiske nøkkeltall

Faktaark Hemsedal kommune

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

Kommuneøkonomikonferansen Seminar G Kommunal økonomistyring sett utenfra bærekraft i et lengre perspektiv

Kommunereforma prosess og økonomi

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

Vedlegg Forskriftsrapporter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2012 KOMMUNENE

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

Transkript:

RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden www.kommunereform.no (http://www.kommunereform.no). BEFOLKNING OG DEMOGRAFI Utvikling i innbyggertall Historisk befolkningsutvikling fra 1972 til 2015 og framskrivning av befolkningsutviklingen i tre ulike alternativ frem mot 2040. Dataene er hentet fra SSB, mer informasjon om de ulike framskrivningsalternativene finnes på SSBs nettsider (http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram). For enkelte kommuner finnes det ikke historiske befolkningstall helt tilbake til 1972. Derfor begynner tidsserien for disse kommunene først når data er tilgjengelig. Per 1. januar 2015 er samlet befolkning i den nye kommunen 43 677. Kommune 1972 1980 2000 2015 SAMLET 40 302 43 677 VERDAL 10 222 12 924 13 644 14 809 INDERØY 6 727 6 770 FROSTA 2 601 2 446 2 430 2 624 LEVANGER 15 033 15 909 17 501 19 474 Fremskrivninger 2020 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET 44 868 45 656 46 509 VERDAL 15 442 15 703 16 000 INDERØY 6 666 6 782 6 904 FROSTA 2 804 2 847 2 901 LEVANGER 19 956 20 324 20 704 2040 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET 46 971 51 614 58 418 VERDAL 16 292 17 879 20 223 INDERØY 6 565 7 255 8 234 FROSTA 3 077 3 368 3 795 LEVANGER 21 037 23 112 26 166 Aldersgrupper Framskrevet utvikling for 6 ulike aldersgrupper. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. 2015

KOMMUNE 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og eldre SAMLET 2 995 5 647 2 465 25 897 4 791 1 882 VERDAL 1 005 1 878 866 8 825 1 637 598 INDERØY 437 921 385 3 936 782 309 FROSTA 172 343 144 1 473 343 149 LEVANGER 1 381 2 505 1 070 11 663 2 029 826 2020 KOMMUNE 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og eldre SAMLET 3 235 5 646 2 307 26 674 5 776 2 018 VERDAL 1 092 1 867 768 9 311 2 042 623 INDERØY 462 850 394 3 773 969 334 FROSTA 187 346 155 1 653 341 165 LEVANGER 1 494 2 583 990 11 937 2 424 896 2040 KOMMUNE 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og eldre SAMLET 3 443 6 278 2 566 28 059 7 010 4 258 VERDAL 1 163 2 108 849 9 901 2 400 1 458 INDERØY 493 935 383 3 665 1 071 708 FROSTA 214 393 161 1 920 434 246 LEVANGER 1 573 2 842 1 173 12 573 3 105 1 846 Innbyggere 20-66 år i forhold til eldre innbyggere Denne figuren gir mulighet til å se antall personer i arbeidsfør alder i forhold til to ulike grupper av eldre i 2015, 2020 og 2040. Arbeidsfør alder er 20-66 år mens de eldre aldersgruppene er 67 år og over, og 80 år og over. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen. For å bytte mellom de to visningsmulighetene er det en knapp over figuren. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. 67 år og over Kommune 2015 2020 2040 SAMLET 3,9 3,4 2,5 VERDAL 3,9 3,5 2,6 INDERØY 3,6 2,9 2,1 FROSTA 3,0 3,3 2,8 LEVANGER 4,1 3,6 2,5 80 år og over Kommune 2015 2020 2040 SAMLET 13,8 13,2 6,6 VERDAL 14,8 14,9 6,8 INDERØY 12,7 11,3 5,2 FROSTA 9,9 10,0 7,8

LEVANGER 14,1 13,3 6,8 TJENESTEPRODUKSJON Barnehage Kommune Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel barn 1-5 år med barnehageplass VERDAL 100,0 92,4 INDERØY 95,3 93,5 FROSTA 87,5 87,4 LEVANGER 99,3 98,4 Grunnskole Kommune Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1. - 10. årstrinn VERDAL 13,7 INDERØY 13,0 FROSTA 13,6 LEVANGER 13,4 Pleie og omsorg Kommune Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdannning Antall innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester VERDAL 14,2 81,0 38,3 INDERØY 11,7 80,0 36,2 FROSTA 10,7 81,0 34,2 LEVANGER 6,5 73,0 35,2 SYSSELSETTING Kommunale årsverk per 1000 innbyggere Denne figuren sier noe om behovet for årsverk i yrkesaktiv alder (20 66 år) per 1000 innbygger som må brukes innenfor tre ulike sektorer i 2014, 2020 og 2040. Ved å se på behovet per 1000 innbygger i alderen 20 66 år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i størrelsen på befolkningen. I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i 2014. Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA 2014 (http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra). Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Barnehage Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 20-66 år. Kommune 2014 2020 2040 SAMLET 24,6 25,2 25,7 VERDAL 23,7 23,7 24,0 INDERØY 21,1 23,1 25,6 FROSTA 21,0 19,4 19,3 LEVANGER 26,9 27,9 28,1 Grunnskole

Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 20-66 år. Kommune 2014 2020 2040 SAMLET 22,2 21,5 22,8 VERDAL 22,0 20,6 21,9 INDERØY 25,9 24,9 28,4 FROSTA 22,4 20,0 19,8 LEVANGER 21,2 21,4 22,3 Pleie og omsorg Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 20-66 år. Kommune 2014 2020 2040 SAMLET 46,1 48,2 69,8 VERDAL 45,8 46,9 71,0 INDERØY 47,5 52,2 78,6 FROSTA 47,5 46,0 54,2 LEVANGER 45,8 48,2 68,6 Privat og offentlig sysselsetting Figuren viser andel sysselsatte i offentlig og privat sektor i kommunene i 2010, 2012 og 2014. Tall fra SSB. 2010 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 36,00% 64,00% VERDAL 25,00% 75,00% INDERØY 34,00% 66,00% FROSTA 29,00% 71,00% LEVANGER 45,00% 55,00% 2012 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 37,00% 63,00% VERDAL 26,00% 74,00% INDERØY 36,00% 64,00% FROSTA 30,00% 70,00% LEVANGER 45,00% 55,00% 2014 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 37,00% 63,00% VERDAL 26,00% 74,00% INDERØY 33,00% 67,00% FROSTA 29,00% 71,00% LEVANGER 47,00% 53,00%

Næringssammensetning Disse tallene viser næringssammensetningen fordelt på primær, sekundær og tertiær næring i kommunene i 2014. Tall fra SSB. Kommune PRIMÆRNÆRING SEKUNDÆRNÆRING TÆRTIÆRNÆRING SAMLET 7% 25% 69% VERDAL 5% 37% 58% INDERØY 10% 29% 61% FROSTA 20% 15% 65% LEVANGER 6% 15% 79% Arbeidspendling Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner. Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall sysselsatte i kommunen, kolonne 2 viser antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). De neste fem kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Summen av kolonne 2 til 8 gir totalt antall sysselsatte i kommunen noe som tilsvarer kolonne 1. Data er hentet fra SSBs pendlingstall for 2014. Utpendling Kommune ARBEIDSTAKERE PENDLER IKKE 1. 2. 3. 4. 5. ANDRE SAMLET 21 620 17 126 1 557 1 085 546 257 92 Sokkelen sør for 62 N 957 VERDAL 7 210 4 690 1 150 407 298 175 Inderøy 70 420 INDERØY 3 340 1 592 746 384 226 130 54 208 FROSTA 1 231 786 151 101 90 28 16 59 LEVANGER 9 839 6 874 875 556 391 373 117 653 Innpendling Kommune 1. 2. 3. 4. 5. ANDRE SAMLET 1 053 281 242 80 Namsos 45 Verran 544 VERDAL 875 420 384 Inderøy 60 55 231 INDERØY 292 175 103 21 Leksvik 17 86 FROSTA 80 32 19 6 6 15 LEVANGER 1 150 335 226 Inderøy 189 151 Frosta 501 KOMMUNEØKONOMI Driftsresultat og lånegjeld Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommuner og fylkeskommuner. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Ifølge Det tekniske

beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat for kommunesektoren under ett og over tid utgjøre om lag 3 pst. av inntektene. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune. Kommune NETTO DRIFTSRESULTAT NETTO LÅNEGJELD SAMLET 0,6 % 93,4 % VERDAL -0,3 % 95,9 % INDERØY 3,0 % 83,4 % FROSTA 1,2 % 78,3 % LEVANGER 0,3 % 97,3 % Driftsinntekter Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs- og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET 72 3 158 904 VERDAL 71 1 052 702 INDERØY 76 514 702 FROSTA 77 201 607 LEVANGER 71 1 389 893 Akkumulert underskudd Akkumulert underskudd vil tilsvare et regnskapsmessig merforbruk. Dette vil si at kommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Tallene vises i 1000 kroner. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET 0-11 903 VERDAL -1-10 509 INDERØY 0 0 FROSTA 0-1 120 LEVANGER 0-274 Fondsbeholdning Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. Tallene vises i 1000 kroner. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET 3 113 536 VERDAL 3 37 464 INDERØY 5 34 427 FROSTA 2 4 115 LEVANGER 2 37 530

Arbeidsgiveravgiftssone Arbeidsgiveravgiften varierer etter hvor i landet virksomheten holder til. Disse kommunene befinner seg i ulike soner for differensiert arbeidsgiveravgift per 2014. Distriktsindeks Disse kommunene befinner seg i ulikt intervall i distriktsindeksen. Distriktsindeksen er for 2014. Eiendomsskatt Disse kommunene har ulik praksis ved eiendomsskatt. Basert på siste tilgjengelige offentlig statistikk (2015) Økonomisk støtte Engangsstøtte Med en omfattende kommunereform vil departementet gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer forutsigbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknadsprosesser. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Tallene er hentet fra kommuneproposisjonen 2016. kr 45 000 000 Reformstøtte Kommuner som fatter nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Reformstøtten vil bli tildelt etter en standardisert modell. kr 25 000 000 Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet sikrer at kommuner som slår seg sammen til en ny kommune i reformperioden beholder tilskudd som om den fortsatt er to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen. Deretter trappes inndelingstilskuddet ned over 5 år. LENKE TIL KS' BEREGNINGSMODELL (http://www.ks.no/link/5fd2c7539b1b4ca486ae0883b281333c.aspx?id=11575) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Akersgata 59, Postboks 8112 Dep, 0032 Telefon: 22 24 90 90 Organisasjonsnr. 972 417 858 E-post: postmottak@kmd.dep.no