RAPPORT OM NY KOMMUNE



Like dokumenter
RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Formannskapssalen, Boltås skole/tjeldsund rådhus Dato:

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Formannskapet /12

Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Møteinnkalling. Halden kommune. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus. Dato: Tidspunkt: 17:30

Utredning - Sammenslåing mellom Selbu og Tydal. Utredning i forbindelse med kommunereform

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Melding til formannskapet /08

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2544

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene


Kommunereformen i Sunndal Folkemøte Harriet Berntsen, ass. rådmann og Per Ove Dahl, rådmann

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

Basisinformasjon Volda, Hornindal og Stryn. Kommunereform

Fosen Kommunerevisjon IKS

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Kommunereformen og kommuneøkonomi

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommuneøkonomi. Stavanger, Sandnes og Sola

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen,

Økonomiske nøkkeltall

Faktaark Hemsedal kommune

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell

Lesja og Dovre. Folkemøte økonomi Leder arbeidsgruppe Willy Sægrov

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

Kommuneøkonomikonferansen Seminar G Kommunal økonomistyring sett utenfra bærekraft i et lengre perspektiv

Økonomiske nøkkeltall for kommunene

Temperaturen på norsk kommuneøkonomi. Rune Bye KS Høstkonferanse Røros, 5. november

Kommunereforma prosess og økonomi

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Vedlegg Forskriftsrapporter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Smådriftsulemper og sammenslåingsnøytralitet betydningen av nytt gradert basistilskudd Strategikonferanse Telemark Trond Erik Lunder

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

Transkript:

RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden www.kommunereform.no (http://www.kommunereform.no). BEFOLKNING OG DEMOGRAFI Utvikling i innbyggertall Historisk befolkningsutvikling fra 1972 til 2015 og framskrivning av befolkningsutviklingen i tre ulike alternativ frem mot 2040. Dataene er hentet fra SSB, mer informasjon om de ulike framskrivningsalternativene finnes på SSBs nettsider (http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram). For enkelte kommuner finnes det ikke historiske befolkningstall helt tilbake til 1972. Derfor begynner tidsserien for disse kommunene først når data er tilgjengelig. Per 1. januar 2015 er samlet befolkning i den nye kommunen 21 541. Kommune 1972 10 2000 2015 SAMLET 21 649 21 853 21 2 21 541 NOTODDEN 13 177 12 895 12 272 12 599 SAUHERAD 3 847 4 086 4 411 4 346 HJARTDAL 1 692 1 699 1 687 1 594 SELJORD 2 933 3 173 2 928 3 002 Fremskrivninger 2020 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET 21 601 22 034 22 486 NOTODDEN 12 766 13 018 13 287 SAUHERAD 4 272 4 357 4 456 HJARTDAL 1 575 1 607 1 641 SELJORD 2 8 3 052 3 102 2040 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET 21 595 23 878 27 294 NOTODDEN 13 039 14 401 16 476 SAUHERAD 4 046 4 488 5 123 HJARTDAL 1 534 1 703 1 969 SELJORD 2 976 3 286 3 726 Aldersgrupper Framskrevet utvikling for 6 ulike aldersgrupper. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. 2015

KOMMUNE 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og eldre SAMLET 1 353 2 481 1 068 12 771 2 546 1 322 NOTODDEN 792 1 456 616 7 505 1 442 788 SAUHERAD 256 502 228 2 603 518 239 HJARTDAL 96 186 85 896 218 113 SELJORD 209 337 139 1 767 368 182 2020 KOMMUNE 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og eldre SAMLET 1 370 2 507 1 071 12 881 2 932 1 273 NOTODDEN 841 1 483 653 7 664 1 635 742 SAUHERAD 267 483 204 2 567 596 240 HJARTDAL 102 176 83 894 244 108 SELJORD 160 365 131 1 756 457 183 2040 KOMMUNE 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og eldre SAMLET 1 411 2 588 1 118 13 002 3 565 2 194 NOTODDEN 874 1 590 691 7 895 2 087 1 264 SAUHERAD 255 467 204 2 381 736 445 HJARTDAL 114 218 92 860 255 164 SELJORD 168 313 131 1 866 487 321 Innbyggere 20-66 år i forhold til eldre innbyggere Denne figuren gir mulighet til å se antall personer i arbeidsfør alder i forhold til to ulike grupper av eldre i 2015, 2020 og 2040. Arbeidsfør alder er 20-66 år mens de eldre aldersgruppene er 67 år og over, og 80 år og over. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen. For å bytte mellom de to visningsmulighetene er det en knapp over figuren. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. 67 år og over Kommune 2015 2020 2040 SAMLET 3,3 3,1 2,3 NOTODDEN 3,4 3,2 2,4 SAUHERAD 3,4 3,1 2,0 HJARTDAL 2,7 2,5 2,1 SELJORD 3,2 2,7 2,3 80 år og over Kommune 2015 2020 2040 SAMLET 9,7 10,1 5,9 NOTODDEN 9,5 10,3 6,2 SAUHERAD 10,9 10,7 5,4 HJARTDAL 7,9 8,3 5,2

SELJORD 9,7 9,6 5,8 TJENESTEPRODUKSJON Barnehage Kommune Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel barn 1-5 år med barnehageplass NOTODDEN 96,5 92,4 SAUHERAD 88,2 88,0 HJARTDAL 75,0 92,2 SELJORD 88,9 90,6 Grunnskole Kommune Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1. - 10. årstrinn NOTODDEN 12,0 SAUHERAD 14,1 HJARTDAL 8,5 SELJORD 11,5 Pleie og omsorg Kommune Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdannning Antall innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester NOTODDEN 6,0 75,0 42,1 SAUHERAD 7,9 81,0 46,9 HJARTDAL 13,3 84,0 37,2 SELJORD 10,4 72,0 42,9 SYSSELSETTING Kommunale årsverk per 1000 innbyggere Denne figuren sier noe om behovet for årsverk i yrkesaktiv alder (20 66 år) per 1000 innbygger som må brukes innenfor tre ulike sektorer i 2014, 2020 og 2040. Ved å se på behovet per 1000 innbygger i alderen 20 66 år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i størrelsen på befolkningen. I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i 2014. Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA 2014 (http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra). Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Barnehage Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 20-66 år. Kommune 2014 2020 2040 SAMLET 21,0 21,1 21,6 NOTODDEN 22,0 22,7 22,9 SAUHERAD 16,1 17,5 18,1 HJARTDAL 22,3 24,6 29,1 SELJORD 23,2 17,7 17,1 Grunnskole

Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 20-66 år. Kommune 2014 2020 2040 SAMLET 23,6 23,7 24,3 NOTODDEN 22,7 22,6 23,6 SAUHERAD 22,7 21,8 23,1 HJARTDAL 30,1 29,1 37,2 SELJORD 26,0 28,5 23,0 Pleie og omsorg Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 20-66 år. Kommune 2014 2020 2040 SAMLET 58,7 59,1 81,4 NOTODDEN 66,1 65,1 86,5 SAUHERAD 37,6 39,3 66,8 HJARTDAL 65,8 66,0 87,2 SELJORD 54,9 58,1 76,1 Privat og offentlig sysselsetting Figuren viser andel sysselsatte i offentlig og privat sektor i kommunene i 2010, 2012 og 2014. Tall fra SSB. 2010 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 37,00% 63,00% NOTODDEN 38,00% 62,00% SAUHERAD 41,00% 59,00% HJARTDAL 43,00% 57,00% SELJORD 28,00% 72,00% 2012 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 38,00% 62,00% NOTODDEN 40,00% 60,00% SAUHERAD 38,00% 62,00% HJARTDAL 42,00% 58,00% SELJORD 31,00% 69,00% 2014 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 39,00% 61,00% NOTODDEN 43,00% 57,00% SAUHERAD 32,00% 68,00% HJARTDAL 40,00% 60,00% SELJORD 30,00% 70,00%

Næringssammensetning Disse tallene viser næringssammensetningen fordelt på primær, sekundær og tertiær næring i kommunene i 2014. Tall fra SSB. Kommune PRIMÆRNÆRING SEKUNDÆRNÆRING TÆRTIÆRNÆRING SAMLET 5% 16% 79% NOTODDEN 2% 16% 82% SAUHERAD 11% 18% 71% HJARTDAL 16% 19% 64% SELJORD 5% 15% 80% Arbeidspendling Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner. Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall sysselsatte i kommunen, kolonne 2 viser antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). De neste fem kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Summen av kolonne 2 til 8 gir totalt antall sysselsatte i kommunen noe som tilsvarer kolonne 1. Data er hentet fra SSBs pendlingstall for 2014. Utpendling Kommune ARBEIDSTAKERE PENDLER IKKE 1. 2. 3. 4. 5. ANDRE SAMLET 10 371 7 249 734 477 338 245 149 1179 NOTODDEN 5 899 4 132 632 160 115 Hjartdal Sauherad 664 SAUHERAD 2 127 835 358 333 113 70 320 HJARTDAL 828 431 184 41 36 Seljord 24 13 Tinn 99 SELJORD 1 517 992 67 61 37 30 232 Innpendling Kommune 1. 2. 3. 4. 5. ANDRE SAMLET 469 195 157 127 113 647 NOTODDEN 333 Sauherad 184 Hjartdal 128 120 63 444 SAUHERAD 224 91 26 9 Seljord 84 HJARTDAL 115 9 Seljord 7 4 Sauherad 2 18 SELJORD 175 116 55 Vinje 40 Tokke 36 Hjartdal 186 KOMMUNEØKONOMI Driftsresultat og lånegjeld Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommuner og fylkeskommuner. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Ifølge Det tekniske

beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat for kommunesektoren under ett og over tid utgjøre om lag 3 pst. av inntektene. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune. Kommune NETTO DRIFTSRESULTAT NETTO LÅNEGJELD SAMLET 0,1 % 80,2 % NOTODDEN -0,5 % 93,4 % SAUHERAD -2,0 % 79,1 % HJARTDAL 4,7 % 29,1 % SELJORD 2,4 % 65,0 % Driftsinntekter Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs- og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET 84 1 816 939 NOTODDEN 81 1 016 684 SAUHERAD 81 353 421 HJARTDAL 110 174 621 SELJORD 91 272 213 Akkumulert underskudd Akkumulert underskudd vil tilsvare et regnskapsmessig merforbruk. Dette vil si at kommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Tallene vises i 1000 kroner. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET -1-12 702 NOTODDEN 0 0 SAUHERAD -3-12 702 HJARTDAL 0 0 SELJORD 0 0 Fondsbeholdning Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. Tallene vises i 1000 kroner. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET 2 32 1 NOTODDEN 1 6 512 SAUHERAD 0 211 HJARTDAL 10 15 675 SELJORD 4 10 583

Arbeidsgiveravgiftssone Arbeidsgiveravgiften varierer etter hvor i landet virksomheten holder til. Disse kommunene befinner seg i ulike soner for differensiert arbeidsgiveravgift per 2014. Distriktsindeks Disse kommunene befinner seg i ulikt intervall i distriktsindeksen. Distriktsindeksen er for 2014. Eiendomsskatt Disse kommunene har ulik praksis ved eiendomsskatt. Basert på siste tilgjengelige offentlig statistikk (2015) Økonomisk støtte Engangsstøtte Med en omfattende kommunereform vil departementet gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer forutsigbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknadsprosesser. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Tallene er hentet fra kommuneproposisjonen 2016. kr 45 000 000 Reformstøtte Kommuner som fatter nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Reformstøtten vil bli tildelt etter en standardisert modell. kr 20 000 000 Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet sikrer at kommuner som slår seg sammen til en ny kommune i reformperioden beholder tilskudd som om den fortsatt er to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen. Deretter trappes inndelingstilskuddet ned over 5 år. LENKE TIL KS' BEREGNINGSMODELL (http://www.ks.no/link/5fd2c7539b1b4ca486ae0883b281333c.aspx?id=11575) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Akersgata 59, Postboks 8112 Dep, 0032 Telefon: 22 24 90 90 Organisasjonsnr. 972 417 858 E-post: postmottak@kmd.dep.no