Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe Sagt på konferanse på Deltasenteret 10.oktober 2006
5 klassiske hovedmålgrupper: bevegelse, syn, hørsel, kognitiv, miljø (allergier) dvs. alle sammen gjennom livet http://www.youtube.com/watch?v=6sefsw3g0wg&feature=related
Hvem er de funksjonshemma? Funksjonshemminger oppstår i møte med omgivelser som stiller større krav enn den enkelte kan takle, eks. en høg terskel, skilt med liten skrift, vanskelig å finne fram, dårlig akustikk Alle er funksjonshemma en eller flere ganger i livet, noen er det permanent Utgangspunktet for all tenking bak universell utforming er at det er hvordan omgivelsene er formet som avgjør hvor funksjonshemmet jeg opplever å være Dermed ligger svarene i omgivelsene og ikke bare i den enkeltes funksjonsevner. http://www.youtube.com/watch?v=b5hdeiisago&feature=related
Hvorfor Stor ny brukergruppe Flere over 50 år enn under i EU i 2020 Alder reduserer funksjonsevnen En økende, kravstor og ressurssterk gruppe, stort markedspotensial
Nye lover nye muligheter Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Trådte i kraft fra 1.1.2009 Lov om planlegging og byggesaksbehandling Plandelen trådte i kraft fra 1.7 2009 Byggesaksdelen trådte i kraft 1.7. 2010 Ny teknisk forskrift trådte i kraft 1.7.2010 Får følger for andre lover; bl.a. Skoleloven Barnehageloven Lov om offentlig innkjøp Samferdselsloven m.fl.
To ulike definisjoner og tilnærming til universell utforming: Politisk *: utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. * MD begrepsavklaring 2007 Strategisk Juridisk **: utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. ** Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 2009 Pålagt
Ny teknisk forskrift = nivå i IK-bygg Mange og viktige endringer sikrer universell utforming i nye bygg og ved hovedombygginger Alle nye publikumsbygg og arbeidsbygg får krav til universell utforming Alle nye boliger kan sikres en grunnleggende livsløpstandard Krav om heis fra og med tredje etasje i nye leilighetsbygg Krav om heis fra og med andre etasje i nye publikums- og arbeidsbygg Fra krav om brukbart til konkrete ytelseskrav! Dørbredder, stigning, lys, lyd, heisstørrelse, snusirkel, plass rundt toalett, ved siden av dører, osv. Det varsles frister for eksisterende publikumsbygg Skoler, barnehager og andre offentlige bygg vil nok får de korteste fristene
Teknisk forskrift er minimumsnivå - dvs. hvor dårlig det lov å bygge IK-bygg gir dermed ikke alltid svar på hva som er fornuftig ut fra brukergruppenes behov Gjelder bare ved nybygg og hovedombygginger Likestillings- og tilgjengelighetslovens 9 gjelder likevel for eksisterende bygg plikten til universell utforming er oppfylt når kravene i TEK er oppfylt dette gjelder i prinsippet også i eksisterende bygg men bare så langt at det ikke medfører uforholdsmessig byrde for virksomheten men husk at offentlig sektor og bedrifter med mer enn 50 ansatte har aktivitets- og rapporteringsplikt etter 3
Universell utforming; fra nytt og ukjent begrep til noe man gjør tar tid Kunnskap - mest læring i å gjøre Like muligheter for bruk Enkel og intuitiv bruk Fleksibel i bruk Lav fysisk anstrengelse Forståelig informasjon Redusere fare for skade Tilstrekkelig plass
Organisering på tvers; nøkkelen til suksess Plan Byggesak Eiendom Helse Privat utbygger Brannvern Teknisk Brukere Arkitekter Og entreprenører Konsulenter/ Håndverkere Universell utforming fordrer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Arena for samhandling. Råd for menneske r med nedsatt funksjonsevne
KUNNSKAP EN FORUTSETNING Universell utforming betyr å ta mange hensyn samtidig Har tenkt noe på tilgjengelighet for rullestol Men lite på syn, enda mindre på hørsel og nesten ingenting på forståelse og allergier Kunnskap om i alle ledd og nivåer er nødvendig
http://uukurs.be.no/
Brukernes evner Gjøvik og Vestre Toten - Ressurskommuner universell utforming Hva Svake Variasjon i funksjonsevne -brukerpyramiden Personlig assistanse Hjelpeteknologi Trenger tilpassing Universell utforming Gode De som kan bruke alt Ref. Knut Nordby 2003
Bevegelse: Orientering: Miljø: Stigning Logisk struktur Materialvalg Plass Lys Renhold Hindre Kontraster støv teksler dørbredder Anstrengelse Avstand Plassering høyder Gjøvik og Vestre Toten - Ressurskommuner universell utforming Hovedtema for universell utforming: Akustikk rot Skilting vaskemetode Ledelinjer Planter naturlige anlagte Se/høre/føle Dyr pollen/gift
Veiledere som metode: - Avklare uu-nivå internt - Kommunisere utad - Grunnlag for anbud
Gode råd er ikke dyreerfaringskompetanse øker kvaliteten: Riktige råd på riktig tidspunkt er gode og billige råd for fattige kommuner www.shdir.no/deltasenteret
Hvor mye stigning tåler en rullestol - avhenger av hvem man spør
Universell utforming blir berørt i flere punkter i IK-bygg 03 Universell utforming viser TEK Kap. 8 Uteareal og plassering av byggverk Kap. 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Universell utforming berøres også i 02 Innemiljø Renhold Luft Lys Lyd
Sjekklister som hjelpemiddel Har lagt inn to sjekklister Fullstendig sjekkliste med henvisning til aktuelle i TEK Velegnet for gjennomgang av aktuelle bygg, gjerne i nært samarbeid med råd for funksjonshemmede Forenklet sjekkliste Samme utgangspunkt, men gir bare en indikasjon på hvilke bygg man bør gå nærmere inn på. Enkelt verktøy som kan brukes av vaktmester/rektor osv. til egenrapportering Sjekklistene ment å være verktøy for samarbeid med råd for funksjonshemmede, ergoterapitjenesten osv. og som underlag for å svare på spørsmålene i IK-bygg
Alle kan gjøre feil. Illustrasjon fra rådhuset i Randaberg Den lærende prosess, ledelseshjulet eller kvalitetshjulet. Act- A Check - C Plan - P Do- D Kvalitetssikring er å lære av egen feil slik at man neste gang ikke gjentar samme feil, men gjør nye. IK-bygg et godt hjelpemiddel men ikke alltid nok for å sikre universell utforming
Og dersom noen prøver seg med å legge skylda på verktøykassa: Likestillingsombudet kan straffe kommuner som ikke følger opp aktivitetsplikten
Individuelle forutsetninger Samfunnets tilrettelegging og kommunen har ansvaret Tips for å unngå slike ting; sjekk: http://www.universell-utforming.miljo.no/