Revidering av byggesaksveileder Blå Grønn Faktor

RAPPORT Revidering av byggesaksveileder Blå Grønn Faktor OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune/miljødirektoratet DATO / REVISJON: 22. desember 2015 / - DOKUMENTKODE: 128395-RIVA-RAP-001

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 2 av 20

RAPPORT OPPDRAG Revidering av byggesaksveileder Blå Grønn Faktor DOKUMENTKODE 128395-RIVA-RAP-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune/miljødirektoratet OPPDRAGSLEDER Thomas Skogvold KONTAKTPERSON Torleif Nyman/Einar Flaa UTARBEIDET AV Valborg Leivestad Bård Birkedal Franziska Schoder Peik Peder Sunde Siri Hauge Opsahl Thomas Skogvold ANSVARLIG ENHET 1034 Oslo VA-teknikk SAMMENDRAG På oppdrag fra Sandnes kommune og Miljødirektoratet har Multiconsult ASA og Analyse & Strategi AS fått i oppgave å foreta en teoretisk gjennomgang av byggesaksveilederen Blågrønn faktor (BGF) og kartlegge brukererfaringer som foreligger per i dag. Det er gjennomført en spørreundersøkelse i de 11 største byene i Norge. Resultatet viser at intervjuobjektene har varierende kjennskap til verktøyet og brukererfaringene er mangelfull. Dette er en naturlig konsekvens av at BGF er relativt nytt verktøy som det er frivillig å benytte i byggesaksbehandling. Flere informanter trekker fram behovet for å hjemle bruk av BGF i en overordnet plan, slik at kommunen kan pålegge utbyggere til å benytte BGF i byggesak. Rapporten tar videre for seg kvalitative vurderinger av BGF ut i fra et faglig perspektiv. Vi mener enkelte blågrønne kvaliteter kan være for lavt vektet eller mangler i matrisen. Det pekes spesielt på gjennomgående blågrønne strukturer som ivaretar turdrag, naturlige biotoper og eksisterende natur. Eksempler på dette er åpning av bekker og bevaring av eksisterende vegetasjon. Tilgjengelighet for allmennheten er ikke vektlagt. For å ha hjemmel til bruk av BGF i byggesak må et slikt krav forankres i en overordnet plan som er forankret i plan- og bygningsloven. Det mest hensiktsmessige nivået er i kommuneplanens arealdel. Man bør i denne planfasen begrense kravet til å gjelde en minimumsfaktor for BGF. Kravet vil videre bli konkretisert i reguleringsplanen og eventuelt behov for avvik fra kravet bør klarlegges på dette plannivået. Beregning av BGF kan først skje i forbindelse med byggesøknad. Utregning av BGF må være tiltakshavers ansvar. Kommunens saksbehandler skal kun vurdere og behandle søknaden. For å differensiere BGF med hensyn på landsdeler og utbyggingsområder bør faktorene tilpasses de lokale forholdene. Dette kan gjøres ved å endre kriteriene og tilpasse kravene til BGF til lokale klima- og terrengforhold. Det anbefales ikke å endre verdiene i matrisen, men tilpasse innholdet i kriteriene for å tilpasse seg de lokale forholdene. Veilederen som er utarbeidet sammen med BGF mener vi er kortfattet og informativ. Det kan være litt vanskelig å forstå hvordan de ulike kriteriene er vektet. Det vil alltid være mulig å diskutere hva som gir høy og lav score, men vi ser en begrunnet logikk i de prioriteringene som er gjort. Videre kunne veilederen hatt med eksempler på hvordan BGF kan skreddersys/tilpasses for den enkelte by og for ulike typeområder. BGF kan muligens forenkles med å redusere antallet kriterier, men dette vil gå ut over det faglige innholdet. Vi er usikre på om en slik forenkling er riktig vei å gå. Rapporten er vedlagt et eksempel på en slik forenkling, se vedlegg 1. Avslutningsvis mener vi at BGF kan være et nyttig verktøy for utvikling av blågrønne strukturer i byer. Enkle tekstjusteringer i veilederen og regnearket vil gjøre det enklere å forstå at BGF kan gis en lokal tilpasning. 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 3 av 20

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 5 2 Erfaringer med bruk av BGF i kommunene... 5 2.1 Kjennskap til- og bruk av BGF i dag... 5 2.1.1 Hvor sannsynlig er det at kommunene tar BGF i bruk?... 6 2.2 Brukererfaringer BGF... 7 2.2.1 Vurdering av elementer i veilederen og vekting mellom elementene... 7 2.2.2 2.2.3 Endringer i forhold til ulike typer prosjekter... 8 Variasjon i forhold til landsdeler... 8 2.3 Kommunal saksbehandling... 8 2.4 2.3.1 Juridiske muligheter for implementering... 9 Annet... 10 2.5 Vår kommentar til spørreundersøkelsen... 10 3 Kvalitative vurderinger av innhold i veilederen... 10 3.1 Vurdering av elementene i dagens BGF... 10 3.1.1 3.1.2 Å gi adgang til blågrønne områder... 10 Bidra til å knytte sammen eller forlenge grønne turdrag... 11 3.1.3 3.1.4 Bevaring av naturlige biotoper og eksisterende naturområder... 11 Etablere vandringskorridorer for dyreliv og planter... 12 3.1.5 3.1.6 Erosjonssikrende tiltak som bevaring av vegetasjon langs vassdrag... 12 Sikre naturlig grunnvannstand... 12 3.1.7 Åpning av bekker og elver... 12 3.1.8 3.1.9 Nedsenkede, grønne områder for infiltrasjon og fordrøyning (Swales)... 13 Stedegen vegetasjon og fokus på store trær... 13 3.1.10 Klimaforhold som vanskeliggjør infiltrasjon... 13 3.2 Vekting mellom faktorene... 13 4 Blågrønn faktor og plannivå... 14 4.1 Forutsetninger for bruk... 14 4.1.1 Om plansystemet... 14 4.1.2 Praktisk bruk av blågrønn faktor - blågrønn faktor i plan- og byggesaksbehandlingen... 15 4.2 Differensiering mellom ulike utbyggingsområder... 17 4.3 Differanse mellom landsdeler... 17 5 Konkrete anbefalinger til revidering av BGF... 17 5.1 Layout og presentasjon... 18 5.2 Faglig innhold... 18 5.2.1 Fortolkning av veileder... 18 5.2.2 Stedstilpasset bruk av veileder... 19 5.2.3 Verdisetting av faktorer... 19 5.3 Blågrønn faktor med hensyn på størrelse av prosjekt... 19 5.4 Mulig forenkling av regneark... 19 5.5 Avsluttende kommentar... 19 Vedlegg:... 20 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 4 av 20

1 Innledning 1 Innledning På oppdrag fra Sandnes kommune og Miljødirektoratet har Multiconsult og Analyse & Strategi fått i oppgave å foreta en teoretisk gjennomgang av veilederen Blågrønn faktor (BGF). BGF er utviklet av Bærum og Oslo kommune og er et hjelpemiddel som skal sikre større innslag av blågrønne kvaliteter og strukturer i de større byene. Veilederen er et arbeidsverktøy for byggesaksbehandling i by som skal sikre at håndtering av overvann, vegetasjon og beplantning blir vektlagt ved planer for fortetting, transformasjon og i utvikling av nye områder. Basert på grunnlagsdokumentene fra oppdragsgiver har vi skissert følgende fire hovedproblemstillinger: - Er det behov for å forenkle og differensiere matrisen basert på prosjektstørrelse? Hvordan kan i så fall dette gjøres? - Fanges i dag de elementene som gir størst blå og grønn effekt opp av veilederen? Er det riktig vekting mellom elementene i dagens veileder? - Er det behov for å differensiere mellom landsdeler? Hvordan kan i så fall dette gjøres? - Hvilket hjemmel er det for bruk av BGF i kommunale plansaker og hvordan kan man legge til rette for mer effektiv bruk av BGF i kommunal saksbehandling? Som et grunnlag for rapporten er det gjennomført intervju med alle de elleve byene som deltar i klimatilpasningsnettverket. Klimatilpasningsnettverket er et samarbeid som har oppstått i forlengelsen av arbeidet med Framtidens Byer. Gjennom intervjuene har vi undersøkt bruken av BGF i dag, og samlet erfaringer fra brukerne. Ut over denne datainnsamlingen er spørsmålene over diskutert i tverrfaglige møter internt hos Multiconsult og vurdert på bakgrunn av våre egne faglige erfaringer. Rapporten er ment som et innspill til ressursgruppen som skal revidere blågrønn faktor. Vi diskuterer temaene nevnt over, men når vi kommer til våre konkrete anbefalinger har vi lagt vekt på hva vi tror skal til for å ivareta formålet med blågrønn faktor; å sikre større innslag av blågrønne kvaliteter og strukturer i de større byene. Blågrønn faktor skal fungere som et verktøy for tiltakshavere og byggesaksbehandlere. Metoden må oppleves som enkel å forholde seg til for fagfolk som ikke har vannhåndtering og grønne anlegg som sitt spesialfelt. 2 Erfaringer med bruk av BGF i kommunene 2.1 Kjennskap til- og bruk av BGF i dag Basert på informasjonen i intervjuene har vi laget en oversikt over hvem som har brukt BGF, og i hvor stor grad man eventuelt har tatt det i bruk. Vi har delt inn i følgende kategorier: - Har aldri sett eller benyttet det - Har fått det presentert o Her mener vi kommuner hvor sentrale medarbeidere har sett det, men aldri brukt det. Heller ikke testet det på eksisterende planer. - Har testet litt o Her mener vi kommuner som har testet BGF, eller kun delvis tatt det i bruk for testerfaring på enkelt byggesaker. - Har brukt verktøyet aktivt o Her mener vi kommuner som har både testet det aktivt, fått det inn som en offisiell målsetning i overordnete planer, samt tatt BGF i bruk i konkrete saker. 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 5 av 20

2 Erfaringer med bruk av BGF i kommunene Nedenfor oppsummeres status i alle kommunene, mens vi utdyper bruken blant de som har brukt det aktivt under oppsummeringen. Kategori Har aldri sett eller benyttet det Har fått det presentert Har testet litt Har brukt det aktivt Kommuner Sandnes, Trondheim, Porsgrunn 1, Trondheim, Bergen Oslo, Fredrikstad Stavanger, Bærum, Kristiansand, Skien Totalt er det fire kommuner som har brukt verktøyet aktivt, to som har testet litt, mens fem kun har fått det presentert. Å ha brukt det aktivt betyr ikke for noen av kommunene at det fullt ut er implementert. Nedenfor utdypes nærmere bruken i de fire kommunene. Skien kommune: Har fått bruk av BGF inn som en retningslinje i kommuneplanens arealdel, og har brukt verktøyet på flere konkrete utbyggingsprosjekter. Bærum kommune: Har vært med på å utvikle BGF og fått det inn som en retningslinje i kommuneplanens arealdel. Har testet verktøyet på flere eksisterende utbygginger og jobber med å få det i bruk på nye planer. Kristiansand kommune: Har testet det på to byggesaker, men har det ikke med som retningslinje i arealdelen av kommuneplanen. Har mål om økt bruk av BGF i kommunens handlingsplan, og skal jobbe mot å få det inn i kommuneplanens arealdel ved neste rullering. Stavanger kommune: Har testet det på enkelte saker. Jobber aktivt med videreutvikling og har forskningsprosjekter knyttet til tekniske vurderinger. Har fått bruk av BGF med som en retningslinje i kommuneplanens arealdel. Vi ser i vår studie at kommunene opplever et behov for gode verktøy for planlegging av blågrønne forhold. Informantene stiller seg positive til BGF, men det pekes imidlertid også fra enkelte hold på at man gjennom eksisterende og/eller andre løsninger får ivaretatt behovet for å ta hensyn til blågrønne strukturer i planleggingen. Terskelen for å ta verktøyet i bruk er knyttet til både kapasitet og kompetanse i kommunene og blant utbygger. En må være trygg på BGFs metodiske soliditet, og ikke minst sikre juridiske hjemler til å sette krav om BGF. 2.1.1 Hvor sannsynlig er det at kommunene tar BGF i bruk? Blant de syv kommunene som ikke har tatt BGF aktivt i bruk har vi spurt om hvor sannsynlig det er at de kommer til å gjøre det. Spørsmålet som ble stilt var: På en skala fra en til fem der fem er svært sannsynlig og en er svært lite sannsynlig, hvor aktuelt er det for din kommune å ta i bruk BGF? Dette er et spørsmål hvor kommunene har måttet ta utgangspunkt i BGF slik som det er utformet i dag, og flere har påpekt at spørsmålet er noe upresist. Med forbehold har likevel alle svart og svarene fordeler seg på følgende vis: 1 Porsgrunn har BGF med som en retningslinje i kommuneplanens arealdel, men har selv ikke brukt dette. At det er kommet med skyldes i hovedsak et felles arealplan arbeid i Grenland. 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 6 av 20

2 Erfaringer med bruk av BGF i kommunene Figur 2-1: Hvor sannsynlig er det at din kommune kommer til å ta i bruk blågrønn faktor? De tre kommunene som svarer to, eller lite sannsynlig er Bergen, Tromsø og Oslo. Trondheim, Porsgrunn og Fredrikstad svarer midt på og Sandnes sier 4, eller at de sannsynligvis kommer til å ta det i bruk. Det er ulike årsaker til at de tre kommunene ikke ser for seg å ta i bruk BGF. Bergen har lite kjennskap til verktøyet og opplever lite behov. For Tromsø er hovedårsaken at verktøyet er lite relevant for deres klimatiske situasjon. Oslo begrunner at de ikke ser for seg å ta den i bruk med at dagens versjon er for avansert, og krever for høy faglig kompetanse. Dersom de skal ta i bruk BGF må den forenkles og tilpasses ulike typer prosjekter. 2.2 Brukererfaringer BGF Her oppsummeres erfaringer fra bruk av selve veilederen. 2.2.1 Vurdering av elementer i veilederen og vekting mellom elementene Informantene fra kommunen som har jobbet med veilederen har i varierende grad personlig erfaring med bruk av den. Det har derfor vært noe begrenset hvor konkret de ulike informantene har hatt mulighet til å være med tanke på å vurdere elementene i veilederen. Det er likevel noe flere har trukket frem. For det første er det det flere som peker på at det er for lite fokus og «poeng» i dagens veileder i forhold til helhetlig byutvikling og kobling mot eksisterende blågrønne strukturer. Dette har også av flere blitt fremhevet som et viktig poeng med tanke på å dreie fokus mot overordnet planlegging og bort fra konkrete byggesaker. Samtidig peker en informant på at det ikke alltid er ensidig positivt å koble enkeltområder på større grøntområder. Videre er det også flere som har pekt på at BGF blir for detaljert og spesifikk på konkrete løsninger fremfor å fokusere mer mot helhetlig kvalitative vurderinger og resultatene man ønsker å oppnå. En informant legger også vekt på at det er en profesjonskamp mellom VA og landskapsarkitekter i veilederen og at VA ser ut til å bli vektlagt uforholdsmessig lite. Andre punkter som enkeltvis har blitt løftet frem er: - For stort fokus på store trær. - Mer fokus på åpne flomveier. 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 7 av 20

2 Erfaringer med bruk av BGF i kommunene - Splitte det opp mellom en blå og en grønn veileder 2. - Elementer som scorer høyt gir liten visuell synlighet. Grønne tak har for eksempel lite å si for det opplevde miljøet. - Vannspeil gis en stor verdi uavhengig av om vannet fordrøyes eller infiltreres 2.2.2 Endringer i forhold til ulike typer prosjekter I dagens veileder er det ikke lagt opp til noen variasjon i innholdet, men det stilles ulike krav til BGF ved ulike forhold. De aller fleste av våre informanter peker på at det kan være en mulighet å ikke bare ha ulike krav til blågrønn faktor for ulike prosjekter, men også at det skal være «ulike» veiledere med varierende grad av kompleksitet ut i fra ulike typer prosjekter i ulike planfaser. For eksempel er det en informant som peker på at det er viktigere med blågrønne omgivelser (opplevd) i boligstrøk enn det vil være i næringsområder, hvor for eksempel grønne tak som ikke syns kan veie tyngre. Andre er igjen tydelig på at dette i seg selv kan skape utfordringer for implementering, fordi man gjør blågrønn faktor mer komplisert. Skien og Porsgrunn har vært særlig tydelig her ved å legge vekt på å bruke blågrønn faktor på næringsareal og p-plasser. Ut over dette har det kommet lite konkrete innspill til endringer i forhold til ulike typer prosjekter. Flere informanter legger særlig vekt på at dagens versjon er for komplisert og at det bør være en enklere versjon for mindre byggesaker. 2.2.3 Variasjon i forhold til landsdeler For at man skal kunne ta i bruk veilederen må den virke relevant for den situasjonen man har i sine omgivelser. Spesielt for Tromsø fremheves dette som en utfordring. Her faller det nesten aldri mer enn 30-40 mm nedbør i døgnet, det finnes lite trær, grunnen er stort sett maksimalt 10-15 cm dyp før man kommer til fjell, og man har tele store deler av året. Da blir blant annet avrenning på frossen mark et svært viktig tema. Vi har i intervjuene spurt informantene om hva som er særlig relevant for deres landsdel. Stikkord som har kommet frem er nedbørsmengde, jordbunn (leire, fjell), nærhet til elv som kan stige over breddene, dager med tele, fall mot sjø, nærhet til fjorden/havet, og naturlig drenering. 2.3 Kommunal saksbehandling For å kunne pålegge bruk av BGF i byggesaker er det avgjørende at man har sterk juridisk hjemmel til å stille krav, og at man lager verktøyet så enkelt og effektivt som mulig. Flere informanter har påpekt at kommunale byggesaksbehandlere har svært mange hensyn som må vurderes, og de opplever et sterkt effektiviseringspress I tillegg til skillet mellom det blå og det grønne har det vært påpekt at det kan være utfordrende å skille mellom det tekniske og det estetiske i byggesaksbehandling. Flere har lagt vekt på at det kan være behov for å justere fokuset for BGF over mot grovanalyser på områdeplaner fremfor byggesaker og mindre reguleringsplaner fordi det kan være gjennomslagskraften og effekten av BGF er noe større her. 2 Dette ble diskutert med Bærum kommune som har vært med på utformingen av dagens BGF. De mener det er svært viktig å ha en «blågrønn» veileder av flere årsaker. For det første fordi man frem til nå har snakket for mye om en grønn infrastruktur uten å få inn det blå når det i virkeligheten henger tett sammen og håndterer samme utfordring. For det andre er det også viktig at det er en trend i Europa å snakke om blågrønne forhold. 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 8 av 20

2 Erfaringer med bruk av BGF i kommunene For at blågrønn faktor skal tas inn i dagens kommunale saksgang er det juridisk hjemmel de fleste er opptatt av. Innspill som har kommet opp i intervjuene knyttet til dette utdypes under. 2.3.1 Juridiske muligheter for implementering Den juridiske hjemmelen for å kreve BGF i plan- og byggesaker kan legges til teknisk forskrift (TEK) på nasjonalt nivå. På kommunalt nivå kan hjemmelen utformes som en bestemmelse til kommuneplanens arealdel. Dette kan følges opp som en bestemmelse i reguleringsplan. Spørsmål knyttet til juridiske vurderinger og muligheter er også diskutert i kapittel 4 i vedlegg 2 til Blågrønn faktor «bakgrunn». Foreløpig er BGF «kun» en veileder, og det er opp til hver enkelt kommune å vurdere om og hvordan de eventuelt ønsker å bruke denne. De som har kommet lengst har fått BGF inn som en retningslinje i kommuneplanen. En retningslinje er ikke juridisk bindende, og vil i varierende grad føre til faktisk implementering. For at BGF skal tas inn som en bestemmelse må det være uomtvistelig dokumentert at BGF gir de effektene man ønsker. Bærum kommune som har vært viktig i utvikling av BGF har vært i dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) angående muligheten for å få BGF inn som et pålegg i TEK. KMD ønsker imidlertid ikke å prioritere nærmere en vurdering av dette i den pågående revidering av forskriften. En inkludering i nasjonal forskrift er derfor kun aktuelt på lang sikt. For de kommunene som har forsøkt å ta verktøyet aktivt i bruk har man innsett at man i dag ikke har dekning til å si at BGF er den beste metoden for å vurdere blågrønne elementer i plansaker. Ved bruk av retningslinjer eller bestemmelser må det derfor legges inn et forbehold om bruk av BGF, eller tilsvarende. Flere kommuner har fått inn en retningslinje til kommuneplanens arealdel som sier at det i byggesaker kan stilles krav om BGF, eller tilsvarende. I tillegg er det i kommuneplanene andre bestemmelser og retningslinjer som skal ivareta de samme kvaliteter som en vil sikre ved bruk av BGF. Blant annet sier Bærum gjennom andre bestemmelser og retningslinjer at grønne tak skal styrkes og ivaretas, og at stedstypisk vegetasjon skal sikres. En informant mener at det vil være tilstrekkelig å ha BGF som en retningslinje for å få implementert løsningen fullt ut, mens de andre kommunene mener dette kun må være et steg på veien mot en bestemmelse. Gjennom en innføring som retningslinje i arealdelen får man en mulighet til å teste ut BGF og bygge kompetanse. På denne måten har man lagt til rette for at bruk av BGF ved neste rullering av kommuneplanen kanskje kan komme inn som en bestemmelse. Skien er et eksempel på en kommunen som har vært tydelig på hvilken type areal de retter fokus mot, nemlig p-plasser og industriområder. Følgende retningslinje finnes i dag i Skien kommunes arealplan: 16.4 Blågrønn faktor For håndtering av overvann bør blågrønn faktor (BGF) anvendes som metode (se rapport Blågrønn faktor28.01.2014, Framtidens byer, Oslo og Bærum kommuner), eller tilsvarende som er like godt dokumentert. Sammenhengende harde flater på over 500 m² (typisk næringsarealer og p plasser) bør ha en BGF på minimum 0,3. Arealer berørt av hensynssone flomvei, kfr. pkt. 48.3, bør ha en BGF på minimum 0,6. For Skien kommune har arbeidet med BGF også vært viktig med tanke på å sikre at VA-fagene kommer tidligere inn i planleggingsfasen. Kristiansand kommune, som har testet verktøyet på to større utbyggingssaker, har fått økt bruk av BGF inn som en målsetning i kommuneplanens handlingsprogram. Det er et av de temaene man skal vurdere å trekke inn i kommuneplanens arealdel forutsatt at det juridiske er bedre avklart, og man kan vise til metodisk soliditet. 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 9 av 20

3 Kvalitative vurderinger av innhold i veilederen Fredrikstad har ikke brukt verktøyet aktivt, men viser til at man gjennom tydeligere og enklere retningslinjer trolig ville fått mer gjennomslag for saken. For eksempel viser informanten til New Jersey i USA hvor man har enklere retningslinjer knyttet til andel av permeable overflater. 2.4 Annet Flere informanter har lagt særlig vekt på verdien av BGF for å kommunisere mot politikere og øvrige beslutningstagere. De fleste av våre informanter tror ikke at utbyggere ønsker å ta BGF i bruk på eget initiativ, men en informant fremhever at det i deres kommune har vært et prosjekt hvor utbygger selv har ønsket å bruke verktøyet. 2.5 Vår kommentar til spørreundersøkelsen Svarene som har kommet inn på spørreundersøkelsen viser at intervjuobjektene i varierende grad har kjennskap til hvilket saksnivå verktøyet er utviklet for. Det er mange som trekker fram behovet for å forsterke temaet på overordnete plannivå, og det er lite fokus på byggesak som verktøyet er utviklet for. Konkret erfaring fra bruk i byggesaksbehandling ser det ut til at bare Skien, Bærum, Stavanger og Kristiansand kan vise til. Manglende praktisk kjennskap til verktøyet gjør at mange svar blir lite relevante med tanke på vårt oppdrag som er å gjøre en teoretisk gjennomgang av verktøyet og vurdere behovet for forenkling. 3 Kvalitative vurderinger av innhold i veilederen I dette kapittelet ser vi nærmere på det konkrete innholdet i veilederen ut ifra et faglig perspektiv, og med den bruken det i dag legges opp til. Veilederen konsentrerer seg om en rekke opplistede elementer som tillegges ulik vekt. Vi diskuterer hvorvidt det er de riktige elementene som er fanget opp av veilederen og hvorvidt det er rett vekting av dem i dagens BGF. 3.1 Vurdering av elementene i dagens BGF Dagens BGF er veldig detaljert med tanke på hvilke konkrete tiltak som gir poeng. Det er likevel relevant å diskutere hvorvidt det er gode tiltak som potensielt blir tilsidesatt eller oversett ved dagens BGF. Nedenfor kommenterer vi noen forslag. I første omgang gjøres denne diskusjonen uten å ta hensyn til å forenkle veilederen. 3.1.1 Å gi adgang til blågrønne områder Bør det vektlegges om allmenheten har adgang til de blågrønne områdene som finnes eller etableres? Det er i dag mangel på parker og felles møteplasser i mange tettbygde områder. I nyere prosjekter ser man en tendens til å kutte naturlige ferdselsveier for mennesker og dyr eller til privatisering av byrom og naturområder som burde være tilgjengelige for allmenheten. I kommunenes planer har man ønsker om mer tilgjengelighet, spesielt langs vassdrag og i strandsonen. Utførelsen av anlegget vil ha betydning for bruksmulighetene. En pukkfylling eller en mur ut i vassdrag eller strandsone reduserer muligheten til ferdsel både for dyr og mennesker, og gir ingen grobunn for naturlig vegetasjon og dyreliv. (I følge informantene er dette et tema som allerede er diskutert og som en har valgt å ikke inkluderes i BGF.). 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 10 av 20

3 Kvalitative vurderinger av innhold i veilederen Figur 3-1: Strandsone med erosjonssikring og etablering av tilgjengelighet for mennesker og dyr langs industriområde på Brakerøya i Drammen. Foto: Multiconsult 3.1.2 Bidra til å knytte sammen eller forlenge grønne turdrag Et sammenhengende nett av grønne turdrag har en viktig økologisk funksjon som spredningskorridorer for dyr og planter. De grønne turdragene følger gjerne vassdrag og strandsoner. Sammenhengende grøntdrag vil bidra til at turer legges til nærområdet i stedet for at man reiser med bil eller kollektivtransport for å drive rekreasjon. Nærhet til rekreasjonsområder og turstier vil trolig bidra til at befolkningen øker aktivitetsnivået og bedrer helsen. Å utvikle en sammenhengende og tilgjengelig grønnstruktur fra Marka til fjorden og langs strandsonen er en viktig byutviklingsstrategi. De største truslene mot bevaring av biologisk mangfold er tap av leveområder på grunn av utbygging og andre inngrep og spredning av fremmede arter. Sammenhengende grønne strukturer må sikres på et høyere plannivå enn byggesak. Ved behandling av byggesak kan det likevel være behov for å vurdere om tiltaket er i samsvar eller strid med overordnete planer. Dersom prosjekter bidrar til å forlenge eller binde sammen grønne turdrag bør dette derfor vektlegges. 3.1.3 Bevaring av naturlige biotoper og eksisterende naturområder Bevaring av naturlige biotoper, spesielt våtmark, myr, strandlinje og vassdrag er forhold som ikke blir behandlet i BGF. Eneste bevaring som er nevnt i BGF er bevaring av enkelttrær. Eksisterende trær får endrete livsvilkår etter utbygging, og mange arter kan ha begrenset levetid etter en utbygging. Stedegen vegetasjon er nevnt, men det skilles ikke mellom bevaring og reetablering av stedegen vegetasjon. Mye biologisk mangfold forsvinner ved manipulering av strandsoner og fjerning av myr og våtmark. Bærum kommune er et eksempel på en kommune som har løst dette ved å ha egen bestemmelse i kommuneplanen knyttet til bevaring av stedegne vegetasjon. Dersom BGF skal løftes opp og implementeres i større grad kan det være viktig at dette også fanges opp i matrisen. 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 11 av 20

3 Kvalitative vurderinger av innhold i veilederen 3.1.4 Etablere vandringskorridorer for dyreliv og planter Vandringskorridorer kan både være å binde sammen naturområder og å fjerne vandringshindre. For mindre dyr som amfibier og sjøfuglunger kan en kantstein eller tørrmur være et hinder, mens for fisk kan det være aktuelt med tiltak i bekker og kulverter som gjør det mulig å bevege seg forbi stryk, fosser og i kulverter mellom åpne deler av vassdraget. Figur 3-2: Trappen gjør det mulig for ørret å vandre gjennom kulverten og videre opp i vassdraget. Mærrabekken, Oslo. Foto: Multiconsult 3.1.5 Erosjonssikrende tiltak som bevaring av vegetasjon langs vassdrag Erosjonssikrende tiltak ved utslipp fra overvannsledninger eller bekker og elver bidrar til å sikre viktige biotoper som elvebredder og bekkeløp ved at løsmasser og vegetasjon ikke forsvinner med vannmassene. I meandrerende elveløp er det spesielt viktig å bevare trær og busker i strandsonen. Andre erosjonssikrende tiltak kan være etablering av terskler og steinsetting med sprengstein og elvestein. 3.1.6 Sikre naturlig grunnvannstand Bevaring av naturlig grunnvannstand er viktig for miljøet for å ivareta en naturlig mating av bekker og elver og for å sikre stabiliteten til bygninger og konstruksjoner som er fundamentert på løsmasser. Tiltak som gjør at grunnvannsnivået synker kan gi skader både på konstruksjoner og grønne strukturer. 3.1.7 Åpning av bekker og elver Det er lagt for lite vekt på åpne vannveier/åpne bekker og flomveier. Åpning av bekker og elver er viktig både for overvannshåndtering, sikring av flomveier, knytte sammen grønnstruktur, knytte sammen turdrag og skape korridorer for plante- og dyreliv. 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 12 av 20

3 Kvalitative vurderinger av innhold i veilederen 3.1.8 Nedsenkede, grønne områder for infiltrasjon og fordrøyning (Swales) Nedsenkede grønne områder med mulighet for infiltrasjon og fordrøyning er ikke nevnt spesifikt i BGF. Dette kan også være et godt virkemiddel både for vedlikehold av grunnvannsspeil og kan være en kilde til biologisk mangfold, spesielt om det kombineres med regnbed og dammer. Figur 3-3: Nedsenket gressareal på Fornebu. Foto: Multiconsult 3.1.9 Stedegen vegetasjon og fokus på store trær I tette byområder har store enkelttrær en viktig rolle som en del av blågrønne strukturer. I byer med klimaforhold som ikke gir denne typen vegetasjon kan for eksempel tette bestander av lav trevegetasjon ha en tilsvarende viktig rolle. Kriteriene i matrisen bør suppleres i byer i værharde områder der vegetasjonsbildet er annerledes. 3.1.10 Klimaforhold som vanskeliggjør infiltrasjon På Vestlandet og i Nord-Norge er smelting, nedbør og avrenning fra frossen mark et stort problem i utbyggingsområder. Åpne bekkeløp er lokalt et av de viktigste midlene for å hindre skader på infrastruktur og bebyggelse. En kan spørre seg om også dette burde inngå i matrisen. 3.2 Vekting mellom faktorene I dagens veileder vektes kobling til eksisterende blågrønn struktur og større sammenhengende grøntarealer lavt. Dette er spesielt viktig med hensyn på økologiske forhold. Grønne tak, regnbed og naturlige bredder ved vannspeil får lite poeng. Disse tiltakene har en positiv betydning for overvannshåndteringen, biologisk mangfold og estetikk. Naturlig bredde langs vassdrag og bekkeåpning bør prioriteres tydeligere. Åpninger av vassdrag har for eksempel en høy prioritet i Oslo 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 13 av 20

4 Blågrønn faktor og plannivå kommune. Vi mener derfor at en mangel i dagens veileder er at sammenhengende grøntarealer og kobling til eksisterende blågrønn struktur er lavt honorert. BGF har verdiskala som speiler et bylandskap i Sør-Norge. I værharde områder vil det for eksempel være aktuelt å endre teksten i matrisen slik at lavere vegetasjon, sammenhengende vegetasjonsområder og avrenningsmulighet/fordrøyning på frossen mark blir honorert. 4 Blågrønn faktor og plannivå 4.1 Forutsetninger for bruk I dette kapitelet ser vi nærmere på forutsetningene for å utvikle veilederen slik at den kan bli et enkelt redskap i byggesaksbehandling. Det snakkes om blågrønn faktor og blågrønne strukturer på ulike plannivå. Det er viktig å forstå hvilke typer føringer og vedtak som hører hjemme på de ulike nivåene. Utgangspunktet for denne rapporten er en veileder til byggesaksbehandling: Veilederen er tilpasset dette nivået, og er ikke egnet til bruk i forbindelse med overordnete planer. Det har heller aldri vært intensjonen. Krav til blågrønn faktor må forankres på kommune- eller reguleringsplannivå. Reell vurdering av om et prosjekt oppfyller kravene til BGF kan ikke gjøres på et høyere plannivå enn byggesak. 4.1.1 Om plansystemet Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter styrer plan- og byggesaksprosessene. En skjematisk framstilling av prosessen fra kommuneplannivå til gjennomføring av et tiltak er gjengitt nedenfor. Skjematisk framstilling av kommunal planprosess (kilde: NOU 2003:14) Kommunene skal ha en juridisk bindende arealdel med bestemmelser og eventuelle retningslinjer for arealbruken i kommunen. Det vanligste er at man også må gjennom en reguleringsplanprosess før man kan 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 14 av 20

4 Blågrønn faktor og plannivå omsøke et tiltak, men for enkelte tiltak vil en kommuneplan kunne danne tilstrekkelig plangrunnlag for behandling av en byggesøknad. En reguleringsplan utarbeides som en områderegulering eller en detaljregulering. Reguleringsplanen består, som kommune(del)plan av et juridisk bindende plankart med utfyllende bestemmelser og en planbeskrivelse som utdyper planen. Plan- og bygningsloven er en «ja-lov». Det betyr at kommunen ikke har hjemmel til å nekte et tiltak som er i samsvar med overordnet plan med mindre det foreligger en klar avslagshjemmel. Tiltakshaver har krav på å få gjennomføre et tiltak dersom det er i henhold til krav gitt i eller i medhold av loven. 4.1.2 Praktisk bruk av blågrønn faktor - blågrønn faktor i plan- og byggesaksbehandlingen Planbehandling (kommuneplan og reguleringsplan) Blågrønn faktor er i dag ikke et krav etter plan- og bygningslovgivningen. Det er heller ikke et sannsynlig mål på kort sikt. For å ha hjemmel til bruk av blågrønn faktor må et slikt krav forankres i en overordnet plan. Det mest hensiktsmessige nivået for å fremme et krav om bruk av blågrønn faktor er kommuneplanens arealdel som er kommunens viktigste styringsredskap for arealbruken. Erfaringer fra intervjurunden tilsier at dersom en skal stille krav om oppfyllelse av en blågrønn faktor i konkrete byggesaker må kravet inngå i en planbestemmelse, og ikke en retningslinje. Det kan likevel være en god strategi å arbeide for en gradvis forankring ved at BGF i en utprøvingsfase ligger som en retningslinje til kommuneplanen slik flere av kommunene legger opp til. I kommuneplanens arealdel bør man begrense seg til å stille krav om et konkret ambisjonsnivå/ minimumsfaktor for blågrønn faktor i den enkelte kommune, samtidig som man overlater til nærmere detaljplanlegging og prosjektering å finne ut hvordan kravet skal oppfylles innenfor det enkelte planområdet og på den enkelte tomt. Krav til minimumsfaktor for blågrønn struktur kan variere mellom ulike deler av kommunen. Eventuelt kan kommuneplanens arealdel ha bestemmelser med en minimumsfaktor for blågrønn struktur som så fastsettes endelig i reguleringsplan. BGF er et redskap utviklet med tanke på planlegging og utbygging i byområder. Det vil ikke være aktuelt å stille krav om BGF i alle typer utbyggingsområder. Som eksempel har Skien kommune har valgt å fokusere på næringsområder og parkeringsarealer med sine krav til BGF. Det er viktig å være klar over at BGF-kravet kun er relevant for områder som er lagt ut som byggeområder. Gjennomgående grønne strukturer, strandsoner og lignende, legges i kommuneplanene ut til andre formål enn utbygging. En har også situasjoner der for eksempel en elv eller en bekk som forutsettes åpnet går gjennom et utbyggingsområde. I kommuneplanen vil dette ofte markeres med hensynssone og bestemmelser til byggeområdet. Ved fastsettelse av BGF for slike områder bør en sikre at kravet blir høyt nok til at en også sikrer andre kvaliteter i utbyggingsområdet. På reguleringsplannivå må man sannsynliggjøre at det er mulig å oppfylle kommuneplanens fastsatte krav til minimumsfaktor for BGF. I reguleringsplan bør man eventuelt kunne justere kravet til minimumsfaktor dersom andre tungtveiende hensyn, som for eksempel som bevaring av kulturminner tilsier dette. En kan også i tett by ha svært små planområder som kun omfatter en byggetomt der en åpner for bygging på 100 % av arealet. En slik situasjon kan gjøre det naturlig å justere kravet til BGF i forbindelse med reguleringssaken. En reduksjon i kravet kan samtidig gi mulighet til å kreve løsninger som grønne tak eller vegger som en kompensasjon for at totalkravet reduseres. I reguleringsplanen bør det legges inn en planbestemmelse som sier hvordan blågrønn faktor skal dokumenteres ved byggesøknad sammen med øvrige dokumentasjonskrav. Bestemmelser for et boligområde kan for eksempel få en slik utforming: 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 15 av 20

4 Blågrønn faktor og plannivå Byggesøknad I forbindelse med rammesøknad skal det fremlegges utomhusplan i egnet målestokk som viser bygningenes plassering, høyde og utforming, interne veier og atkomst til bygninger, parkering, disponering og arrondering av utearealer, nye og eksisterende terrenghøyder, utforming, utstyr og materialbruk på leke- og oppholdsarealer, og overordnet vegetasjon. Overflatevann (eksempelvis vann fra tak, vei og tette flater) skal infiltreres i grunnen, ledes bort i eget avløp til vassdrag eller fordrøyes, og må ikke tilføres kommunens ledningsnett uten samtykke fra kommunen. Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet. Sammen med søknad om rammetillatelse skal det redegjøres for behandling av overvann. Nødvendige avbøtende tiltak skal dokumenteres. For konsentrert boligbebyggelse skal utomhusplanen omfatte hele felt i henhold til feltinndelingen i reguleringsplanen. For frittliggende småhus kan planen avgrenses til egen tomt, men den må vise terrengtilpasning mot tilgrensende eiendommer/områder. Tiltaket skal tilfredsstille kommuneplanens krav til BGF for boligområder i indre by. Rammesøknad skal inneholde en beregning av BGF for tiltaket. Planskisse og regneark for beregning av BGF skal følge utomhusplanen ved innsending av rammesøknaden. Kommune(del)plan og reguleringsplan gir føringer for hvordan en eiendom kan utnyttes. I byggesøknadsbehandlingen skal det dokumenteres og vurderes hvordan krav og retningslinjer i overordnete planer er ivaretatt. Det er først når prosjektet har kommet til byggesaksnivå at det er mulig å beregne BGF. I tidligere planfaser kjenner en ikke fordelingen mellom ulike funksjoner og arealer. Det er også på byggesaksnivå det er mulig å stille krav til utbygger. Kravene formuleres som vilkår for rammetillatelse, og eventuelle sanksjonsmuligheter er knyttet til brukstillatelse for det bygde anlegget. De konkrete tiltakene aktualiseres gjennom søknad om byggetillatelse. Prosjektet skal da være utformet i henhold til overordnete krav i kommune- og reguleringsplan. Eventuelle avvik fra plan skal gå frem av søknaden, og vil kreve søknad om dispensasjon. Kommunen kan gi dispensasjon dersom hensynene bak planen ikke vesentlig settes til side, og fordelene ved å gi dispensasjon er større enn ulempene. Kravene til minimumsfaktor for blågrønn struktur er fastsatt slik at man i prosjektering av det konkrete tiltaket har en viss fleksibilitet når det gjelder hvordan man skal oppfylle minimumskravet, for eksempel ved at man kan vektlegge et utvalg av kriteriene. Det bør være et krav at en skal oppnå minimumskravet med en blanding av blå og grønne tiltak der vektlegging av henholdsvis blått og grønt kan variere etter type utbyggingsområde. Det vil være naturlig å stille større krav til overvannshåndtering i nærings- og parkeringsarealer, mens en i boligområder må ha et minimum av grønt for å oppfylle kravet. Det er tiltakshaver/ansvarlig søkers ansvar ved innsendelse av byggesøknad å gi de opplysningene kommunen trenger for å fatte vedtak. For å dokumentere oppfyllelse av kravene til blågrønn faktor kan man legge ved et utfylt skjema for blågrønn faktor sammen med en kartskisse som viser hvilke arealer/elementer som er medregnet. For større utbyggingsområder vil en beregning av BGF kunne utføres av prosjekterende for utomhusområdene. Det er krav til utarbeidelse av utomhusplan i forbindelse med større byggesaker, og tilleggsarbeidet med å regne ut BGF på bakgrunn av planen vil ikke være spesielt krevende for landskapsarkitekten. Det kan ikke være kommunens saksbehandler som skal være ansvarlig for utregningen. På mindre byggesaker vil private tiltakshavere også kunne gjøre enkle beregninger på nivå med illustrasjonene som er vist i veilederen. Kommunen skal på grunnlag av det innsendte materialet vurdere søknaden og fatte vedtak. Når beregningen av BGF inngår i materialet som følger søknaden vil saksbehandlingen av skjema og kartskisse kreve begrensete ressurser og fagkunnskap. 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 16 av 20

5 Konkrete anbefalinger til revidering av BGF 4.2 Differensiering mellom ulike utbyggingsområder Utbyggingsområder omfatter mange ulike typer lokaliteter, formål og bebyggelse. Formålet med BGF er både å møte klimaendringer og økte krav til fortetting og utnyttelse. Erfaringer fra fortettingsprosjekt bl.a. i Oslo er at det fra utbyggers side legges liten vekt på kvalitet i uterom både når det gjelder teknisk utførelse, funksjoner og estetikk. Ved å forankre et krav til BGF i plansystemet kan saksbehandlerne få et praktisk virkemiddel til å stille kvalitetskrav som er kvantifiserbare. Det handler ikke bare om stygt og pent, men også om funksjonelle krav til vannhåndtering som blir stadig mer aktuelle. Redskapet er utviklet for bruk i byggesaksbehandling i byer, og det har trolig ikke samme relevans for mer spredt utbygde steder. Dersom man ønsker et slikt redskap også i landkommuner må minimumsfaktoren for BGF trolig settes høyere for å bevare rådende utbyggingsmønster og strukturer. Veilederen for blågrønn faktor anbefaler følgende minimumskrav: 1. Prosjekter i tett by/sentrumsområder (dette inkluderer tett blokkbebyggelse), BGF=0,7 2. Prosjekter i ytre by/småhusbebyggelse/rekkehus/åpen blokkbebyggelse, BGF=0,8 3. Offentlige gater og plasser, BGF=0,3 I tillegg til de foreslåtte områdeinndelingene vil det være svært aktuelt å stille krav til BGF ved utbygging av næringsområder og parkeringsarealer slik som Skien kommune har fokusert kravet. I disse områdene vil det blå delen av faktoren være spesielt viktig. Det er lettere å oppnå høy poengscore på store områder med mindre utnyttelsesgrad utenfor tett sentrumsbebyggelse, og kravet til BGF kan derfor settes noe høyere. Det vil være like viktig å sette minimumskrav i tette utbyggingsprosjekter i sentrumsområder for å sikre overvannshåndtering, vegetasjon og biodiversitet på små arealer. I byene vil det være behov for å differensiere kravet til BGF ut fra lokale forhold. Denne differensieringen må gå fram av kommuneplanbestemmelsen som forankrer kravet om bruk av verktøyet. 4.3 Differanse mellom landsdeler Norge er et langstrakt land, med ulike klimasoner, ulike urbane strukturer og tettheter. Det er stor forskjell på å planlegge i Oslo sentrum, i Sandnes eller Tromsø. Også innad i en kommune kan det være grunn til å differensiere krav til blågrønn faktor ut fra de enkelte områders arealbrukskategori, tetthet, kulturminneinteresser, sårbare økosystemer, teknisk infrastruktur med mer. BGF er en metode som synliggjør andelen økologisk effektive overflater på totalt tomteareal, uavhengig av tomtens størrelse, bruksformål eller området tomten ligger i. Kommuner som ønsker å benytte BGF som et verktøy i byggesaksbehandlingen kan ut fra foreliggende veileder bygge opp sine egne typeskjema som er tilpasset sted og klima. Den lokale tilpasningen kan gjøres gjennom utvalg av kriterier og gjennom å endre hva som gir høy score på verdiskalaen. Slik kan den enkelte kommune velge ut elementer som er viktigst ut fra konkrete utfordringer og ønskete utvikling av byen. For eksempel kan en legge inn en kategori for åpne bekkeløp med direkte kontakt mot stor resipient i en kystby på Vestlandet eller i Nord-Norge. I Nord-Norge kan for eksempel tett bestand av eksisterende trevegetasjon få høyere score enn i et skjema som skal brukes på det sentrale Østlandsområdet. Lokalt tilpassede evalueringsskjema bør utarbeides i fellesskap av lokale fagfolk med landskaps-, byplan og VA-bakgrunn. 5 Konkrete anbefalinger til revidering av BGF I de foregående kapitlene har vi diskutert flere ulike problemstillinger knyttet til veilederen. I dette kapitelet vil vi forsøke å trekke diskusjonene ned til noen konkrete anbefalinger. Ut over temaene diskutert over kommenterer vi først layout og presentasjon av veilederen. 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 17 av 20

5 Konkrete anbefalinger til revidering av BGF 5.1 Layout og presentasjon Selve BGF (regnearket) kan oppleves som omfattende med svært mye informasjon. Tilbakemeldingene fra kommunene har vært at brukerne må ha høy fagkompetanse innen landskapsarkitektur, VA-teknikk, arealplan, klima og økologi for å ta det i bruk. Denne kritikken ser ut til å bygge på manglende kunnskap om blågrønn faktor. Slik vi skisserer at verktøyet bør benyttes vil byggesaksbehandleren motta ferdig utfylte matriser og kartskisser i forbindelse med byggesøknad. Saksbehandlers rolle vil begrense seg til en vurdering av det innsendte materialet. Brukergrensesnittet henger sammen med layout og presentasjon. På lang sikt vil det være mulig å se for seg en web-basert løsning i stedet for Excel. Dette forutsetter at løsningen stedstilpasses. En web-basert løsning vil kunne ta brukeren stegvis gjennom planen og kan virke mindre avskrekkende for brukerne enn den tilsynelatende kompliserte matrisen. Samtidig gir regnearket mulighet for å se mange kategorier samtidig, og gjøre det lettere å velge alternativ i en situasjon der brukeren er usikker. En web-basert løsning bør ikke etableres for en har høstet erfaringer med verktøyet og gjort nødvendige stedstilpassete justeringer av krav og kategorier. Med hensyn til regnearket mener enkelte at den forklarende teksten med fordel kan flyttes til slutt av arket eller flyttes til veilederen. Regnearket vil da fremstå som enklere og mer konkret relatert til tiltaket. Ser en på tilleggskvalitetene i regnearket kunne en gjerne fjerne skillet mellom blå og grønne tilleggskvaliteter, siden stort sett alle tilleggskvalitetene inneholder både blå og grønn kvalitet. 5.2 Faglig innhold Veilederen sier at BGF skal motivere utbyggere og kommunene til å ivareta og øke innslaget av forskjellige blågrønne kvaliteter i uterom. Det er et kvantitativt verktøy der en gir poeng for ulike kvaliteter for å sikre at de blir ivaretatt i de enkelte prosjektene. I dag er det private utbyggere som står bak de fleste reguleringsplaner og byggeprosjekt i byene. Utbyggernes mål er som regel å få bygd flest mulig kvadratmeter til lavest mulig pris. Et krav om oppfyllelse av blågrønn faktor vil oppleves som ytterligere et kostnadsdrivende element. Selv om mange av tiltakene som premieres vil gi faktisk kostnadsbesparelse ved bygging av anlegget vil et fåtall av utbyggerne umiddelbart se tiltaket som positivt. Erfaringer blant annet fra Oslo er imidlertid at en har behov for å kunne stille større kvalitetskrav til uteanleggene både med tanke på funksjoner og estetikk. Som verktøy kan BGF være med på å heve kvalitet og øke bevisstheten om effekten av ulike tiltak. Fokuset på vannhåndtering kan bli viktig med forventede klimaendringer. Innholdet i regnearket for beregning av blågrønn faktor er tilpasset urbane utbyggingsprosjekter. Veilederen er ikke omfattende (6 sider), og veiledningen både begrunner utvalget og argumenterer for ulikhetene i verdisetting. Illustrasjonene er enkle og illustrative. Det illustrerte regneeksempelet bør være enkelt og lett å forstå. 5.2.1 Fortolkning av veileder På bakgrunn av veilederen kan det oppstå usikkerhet om hvordan de ulike kategoriene skal beregnes. Som eksempel har vi et område innenfor utomhusplanen der en tar vare på et areal med «overflate med vegetasjon forbundet med jord». Stedegen vegetasjon på arealet blir bevart. Arealet skal på denne bakgrunn ganges med faktor 1 for «overflate med vegetasjon» og med 0,6 for «stedegen vegetasjon». Den som skal gjøre vurderingene kan bli usikker på om «overflate med vegetasjon forbundet med jord» også dekker kategorien «stedegen vegetasjon». I teksten står at en kan få poeng for både å bevare stedegen vegetasjon og for å anlegge ny. I henhold til regnearket premieres dette likt. En kan stille spørsmålstegn ved om ikke bevaring burde gi høyere score enn nyanlegg. 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 18 av 20

5 Konkrete anbefalinger til revidering av BGF En kritisk gjennomgang av teksten kan luke ut enkelte faguttrykk og gjøre den enklere. Ikke alle er familiære med uttrykk som permeable flater, biodiversitet, fordrøyningsmagasin, regnbed, etc. 5.2.2 Stedstilpasset bruk av veileder Veilederen kunne hatt med eksempler på hvordan den kan skreddersys og tilpasses til ulike steder og byer med varierende klimatiske og lokale problemstillinger. Regnearket i veilederen kan få kategorier som tilpasses klimatiske og topografiske forutsetninger. Som tidligere nevnt vil et regneark for BGF i et værhardt område ha behov for andre kategoriseringer av vegetasjon. For eksempel vil områder med stor avrenning på frossen mark vil ha behov for premiering av åpne bekkeløp. Veileder for Blågrønn faktor i byggesak kan i større grad fremstå som en oppskriftsbok eller verktøykasse for stedstilpassede varianter av BGF. 5.2.3 Verdisetting av faktorer Det kan være vanskelig å forstå begrunnelsen for hvordan poengene fastsettes. Det vil alltid være mulig å diskutere om regnearket skulle premiert enkelte tiltak høyere eller lavere. Samtidig vil en, hvis en går dypere inn i poengfordelingen, se at det er en begrunnet logikk i prioriteringene. Fordelen ved å akseptere verdisettingen slik den er gjort er at en får mulighet for å sammenligne effekten av BGF i ulike byer. Ved evaluering vil det være en fordel om en har et visst samsvar mellom beregningene ulike steder. Selv om en foreslår å lage lokalt tilpassede regneark bør verdisettingen opprettholdes slik den er gjort i veilederen. Nye kategorier kan erstatte andre som er uaktuelle på grunn av for eksempel klimaforhold. Som eksempel kan en få inn høy score for tett lav trevegetasjon som et alternativ til eksisterende store trær i byer, der slike trær ikke finnes. Åpne bekker som leder vann til store resipienter i flomperioder kan få samme score som åpent vannspeil som fordrøyer regnvann. 5.3 Blågrønn faktor med hensyn på størrelse av prosjekt Blågrønn faktor er laget slik at den ikke differensierer mellom størrelsen på prosjektene. Vi har foreslått at slik differensiering primært gjøres ved behandling av reguleringsplaner. Ved behandling av en plan som kun omfatter en enkelt byggetomt i en tett bystruktur kan det være aktuelt å redusere kravet til BGF slik det er formulert i kommuneplanen. En slik situasjon gir imidlertid mulighet for en forhandling med utbygger som kan resultere i at han i stedet for egne tiltak bidrar til fellestiltak i tilliggende områder eller legger inn kvaliteter som grønne tak eller vegger i eget prosjekt. 5.4 Mulig forenkling av regneark Brukerundersøkelsen peker på at verktøyet kan virke komplisert og har behov for forenkling. På bakgrunn av våre erfaringer er vi usikre på om det er behov for det. Det kan handle om at intervjuobjektene ikke har satt seg tilstrekkelig inn i hva slags verktøy blågrønn faktor er og hvordan det bør benyttes. Hvis en ønsker å forenkle kan det være mulig å redusere antallet kategorier i regnearket for å gjøre det lettere å fylle det ut, men dette vil gå ut over det faglige innholdet. Vi viser et forslag til en slik forenkling (Vedlegg 1) der vi har slått sammen kategorier og brukt middeltallet mellom de opprinnelige kategoriene for å komme fram til en verdi. En slik forenkling bør eventuelt gjennomgås av de som opprinnelig laget regnearket og verdisettingen for å sikre at verdisettingen blir balansert. Under beskrivelse står teksten fra de kategoriene som er slått sammen. Denne teksten må revideres og tilpasses de nye kategoriene. 5.5 Avsluttende kommentar Bruk av BGF kan være et nyttig verktøy for utvikling av bedre blågrønne strukturer i byer. Spørreundersøkelsen som er foretatt viser at verktøyet i liten grad er forankret i de største byregionene, og at mange har uklare forstillinger om hva blågrønn faktor er og hva det kan brukes til. En grundigere 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 19 av 20

5 Konkrete anbefalinger til revidering av BGF vurdering av verktøyet viser at det er mindre komplisert enn brukerne kommenterer og at det inneholder en rekke kvaliteter som på sikt kan gi bedre og mer klimavennlige uteanlegg i sentrale bystrøk. Enkle justeringer i veiledningstekst og kategorier, samt en presisering av muligheten for å tilpasse regnearket til lokale forhold, kan gjøre verktøyet til et godt byggesaksredskap. Beregning av BGF må være tiltakshavers ansvar, og vil når systemet er etablert ikke kreve stor innsats fra utbyggere. Behovet for å stille kvantifiserbare kvalitetskrav til utbyggingsprosjekter er økende med økt fortetting og høyere krav til kostnadseffektivitet i byggeprosjekt. Vedlegg: Vedlegg 1 Vedlegg 2 Eksempel på forenkling og stedstilpasset BGF Oversikt over intervjuobjekter 128395-RIVA-RAP-001 22. desember 2015 / - Side 20 av 20