DIZ DIS VESTFOLDS SLEKTSFORSKER MAGASIN Mai 2009 Nummer 04-2009 14 Årgang I DETTE NUMMER: Tjøme Historielag Bygdebøker i Vestfold DIS gruppe i Sande Fjernlån fra Sverige
Innhold 2 Innhold 2 Redaktøren 3 DIS-Vestfolds formann 4 Fjernlån fra Sverige 5 Stephen Morse 5 DIS-Norge webben 6 Bygdebøker i Vestfold 8 Søketips 9 Presentasjon av styret 9 Tjøme Historielag 10 DIS gruppe i Sande 11 Släktforskardagarna 2010 11 Litt om styrets arbeid. 12 Sandefjordsgruppen 13 Tillitsmanns konferansen 14 1.566.667 x tipp oldemor 15 Hekseri og trolldom 16 Møtekalender Willy Fredriksen Redaktør Redaktøren Mai nummeret Jeg vil først få takke for mange positive kommentarer til forrige nummer av DIZ. Både om hva som var bra og om ting som helt klart kunne gjøres bedre. Det vil nødvendigs bli noe prøving og feiling i starten. Som jeg fortalte litt om i forrige nummer av DIZ, så har jeg satt opp en plan for når DIZ vil komme ut. I forkant av planlagte utgivelses datoer er det også en dato for hva som er siste leverings frist for materiell til DIZ. Dette ser ut til å funke ganske bra. Det er en del personer som MÅ lever stoff til DIZ, og det er noen som har mer eller mindre frivillig lovet å levere stoff. Så langt ser det ut til at dette funker, selv om noen får litt lange kvelder fram mot levering. Denne gangen kom det desverre ikke noe informasjon fra styret, og det er beklagelig. Håper det retter seg opp framover. Jeg forsøker å tenke litt fremover mot nye nummer også, ikke bare det neste som skal ut. Der legger jeg inn nye ideer til stoff. Har allerede lært at det er lurt å ha noen artikler klare til å sette inn i førstkommende nummer. om det trengs, henter jeg da stoff som var tenkt brukt i senere nummer. I dette nummeret skal vi høre litt fra Tjøme Historielag som er i ferd med med å starte opp gravminne prosjektet og som vil fotografere sine tre kirkegårder i løpet av sommeren. I Sande er det startet opp en egen DIS gruppe. det er en meget hyggelig nyhet! Det ser ut til at interessen for en egen slektsforsker gruppe nord i fylket er stor og vi ønsker dem lykke til. Kanskje kan Sande gruppen lære noe av det som er skrevet fra Sandefjords gruppen i dette nummeret. Her kan vi lese noe om motivasjonen de fremmøtte deltagererne har for å møtes på Ranvik skole en gang hver måned. Jeg håper vi får høre mer om både Sandefjord og Sande gruppene fremover. Vi vil også høre litt om hva som skjedde under tillitsmann konferansen på Jessheim i april, hvor DIS-Vestfold var representert ved formann og sekretær. Fjernlån er noe jeg har benyttet i meget stor grad. Det har vært en meget god bibliotek tjeneste som har hjulpet mange slektsforskere. Jeg har lånt mange bygdebøker og også mikrofilmer fra de områdene i Norge hvor jeg har min slekts interesse. Siden jeg har en farfars far som kom fra Sverige har jeg også lånt mye Fish derfra, på fjernlån. Men i dagens elektroniske verden hvor mer og mer blir tilgjengelig på nettet, med eller uten abonnement, skjer det forandringen som ikke alltid er av det gode. Les om hva det Svenske Riksarkivet, SVAR, sier om utlån fra sitt kirke arkiv. I forrige nummer av DIZ kunne vi lese om Norske Trolldoms prosesser. I dette nummeret kan vi lese om 8xtipp oldemor Ingeborg Knudsdatter og hennes sønn sønn Peder som begge ble anklaget for hekseri og trolldomskunster og deretter dømt til å brennes på bål i det herrens år 1625. Jeg takker alle som har bidratt til at dette nummer av DIZ. Neste nummer av DIZ er planlagt i juli, vi skal ha gjester fra det ukjente! SIDE: 2
DIS-Vestfolds formann Hei alle medlemmer av DIS-Vestfold Nå har vi oppnådd en ny og viktig milepæl i DIS-Vestfold. Lenge har vi ønsket å dra i gang mer aktivitet nord i fylket på linje med den flotte lokale gruppen som vi har hatt i Sandefjord i flere år nå. Og nå har vi endelig fått startet en gruppe som møtes på Sande bibliotek. Den nystartede gruppen i Sande er åpen for alle slektsinteresserte, ikke bare medlemmer av DIS, og vi har spesielt invitert medlemmer av Sande, Botne og Hof historielag til å bli med fordi vi vet at det ofte er mange som jobber med slekt i historielagene rundt om. Og dersom noen av dem også ønsker å bli medlem i DIS synes vi selvsagt at det er veldig hyggelig. For de fleste av oss er jo med i ett eller flere historielag som vi føler en tilknytning til i tillegg til at vi er med i DIS selvsagt. Nå har vi fått en kontaktperson på stedet som er både ivrig og erfaren og snart sitter det sikkert en liten gruppe som kan hjelpe hverandre med det praktiske med å holde denne gruppen i gang. Og vi i styret vil selvsagt stille opp og bidra så godt vi kan. Hvordan møtene blir lagt opp og hvilken form man ønsker å jobbe etter bestemmer gruppen helt selv. I tillegg har vi blitt ønsket velkomne av bibliotekets ansatte så vi riktig føler oss hjemme. Følg med i møtekalenderen vår så ser du når de neste samlingene vil være på Sande bibliotek. Mens jeg sitter her og prøver å samle noen ord til lederspalten så dukker det opp en e-post fra en kilderegistrator som forteller at hun nå er ferdig med enda to protokoller til og setter i gang med de neste. Enda en gang slår det meg hvor engasjerte mange er. Og dette gjenspeiles i alle de dugnadsjobbene som pågår rundt om. For kort tid siden ble bytellingen fra 1925 for Trondheim lagt ut på Digitalarkivet etter en fenomenal innsats fra DIS-Trøndelag. Denne registreringen inneholder nå 56.000 navn! Og samtidig holder DIS-Oslo/Akershus på med en tilsvarende jobb med en stor bytelling for Oslo fra 1923. Denne vil ganske fort inneholde omlag 100.000 navn når den blir ferdig registrert. I skrivende stund så har de vel kommet omtrent halvveis. Skulle du ha lyst til å bidra her du også så er det sikkert godt mulig. Jobben er selvsagt ikke forbeholdt medlemmer av DIS-Oslo/Akershus. Se på hjemmesiden deres dersom du føler at du vil bidra her. Snart kommer DIS-Norge med noe riktig spennende for oss medlemmer! Det som for en tid tilbake var ment som en gruppe som skulle samle tips rundt det å lage en slektsbok fikk etter hvert så mye stoff og samlet så mange tips at det nå blir en hel bok ut av det. Boken som vil lære deg å lage en slektsbok. Og det blir en skikkelig flott bok! Jeg har sett noen av de kapitlene som er ferdig så langt og det kommer til å bli en riktig så flott julegave i år. Først en til meg selv, for den skal jeg garantert ha, og det skulle ikke forundre meg om den også blir julegave til andre i familien også. Hva inneholder så denne boken da? Den inneholder en lang rekke temaer og er ment å inspirere til at vi virkelig lager slektsbøker selv. Den inneholder en lang rekke ideer og mye om hvordan man lager innholdet og strukturen i boken din. Du vil også få tips om hvordan du kan lage din egen digitale presentasjon og ikke bare en bok i vanlig forstand. I skrivende stund vet vi ikke helt sikkert hva boken vil koste, men vi i DIS-Vestfold har allerede forhåndsbestilt 50 eksemplarer, noe vi forventer vil bli solgt på et øyeblikk. Sjøinnrullings dvd-en vi har laget for salg til medlemmer har også John Ludvigsen Formann DIS-Vestfold vært en suksess. På kort tid har vi solgt over 50 stykker og dette synes vi er veldig moro. Ikke bare betyr det at vi får litt inntekter etter hvert, selv om dette ikke har vært noe mål, men det viser også at vi har funnet noe som folk gjerne vil ha fordi det er en liten kilde som ikke har vært tilgjengelig så enkelt tidligere. Nå kan jeg selv sitte å bla i de skannede protokollsidene og klippe ut deler av sidene og legge det inn som bilder i slektsprogrammet mitt for å dokumentere mer om mine aner som var til sjøs. SIDE: 3
Fjernlån fra Sverige En gammel og god bibliotektjeneste forsvinner En melding til slektsforskere som tenker å forske i vårt naboland. Som man vet så er det lettere å finne tilbake til våre røtter på svensk side av grensen. Grunn til det er selvsagt at de har husforhørslengder å lete i. De har jo også dåpsprotokoller, dødsfallslistger og mange ikkekirkelige kilder akkurat som vi i Norge har. Problemene med slektsforskning i Sverige er gjerne at de personene man finner i Norge er så vanskelig å finne igjen på svensk side hvis man ikke kjenner kirkesognet de kommer fra. I mitt tilfelle visste jeg hvor personen hørte hjemme i Sverige, men han hadde kommet fra et annet kirkesogn for å bosette seg der hvor jeg trodde han hørte hjemme. Heldigvis var det gjort anmerkninger i husforhørslengden om det. Siden jeg ikke helt vet hvilke kort jeg trenger, heller ikke hvilke serie det er snakk om, så skjønner jeg att min kunnskap om min svenske ane kan bli ganske så dyr. Her er ingen annen råd enn å reise til et svensk bibliotek som måtte sitte på de filmkortene jeg trenger. Jeg kan ikke bare lete etter min ane, jeg må også lete etter det riktige biblioteket. Så hvis noen skulle tro at slektsforskning bare er å trykke på en knapp på PCen så tror man veldig feil. Nedenfor ser man svaret fra SVAR angående fjernlån. Rolf Dahl Dette foregår hele tiden i Svarteborgs Len, hvor kommunesenteret i dag heter Munkedal. I Munkedal bibliotek finner man husforhørslengder for området, men ikke mitt sted. Jeg måtte til det svenske riksarkivet. Tidligere har man hatt en mulighet til å låne husforhørslengder fra Sverige gjennom norske bibliotekers fjernlånssystem, så tanken var jo at dette var en mulighet for meg også. Jeg kontaktet Tønsberg Bibliotek, som skrev til Sverige for meg. Svaret ble negativt. På svenske side hadde de sluttet med fjernutlån av Mikrofilmkort. Men det var likevel ingenting i veien for å kunne lese dem. Man måtte bare kjøpe dem først Hvis det fantes gamle kort tilgjengelig, noe de ikke helt visste, kunne disse kjøpes for kr 5,- pr stk. eller så kunne nye skaffes for kr 20,- pr stk. Hej! Kyrko arkiv från 1600 talet till ca 1895 lånar vi inte ut längre, sen ett år tillbaka. Man kan köpa dom för 5:- per kort om vi har begagnade kvar hos oss, dom kostar 20:- per kort om man köper nya kort. På våran hemsida har vi många kyrkoböcker inskannade, man måste då ha abonnemang. Välkommen åter. Med vänliga hälsningar SVARs kundtjänst Lisbeth SIDE: 4
Stephen Morse Hvem er det? Det er mange av oss som slektsforsker i USA. Det er også mange som har funnet Stephen Morse webside med One Step søkemotorer. Hvis du ikke har vært innom One Step så sjekk her : DIS-Norge webben Slektsforskerbasen I DIS-Norges tjeneste Slektsforskerbasen kan du finne andre som forsker i samme kommuner eller på samme gårder som deg selv. Og hvis du i tillegg registrerer deg kan du legge inn hvilke kommuner og gårder du selv er interessert i, slik at andre kan finne deg også. Du kan registrere deg både på nåtidens og på mange tidligere kommunenavn. Gårdsnavnene kommer fra 1886-matrikkelen, gårdene er derfor plassert etter kommune inndelingen i 1886 - altså ikke etter dagens grenser. Pr. 10 Mai 2009, klokken 21:08 har 12945 slektsgranskere registrert seg i databasen, i gjennomsnitt med interesse for 4 kommuner hver. http://stevemorse.org/ En dag tittet jeg innom California Genealogical Society and Library blog og ser at Stephen Morse og hans datter skal holde foredrag om DNA og genealogisk forsking. Foredraget er allerede historie! Det ble holdt i Oakland, California. Husk å vedlikeholde din registrering - oppføringer med ugyldig e-postadresse eller uten informasjon om hvilke kommuner/ gårder man er interessert i slettes periodisk. DIS-Norges front side. Men det som fikk meg til å lese litt nærmere var en liten setning som sier at han var far til Intels 8086 prosessor! Oversikt over alle fylker WOW,,,imponerende saker. Det er altså denne karen som for 30 år siden designet den mikroprosessoren som har satt standarden som alle Pc er og Mac er i dag benytter i dag. Kommuner i Vestfold Intels 8086 prosessor SIDE: 5
Bygdebøker i Vestfold Eksisterende bygdebøker, en oversikt Andebu en Vestfold-bygds historie i 1600-aarene : med en række almén-skildringer af Vestfolds økonomiske forhold og folkekultur i dette tidsrum, dets stormandsetter og jorddrotter. Lorens Berg. Kristiania : Mallingske bogtrykkeri, 1905. 345 s. : ill. Opptrykk: 1995. Andebu bygdebok [redigert] ved Arne Gallis ; utgitt av Andebu kommune. - [Andebu] : Kommunen, 1975-1982. - 3 b. : ill. 1: Kulturbind. 1975. - 597 s., pl. + 1 kart. Kart i lomme. ISBN 82-7165- 002-5 2: Gårds- og slektshistorie Andebu hovedsogn. 1982. - 785 s. : ill. ISBN 82-7165-025-4 3: Gårds- og slektshistorie Høyjord og Kodal. 1979. - 828 s. : ill. ISBN 82-7165-012-2 Borre bygdebok hovedredaktør Eyvind Lillevold, medarbeidere Charlotte Blindheim... [et al.] ; utgitt av Borre kommune. [Borre] : [s.n.], 1954 (Horten : A/S Gjengangerens Trykkeri). 891 s., pl. : ill. Botne bygdebok utgitt av Botne historielag. - [Botne] : [s.n.], 1953-1967. - 3 b. : ill. Bind 2 er identisk med Ramnes bygdebok 1:1, Våle bygdebok 2 og Hof bygdebok 2. 1: Gårds- og slektshistorie / ved Sigurd H. Unneberg. 1953 (Drammen : Trykt hos Harald Lyche & Co.). - 950 s. Opptrykk: Botne historielag, 2001 (2 bind). 2: Bygdehistorien for Botne, Våle, Ramnes og Hof inntil ca. 1540 / redigert av Egil Kristoffer Sanner ; med bidrag av K. Lie Mathisen...[et al.]. 1960 (Moss : Sæbbøs Trykkeri og Bokbinderi). - 341 s. 3: Bygdehistorie for Botne fra ca. 1540 fram til våre dager / ved Egil Kristoffer Sanner. 1967 (Holmestrand : Holmestrand Handelstrykkeri). - 352 s. Brunlanes - en bygdebok historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold med kart over Brunlanes, flere kartskisser og mange billeder / Lorens Berg. Kristiania : Cappelen, 1911. 538 s. : ill. Opptrykk: 1979 (se nedenfor). Brunlanes - en bygdebok under redaksjon av Gunnar Christie Wasberg. - Larvik : Brunlanes kommune, Brunlanes sparebank, 1970-1992. - 3 b. : ill. Bind 3 del 1 og 2 skrevet av Astri Jahnsen og utgitt av Larvik kommune. 1: Bygdehistorie. 1970. - 354 s. 2: Inntil 1830-50 / av Lorens Berg. Ny utg. 1979. - 784 s. 1. utgave utgitt av Lorens Berg, Chra : Cappelen, 1911. ISBN 82-990592-1-6 3: Gårds- og slektshistorie fra ca. 1780 / Astri Jahnsen. 1992. - 2 b. ISBN 82-990592-2-4 Hedrum - en bygdebok historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold / Lorens Berg ; illustrationene ved Hans Holmen. Kristiania : Cappelen, 1913. 520 s. : ill. Hedrum bygdebok Jan W. Krohn-Holm ; utgitt av Hedrum kommune. - [Nanset] : Kommunen, 1978. - b. : ill. 1: Kulturhistorie. 1982. - 677 s., 1 fold. kart i lomme. ISBN 82-990513-2-0 2: Gårder og slekter i Hedrum sogn. 1978. - 605 s. : ill. ISBN 82-990513-0-4 3: Gårder og slekter i Kvelde og Hvarnes sogn. 1979. - S.[615]- 1084,[57]bl. : ill. ISBN 82-990513-1-2 Hof bygdebok utgitt av Hof, Våle, Ramnes og Botne kommuner. - [S.l.] : Kommunene, 1960-64. - 2 b. i 3 : ill. B.2 er identisk med Botne bygdebok 2, Ramnes bygdebok 1:1 og Våle bygdebok 2. 1: Gårds- og slektshistorie / ved Sigurd H. Unneberg ; utgitt av Hof kommune. 1964. - 2 b. 2: Bygdehistorien for Hof, Våle, Ramnes og Botne inntil ca. 1540 / redigert av Egil Kristoffer Sanner. 1960. - 341 s. Lardal bygdebok under redaksjon av Gunnar Christie Wasberg ; utgitt av Lardal kommune ved en komite med Lars A. Stensholt (formann)... [et al.]. - Svarstad : Kommunen, 1973-1978. 3 b. : ill. ISBN 82-990070-4-6 1: Slekter som fulgte slekters gang / med verkets redaktør som forfatter. 1978. - 353 s. : ill. ISBN 82-990070-3-8 2: Gårdshistorie for Svarstad kirkesogn / H. K. Schutter. 1973. - 634 s. : ill. 3: Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn / H. K. Schutter, Else Marie L Abée-Lund, Lisen Smedsrud. 1976. - S.[623]-1238 : ill. Nøtterø - en bygdebok historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold / med sær-avsnit av Jakob Schetelig... [et al.]. Berg, Lorens, Kristiania, 1922. 708 s. : ill., kart. Opptrykk: Nøtterøy historielag, 1989. Nøtterøy, gards- og slektshistorie Sigurd H. Unneberg. Nøtterøy kommune, 1971. - 2 b. : ill. 1: 1971. - 655 s. 2: 1971. - 659-1356. SIDE: 6
Nøtterøy i 1800-årene Helge Paulsen : Nøtterøy kommune, 1986. 594 s. : ill. ISBN: 82-991504-1-8 (ib.) Nøtterøy inn i 1900-årene Helge Paulsen. Nøtterøy kommune, 2003. 608 s. : ill. ISBN: 82-991504-3-4 (ib.) Ramnes Bygdebok Red. av Egil Kristoffer Sanner / med bidrag av K. Lie Mathisen.... - Moss, 1960-. - b. Bind 1:1 er identisk med Botne bygdebok 2, Våle bygdebok 2 og Hof bygdebok 2. 1:1: Bygdehistorien for Ramnes, Botne, Hof og Våle inntil ca. 1540 / red, av Egil Kristoffer Sanner. 1960. - 341 s. 2: Gårds- og slektshistorie / utgitt av Ramnes kommune ved Sigurd H. Unneberg i samarbeid med Christoffer Holt. -, 1970. - 2 b. Sandeboka Bygdebok for Sande i Vestfold / utgitt av en komite ; redigert av G.O. Kløvstad og Andreas Mørch. Drammen, 1939. 867 s., 2 pl. Noter: Faksimileutg.tr.av Harald Lyche & co.[1970]. - Tillegg med rettelser bak i boka. Sandeherred - en bygdebok historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold / Lorens Berg ; med sær-avsnit av A.W. Brøgger... [et al.]. Kristiania : I kommission hos Norli, 1918. 690 s. : ill. + 1 fold. kart. Opptrykk: Sandar historielag, 1988, 2000 Sandar bygdebok under redaksjon av Gunnar Christie Wasberg ; utgitt av Sandar (Sandefjord) kommune. 1: Bygdehistorie. 1968. - 399 s. Sandar: grend og gård 1850-1970, med tidsbilder fra næringsliv og kulturhistorie / Vilhelm Møller. 1: 1977. - 374 s. 2: 1980. - 368 s. 3: 1985. - 366 s. Sem og Slagen - en bygdebok utgitt av Sem og Slagens bygdebokkomité efter foranstaltning av Sem kommune. - [Sem] : Bygdebokkomitéen, 1945-. - b. : ill. 1. b.: Gårdshistorie / redigert av Oscar Albert Johnsen ; medarbeidere: Thordis Johnsen, E.W. Orholt og Sigurd H. Unneberg. 1945-1948. - 2 b., 1264 s. 2. b.: Kulturhistorie / redigert av H. Blom Svendsen. 1959-. - b. Stokke - en bygdebok historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold / Lorens Berg ; fuldført av N. Hals og Øivind Berg ; med særavsnit av Jakob Schetelig... [et al.] ; utgit av Stokke kommune ; med bygdekart, jordplanche og billeder. Oslo : [S.n.], 1928 (Mallingske bogtrykkeri). 586 s. : ill. Opptrykk: Stokke historielag, 1997(?) Stokke bygdebok Nils Steen Christensen, Olav Hagelund. - Stokke : Stokke kommune, [1981]-. - b. : ill., fold.kart. 1: [Tegninger... av Hans Gerhard Sørensen [og] Elfi Sverdrup]. [1981]. - 351 s. 2: 1983. - 416 s. 3: 1988. - 576 s. Strømms historie Sigfred L. Eier ; [utgitt av] Strømm kommune, Vestfold. - [Strømm] : Kommunen, 1951. - 2 b. : ill. Bind I: Bygdehistorie. 1951. - 539 s. : ill. Bind II: Gårdshistorie. 1951. - 224 s. Tjølling - en bygdebok historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold / Lorens Berg. Kristiania : Cappelen, 1915. 517 s. : ill. Tjølling bygdebok Jan W. Krohn-Holm. - Tjølling : Tjølling kommune, 1970-1974. - 3 b. : ill., por., kart, tab. Har bibliografi. 1: Kulturhistorien. 1974. - 667 s. ISBN 82-990341-0-8 2: Gårder og slekter. 1970. - 677 s. 3: Gårder og slekter. 1972. - S. 690-1415 ] bl.) + Rettelser og tilføyelser bind II og III ([6. Tjømø - en bygdebok historisk skildring av bygdens utvikling fragammel tid ned til kjendte nutidsforhold, med bygdekart, jordplanche og 430 billeder : med særavsnitt av A. W. Brøgger. Kristiania : Hauff, 1920. 562 s. : ill. Opptrykk: Tjøme kommune, 1980. Våle bygdebok utgitt av Våle kommune. - [Våle] : kommunen, 1960-[1985?]. - 3 b. : ill. Bind 2 er identisk med Botne bygdebok 2, Ramnes bygdebok 1:1 og Hof bygdebok 2. 1: Gårds- og slektshistorie Sigurd H. Unneberg. 1961-1963. - 2 b. 2: Bygdehistorien for Våle, Ramnes, Botne og Hof inntil ca. 1540 / redigert av Egil Kristoffer Sanner ; med bidrag av K. Lie Mathisen...[et al.] ; utgitt av Våle, Ramnes, Botne og Hof kommuner. 1960. - 341 s. + 1 kart i lomme. 3: Bygdehistorie for Våle fra ca 1540 til ca 1980 / ved John Rønningen. [1985?]. - 392 s. : ill. ISBN 82-991310- 0-6 Informasjon om bygdebøkene i Vestfold er hentet fra og brukt med tilatelse fra Ketil Firing Hanssens web www.vestfold-slekt.net SIDE: 7
Søketips Søketips hos Google Google har i mange år vært å betrakte som den suverent beste søkemotoren. Nå er det tilføyd en ekstra søkemulighet som bare forsterker Googles posisjon på toppen av søkemotor lista. For å bruke den nye funksjonen søker man som før. Vi søker på ordet genealogy. Det gir ca. 63 millioner treff! Scroller man ned til bunnen av siden vises den nye funksjonen. Søk relatert til: genealogy Her har google forelått følgende relaterte søk: cyndi s list genealogy genealogy passenger lists genealogy ancestors jesus christ of latter day saints genealogy genealogy gedcom genealogy heraldry rootsweb genealogy ellis island genealogy Et annet søkeord hvor goggle hjelper til er ordet hobby. Søket gir 145 000 000 treff. Nederst på siden har google forelått følgende relaterte søk: hobby caravan hobby campingvogn hobby båt Dersom man ikke er kjent med vanlig søke metoder i Goggle kan følgende være vært å merke seg: Google viser bare sider som inneholder alle søkeordene dine. Bare skriv de ord du ønsker å ha med i ditt søk og trykk SØK. Ble det vel mange treff i søket ditt kan du tilføye enda ett ord, og antall treff vil gå ned. Isteden for å trykke på SØK, kan du bare trykke på Retur knappen og spare et museklikk. Det er enkelte tegn som ikke blir med i søket ditt. Punktum og komma er slike tegn. Google ser også bort ifra http,.no og.com For å gi mest mulig nøyaktige resultater bruker google ikke joker tegn, eller wildcard som det heter på engelsk. Søker man på fest vil man ikke få treff på steder som inneholder ordet festival eller festivalen. Det man derimot kan få, er det som er skrevet i begynnelsen av denne artikkelen. Man kan få forslag til ord som er relatert til fest. festival 2009 bryllup fest fest festival fest sang fest taler magasin festival chat fest band fest Om man derimot søker fest* vil man også få treff på festival og festivalen. Dersom man har et søkeord som gir spesielt mange treff som er uønsket kan man ekskludere treff som inneholder bestemte ord. Dersom man søker festspill for å finne informasjon om festspill i vestfold og synes at det kommer opp altfor mye informasjon om festspillene i Bergen, kan man enklest ordne dette. Søk slik: festspill -bergen Man ekskluderer da alle søk som omhandler festspillene i Bergen. dersom det er flere slike uønskede treff, kan man tilbøye flere ord med minus tegn foran. Vil man også unngå å lese om festspill i Oslo, søker man slik: festspill -bergen -oslo Man kan også knytte flere ord sammen som et søkeord ved å skrive ordene i anførselstegn. Vil man søke etter DIS-Vestfold på nettet kan man gjøre slik: dis Vestfold Man får ca 1 680 treff. Bruker man disse enkle grepene i søkene sine vil man enklere finne det man søker etter. Problemet er jo som oftest å fjerne de treff som ikke har noe med saken å gjøre. Ved å fjerne uønskede treff vil man etter hvert sitte igjen med en meget redusert liste over treff og hvor man forhåpentlig finner det man søker etter. SIDE: 8
Presentasjon av styret Siste tilskudd på stammen av styremedlemmer. Jan Egil Borvik Larsen. Nestleder Maskiningeniør ved Horten Tekniske skole 1963. Jeg er 63 år, født og oppvokst i Stavern hvor jeg fortsatt bor. Har holdt på med slekts forskning i 2 år. Når det gjelder egen slekt har jeg arvet det meste fra min mor og søster. Familie på mor og far siden har aner til Sverige og videre til Belgia. Er en del av Boweng slekten på mor siden. Har arbeidet mest med gamle Stavern slekter, har ved å bruke Brothers Keeper lagt inn alle som står i Stavernsslekter, og lagt til noen familier som ikke er nevnt i denne boken det gjenstår fremdeles en del registrering før vi har registrert alt eldre enn 2000. Der er til nå lagt inn ca 11 000 navn. Håper at dette skal bli Staverns bygdebok. Er medlem av Historielaget Venner av Gamle Stavern hvor jeg er sekretær og leder av slektsforsknings gruppa. Tjøme Historielag DIS-Vestfold har vært på et meget hyggelig besøk hos Tjøme historie lag. DIS-Vestfold sjef John og undertegnede har vært på besøk hos Tjøme Historielag. Meget hyggelige mennesker hvor de fleste er med i DIS også. Temaet for kvelden var gravminne registrering. John har tidligere vært ute i havgapet og fortalt om denne registreringen og nå er tiden moden for å gå i gang på Tjøme også. John fortalte mye om det rent praktiske rundt selve fotograferingen, og hadde en god gjennomgang av formelle og praktiske aspekter ved denne jobben. Det er tre kirkegårder i Tjøme kommune. Hvasser, Tjøme sentrum og en på Gjervåg. F.v.; Unni Gjertsen, Gerd Norma Berntsen, Laila Fagerli, Randi Pedersen, Bodil Strand og John Ludvigsen. Vi fikk også høre at Historielaget på Tjøme ønsker å utarbeide en ny bygdebok for kommunen. Tiden er moden for ny bok, den gamle bygdeboken er fra 1920 og forfattet av pionæren Lorens Berg. Man har satt opp et bydsjett for en ny og moderne bygdebok, men kommunale bevilgninger har så langt uteblitt. WF F.v.; Bodil Strand, John Ludvigsen, Henrik Grore, Bjørn Holt Jacobsen, Johan Ringdal, Thor-Finn Farnø og Unni Gjertsen. SIDE: 9
DIS gruppe i Sande Oppstarts møte for egen slektsforsker gruppe i Sande Mandag 4 mai var det møte i Sande bibliotek i Vestfold. Et møte i regi av DIS-Vestfold for å lodde stemningen på å starte en DIS-gruppe i den nordre delen av fylket, pluss Skoger og Konnerud (selvom de hører til Buskerud). På tross av litt manglende markedsføring så kom det det ca 20 personer - og det er jo et bra grunnlag for videre drift av denne gruppa. DIS-Vestfold sentralt stilte sterkt med leder og sekretær pluss 2 nylig avgåtte styremedlemmer. Inger-Lise stilte seg som kontaktperson, men ønsket seg gjerne en eller to til i bresjen for gruppa. F.v.; Steinar Johansen (blå genser), John Barstad, Ivar Berg, Odd Olav Lauritzen, Ragnhild Vestby, Liv Ofsdal, Hege Frebergsvik, John Ludvigsen, Anne Lise Rustad, Inger Hagen, Johnny Bakke, Arne Larsen. Anne-Grethe Syvertsen, Inger Lise Sjødal Hauge, Arild Johansen, Tone Galleberg, Anne Lise Skillinghaug, Laila Skau Mjelde. Å fortsette en gruppe her var det absolutt stemning for, så vi bestemte oss for et møte til før sommeren (25. mai) og deretter komme sterkere tilbake til høsten. Praten gikk lett i forsamlingen og vi var innom noen av DIS-tjenestene som DIS-treff, Gravminner, Slektsforum, DISchat, men kommer til å gå nærmere innom disse seinere. Det kom fram flere ønsker om tema framover, så dette virker veldig bra! Så - med en enda bedre markedsføring før neste møte blir nok oppslutningen enda bedre. Selv har jeg ikke bundet meg til noen funksjon her, men vil nok ta turen de gangene det passer. F. v.. Steinar Johansen (blå genser i front), John Barstad, Ivar Berg, Odd Olav Lauritzen, Ragnhild Vestby, Liv Ofsdal, Hege Frebergsvik, Så vil jeg ønske gruppa i Sande lykke til videre! LivO Inger Lise Sjødal Hauge vil være koordinator og kontaktperson for Sande gruppen SIDE: 10
Släktforskardagarna 2010 Riksdagen i Örebro 1810 De er tidlig ute i Sverige. Akkurat nå holder DIS-Norge på med å arrangere tur til de Svenske SlektsForskerDagene i Falkjøping i August 2009. DIS-Norge har bestillt 25 rom ved hotel Falkjøping for sine medlemmer. (listen er fulltegnet) Men så kommer det informasjon på nettet om SSFD i 2010! Da skal arrangementet holdes i Örebro i samband med et 200 års jubileum for en riksdag avholdt her som fikk store ringvirkninger for hele Norden. Hva skjedde i Örebro i 1810 Den svenske kong Karl XIII (1748-1818) var konge av Sverige fra 1809 og av Norge fra 1814. Ingen av barna hans levde til våksen alder. Han adopterte da 18 juli 1809 Christian August av Augustenborg. Carl August hadde vært stattholder i Norge. Men Christian August dør plutselig av et slagtilfelle mens han sitter til hest under en oppvisning. Dette skjer 28 mai 1810. Det kommer mange forslag til løsning utover sommeren 1810. En kandidat var Fredrik Christian, bror av avdøde Christian August. Napoleon Bonaparte var en populær person i Sverige og flere av de høyere offiserene ønsket seg en av Napoleons marskalker. Carl Otto Mörner var en av disse og han reiste til Paris og møtte fyrsten av Pontecorvo, marskalk Jean Baptiste Bernadotte. Marskalk Bernadotte var den mest berømde av Napoleons marskalker. Han hadde tatt tilfange en svensk avdelning i Lübeck i 1806 og behandlet dem meget bra. I tilegg var marskalk Bernadotte gennom ekteskap i slekt med Napoleon. Jean Babtiste be overtalt til å reise til Sverige for å stille opp som kandidat i valget av tronfølger. 23 juli 1810 åpnet den Svenske riksdagen i Örebro. Kongen var tydlig innstillt på Christian August og var redd for at England ville erklære krig mot Sverige om de valgte en av Napoleons menn. Politiske krefter var satt i gang og da det ble klart at Frankrike ville avstå fra sine krav på 8 millioner franc mot Sverige, og at Napoleon selv stillte seg bak Jean Babtiste, var saken i orden. Den 21 augusti 1810 ble fyrsten av Pontecorvo enstemming valgt av riksdagen till kronprins av Sverige. Han blir også adoptert av kongen og kronprins av Sverige. Fire år senere blir han også kronprins av Norge. Karl XIII dør i 1818 og Jean Baptiste Bernadotte, som tar navnet Karl XIV Johan, blir kronet til konge av Sverige og Norge. Litt om styrets arbeid. SIDE: 11
Sandefjordsgruppen Rapport fra Sandefjord 4. mai og siste møte før ferien i Sandefjordgruppen. Den nye redaktøren ber om bidrag fra medlemmene (vil du ikke, så skal du), så jeg fant det best å følge opp. Jeg gjorde det så enkelt for meg selv som vel mulig og ba de som kom om å notere på en lapp noen stikkord om hvorfor de kom denne kvelden. Det ble mer enn bare stikkord, så etter fem minutter var bidraget i boks. Jeg siterer: - Denne kvelden har jeg spørsmål jeg skal ta opp med gruppa. Siden jeg kaller inn til møte og har nøkkelen til lokalene vi bruker, tilpasser jeg min egen møteplan slik at første mandag i måneden alltid er klar. Dessuten er det ofte noen som har BK-spørsmål som jeg forsøker å svare på. - Syns det var litt viktig å delta på sesongens siste møte. Regnet ikke med så stor deltagelse, men det ble i allfall 9 stykker. Blir gjerne diskutert litt rundt hva vi skal gjøre til høsten. I dette tilfellet ble det diskutert slektsforskerdag på biblioteket her i Sandefjord i oktober. - Jeg fikk melding om møtet som så mange ganger før, og nu var samvittigheten så dårlig at jeg måtte rette opp mitt indre sjeleliv. - Jeg har startet med skanning av gamle familiebilder. Noen av disse skal overføres til Utdrag av fars og mors historie. Jeg har svært liten erfaring med skanning og ønsker innspill om dette. - Jeg kom for å høre om det er nye ting som skal skje i framtiden. Og for å treffe slektsforskere. - Jeg hadde problemer med å tyde skriften på mine tipp-oldeforeldres koppeattester fra 1827 og 1831. Der ville jeg finne deres foreldres navn. Men ikke lett å tyde denne håndskriften. Dette fikk jeg hjelp til. Bra! Ellers alltid noe nyttig å hente på DIS-møtene. - Jeg kom først og fremst fordi vi hadde berammet møte i dag. Dernest fordi det var siste møte før ferien. Dessuten er det selvfølgelig alltid hyggelig her, så av den grunn reiste jeg ned fra hytta på fjellet i morges, - og reiser oppover igjen i morgen tidlig. - Jeg pleier kommer her så sant jeg har anledning til det. Denne vinteren har jeg nesten ikke fått vært her, men endelig klaffet det så jeg kunne komme. Jeg syns jeg lærer noe nytt hver gang jeg er her. Jeg selv kom fordi det er det jeg gjør hver første mandag i måneden, og aldri har jeg angret. Hyggelige mennesker samlet om et indressant tema, kan det bli bedre? GOD SOMMER! Angen H. Svinterud Sandefjordsgruppen under sitt møte 4 mai 2008. På bildet ser vi 7 personer, fotograf Angen er bak kamera og den siste personen rakk ikke foto seansen. SIDE: 12
Tillitsmannskonferansen Jessheim 18-19 april 2009 Årets Tillitsmannkonferanse ble avholdt på Jessheim helgen 18 19 april. Dette er et fora hvor representanter fra alle landets lokallag deltar, og det er en flott møteplass for å utveksle erfaringer med andre og for å bli mer kjent med alle de delene av DIS som vi kanskje ikke har nok kunnskap om på vårt lokale plan. De fleste lagene pleier å sende to eller tre personer, og fra DIS- Vestfold ble det i år lederen John og den ferske sekretæren Hege som deltok. Disse konferansene legges opp med forskjellig temaer og diskusjoner, og i år var det mye fokus på kulturminneåret og hva som gjøres av forskjellige aktører som arkiver og museer, men også hva DIS vil jobbe med som passer fra mot Slektsforskerdagen som vi ha det samme tema. Her følger en del stikkord fra foredragene som blant annet ble holdt av representanter fra ABMutvikling som er statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Disse sitter på mye kunnskap og holder blant annet kurs for de forskjellige arkivene og så videre, men DIS inviteres også ofte til å delta på dette. HVA SKJER I KULTURMINNE ÅRET 2009 Dagliglivets kulturminner favner dette temaet. Dette som angår oss nå. Dagliglivets kulturminner. Det nære, trivielle, vanlige som vi minnes. Det vi kan finne rundt oss som har en mening for oss. Det er opprettet egne hjemmesider som denne dagligliv.no for å fortelle om prosjektene som inngår i år. KULTURMINNELØYPA Kulturminneløypa er en nasjonal og digital satsning i kulturminneåret. Her kan man registrere seg og lage egen løype med bilder. Kulturminneløype=sted+minne+ fortelling Som man lager digitalt. Og sender inn som et bidrag. Ikke for langt. DINE KULTURMINNER Her kan man sende inn bilder av hjemmet av ditt. Ta bilder av ting i huset som betyr noe for deg, som gjør hjemme ditt til et godt hjem. Alle kan delta med bilder og mms. Et helt nytt prosjekt som handler om dokumentasjon. Spennende for de yngre, også. Til slutt skal det lages en utstilling av dette. Dette er en dokumentasjon for ettertiden. DIGITALT FORTALT Nettside: www.digitaltfortalt.no Her kan du legge inn en bilde og eller lyd fortelling på om familien. Hva er en familiehistorie? En digital fortelling om et familieminne Gjenstander Arv, ting, steder osv Det viktige er at det har en historie og fortelle. En historie som er viktig for deg. Forslag på dette er for eksempel: Et gammelt hus eller bare en tuft Et sted der dine forfedre bodde eller det skjedde noe spesielt. Et sted som var viktig for din familie. Familiebilder (historien rundt) Bilde av oldefar eller hele slekta En situasjon Interiør Fra en reise Muntlige overleveringer som har gått i arv Gamle familietradisjoner Intervju av en gammel tante Eller kanskje din egen beretning om hvordan du fant ut en familiehistorie. Man kan gå inn å se på eksemplene på www.digitaltfortalt.no John Ludvigsen Fra foredraget Digitalt Fortalt SIDE: 13
1.566.667 x tipp oldemor Norsk forsker finner vår felles ane messe barene og der får Hurum presentert tre fotografier, hele fossilet, hodet og en fot. - Jeg så øyeblikkelig hva det var. Det var et primat, og det kom fra Messel. Jeg er en stor fan av Messel-fossilene, gjenkjenner dem øyeblikkelig de er så detaljerte, så nydelige. Hvor detaljert og nydelig Ida skulle vise seg å være, kunne han imidlertid ikke vite. Likevel: Ida - Darwinius masillae - det manglende mellomleddet. (Foto: Jørn Hurum, Geologisk museum ved Universitetet i Oslo.) - Jeg ble helt skjelven, sov ikke på flere netter etterpå. Forhandleren hadde fortalt meg at han hadde fossilet til salgs i seks måneder, på vegne av en anonym eier. Hurum reiser hjem til Oslo. Tre dager senere skulle det være styremøte i Naturhistorisk museum. Han får beskjed om å forberede en presentasjon. Styret ble satt inn i saken, Hurum ble sendt på dør, og etter en og en halv times, til dels høylydt diskusjon, får han beskjed. - Du får penger begynn å prute! Det må vel være den mest ekstreme slektsforsking man kan tenke seg. Ida fikk riktig nok ingen barn selv, hun døde i en alder av snaut 1 år. Dødsårsaken var giftig gass fra en tropisk innsjø. Dette skjer den dag i dag. Men de tropiske innsjøene er plassert nær ekvator og ikke i Europa hvor Ida bodde. Men det var tropisk miljø i Europa for 47 millioner år siden. Ida har dødd momentant. Hun satt og drakk vann ved bredden av innsjøen da hun ramlet uti. På grunn av innsjøens spesielle geologi var bunnslammet helt uten oksygen og dermed totalt livløs. Nede på bunnen ble hun liggende helt livløs og ble etter hvert dekket av slam og mudder. Laget vokste og vokste. Slammet ble omformet til stein. Flere titalls meter tykt. Der ble Ida liggende, i hele 47 millioner år, nesten helt inntakt. Funnet ble gjort i et steinbrudd som heter Messel, ikke langt fra Frankfurt. Stedet er rikt på fossile funn og ble i 1995 plassert på UNESCOs Verdensarv liste. Ida ble funnet i 1982. Da finneren forsøkte å selge funnet var museene ikke interessert. De hadde allerede kjøpt opp mange fossiler fra steinbruddet. men en fossil forhandler kjøper funnet og tar det med på en fossil messe i Hamburg rett før jul i 2006. Fossil forhandleren kjente Paleontologen Jørn Hurum fra Naturhistorisk museum i Oslo. - Det var en merkelig opplevelse. Det var rett før jul 2006. Jeg gikk rundt, på jakt etter fossiler vi kunne kjøpe til museets utstilling - da en av forhandlerne, en gammel og god forbindelse, kom bort til meg, forteller Hurum. - Jeg forsto straks at det var noe spesielt på gang. Han ville snakke, men ikke med så mange mennesker rundt. De avtalte å treffes på en av Fossilen ble innkjøpt for 4.5 millioner kroner. Mer enn to års intense analyser senere, kan vi nå si mer om lille Ida, eller Darwinius masillae, som har blitt hennes vitenskapelige navn: Hun levde i trærne, det ser vi av formen på hender og føtter. Hun klynget seg til stammene, og bykset så fra tre til tre. Øynene tyder på at hun var aktiv om natten, og magen forteller at hun levde av blader og frukt. Melketennene forteller at hun var cirka ni måneder gammel en alder som tilsvarer et omtrent seks år gammelt menneske. Paleontologen Jørn Hurum Naturhistorisk museum i Oslo. Foto: www.nrk.no SIDE: 14 Kilde til artikkel: www.forskning.no
Hekseri og trolldom Historien om min 8xtipp-oldemor Gjennom min slektsforsking fant jeg tilbake til Ingeborg Knudsdatter på Økset i Elverum som min 8xtippoldemor. Det var bygdeboka på Elverum som førte meg bakover til Ingeborg og hennes sønn Peder som begge ble anklaget for hekseri og trolldomskunster og deretter dømt til å brennes på bål i det herrens år 1625. I bygdeboka står hele anklagen pluss rettsaken og en navngitt jury referert. Når jeg ser på grunnen for anklage kan det virke bagatellmessig i våre dager, men på tidlig 1600-tall var nok dette svært alvorlige saker. Jeg kan komme med deler av anklagen her: For det første var hun blitt angitt av sin egen søster Gunnulf som led samme skjebne tidligere. Det var antatt at heksene sto i ledtog med hverandre, og det var et fast innslag i disse rettsakene at de tiltalte måtte oppgi navn på andre de visste om. Over vises retts-dokumentet fra saken mot Ingeborg. Thi haver vi herom saa for Rette Dømt og Afsagt at efterdi bemelte Ingeborg KnutsDaatter for forskrevne hendes grofve og u-christelige Gierningers tillæggelse og Beskyldninger brøster Loug. Til med hun er blefven Tvehermet befunden, skal hun defor straffes paa hendes Lif med ild og Baal og hendes Gods løst og fast at være forbrudt til hans. Kongl. Mayt, Enda alvorligere for Ingeborg var det at hun også var blitt «avslørt» av sin eldste sønn, Peder Lassesen. Han var blitt dømt til å brennes på bålet 12. januar 1625. Anklagen mot ham må ha vært spesielt alvorlig i myndighetenes øyne, ettersom det ikke var så vanlig å dømme menn på denne måten. En gang skulle han ha kommet over sin mor julenatta da hun sto og kjernet smør, og siden hadde hun alltid vært ond mot ham. En annen gang hadde de påskeaften sammen ridd til Gitvola, hun på en geit og han på ei purke, etter at ridedyra først var innsmurt med trollsalve som Ingeborg var i besittelse av. Gitvola var ansett som det lokale Bloksberg. En annen alvorlig anklage som ble ført mot henne, var at den forrige sognepresten, Laurits Kristensen, hadde beskyldt henne for å ha forgjort hans sønn Morten. Ettersom denne presten døde ca. 1610 forstår vi at ryktene omkring Ingeborg Økset må ha svirret i lang tid før det ble reist offentlig sak mot henne. Prestesønnen Morten har sikkert lidd av en eller annen fysisk eller helst mental defekt. Det var vanlig å tro at slikt skyldtes at det var kastet trolldom over vedkommende. Ja jeg kunne ramse opp flere lignende anklager som står i bygdeboka, men det blir for mye å gjengi her. Hele denne historien står i bygdebok for Elverum bind 3 s. 41-44 under gården Økset. Er du interressert i mer av det som står der kan du jo ta en titt! Liv Ofsdal DIS Medlem Konsulent i DIS-Norge Liv forteller om sin 8xtippoldemor som ble dømt til brenning på bålet som heks. SIDE: 15
DIS-Vestfold Styret Formann: John Ludvigsen epost: leder@vf.disnorge.no tlf: 92 43 32 83 Jan Egil Borvik Larsen. Nestleder Thom Johansen Kasserer Hege Karina Frebergsvik Sekretær Nina Hestem Berggren Styremedlem Merethe Faltin Varamedlem DIZ Utgitt av DIS-Vestfold Redaktør: Willy Fredriksen epost: red@vf.disnorge.no tlf: 92 80 17 53 Redaksjonen avsluttet 19/5-2009 Møtekalender. Onsdag 20 mai 2009 uke 21 kl 18:30 Bygdetunet i Stokke Nye teknologier har nå dukket opp som mulig hjelpemidler i slektsforskningen. Og brukt riktig kan de være til nytte. Vi får besøk av Jan Myhrvold fra Norsk Slektshistorisk Forening som vil fortelle oss om bruk av DNA i slektsforskning. Han bruker en enkel og jordnær tilnærming til et svært omfattende og vanskelig tema, og han vil vise oss noen praktiske eksempler om hvordan det brukes i praksis. Mandag 25 mai 2009 uke 22 kl 19:00 Sande Bibliotek. Velkommen til det andre møtet i Sande. Vi har nå etablert en gruppe med base i Sande bibliotek og vi ønsker fortsatt alle nye interesserte hjertelig velkomne dit. Her vil det bli små foredrag og instruksjon i forskjellige temaer i tillegg til at vi kan hjelpe hverandre på en lang rekke områder. SIDE: 16