Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg: Vekting: Formålet med undersøkelsen å kartlegge forhold rundt arbeidstid blant Utdanningsforbundets medlemmer Web-intervju Det er trukket et representativt utvalg av Utdanningsforbundets medlemmer i grunnskole og videregående skole. Bruttoutvalget bestod av 3500. Vi fikk svar fra 1024, noe som gir en svarprosent på 29 %. Det ble purret 1 gang. Resultatene er ikke vektet Feilmargin: Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/-2-3 prosentpoeng for hovedfrekvensene. Feilmarginene for undergrupper er større. Oppdragsgiver: Kontaktperson: Respons Konsulent: Utdanningsforbundet Rikke Bjurstrøm Idar Eidset Prosjektnummer: 20141905
Arbeidstid Vi begynner med de siste to spørsmålene i undersøkelsen. Vi var her ute etter å kartlegge om de som er heltidsansatte jobber i gjennomsnitt mer eller mindre enn 43 timer per uke i løpet av skoleåret. Det var 83 % av utvalget som jobber heltid. Dette spørsmålet gikk derfor til disse (847). HVIS HELTIDSANSATT 10. Hvor mye jobber du i gjennomsnitt pr uke i løpet av skoleåret? Omtrent halvparten (49 %) av medlemmene samlet oppgir at de i snitt jobber mer enn 43 timer i uken. Høyest er denne andelen blant lærerne i ungdomsskolen med 54 %. 37 % oppgir at de jobber omtrent 43 timer i uken, mens bare 5 % jobber i snitt mindre enn 43 timer.
Dette underbygges videre av to påstander vi stilte senere i undersøkelsen. Den ene gikk på egen arbeidstid og den andre gikk på arbeidstiden til lærerne generelt på skolen. e) Jeg er vanligvis til stede på skolen i minst 7,5 timer på vanlige arbeidsdager. Dette viser at 62 % samlet svarer at de er helt enige i påstanden om at de vanligvis er til stede på skolen i minst 7,5 timer på vanlige arbeidsdager. Tar vi med de som er delvis enig (25 %), altså mer enig enn uenig, kan vi si at 87 % er mest enig i påstanden.
Vi ba videre lærerne vurdere i hvilken grad de var enige eller uenige i at lærerne på skolen vanligvis er til stede innenfor rammen av en normalarbeidsdag på 7,5 timer. d) På skolen der jeg jobber er lærerne vanligvis til stede innenfor rammen av en normalarbeidsdag på 7,5 timer. 44 % av alle spurte er helt enige i denne påstanden, mens ytterligere 31 % er delvis enige. Til sammen er det altså 75 % som er enige i påstanden, mens 22 % er uenige (helt eller delvis).
I spørsmål 1 ønsket vi å vite i hvilken grad lærerne har fått mer eller mindre tid til å utføre for- og etterarbeid knyttet til undervisningen de siste to årene. 1. Når du ser tilbake på de to siste årene, vil du si du har hatt mer eller mindre tid til å utføre for- og etterarbeid knyttet til undervisningen? Som vi ser av svarfordelingen over, har det vært en klar utvikling de siste to årene mot at en får mindre tid til for- og etterarbeid knyttet til undervisningen. Samlet oppgir 30 % at de nå har mye mindre tid til slikt arbeid enn for to år siden, mens ytterligere 39 % oppgir at de har fått noe mindre tid. Til sammen kan vi altså si at 69 % har fått mindre tid til denne type arbeid. Bare 6 % oppgir at de har fått mer tid, mens 21 % svarer at det er omtrent som før.
Vi spurte videre om hvor mye tid de har til hver enkelt elev har utviklet seg de siste to årene. 2. Når du ser tilbake på de to siste årene, vil du si at du har fått mer eller mindre tid til hver enkelt elev? Bildet er mye det samme på dette spørsmålet som for det foregående. 28 % mener de har fått mye mindre tid til den enkelte elev de siste to årene, mens ytterligere 42 % svarer at de har fått noe mindre tid. Til sammen har altså 70 % av lærerne fått mindre tid til den enkelte elev. Størst er denne andelen blant lærerne på barneskolen med 74 %. Bare 3 % opplever at de har fått mer tid, mens 22 % mener de har omtrent like mye tid til den enkelte elev som for to år siden.
I påstandsbatteriet i spørsmål 8 hadde vi en påstand som også tok opp tiden man har til rådighet overfor elevene. Her ba vi lærerne vurdere i hvilken grad de var enige eller uenige i at de har tilstrekkelig tid til å følge opp elevene på en god måte. i) Jeg har tilstrekkelig tid til å følge opp elevene mine på en god nok måte. Svarene på denne påstanden viser at omtrent 3/4 av lærerne i større eller mindre grad ikke opplever at de har tilstrekkelig tid til å følge opp elevene sine på en god nok måte. 33 % svarer at de er helt uenige i påstanden mens 40 % er delvis enige. Det er altså 73 % som er uenige i at de har tilstrekkelig tid til dette, mens 25 % er enige i påstanden.
I spørsmål 3 ønsket vi å kartlegge i hvilken grad man som lærer får skolerelaterte henvendelser fra foreldre, elever, eller samarbeidspartnere, etter vanlig arbeidstid kl. 16:00. 3. Når du ser tilbake på det siste året, omtrent hvor ofte får du henvendelser fra foreldre, elever eller samarbeidspartnere etter klokken 16.00? Samlet får 18 % av lærerne slike henvendelser flere ganger i uken, mens ytterligere 32 % får dette minst ukentlig. Til sammen skjer det altså ukentlig for halvparten (50 %) av lærerne at en får slike henvendelser etter kl. 16:00. Høyest er denne andelen blant lærerne på videregående med 55 %.
I spørsmål 4 spurte vi så om når man vanligvis avholder foreldremøter og foreldresamtaler. 4. Når avholder du vanligvis foreldremøter og foreldresamtaler? Når foreldremøter og foreldresamtaler blir avholdt varierer en del. Vi ser at det er relativt få (16 %) som kun avholder disse på dagtid, mens det er langt flere som kun avholder dette på kveldstid (42 %). I tillegg er det 35 % som gjør begge deler, dvs. avholder slike møter/samtaler både på dagtid og kveldstid. Det er også en del variasjon når vi bryter dette ned på hvilket nivå man underviser på. Lærerne i barneskolen bruker i større grad å avholde slike møter/samtaler på dagtid (19 % kun på dagtid, og 45 % både på dagtid og kveldstid), mens lærerne på videregående nivå i størst grad gjør dette på kveldstid (52 % kun på kveldstid, og 22 % både på kveldstid og dagtid).
I påstandsbatteriet i spørsmål 8, ba vi lærerne vurdere tre påstander omkring forhold ved skolen som kan ha innvirkning på tidsbruken en har til rådighet i skolen. Den første vi presenterer her dreide seg om kontorforholdene på skolen. f) Kontorforholdene er for dårlige til at jeg kan jobbe godt og effektivt fra min skole. Fordelingen over viser at kontorforholdene varierer rundt om på skolene. Svarene fordeler seg ganske jevnt på de fire svaralternativene på skalaen. Slår vi sammen helt og delvis enig, kan vi si at 54 % av lærerne samlet er enige i at de har kontorforhold som er for dårlige til at de kan jobbe godt og effektivt. 45 % er imidlertid uenige i at dette er tilfelle.
Et annet forhold som kan være viktig for å kunne jobbe godt og effektivt, er at man har tilgang på en uforstyrret arbeidsplass med PC. g) Jeg har tilgang til en uforstyrret arbeidsplass med PC på skolen der jeg jobber 37 % av lærerne er helt uenige i at de har tilgang på en uforstyrret arbeidsplass med PC på skolen de jobber på. Ytterligere 19 % svarer at de er delvis uenige i dette. Til sammen svarer altså 56 % at de i begrenset eller ingen grad har tilgang til en uforstyrret arbeidsplass med PC. Men det betyr også at 44 % av lærerne har rimelig tilgang til en slik uforstyrret arbeidsplass på skolen sin.
PC og internett-tilgang er viktige verktøy i skolen i dag. Den siste påstanden om forhold som påvirker tidsbruken for lærerne, omhandlet dette. h) På min kontorplass på skolen har jeg alltid tilgang til PC og internett når jeg trenger det. Dette viser at tilgang på PC og internett blant lærerne ikke er noe problem å snakke om i den norske skolen. 77 % av lærerne samlet er helt enige i at de alltid har tilgang til dette på sin kontorplass. Tar vi med de som er delvis enige i dette, kan vi si at 92 % er enige i påstanden om at de alltid har tilgang til PC og internett på kontorplassen sin.