Lydanalyse, MUS4831 Innføring og oversikt

Like dokumenter
Lydanalyse, MUS4831 Innføring og oversikt

Lydanalyse, MUS4831 Innføring og oversikt

MUS Lydanalyse

MUS interaktiv musikk

MUS Lydanalyse

Innføring i MIR, 'Music Information Retrieval'

MUS interaktiv musikk. 21 august 2014

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

4. Innføring i MIR, 'Music Information Retrieval'

MUS Interaktiv Musikk

Oppsummering. fourms. University of Oslo. MUS2006 Musikk og bevegelse. 23 april Music, Mind, Motion, Machines

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan Musikk Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Musikk og bevegelse. fourms. University of Oslo. Introduksjon. 16 januar Music, Mind, Motion, Machines

LOKAL FAGPLAN MUSIKK TRINN

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

MUS Musikk, teknologi og produksjon. 22 august 2014

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Emneevaluering GEOV272 V17

NORSI Kappe workshop - introduction

Årsplan i 7. klasse musikk

Hvordan ser pasientene oss?

Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017

Databases 1. Extended Relational Algebra

pnvdb Documentation Release Jan Tore Kyrdalen

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

Læreplan i musikk - kompetansemål

Årsplan i Musikk 2007/2008

Årsplan i musikk. timene: Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i Høstferie. Folkemusikk. Musisere

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Gritten & King: Music and Gesture. MUS Musikk og bevegelse v2009 Alexander Refsum Jensenius

Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D

ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN

RF Power Capacitors Class1. 5kV Discs

Læreplankode: MUS1-01. Læreplan i musikk. Gjelder fra

Moving Objects. We need to move our objects in 3D space.

Physical origin of the Gouy phase shift by Simin Feng, Herbert G. Winful Opt. Lett. 26, (2001)

Fag: MUSIKK. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever

Årsplan i Musikk 1. klasse 2016/2017

GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Christmas in the round A Holiday Prism for Band. Preview Only

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

RF Power Capacitors Class kV Discs with Moisture Protection

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Musisere. Komponere. Lytte

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i emnet Mat131 - Differensiallikningar I Onsdag 25. mai 2016, kl.

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Læreplan i musikk, samisk plan

Musikkteknologi ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo: Undervisning og forskning

Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst.

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

KAN DU SPILLE ET BILDE?

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Meningsfull bruk av nettbrett i matematikklæringen. Gerd Åsta Bones og Filip Witzell

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

GEO326 Geografiske perspektiv på mat

RF Power Capacitors Class , 20 & 30 mm Barrel Transmitting Types

Introduction to DK- CERT Vulnerability Database

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

MUS Interaktiv Musikk

UNIVERSITETET I OSLO

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk

Musisere Komponere Lytte

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

Numerical Simulation of Shock Waves and Nonlinear PDE

Årsplan i 7. klasse musikk

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Gjelder hele. Jeg kan beskrive noen særtrekk ved Rap\Hip hop.

UNIVERSITETET I OSLO

Hvilket rom skal kurset være på? Du finner romoversikt for de ulike kursene i både 1. og 4. etg på kulturskolen på den aktuelle kursdagen.

Fagevalueringsrapport FYS Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi

Forecast Methodology September LightCounting Market Research Notes

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN

Rolls-Royce Deck Machinery

Læreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk

Musikk og bevegelse. fourms. University of Oslo. Bevegelsestyper / Bevegelser hos lyttere. 29 januar Music, Mind, Motion, Machines

...oer the world... Eric Skytterhom Egan. eight text pieces. for 3 or more players

UNIVERSITETET I OSLO

Neural Network. Sensors Sorter

Invitation to Tender FSP FLO-IKT /2013/001 MILS OS

REMOVE CONTENTS FROM BOX. VERIFY ALL PARTS ARE PRESENT READ INSTRUCTIONS CAREFULLY BEFORE STARTING INSTALLATION

Transkript:

Lydanalyse, MUS4831 Innføring og oversikt

Hovedmålsetting = å kunne knytte flest mulig forbindelser mellom musikkopplevelsen og lyden, m.a.o. å bli en enda bedre lytter

Hovedområder: 1. Lyd, signal, representasjoner, analyse, syntese 2. Persepsjon, dvs. hørsel, psykoakustikk, lytting, musikkognisjon, mentale skjema, forkunnskaper (økologisk psykologi), bevegelse, emosjoner, osv. 3. Mønstre/trekk i lyden, dvs. rytme, tekstur, klang, harmonikk, modalitet, melodikk, stil, genrer, og representasjoner av disse samt utforsking av store musikksamlinger

Hva lærer du? (fra emnebeskrivelsen): 1. "kjenne til teorier og metoder innen videregående forskning på musikalsk lyd" 2. "praktiske ferdigheter i bruk av nyere teknologi og programvare for videregående forskning på musikalsk lyd" 3. "være i stand til å arbeide selvstendig med forskningsprosjekter på musikalsk lyd innen ulike genrer og stiler"

Hovedutfordringer: 1. Gripe trekk i lyden og finne hensiktsmessige representasjoner av disse, dvs. fange det flyktige 2. Knytte forbindelser mellom opplevde egenskaper og mer almene symboler 3. Kunne forske direkte på lyd, dvs. være uavhengig av vestlig notasjon Generelt: Knytte forbindelser mellom det sub-symbolske, det symbolske, og det supra-symbolske

Timescales of sonic features and of music-related actions (from Snyder 2000), our focus in the approximately 16 to 0.2 Hz range:

Gunstige forutsetninger: 1. Teknologi, særlig digitalisering av lyd og tilhørende signalbehandlingsmuligheter 2. Stadig bedre (men fortsatt ufulstendig) forståelse av lydpersepsjon 3. Bedre (men langt fra ferdigutviklet) begrepsapparat for lydegenskaper Av disse tre forutsetningene er kanskje den siste den viktigste: Lydforskning forutsetter mentale kategorier som tar utgangspunkt i subjektive lytteerfaringer og etterhvert knyttes an til akustiske egenskaper, dvs. en 'ovenfra-ogned' ('top-down') tilnærming som f.eks. hos Schaeffer

Some morphological categories: Grain = Continuous movement across a rough surface Motion ( Allure ) = Slower fluctuations in harmonic content, in pitch, in loudness, etc. Schaeffer also suggested these categories may apply across different timbres and instruments General point: Sound seems to be a good transducer of action information

! "#$#%&'()*+,+%#$+-./!0123!!"#3!0143!0153!0063!0073!00180043!025!9-#*-.:;<!! =;!>?@AB!AC@?CA/!"DEDFGCH!)=ICGBA! Criteria for sonic objects!!"#$%"&'(')*+,"-./0),.1!! Listen to this sequence of rather different sounds:! J;!+F!BKC!BLMNENOL!NP!ANQFH!N=ICGBA3!BKC!5!BLMCA! NP!$%&%'()*!ANQFHA!D@C!BKNAC!RK?GK! M@CACFB! S%+,--*+ (-./0-.12)+ $)34))'+ 35)+ 3--+ 2306(360)*+ %'*+ 35)+ 3--+ 21./&)T! 9012;3! RK?GK! Sounds KDUC!D!AQ?BD=EC!HQ@DB?NF3!D@C!SRCEE8PN@VCHT!DFH!KDUC!D!AB@NFO!SQF?BL!NP!PDGBQ@CT<! may be cut at arbitrary points in time, or:! "DEDFGCH!ANQFHA!D@C3!BKC@CPN@C3!%+/01-013!BKNAC!RK?GK!GDF!=C!2613%$&)!PN@!VQA?G3!=QB!RC! VQAB! FNB! GNFPQAC! BKC! BLMNENO?GDE! FNB?NF! NP! =DEDFGC! R?BK! BKC! =@NDHC@! GNFGCMB! NP! AQ?BD=?E?BL3! Sounds may be cut at qualitative discontinuities, or: RK?GK!?FH?GDBCA!DF!?FBCFB?NF!BN!QAC!N=ICGBA!?F!VQA?G<! 2$3#4" 7;!"DEDFGCH!ANQFHA!D@C!NPBCF!GDEECH!'-3)23!R?BK!@CPC@CFGC!BN!B@DH?B?NFDE!VQA?G<!+F!BKC! Cuts may be determined by shapes e.g. as in the -#*-.:! 9025;! BKCL! KDUC! D! M@?U?ECOCH! MEDGC/! BKC! F?FC! GCFB@DE! =NWCA! RK?GK! D@C! DAA?OFCH! BN! BKCV!?F!DGGN@HDFGC!R?BK!BKC!M@?FG?MEC!NP!BLMNENO?GDE!GEDAA?P?GDB?NF<! following! editing of the sounds set: Extensive further qualification of criteria in the!! -KC! ECBBC@A! %3! X! DFH!.! @CPC@! BN! BLMCA! NP! VDAA3! BNF?G3! GNVMECW! DFH! S@CDANFD=ELT! morphology, UD@?D=EC!@CAMCGB?UCEL<! here summarized in the typo-! -KC!ECBBC@!%3!X!N@!.!R?BKNQB!D!MD@B?GQED@!A?OF!@CPC@A!BN!D!=DEDFGCH3!GNFB?FQNQA!PDGBQ@CY! morphological table: BKC! A?OF" Z" @CPC@A! BN! D! UC@L! =@?CP! PDGBQ@C! NP! BKC!?VMQEAC! BLMCY! BKC! A?OF! [! @CPC@A! BN! D! =DEDFGCH!?BC@DB?UC!PDGBQ@C<!! 1;!#EBKNQOK!1./6&2)2!DMMCD@!DVNFOAB!567689:;" <5=:9>?3!DEBKNQOK!BKCL!HN!FNB!PQEP?EE!

Schaeffer s and co-workers project: Focus on fragments of sound Sillon fermé: initially a practical necessity (but now living on in DJ scratching as skip proof ) The typology: the overall shape of the sonic object The morphology: the internal features of the sonic object Typology and morphology based on listening, hence on subjective criteria Schaeffer claimed a non-linear relationship between subjectively experienced features and acoustics However, Schaeffer saw a long-term project of establishing correlations between percepts and signal (see e.g. Peeters and Deruty 2008 for a signal-based implementation)

Utfordinger ved komplekse lydbilder: Blandinger med flere lydkilder på en gang, som i orkestrasjon:

Utfordinger ved komplekse lydbilder: Flere samtidige begivenheter og/eller sjikt i musikken Som generel utfordring: Lydsceneanalyse (Audtitory Scene Analysis)

Lyd og kroppsbevegleser Økende bevissthet om sammenhengen mellom persepsjon og handling Rytme- og bevegelsesegenskaper en vesentlig del av lydanalyse, f.eks. i beat tracking Som generel model:

Motor theory as a perception-action cycle: Crucial point of motor theories: variable acuity in motor images, i.e. not necessarily exact replication of soundproducing or sound-tracing actions; approximate, sketchy images are also valuable and interesting!

Arbeidsstrategier: 1. Leke med lyd, eksperimentere, prøve, feile, justere, prøve igjen, osv. 2. Koble subjektive lytteerfaringer med signalegenskaper 3. Systematisk 'analyse-gjennom-syntese' 4. Billedliggjøre: Tenke akustikk, signal, bearbeidelser, matte, osv. som grafikk 5. Generelt: Forstå og tenke selv!

Undervisningsplan for Lydanalyse, MUS4831 1. 23/08/12 (ARJ/RIG) Innføring og overblikk (med repetisjoner av lydteori/-persepsjon), samt presentasjon av programvare 2. 30/08/12 (ARJ) Programvare og øvelsesgjennomgang 3. 06/09/12 (RIG) Signalrepresentasjoner (tidsdomene, frekvensdomene, perseptuelle, etc.), Collins kap. 1-5 4. 13/09/12 (ARJ/RIG) Analyse gjennom syntese med øvelser (PD, Max/Msp, Spear, etc.) 5. 20/09/12 (RIG) Lyd, metaforer, kategorier og representasjoner fra Schaeffer til Music Information Retrieval, MIR (lese Orio) 6. 27/09/12 (ARJ/RIG) Lydattributter/-representasjoner: Sammenhenger mellom signal og psykoakustiske deskriptorer Uke 40 - undervisningsfri 7. 11/10/12 (TH) Lyd i rom: Impulsrespons, filtre og perseptuelle egenskaper 8. 18/10/12 (ARJ/RIG) MIR: Rytme, teoretisk og praktisk (lese Sethares kap. 1-5 og Collins kap. 7 og 9) 9. 25/10/12 (ARJ/RIG) MIR: Sound'/timbre egenskaper, teoretisk og praktisk 10. 01/11/12 (ARJ/RIG) MIR: Databearbeidelser: plotting, statistikk, mønstre, likhet, osv., teoretisk og praktisk 11. 08/11/12 (ARJ/RIG) MIR: Sosial og emotive merkelapper og metadata, teoretisk og praktisk 12. 15/11/12 (ARJ/RIG) Oppsummering

Basislitteratur: Nicola Orio: Music Retrieval: A Tutorial and Review, 2006. Kan lastes ned her: http://www.nowpublishers.com/product.aspx? product=inr&doi=1500000002. Nick Collins (2009): Introduction to Computer Music. William A. Sethares (2007): Rhythm and Transforms, kap. 1-5. Finnes som e-bok ved UBO, http://ask.bibsys.no/ask/action/ show?pid=080470521&kid=biblio Supplerende lesning: Perry R. Cook: Music, cognition, and computerized sound : an introduction to psychoacoustics (finnes som e-bok ved UBO). Gareth Loy (2006/2007): Musimathics : the mathematical foundations of music, Volume 1 & 2. Schaeffer, P. (with sound examples by Reibel, G., and Ferreyra, B.) (1998, first published in 1967). Solfège de l objet sonore. Paris: INA/GRM.

Arbeidsform: Forelesninger Lesepensum Praktisk arbeid med programvare 4 øvelser i løpet av kurset Semesteroppgave, gjerne som et praktisk prosjekt Seminarinnlegg i tilknytning til semesteroppgaven

Underveisøvelser: 1. Spektralanalyse av lyder: Prøve ut forskjellige innstillinger 2. Analyse gjennom syntese: Prøve å gjenskape lyder ved additiv syntese 3. Beattracker: Utforske hvordan å trekke ut puls fra musikkutdrag 4. Psykoakustiske attributter: Trekke ut utvalg perseptuelt viktige trekk i et musikkutdrag ("feature extraction")