Faglig grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Behov og muligheter for habitat- og naturtypekartlegging/-modellering i Nordsjøen og Skagerrak Utført på oppdrag fra faggruppen for Nordsjøen TA-nummer: 2640/2010
Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no Utførende institusjon Direktoratet for naturforvaltning (DN) Oppdragstakers prosjektansvarlig Anne Britt Storeng (DN) Kontaktperson i Klima- og forurensningsdirektoratet Marianne Kroglund TA-nummer 2640/2010 År 2010 Sidetall 10 Klima- og forurensningsdirektoratets kontraktnummer Utgiver Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak Prosjektet er finansiert av Forfatter(e) Anne Britt Storeng (red.) Tittel - norsk og engelsk Faglig grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Notat. Behov og muligheter for habitat- og naturtypekartlegging/-modellering i Nordsjøen og Skagerrak. Sammendrag De marine forvaltingsplanene i Norge legger opp til en arealbasert forvalting. MAREANO er igangsatt for å styrke kunnskapen om habitater på bunnen i Barentshavet-Lofoten. I forbindelse med forvaltningsplanen for Norskehavet ble det bestemt at MAREANO skulle utvides til også å dekke dette havområdet. For Nordsjøen og Skagerrak er behovet for kunnskap om habitater og naturtyper det samme som for de andre havområdene, men det er per i dag ingen planer om å utvide MAREANO til Nordsjøen. Dette notatet gir en oversikt over hva vi har av datakilder, hvilke prosjekter og initiativer som er på gang og som vil generere ytterligere kunnskap, samt de kunnskapsbehov vi har ift kartgrunnlag, særlig med tanke pådybdedata (terreng) og havbunnsgeologi. Notatet er utarbeidet som en del av arbeidet med det faglige grunnlaget for en forvaltningsplan for Nordsjøen- Skagerrak. 4 emneord Kartlegging Habitatkartlegging Naturtype kartlegging Arealbasert forvaltning 4 subject words 2
3
Bakgrunn Forvaltningsplanen for Barentshavet og Norskehavet legger opp til en arealbasert forvaltning. Kunnskap om arealenes egenskaper skal legges til grunn for en vurdering av aktiviteter og regulering av den aktiviteten som utøves. I både Barentshavet og Norskehavet er det identifisert særlig verdifulle og sårbare områder hvor det skal tas spesielle hensyn ved vurdering av aktivitet basert på økt aktsomhet. For Nordsjøen ønsker man tilsvarende kunnskapsgrunnlag og forvaltningspraksis. For å kunne differensiere mellom arealene kreves det kunnskap om arealene. I St. meld. nr 8 (forvaltningsplanen for Barentshavet) er det påpekt at det eksisterer lite kunnskap om det undersjøiske landskapet, økosystemene og det biologiske mangfoldet knyttet til sjøbunnen i våre havområder. For å styrke kunnskapen om habitater på bunnen ble det gjennom MAREANO satt i gang kartlegging av havbunnen og dens biologiske, fysiske og kjemiske miljø. I forbindelse med forvaltningsplanen for Norskehavet ble det bestemt at MAREANO skulle utvides til også å dekke dette havområdet. En ser ikke for seg en utvidelse av MAREANO til også å gjelde Nordsjøen i nær framtid. Arter og naturtyper i mer kystnære områder er dekket opp av det Nasjonale Programmet for Kartlegging og Overvåking av Marint Biologisk Mangfold. Behov for habitat- og naturtypemodellering i Nordsjøen og Skagerrak For Nordsjøen og Skagerrak er behovet for kunnskap om habitater og naturtyper det samme som for de andre havområdene. Mens man i Barentshavet har en del samarbeid med Russland når det gjelder kunnskapsinnhenting som inkluderer habitatkartlegging, har man i Norskehavet lite internasjonalt samarbeid på dette området. For Nordsjøen ligger forholdene godt til rette for et internasjonalt samarbeid på habitat- og naturtypekartlegging. En god oversikt over det biologiske mangfoldet og naturtilstanden er en forutsetning for en økosystembasert forvaltning. Kartfesting av arter, naturtyper og habitater som er viktige for å opprettholde den biologiske produksjonen vil bidra til å skape en forutsigbar og god planlegging for ulike, ofte konkurrerende, aktiviteter. I dag har Nordsjøen et forbløffende dårlig kartgrunnlag mht. dybdedata (terreng) og havbunnsgeologi i store områder bl.a. Nordsjøplatået. Gode datasett for dybder og geologi finnes i Skagerrak (SKSK, NGU) og Norskerenna mellom Boknafjorden og Sognesjøen (FFI). Enkeltobservasjoner av geologi og kart over mindre områder finnes spredt hos forskningsinstitusjoner og oljeindustri. Regionale dybdedatasett med uautoriserte data finnes hos flere kartplotteprodusenter. Oljeindustrien har 3D-seismikk som kan prosesseres til å gi verdifull terreng- og geo-informasjon fra havbunnen. Biologiske og hydrografiske data er spredt blant forsknings- og forvaltningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt, eller finnes hos oljeindustrien. Variasjonen av naturtyper kan forventes å være stor i en del områder, mens andre kan forventes å ha lavere variabilitet, ut fra grunnleggende kunnskap om havbunnsgeologien 4
Tilgjengelige datakilder Gjennom mer enn 40 års omfattende letevirksomhet etter hydrokarboner, er de sedimentære bergartene i Nordsjøen godt kartlagt. Når det gjelder den kvartære lagpakken avsatt de siste ca. 3 millioner år, samt sedimentene som ligger like under eller på havbunnen, er den geologiske kunnskapen ofte mangelfull. Kartbildet under viser grunnlaget som ble brukt i januar 2010 for Norges bidrag til EMODNET-geologi-prosjektet som NGU deltar i. Dette prosjektet har på bestilling fra EuSeaMap sammenstilt kornstørrelseskart fra Østersjøen, Nordsjøen og Irskesjøen Kartfiguren viser de beste tilgjengelige kornstørrelsesdata, og er satt sammen av data fra NGU, IKU (Institutt for kontinentalsokkelundersøkelser) og Statens kartverk Et utsnitt fra området sør for Lindesnes viser hvor grove kartene er for store deler av Nordsjøen. Kartene er i målestokk opp til 1:3 000 000 det vil si at 3 kilometer i terrenget blir 1 millimeter på kartet. I Norskerenna og på deler av Egersundbanken sør for Norskerenna er kartene i målestokk 1:250 000 til 1:500 000. Alle kartene er fremstilt uten moderne teknologi som multistråle-ekkolodd og backscatter, med få unntak. 5
Utsnitt fra www.mareano.no som illustrerer hvor grove sedimentkartene er. Området merket MAREANO, TromsII er hentet fra MAREANOs kartlegging i Barentshavet. Disse sedimentkartene brukes der som grunnlag for naturtypekart på natursystemnivå (NiN-systemet) Oljeindustriens data dekker i all hovedsak dypere lag, men kan i en del tilfeller utnyttes til å gi betydelig mer informasjon om havbunnstopografi ved at 3D-seismikk prosesseres på en slik måte at havbunnen gjengis på en god måte. Dette vil kreve en egen tilrettelegging av ukjent omfang. Oljeindustrien har også data som dekker mindre områder, for eksempel planleggingskart for installasjoner, rørledningstraseer eller miljøovervåkning (MOD). Slike data vil kunne forbedre kartene, men er i praksis ressurskrevende å få tak i (med unntak av MOD som er godt systematisert og lett tilgjengelig). MOD-databsen har også godt systematiserte biologiske og kjemiske data. Hydrografiske data (strøm, salinitet, temperatur) har NGU liten oversikt over, men generelt er det kjent at omfattende strømmodeller og datasett finnes fra Nordsjøen. Slike data bør nyttes i fremstilling av naturtypekart. Fra Skagerrak eksisterer relativt detaljerte data fra det såkalte Skagerrak-prosjektet som ble utført i samarbeid mellom NGU, Universitetet i Bergen og Statens kartverk Sjø, med delfinansiering fra daværende SFT. Arbeidet er blant annet rapportert i en populærvitenskapelig trykksak (Skagerrak in the past and at the 6 Store pockmark på sørøstskråningen av Skagerrak, opp til 45meter dype. Slike naturtyper er sjeldne i norske havområder.
present, NGU Special Publication 8). Rapporten viser at Skagerrak er hovedresipient for mye av miljøgiftene som slippes ut i Nordsjøen, og enkelte steder har et komplekst sedimentasjonsmønster med assosierte komplekse fordelinger av sedimenter. Eksempelvis finnes store (gigantiske) pockmarks opp til 2000 meter lange, 200-400 meter brede og 45 meter dype på sørøstskråningen av Skagerrak, på 400 meters dyp. Området som er kartlagt er ca. 8 000 km2 stort. Forsvarets forskningsinstitutt har nylig kartlagt et 22 000 km2 stort område i Norskerenna mellom Boknafjorden og Sognesjøen vest til 2 grader med moderne teknologi. NGU arbeider for tiden med å få tilgang til disse dataene, som vil kunne gi et moderne og godt grunnlag for naturtypekartlegging. OLEX og andre Skjermdump fra OLEX som viser detaljene som kan leses fra den interne dybdedatabasen. Legg spesielt merke til ryggene vest for Norskerenna. produsenter av elektroniske kartplottesystemer som er i utstrakt bruk innen fiskeriene har etter hvert samlet store databaser med uautoriserte, men fremdeles meget nyttige dybdedata som på en regional skala klart overgår de autoriserte dataene fra SKSK og andre hydrografiske institusjoner rundt Nordsjøen. Disse dataene er bundet til produsentenes egne systemer. Det bør gjøres en innsats for å tilgjengeliggjøre disse databasene for forskning og forvaltning. Hovedtrekk innen geologi og naturtyper Selv om geologien (og dermed naturtypene på natursystemnivå) er mangelfullt kjent over store deler av Nordsjøen, er det mulig å komme med en del generelle utsagn om forholdene i Nordsjøen. Norskerenna som starter i østlige Skagerrak og fortsetter rundt sør-norge til eggakanten vest av Måløyplatået ved Stadt er en stor sedimentfelle, og over 10 m tykke lag med finkornede sedimenter er vanlig. En del områder med pockmarks bryter ensformigheten. Skråningene fra Norskerenna mot Norge er til dels temmelig heterogene, med områder med erosjon, kanaler og uregelmessig topografi (for eksempel utenfor Sørlandskysten). Her kan man vente stor variasjon mht. naturtyper. Også i skråningen 7
opp mot Nordsjøplatået er forholdene mere varierte enn i bunnen av Norskerenna, delvis på grunn av varierende topografi og bunnstrømmer. Nordsjøplatået er dominert av sandige sedimenter, men grus, stein og blokk kan forekomme. Store områder kan være ensformige og sanddominerte, mens andre områder er mer varierte med hauger og rygger av dårlig sorterte grove sedimenter. I enkelte trau eller basseng dominerer finkornede sedimenter. Over store områder kan man vente relativt ensartede naturtyper, men lokalt stor variasjon. Eksempel på kobling geologi-naturtype: Tobis (sil) har en sterk assosiasjon med sandområder, hvor den graver seg ned. Forsknings- og forvaltningsdata fra fiskerimyndighetene vil være nyttige her, og dokumentasjon av slike naturtyper vil være viktige for arealforvaltning av tobisfiskeriene. Romlig modellering av landskap og naturtypers utbredelse: Norske havområder utgjør et område som er mange ganger større enn det samlede arealet på land. Det sier seg selv at en kartlegging basert på visuelle observasjoner (video) og ulike grabbprøver for å dokumentere utbredelsen av arter, habitater og naturtyper er en enorm oppgave. Erfaringer fra det Nasjonale Programmet for Kartlegging og Overvåking av Marint Biologisk Mangfold viser at romlig modellering kan være et svært nyttig verktøy for kartlegging av arters, habitaters og naturtypers utbredelse, og for å øke vår kunnskap om hvorfor arter forekommer i ulike typer habitater. Med romlig modellering menes her modeller for hvordan landskapet ser ut og hvordan utbredelsen av arter, habitater og naturtyper fordeler seg i forhold til gitte geofysiske faktorer. Resultatene kan vises i form av et kart som viser sannsynlig forekomst av for eksempel en naturtype, et habitat eller en art. Modellene kan benyttes til å utvikle et kunnskapsbasert design for prøvetaking. For å benytte modellering som verktøy er man avhengig av: 1 Gode feltdata, av både arter/habitater/naturtyper og de faktorene som bestemmer utbredelsen. 2 Kunnskap om mekanismer som styrer artens utbredelse og statistiske analyser av den empiriske sammenhengen mellom faktorer og artens/habitatets/naturtypens forekomst. 3 Forståelse av hvilken skala mekanismene opererer på (dette varierer mellom arter) 4 GIS-lag for prediktorvariablene (evt. indikatorer på disse) Per i dag har NIVA utviklet modeller som gir gode prediksjoner for utbredelse av tareskog for hele landet og modeller for utbredelse av bløtbunnsområder (i Trøndelag og Skagerrak) og ålegras (i Skagerrak). I tillegg har NIVA i samarbeid med NGU utviklet prediksjonsmodeller for skjellsand i Trøndelag. Pågående prosjekter Nasjonalt Kartlegging av marine kystnære naturtyper 8
Under det interdepartementale programmet Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold er det et delprogram som tar for seg kartlegging av marine naturtyper. Programmet kartlegger i alt 12 naturtyper og 3 nøkkelområder for spesiell arter og bestander etter DN håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold. Denne kartleggingen går ut til grunnlinja. Forekomstene til naturtypene som kartlegges legges inn i DN sin Naturbase og kan derfra lastes ned av ulike brukere. DN leder dette programmet. Romlig modellering har vært en sentral metode både for planlegging av feltdesign og for å identifisere og avgrense utbredelsen til de viktigste forekomstene av naturtypene bløtbunnsområder i strandsonen, tareskog og skjellsand. NIVA utfører modelleringsaktiviteten i programmet. I første kartleggingsfase av programmet (2007-2010) kartlegges de utvalgte naturtypene i Sør-Norge (unntatt Rogaland), Hordaland, Trøndelag og Troms. Resten av landet planlegges kartlagt i neste periode; dvs 2011-2015. MAREANO MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder. Programmet skal gi svar på spørsmål som: Hvordan er landskapet på norsk sokkel? Hva består havbunnen av? Hvordan er det biologiske mangfoldet fordelt på havbunnen? Hva er sammenhengen mellom det fysiske miljøet, biologisk mangfold og biologiske ressurser? Hvordan lagres forurensninger i bunnsedimenter? MAREANO ledes av Havforskningsinstituttet, i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk Sjø. Programmet finansieres av Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Første fase i programmet går fra 2006 til 2010 hvor MAREANO skal fylle kunnskapshull om bunnforhold og biologisk mangfold definert i forvaltningsplanen for Barentshavet. I forbindelse med forvaltningsplanen for Norskehavet ble det vedtatt at MARENO skal utvides til også å dekke dette havområdet. Havvind OED startet i 2009 prosjektet Havvind. NVE ble her gitt i oppdrag å utarbeide en rapport knyttet til egnethet for havvind-anlegg/vindmølleparker for sjø- og havområder innenfor norsk økonomisk sone. Rapporten skal leveres 15. oktober 2010. I tillegg til rapporten skal det etableres et kartbasert innsynsverktøy på internett hvor NVE i denne forbindelsen samlet sammen det som er å oppdrive av kartfestet informasjon om arealbruk i havet. Miljøverdiprosjektet DN leder et prosjekt om miljøverdi og sårbarhet, i første omgang i Barentshavet. Prosjektet skal utarbeide et system for miljøverdivurdering av arealene etter hvert som ny kunnskap genereres. I prosjektet skal det utarbeides sårbarhetskriterier for arter og naturtyper i de aktuelle områdene i forhold til ulike påvirkninger, og analysere sårbarhet basert på kriteriene. Resultatene skal tilrettelegges og tilgjengeliggjøres via en innsynsløsning på internett. Internasjonale prosjekter med relevans for Nordsjøen: EUSeaMap 9
Dette er et prosjekt som tar sikte på å produsere et grovskala habitatkart over havområdet utenfor Irland, Nordsjøen og det Baltiske hav og for vestre deler av Middelhavet. Prosjektet ledes av JNCC og har 7 samarbeidspartnere (deriblant Naturvårdsverket i Sverige og den danske Miljøstyrelsen) fra i alt 4 land. Prosjektet finansieres av European Commission s Directorate-General for Maritime Affairs and Fisheries, med mål om at dataene skal kunne benyttes som støtte ved implementering av Havdirektivet, Marine Strategy Framework Directive (MSFD). EUSeaMap er en integrert del av European Marine Observation Data Network (EMODNET). Fra nettsiden kan følgende mål hentes ut: Review and analyse existing broad-scale marine habitat mapping efforts in terms of methods used, data requirements and applications. Develop a common methodology for broad-scale seabed habitat mapping across Europe, specifically for the Baltic, North Sea, Celtic Seas and western Mediterranean sea basins. Introduce better quality habitat maps through the use of best available data and refined modelling processes Make the digital map layers available to stakeholders and develop an on-line mapping tool to display the layers incorporating a site to make the data available to the public. Assess the benefits and constraints of using broad-scale categories of the EUNIS marine habitat types, in comparison with the use of other regional variations and what shortcomings could be addressed by more accuracy and higher resolution. Demonstrate how the Marine Strategy Framework Directive Annex III requirements can be used in characterising the marine environment Contribute towards INSPIRE implementation standards. Determine the effort required to develop a complete broad-scale coverage of waters surrounding the European continent and that required to provide a more accurate, higher resolution survey-based mapping. Hva bør gjøres for å fylle kunnskapshullene innen naturtyper? Skaffe oversikt over alle eksisterende data hos oljeindustri og forskningsmiljøer, og estimere kostnader for å skaffe bruksrettigheter til data (dybde, geologi). Gjøre tilsvarende undersøkelse for biologiske (bl.a. ICES, MOD) data, og hydrografiske data. Bruke eksisterende data for å oppgradere dybde- og sedimentkart (databaser hos SKSK og NGU), og produsere konfidenskart for begge datatyper. Kompilere eksisterende biologiske og hydrografiske data, og systematisere og presentere disse i egnet format. Integrere eksisterende/tilgjengelige biologiske data, hydrografiske data (strøm etc), geologiske data og terrengdata til regionale kart på landskapsnivå (grovt sett som "marine landscapes"-kartene i Balance-prosjektet). På grunnlag av denne sammenstillingen må det utarbeides en omforent plan for hvordan modellering av store områder basert på detaljert kunnskap i små områder kan gjøres. Iverksette integrert program med detaljdokumentasjon av mindre områder som benyttes for modellering/ekstrapolasjon til resten av Nordsjøen. Her er det behov for et tverrfaglig program som både kartlegger og dokumenterer mindre områder, og modellerer store områder. 10
11