IF-klubben 07.03.2012 Sikkerhet? Tekniske duppeditter? Inne i hodet!
Holdninger til sikkerhet Undersøkelsesrapporten etter Fastnet Race 1979: the sea showed that it can be a deadly enemy and that those who go to sea for pleasure must do so in the full knowledge that they may encounter dangers of the highest order
Innhold Litteratur Vind Bølger Hva går galt? Hva kan vi gjøre?
Litteratur Practical weather forecasting, Dieter Karnetski, Nautical Books Instant weather forecasting, Alan Watts, Adlard Coles Nautical Fastnet, Force 10, John Rousmaniere, W. W. Norton & Company Fatal Storm, The 54th Sydney to Hobart Race, Rob Mundle, Adlard Coles Nautical Total Loss, Paul Gelder, Adlard Coles Nautical Heavy weather sailing, Adlard Coles, Adlard Coles Nautical Den norske los, Bind 1, Statens Kartverk ISAF Offshore Special Regulations (www.sailing.org). Kappseilingsreglene (RRS www.sailing.org eller bok fra NSF) SOLAS (Safety Of Life At Sea Convention) Consolidated edition
Det globale været I vår del av verden styres været av slåsskampen mellom den kalde og tørre polare luften som trykker på sørover og den varme og fuktige subtropiske luften som trykker på nordover Fra: Practical weather forecasting
Lavtrykk og høytrykk I et lavtrykk stiger luften oppover og roterer mot solen på den nordlige halvkule på grunn av jordrotasjonen I et høytrykk synker luften nedover og roterer med solen på den nordlige halvkule på grunn av jordrotasjonen Fra: Practical weather forecasting
Hvor er høy- og lavtrykk? Når du står med ryggen mot vinden og strekker ut armene peker høyre arm mot høytrykket og venstre arm (left) mot lavtrykket
Wind speed, gusts and squalls Wind speed is the average speed of the wind over a 10-minute period at a height of 10 metres above the surface. Gusts are increases in wind speed lasting for just a few seconds. The speeds are typically 30 to 40 per cent higher than the average wind speed, but stronger gusts are likely in the vicinity of showers, thunderstorms and frontal systems. A squall is an abrupt and large increase in wind speed with a duration of the order of minutes and which diminishes rather suddenly. So called Force 8-9 Force 6 Tommelfingerregel:: Vindkast 50% høere enn midlere vindhastighet Ref: Marine Weather Services, Australia Figure 1
Utvikling av tordenvær Fra: Practical weather forecasting
Hva kan du forvente i et tordenvær? Vær forberedt på: Vindskift på opp til 180 grader Plutselig og sterk minking av temperaturen Lynnedslag Ekstremt dårlig sikt Store bølger Hagel Sterke kastevinder fra alle retninger Fra: Practical weather forecasting
Antall orkaner predicted p g a vanntemperatur og latitude (coriolis effekt), grå kurve, og faktiske observasjoner, sorte firkanter Robert Ehrlich, George Mason University, Fairfax, VA, 2009
Wind speed and wind pressure in relation to Force 5 Wind speed and wind pressure as function of Beaufort Force Wind speed = 0.837*B^(2/3) m/s 14 13 12 11 10 9 Wind speed Wind pressure Wind speed and wind pressure are here related to unity at Force 5. Most boats are overpowered upwind in wind forces higher than Force 5 with full main and 100% jib. Wind pressure in Force 10 is 8 times the wind pressure in Force 5 8 7 6 5 Beaufort Wind speed in m/s Range in m/s Wind speed in knots Range in knots 5 9.4 8,0-10,7 18 17-21 6 12.3 10,8-13,8 24 22-27 4 7 15.5 13,9-17,1 30 28-33 3 2 1 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Beaufort Force 8 18.9 17,2-20,7 37 34-40 9 22.6 20,8-24,4 44 41-47 10 26.5 24,5-28,4 51 48-55 11 30.5 28,5-32,6 59 56-63 12 34.8 32,7-36.9 68 64-71 Figure 4 Table 1
Storm trisail in Moderate gale 7 To sail with storm sails 2009 in gale and storm gives the same sail forces as sailing with these giant sails in Fresh Breeze 5 (9.4 m/s) Storm jib in Moderate gale 7 Storm trisail in Fresh gale 8 Storm trisail in Strong gale 9 Storm trisail in Storm 10 Storm jib in Fresh gale 8 Storm jib in Strong gale 9 Storm jib in Storm 10 Force factor Beaufort 7 8 9 10 2009 0.9 1.3 1.9 2.6 2010 0.6 0.9 1.3 1.8 Figure 9
Rulleseil er ikke stormseil Vanlige rulleseil (storseil i rullemast eller forseil) er ikke laget for å kunne brukes i hardt vær Det er meget vanskelig å rulle dem inn i hardt vær. Erfaringen viser at enten klarer du ikke å rulle det inn p g a kreftene eller går rulleutstyret i stykker og seilet ruller seg ut og blåser i filler eller blåser et delvis innrullet seil i filler Rulleseil må derfor rulles inn i god tid før det blir for hardt vær
Hmax/H1/3 For a large number of waves, the most probable largest wave height increases with the number of waves that you meet Tommelfingerregel: Største bølge er dobbelt så høy som signifikant høyde Hmax/H 1/3 = SQRT((lnN)/2) The highest of 3000 waves is 2.0 * H 1/3 2.5 2 1.5 1 0.5 0 1 10 100 1000 10000 Number of waves N Figure 2
Example of Recorded Waves Ref: Marine Weather Services, Australia
Noen race med tap av menneskeliv. Side 1 Transatlantic 1866, Fleetwing 6 Fastenet Race 1931, Maitenes II 1 Bermuda Race 1932 1 Transatlantic 1935, Hamrah 3 Whitbread 1973-74 3 OSTAR 1976 1 Mini transat 1977 2 Marseilles 1977, Airel 7 SORC 1979 2 Transfer to Sydney-Hobart Race 1979, Charlston 5 Transfer from Sydney-Hobart Race 1979, Smackwater Jack 4 Transfer from Sydney-Hobart Race 1979, Condor of Bermuda 9 Fastnet race 1979 15 Chicago to Mackinaw Race 1980 1 Doublehanded Farallone Islands 1982 >2 Sydney 1983 4 Santa Barbara-King Harbour 1986 1 Newport Beach 1986 1 BOC Challenge 1986-87, «Skoiem IV», Jacques de Roux 1 Point Huerne, California 1987 1 Whitbread 1989-90 1 Kenwood Cup 1990 1 Japan-Guam Race 1992 14 Fortsetter på neste side Kilder: Heavy Weather Sailing, Fastnet, Force 10, Fatal Storm, Internet etc.2010
Noen race med tap av menneskeliv. Side 2 Fortsettelse fra forgående side Vendee Globe 1992-93, «Coyote», Mike Plant, på vei til start 1 Big Boat Series,, 1994 in San Francisco Bay 1 Returning from Newport-Bermuda race 1994, «Rainbow» 1 BOC Challenge 1994-95, Harry Mitchell 1 Vallejo Race 1995 «Oink npanther» 1 Vendee Globe 1996-97, Gerry Roufs 1 Sydney-Hobart Race 1998 6 Newport-Bermuda 2000 1 Round Gotland Race 2002, «Argon», Mauri Luukala 1 ARC 2002, «Toutazimut, Phillip Hitchcock 1 Port Philip Bay Regatta 2004 1 Volvo Ocean Race 2006 «ABM AMRO II» 1 Transfer to Dartmouth Regatta Week 2006 «Ouzo» 3 ARC 2007, «Avocet», John Thompson 1 Galveston-Veracruz 2008 Cynthia Woods 1 Flinders Islet Race 2009 PriceWaterhouseCoopers 2 Baltic Sprint Cup 2009 DHH Cross Match, Sabine Jüttner-Storp 1 Transquadra Race 2009 Xenon 1 Fishers Island Sound 2010 «One More Time» 1 Totalt (basert på denne ufullstendige liste) >113 Kilder: Heavy Weather Sailing, Fastnet, Force 10, Fatal Storm, Internet etc.2010
Fastnet Race 1979 Tap av 15 menneskeliv ca 70 nautiske mil fra land 6 personer ble skyllet over bord p g a brudd på seler 9 andre personer druknet eller døde av nedkjøling, enten ombord eller i nærheten av kantrede flåter 7 av 15 som døde hadde gått i flåtene Flere flåter kantret eller gikk i stykker 24 båter ble forlatt, og 19 av disse ble funnet flytende 5 båter sank 136 personer ble reddet fra synkende båter, fra flåter og fra vannet Kilde: Fastnet, Force 10
Sydney to Hobart Race 1998 3 personer druknet etter at de ble skyllet bort fra en skadet flåte. Seks andre fra samme båt ble reddet med helikopter fra de to flåtene de gikk i når båten sank. ( Winston Churchill ) 1 person druknet når han fastnet under båten ved en rollover ( Business Post Naiad ) 1 person druknet etter at han ble skyllet over bord når webbingen til hans sele brakk 1 person døde av hjerteattakk inne i båten ved en rollover ( Business Post Naiad ) Kilde: Fatal storm
Eksempler på Total Losses Kollisjon 8 Utstyr og rigg 5 Hardt vær 10 Feilnavigasjon 6 Brann og eksplosjon 4 I havn 2 Ved tauing 3 Totalt 38 Kilde: Total Loss
Total Loss, Kollisjoner Ouzo (Sailfish 25) 2006 Ferge, den engelske kanal 3 døde Laughing Gull III (32 fot) 2004 UFO, Nordsjøen Wahkuna (Moody 47) 2003 Containership, sør for England Tuila (Twister 28) 2000 Skip? 4 døde Nuts (Bandholm 38) 1999 Tankship, 1600 NM fra Barbados Sea Crest (Brewer 44) 1998 UFO, nord for Vanezuela Solaris (45 fot) UFO, utenfor Casablanca Yondi (T 24) Stort tre, syd for Plymouth Pionier (32 fot) 1971 Hval, Cape Town Rio 89 rapporterte kollisjoner og nære kollisjoner mellom skip og lystbåter i Europeiske og Atlantiske farvann de seneste 10 år (2008) UFO = Unidentified Floating Object Kilde: Total Loss
AIS (Automatic Information System) Supplement til radar Sender data på VHF-båndet, og er begrenset til rekkevidden av maritim VHF (ca 20 NM) AIS A krav på tank- og passagerskip og skip over 300 BT AIS A for skip sender data om Posisjon, kurs fart Identitet, skipstype, dimensjoner Destinasjon, ETA, last, dypgående Mottas av skip og basestasjoner på land AIS B for mindre skip og båter Mottaker som kan kobles til kartplottere Mottaker + sender Kan brukes til informasjon om hvor alle skip langs kysten befinner seg
Eksempel: M-TECH 500-AIS, kombinert VHF og AIS-mottaker. Kobles til kartplotter med NMEA-kabel Dette illustrerer bare mottaker koblet til kartplotter. OSR 3.29.1.n krever transponder, som både mottar og sender. Se neste slide.
Tap av mast Når et stag brekker kan man forsøke å redde masten ved hurtig kursendring for å avlaste det skadde staget Det sikreste når man har brukket masten i hardt vær er å kappe stagene og la alt gå over bord før masten skader skroget Pass på at rigg og tau ikke trekker med seg mannskap over bord Hvis en stump av masten står opp til en saling, kan man forsøke å spare den for å bruke til nødrigg Forsøk å spare stor- og spinnakerbommene for bruk til nødrigg
Eksempel på Brann Charterbåt Hellas 1997 Brann i motorrom Forsøkte med brannslukker to ganger uten resultat Gassflasker eksploderte og båten sank Lessons Learned : Ha tilstrekkelig store brannslukkere, med slange, minst 2 kg pulver, minst en tilgjengelig fra cockpit Monter slukkehull inn til motorrom. EU Recreational Craft Directive (RCD) Åpne ikke motorrommet. Da slipper du inn luft og brannen blåser rett ut på deg. Røyk gjør det fort umulig å komme ned i båten Ha livvester, flåte og Grab Bag lett tilgjengelige fra dekk Ha EPIRB og vanntett VHF lett tilgjengelige fra dekk Kast gassflasker overbord Kilde: Total Loss
Brann Båten blir fort overtent, evakuer i tide Plast smelter og gir giftige gasser Brann i motorrom smelter plastrør og kan gi åpning for vann i båten, før du oppdager det Slange på slukkeren og påbudt brannhull for brann i motorrom Brannslukkere ute og inne, lett tilgjengelige Pulver kan brukes på alle typer brann Ikke slukk byssebrann i olje med vann Hvis brannen er akterut (forut), sett baugen (hekken) mot vinden
Eksempel på Eksplosjon Lord Trenchard (Nicholson 55) 1999 Ved kai i Poole Harbour Gasseksplosjon: Store skader på skrog og innredning Dekk akterut og rufftak blåst bort 2 skadet hvorav 1 alvorlig (mistet et bein) Årsak: Slange til gassbeholder var ikke ordentlig skrudd på Rom til gassbeholdere med drenering over bord var ikke helt tett inn til båten Gassdetektor ga ikke alarm Gass antent ved start av generator. Lessons learned : Vær nøye når du monterer gassbeholdere Skru alltid av gassen direkte på beholderen etter bruk Sjekk at rommet for gassbeholderne er tett og at dreneringen ikke er tett Bytt fleksible gassrør periodisk Sjekk gassdetektor Kilde: Total Loss
Torevær Freedom To (34 fot motorseiler) ved Eddystone Lighthouse 1981 Brann i båten etter nedslag Vanskelig å få tak i brannslukker under salongbordet VHF-antenne i mastetoppen ødelagt Redningsvester i garderoben Nødsignaler under køyen Gummibåt stuet langt ned i en cockpitluke med påhengsmotor, dieselkanne, tau og fendere etc over Havnet i vannet i siste sekund med 20% oppblåst gummibåt Ble nesten truffet av masten da den falt ned Båten totalvrak etter to eksplosjoner av gassflasker Lessons learned Ha brannslukker, vester, nødbluss, flåte, gummibåt, vanntett VHF lett tilgjengelig fra dekk Kast gassflasker over bord Kom deg hurtig langt vekk fra båten Kilde: Total Loss
Klatring i masten Hvis man i hardt vær må klatre opp i masten, for å hente et fall eller reparere noe, må man være ekstremt forsiktig Bevegelsene kan bli voldsomme, og personer har blitt slått bevisstløse mot masten, og en skipper på en jentebåt døde i mastetoppen i Østersjøen i 2009 Det er klokt å bruke hjelm Bruk doble fall som sikring Ikke krok deg fast i mastetoppen, slik at du blir hengende der hvis du slås bevisstløs
Hvis man mister roret: Monter nødstyring Reservestyring Monter nødror på eget beslag Styr med driveanker Bruk seiltrim for å underlette styringen Spinnakerbom med plate i pent vær: Brakk i hardt vær, Golden Apple of the Sun, Fastenet Race 1979 Kom ut av vannet i bølgene og styrte ikke båten, F2 (Hunter Legend Passage 450), Nordatlanteren 2002
Hvis du ikke har driveanker Det beste er å kjøpe eller lage et drivanker, men hvis du ikke har det: Bruk fantasien, men tenk over det før du forlater havnen Sett ut det vanlige ankeret med lang line Sett ut en fokk som drivanker Sett ut en lang line med oppkveilet line i enden Sett ut en lang line som festes på begge sider av hekken Etc.
Southerne Atlantic Rolex Cup i Uruguay 2008 "Firulo Diet", en IOR regattabåt fra 80-tallet
STC Stability Curve STR Stability Ratio = PAS/NAS IST Initial Stability RMO Righting Moment MST Maximum Stability PAS Positive Area under Stability Curve Changed to inmast furling LPS Limit of Positive Stability HEA Heel Angle 0 degrees 90 degrees 180 degrees NAS Negative Area under Stability Curve
Person-over-bord Hvordan forhindrer du det? Hva gjør du når det skjer?
Forhindre person-over-bord Monter festepunkter for seler til rormann og mannskap, og løpestrenger Løpestrengen skal være mye sterkere enn selelinen. 5 mm 1x19 wire. Webbing anbefales bruddstyrke på 20 kn (2040 kp) Bruk sele med doble liner (2 meter og 1 meter) og 2 kroker for feste i båten Bruk kroker som ikke åpner utilsiktet Var koblet med minst en krok til enhver tid Koble kroken på festepunkter som gjør at du ikke kan havne i vannet Be mannskapet i cockpiten å feste kroken før du går opp på dekk Ikke ta løs kroken før du er under dekk Strekk i selen Strekk i løpelinen
Umiddelbare tiltak Det første man gjør ved person over bord er å vrenge båten opp i vind kast ut EPIRB, hvis situasjonen er kritisk, f eks om natten i hardt vær hvis det er lyst, kaste ut hva som helst som flyter (puter etc) varsle mannskapet, slik at alle kommer på dekk, for å kunne redde vedkommende så fort som mulig: Person-over-bord!
Elektroniske nødsendere EPIRB (Emergency Position Indicating Radio Beacon) Sender 406 Mhz til COSPAS SARSAT PEPIRB (Personal EPIRB) 406 og 121,5 MHz for peiling PLS (Personal Locator Beacon) Sender 406 og 121,5 MHz (anbefales i OSR 5.07.1.d når man er på dekk) SART (Sailor Radar Transponder) Vises på radar Finnes forskjellige varianter med GPS og VHF
Quickstop Poenget med denne metoden er at man umiddelbart reduserer båtfarten gjennom å gå opp i vind, og deretter manøvrerer med lav hastighet nær personen i vannet. I de fleste tilfeller er dette bedre enn den konvensjonelle metoden med å sløre, slå eller gibbe, og gå tilbake på motsatt kurs. Kilde: RORC
Quickstop med spinnaker Samme metoden brukes når man seiler med spinnaker Man går opp i vind, og når spinnakerbommen er på forstaget slipper man fallet (NB! Ikke slipp brasen eller skjøtet!) og tar ned spinnakeren Dette fungerer best når man har et tilstrekkelig langt spinnakerfall Deretter fortsetter man som vist tidligere Kilde: RORC
Quickstop Shorthanded Når bare to personer seiler, og den ene faller over bord, kan det være meget vanskelig for den andre å alene berge den som har falt over bord Spesielt hvis personen har fått skader kan det være nesten umulig Quick-Stop metoden er enkel å håndtere alene, med et tillegg: at man bruker et spesielt utstyr som kalles Life Sling eller "Seattle Sling", en flytende hesteskobøye som også er løfteutstyr Seattle Sling (vist på neste side) er festet til båten med en line som er ca tre til fire ganger så lang som båten. Kilde: RORC
Seattle sling Kilde: RORC
Quickstop shorthanded Kilde: RORC
Få personen ombord Ikke bruk badetrappen i hardt vær. Båten kan bevege seg voldsomt opp og ned, og slå personen bevisstløs Det er som regel best å plukke opp personen midtskips i le av båten Det kan være nødvendig å la en person hoppe i vannet og hjelpe vedkommende. Husk å sikre denne personen med line om bord. Det er flere metoder for å få en person ombord: Personer med passagerdrakt er tørre, og kan plukkes opp direkte med hjelp av et par sterke personer ombord Bruk et fall (som bør ledes over bomnokken, siden mastetoppen har store bevegelser i hardt vær), og heis personen opp Sjekk om fallene rekker ned i vannet Det er en fordel å ha en talje lett tilgjengelig for å feste i bomnokken Bruk et seil eller Parbuckle til å rulle personen om bord (best ved hypotermi for å unngå sjokk)
PARBUCKLE utstyr Dette er et alternativ måte å heise en person om bord En patentert versjon heter Tri-buckle. En annen versjon er rektangulær, som et klatrenett Utstyret festes i to hjørner til relingen, og det ytre hjørnet festes til et fall Man trekker personen langs lesiden av båten, over utstyret, og ruller personen om bord ved hjelp av fallet Hypothermisk sjokk reduseres med denne metode, gjennom å berge personen horisontalt Kilde: RORC
Case 1.One of the smaller competitors was a 26-foot Thunderbird crewed by a man and wife. It fell behind its competitors and was soon sailing alone. The Thunderbird was beginning to be overpowered, and the couple decided to reduce sail. The man went forward to muzzle the jib; in the process it blew back up the forestay. He lurched for it and slipped over the side. Immediately, he grabbed the lee shrouds. His wife had experience steering the boat but never in an emergent situation. She maintained course; he could not pull himself aboard, and gradually weakening, slipped away. The woman, panic stricken, continued her course right into the surf at Jefferson Head and into the beach. One week later, the man's float coat was found eight miles north. He was never seen again. Hva lærer vi? Bruk sele! Tren på M-O-B!
Case 2 It was a Labor Day weekend. A couple and their daughter were sailing a 26 foot sloop off Shilshole Bay, Puget Sound. A dark squall blew over them. The husband clipped a harness to the rail as he went forward to lower the jib; he slipped and went overboard. His wife maintained course. The tether to the man's lifeline was over six feet long, just enough to tow him over six knots in the quarter wave. The husband was unable to release himself or climb aboard and drowned within two minutes. Hva lærer vi? Ikke fest sikkerhetslinen nær relingen! Bruk sikkerhetsline på 1 meter! Bruk krok nærmest selen som kan utløses unnder press! Tren på M-O-B!
Case 8 Case 8 involved a man overboard on a cruising sailboat in the vicinity of Cattle Pass, San Juan Islands, Washington. There was a severe, choppy tiderip in the area and little wind, so the effort was made to pick him up under power. The boat was maneuvered stern-to, but the severe chop forced the stern down on him and he was fatally injured by the propeller. Hva lærer vi? Bruk sele! Ikke ta opp personer fra hekken hvis det er bølger! Ikke bruk motor, hvis det ikke er helt nødvendig!
Sjekk at: Sjekk båtens konstruksjon, stabilitet og fast utstyr Riggen Den stående og løpende riggen er i god stand Ingen løse kardeler ved terminaler eller salinger Alle stag er sikret ved endene, og at alle vantskruer, sikringsringer eller pinner er tejpet Alle sikringsringer eller pinner både på mast, bom, kick, stag, stagstrammere, blokker etc. er tejpet Fallene, skjøtene, opp- og nedhalere ikke er slitt ved krokene/sjaklene/knopeendene eller avlasterne (kutt en bit av tauet og flytt krokene innover, eller snu fallet) Lensetakler, sjekkstag og akterstag av spektra eller tilsvarende ikke er slitt, f eks ved storseilets spiler. Ubeskyttede spektrastag må skiftes ofte, og så fort man ser slitasje. (blank tejp på spileposene reduserer slitasjen) Ingen sjakler eller kroker er deformert
Sjekk at løst utstyr er vedlikeholdt og riktig plassert. Seil Lever seilene til seilmakeren for kontroll om høsten Gå over alle seil før seilaser, og se etter slitasje og huller i duken, spesielt ved salinger, stag etc. Tejp for- og storseil med solid seiltejp og spinnakere med spinnakertejp Rengjør duken før du setter på tejpen Kutt hjørnene på tejpen 45 grader så sitter den bedre Stryk over tejpen med hendene for å varme den, så sitter den bedre Sjekk at spilene ikke er på vei ut av spileposene Gå til seilmakeren med større skader
Skrittstropper Det er fra 2008 krav til at skrittstropper finnes på redningsvester (OSR 5.01.1) og anbefales for seler (OSR 5.02.5.b). Besluttet krav i ISAF s årsmøte 2009. NB! Skrittstroppene er vanligvis for svake til å løfte en person Man har mistet personer over bord på grunn av at vester og seler har manglet skrittstropper, og personen har da havnet i vannet uten redningsvest Personer har også blitt mistet i vannet og druknet ved helikopterredning Tre døde personer ble funnet med vestene opp under armhulene, to av dem med ansiktet ned i vannet, etter at Ouzo kolliderte med en ferge i den Engelske kanal i 2006 (ref Total Loss)
OSR nytt 2012. Side 1 3.03 Scantlings MoMu0,1,2 3.06.2 Exits for yahts launched on or after January 2014. 450mm circle or 380 mm circle inscribed for other forms of hatches 3.14.6.a High Modulus Polyethylene Lifelines, Dyneema/Spectra or equivalent ** 3.14.6.e spliced in accordance with manufacturer s recommended practice ** Mo0,1,2,3,4 3.24.1.b magnetic compass independent of power for steering, incl. hand-held MoMu0,1,2,3 3.28.4.b All rechargable batteries of sealed type. 1/12 or before may continue MoMu0,1,2,3 4.04.1.a.ii Jackstays, stainless steel 1x19 wire or Dyneema/Spectra or equivalent MoMu0,1,2,3 4.05.4 Fire blanket adjacent to every cooking device with open flame ** 4.07.1.a High powered watertight searchlight for MoB etc ** 4.19.1.d 406 MHz EPIRB shall be water and manually activated MoMu0,1,2 4.20.5.d 4.20.5.e Liferaft ISO 9650 Part 1 Type Group A in rigid container service in accordance with manufacturers instructions, <= 3 years Liferaft ISO 9650 Part 1 Type Group A in valise service in accordance with manufacturers instructions, <= 3 years 4.22.5 Yellow-red safety colour of each lifebuoy ** MoMu1,2 MoMu1,2
OSR nytt 2012. Side 2 4.26.2 High visibility storm sails ** 4.26.4.b Storm jib. Means to attach the luff to the stay. Area calculation ** 4.26.4.c Storm trysail area calculation from January 2012 MoMu0,1,2 4.26.4.f Heavy-weather jib (or heavy weather sail in a yacht with no forestay) <=13.5% foretriangle height squared 4.26.4.g Storm trysail or mainsail reefing 40% of luff MoMu3 4.26.4.i A trysail track should allow the trysail to be hoisted quickly either a dedicated trysail track or a permanently installed stay ** MoMu0,1,2 4.26.4.k Inner forestay strongly recommnded MoMu0,1 5.01.1a,b Lifejacket in accordance with ISO 12402 ** 5.02.6 Shortest safety line possible to avoid beeing immersed in water 6.05 Medical training 6.05.1 At least one member of the crew, STCW 95 A-VI/4-2 certificate MoMu0 6.05.2 Certificate for at least two members of the crew Certificate for at least one member of the crew ** MoMu1 MoMu2 6.05.3 At least one member familiar with First Aid MoMu3,4