Anglifisering og amerikanisering av det norske skriftspråket.
Innholdsfortegnelse Side 1: Forside Side 2: Innholdsfortegnelse Side 3: Innledning Side 4: Innledning Problemstilling Definisjon av anglifisering og amerikanisering Metode: -Dokumentasjon på skrivefeil i Tønsberg Side 5: -Dokumentasjon på skrivefeil i Tønsberg Side 6: -Dokumentasjon på skrivefeil i Tønsberg Side 7: -Grafisk oversikt over skrivefeil i Tønsberg -Intervju med ungdom i Tønsberg Side 8: -Intervju med ungdom i Tønsberg Side 9: -Intervju med ungdom i Tønsberg -Erstatningsord Side 10: -Erstatningsord Resultat: - Norsk skrivemåte for engelske ord Side 11: - Norsk skrivemåte for engelske ord Side 12: -Grunner til amerikanisering -Innlån fra andre språk Side 13: - Bakgrunn for engelsk i norsk språk og samfunn Typer av påvirkning Side 14: - Typer av påvirkning Side 15: - Amerikanisering av samfunnet Side 16: Diskusjon Side 17: Diskusjon Side 18: Avslutning: -Prosesslogg Side 19: - Prosesslogg - Kilde Side 20: - Kilder
Innledning En gjeng med ungdomskoleelever setter seg på kafeteria for å slappe av. Der studerer de menyen og oppdager at dagen s lunch tilbud, er spicy hamburger med cola. Ja, godt er vel det! På en annen butikk går jentene rundt å kikker på accessoarer og cosmetic. Guttene tar seg heller en tur på Spaceworld for å sjekke prisen på en gameboy advance, jula er jo like rundt hjørnet så det er lurt å finne potensielle julegaver! Det vi vil fram til her er at ungdom går gjennom byen hver dag og suger til seg informasjon og reklame. Uansett hvor de snur hodet dukker det opp et ord som ikke står i den norske ordboka vår. Dagen da elevene får igjen norsk prøva, er det kanskje ikke så rart at de har mange genitivs feil, ordelingsfeil og rød strek under ord som nerd, party, in, cool og cash. Amerikanisering er et tema vi har valgt fordi det er kjempeaktuelt i dag. Norge er et lite land, som vi har inntrykk av er lett påvirkelig fra land utenfra; særlig engelsktalende land. Ungdom er en sårbar gruppe som lett tar til seg ord og uttrykk. Dette går utover det norske skriftspråket, og fører til anglifisering. Det første vi vil gjøre før vi går løs på oppgaven er å systematisere og dele arbeid mellom oss. Vi har bestemt oss for å gå i byen for å finne konkrete eksempler på de typiske skrivefeil som har oppstått de siste tiåra. Altså vi vil dokumentere at det blir skrevet reklameskilt med genitivs feil, orddelingsfeil og at det blir brukt mange amerikanske ord. I og med at dette er i byen, hvor ungdom ferdes hver eneste dag, så mener vi at de plukker opp disse feilene og bruker dem i sitt eget skriftspråk, og i det muntlige språket. Igjen kan dette føre til at flere angloamerikanske ord blir godtatt i den norske ordboken, og det vil muligens gå mot ett språk i verden. De forskjellige typene med låneord vi finner, har vi tenkt å kategorisere og forklare bakgrunnen til hvorfor de er skrevet sånn. Vi har også tenkt å ta kontakt med eventuelle reklamebyrå og intervjue folk som arbeider der, hvis vi finner feil på reklameskilt og lignende.
Videre skal vi si litt om språkhistorien og fortelle om den første gangen det ble dokumentert påvirkning av det engelske språk, og hvorfor det i enda større grad pågår i dag. Problemstilling Vi skal se på engelske og amerikanske ord som blir brukt i det offentlige rom i Tønsberg. Definisjon av anglifisering og amerikanisering Anglifise re: v., lat., gjøre (mer) engelsk, tilnærme til engelsk språk el. kultur Amerikanise re, v., gjøre (mer) lik amerikanere og forholdene i USA. Metode Dokumentasjon på skrivefeil i Tønsberg Vi tok en tur til Tønsberg by for å se om vi kunne finne konkrete eksempler på at det amerikanske språket har begynt å få innflytelse på vårt skriftspråk. Vi ble veldig overrasket
over at vi fant så mange skrivefeil inne på Farmanstredet og på Tønsberg torg. Her følger en oversikt over hva vi fant: Butikk Genitivs s Orddeling Amerikanske Norsk ord Floriss Mix Miks Kapphal Party Fest CB Elektro Bose s Boses Farmand Gave Box Boks Box Vivaldi musikk Barne-filmer Barnefilmer John s Frisør John s Johns Café Taste Lunchbar og coffeshop Rue Faye s Faye s Fayes Lord og Lady Lord og Lady Kari s Hudpleie Kari s Karis Toril s Isbar Toril s Torils Norli Pocket Norli Fantasy Fantasi H&M Accesoarer Tilbehør Café Kremmer n Dagen s Dagens Café Kremmer n Champignon Sjampinjong Café Kremmer n Lunchtallerken Lunsjtallerken Café Kremmer n Røyke rom Røykerom Dressmann Aftershave Etterbarberingsvann Dressmann Deo stick Deodorant Risøe Merry Christmas God jul Click Pass foto Passfoto Clippso Frisør Drop in Kom inn Vinkjelleren Cigarer Sigarer Torvstua Torv stua Torvstua
Cafe Krone is Kroneis Torvtoppen Cafe Saft is Saftis Torvtoppen Cafe Røyke stue Røykestue Torvtoppen Vidar s Vidar s Vidars Asia Mat Take away Ta med hjem Storkiosk Spicy Sterk Storkiosk Snacks Godteri Storkiosk Action Spenning Rimi Honning melon Honningmelon Grab and Go Niste-pakke Nistepakke Grab and Go Kaffe-tilbud Kaffetilbud Line s Hobby Line s Lines
Grafisk oversikt over skrivefeil i Tønsberg Antall butikker: 27 Antall genetivs feil: 9 Antall orddelingsfeil: 11 Antall am.og eng.ord: 13 30 25 20 15 10 5 0 Antall butikker: Antall genetivs feil: Antall orddelingsfeil: Antall am.og eng.ord: Intervju med ungdommer i Tønsberg Dette intervjuet er laget med grunnlag på 10 ungdommer fra 16-18 år i Tønsberg. Vi valgte ut tilfeldig forbipasserende ungdommer på Farmannstredet. Det vi vil finne ut av i intervjuet er om ungdommene bruker amerikanske ord og uttrykk, meninger om amerikanske ord for norske og litt om fremtidsutsikter for det norske språket. Vi vil også høre om de legger merke til amerikaniseringen i byen.
1. Har du noen amerikanske ord eller uttrykk som du bruker i det daglige? Kan du komme med konkrete eksempler på noen ord? På dette spørsmålet hadde alle eksempler på ord som de ofte bruker i det daglige: party, skate, sorry, snowboard, kul, scratch, crazy. De fleste sa de brukte flere ord, men kom ikke på noen i farta. 2. Synes du at det er bedre at vi bruker amerikanske ord i stedet for norske? De fleste vi spurte i intervjuet svarte at det passet best med de opprinnelige engelske orda. Ungdommene mente at det var mer naturlig å bruke de engelske orda slik de er når de kommer til Norge, i stedet for å oversette dem til Norsk. Ei jente mente at det var bedre å oversette de engelske orda til norsk, og bruke dem konsekvent. Men slik samfunnet er i dag, så er det nesten ingen som fornorsker orda og det ender opp med at de fleste bare må bruke de engelske orda. 3. Har du noen formening om hvordan det norske språket vil være i fremtiden (50 år)? Alle i intervjuet sa at det norske språket helt klart vil bli mer amerikanisert. Grunnen til det er internasjonaliseringen og medias påvirkning i samfunnet. Noen mente også at nynorsk vil dø ut i løpet av 50 år. Alt i alt mente de spurte at det norske språket likevel vil bestå, selv om vi kommer til å få enda flere engelske ord inn i språket vårt. 4. Legger dere merke til her i byen at det blir skrevet norske grammatiske feil på reklameskilt og plakater? Rundt dette spørsmålet var det delte meninger. Noen sa at de ikke la merke til grammatiske feil i det hele tatt, mens andre sa at de har sett det mange plasser. Ingen kunne komme med noen konkrete eksempler.
5. Bør vi ha en kampanje mot engelsk innflytelse? Hvorfor? Noen sa at det vil bli vanskelig å stoppe medias enorme påvirkning, og at det derfor vil være bortkastet med en slik kampanje. Andre sa at det var bra hvis vi hadde en kampanje, slik at innflytelsen fra engelsk vil bli mindre og at vi da vil få inn norske ord i stedet for engelske. Ut fra dette intervjuet med ungdommene på Farmannstredet, fant vi ut at de fleste har en likegyldig holdning til å bevare det norske språket. Nesten alle synes det var bedre å bruke engelske ord i stedet for norske, fordi det hørtes bedre ut. Likevel sa halvparten av de spurte at vi burde ha en kampanje mot engelsk innflytelse. At de spurte sa de visste om skrivefeil på plakater og reklameskilt, men ikke kunne komme med noen konkrete eksempler kan tyde på lite kunnskap norsk grammatikk. Kanskje burde det blitt satt mer fokus på dette temaet, slik at barn og unge blir mer bevisst på det. Gode Norske erstatningsord for de anglifiserte og amerikaniserte Amerikaniserte Aftershave Air condition Bake-off Bodybuilding Crabsticks Disc jockey God Norsk Etterbarberingsvann Luftkondisjonering Halvsteikt(brød) Kroppsbygging Krabbepinner Plateprater
Walkman Fast food Hat trick Keeper Poster Refill Shoppingsenter Snowboard Lommedisko Hurtigmat Trillingmål Målvakt Plakat Påfyll Kjøpesenter Snøbrett Team Lag, Gruppe Siden vårt gruppearbeid tar opp amerikaniseringen og anglifisering i det norske språk, lurer vi på hvorfor vi blir kaldt team, og ikke grupper. Skulle det ikke vært mer korrekt og bruke et norsk ord isteden for et amerikanisert ord. Eller er det skolens politikk å lære elevene mer anglifisert norsk? Det kanskje ikke er så rart at elevene bruker amerikanske ord når lærerne også bruker det. Burde ikke skolen og lærerne gå foran som gode eksempler? Resultat Norsk skrivemåte for engelske ord På nyåret 1996 vedtok Norsk språkråd norsk skrivemåte (valgfri ved sida av den engelske) på en del av de engelske orda som er blitt mest vanlige. I en norsk avis kunne man lese dette:
Her i avisa skal vi ikke faite for de nye skrivemåtene for lånte ord som Norsk språkråd har vedtatt. Derfor kommer det ingen gaid over alle de nye ordene. Vi har ikke lyst til å være noen enterteiner i så måte, selv om det kunne være fristende [...] Vi vil heller kjøre seif [...] Etter vår mening er mange av ordene teite og best egnet for konteineren. Nå vet vi at man her i landet skal være forsiktig med å [...] ta en matsj når det gjelder språket. Men en liten tøtsj når det gjelder språkstriden våger vi oss likevel ut på. (norsk språkråd) Alle språk har egne systemer, systemene i norsk og engelsk er langt fra like. En del engelske ord er tilpasset til norsk uten særlige problemer. Det gjelder slike som stress, sport, mobbe, plotte, takling og smart. Like mange skaper vanskeligheter og rot i de norske systemene. Tenk på uttalen av jeans og thriller, sammenlign uttale og skrivemåte ved ord som image og seede. At amerikaniseringen lager rot i norsk, ser vi i stavingen av sammensatte ord og i bruken av apostrof og store forbokstaver. Skrivemåter som opphørs salg, hotell direktør og Per's Kiosk og Video følger engelske regler, ikke norske. Disse måtene å skrive på er blitt mer vanlig enn før. Dette så vi tydelig under turen vår i Tønsberg. Ingen liker rot i systemene, det blir vanskeligere å kommunisere og vanskeligere å skrive rett.
Grunner til amerikanisering Nye tekniske innretninger, varer, musikkformer osv. kommer først til engelsktalende land eller på verdensmarkedet, der engelsk dominerer, slik at vi får dem med et engelsk ord. Når noe nytt skal ha navn, er det behov for et nytt ord. Nye angloamerikanske ord som for eksempel CD og hip-hop er ord som aldri før har blitt brukt, og blir derfor automatisk også brukt i andre land. Det forklarer derimot ikke hvorfor mange sier jeans i stedet for bukse og guts i stedet for tæl/mot. Samfunnet har utviklet seg gjennom media, og verden har blitt en arena hvor handel og økonomi styres utover landegrensene. Det blir mer og mer viktig å forstå og bli forstått språklig. På toppen av verdensspråkenes hierarki står engelsk. Det er kanskje en naturlig overgang til et felles språk i hele verden, at minoritets språk litt etter litt får infiltrert ord og grammatiske regler fra engelsk. Ett språk gir oss del i et større fellesskap. Det er mote eller prestisje å bruke nye ord og vendinger, ikke bare nye norske ord, men også engelske. Kanskje folk føler seg mer viktige når de bruker ord som andre muligens ikke helt vet hva betyr? Innlån fra andre språk Til alle tider har fremmede språk innfiltrert det norske språket, men det som er typisk nå er mengden av ord og farten innlåningen skjer med. Bruken av engelsk er utslag av en økende internasjonalisering. Det angloamerikanske språkområdet er så stort og så rikt på ressurser at det presser sin levemåte og væremåte, sin kultur og sine idealer på alle mindre land. Det skjer gjennom økonomisk samkvem, gjennom reiselivet, gjennom film og massemedier.
Bakgrunn for engelsk i norsk språk og samfunn Det er en merkbar økning av engelsk ord og uttrykk etter 2.verdenskrig, i det norske språket. Hele 80 til 90 % av alle ordene i ordboken Nyord i norsk fra 1945 til 1975, stammer på en eller annen måte fra engelsk. Det engelske språket var på god vei inn i alle verdens språk, og lille Norge var ikke noe unntak. Det finnes mange grunner til at Norge tok i bruk engelske ord og uttrykk så fort, Norge har historiske og kulturelle forutsetninger slik at engelsk får innpass i språket vårt. Vi har i lang tid hatt kontakt med de britiske øyer gjennom sjøfart, handel og turisme. På slutten av 1800-tallet kom vi i kontakt med Amerika fordi en del av de som vandret ut til statene vendte hjem igjen og tok med seg språk og kultur. Gjennom den 2. verdenskrig var vi alliert med både Storbritannia og USA, dette har også styrket de kulturelle båndene. Tv, film, video og datakommunikasjon har gjort informasjon lett tilgjengelig, dette innebærer at nordmenn i dag får et hav av impulser fra den amerikanske subkulturen og den kommersielle kulturen (film, musikk, mote, mat). Engelsk språk har blitt det moderne lingua franca, dvs et språk man tyr til når man ikke snakker samme morsmål, men også et symbolbærende medium med prestisje og salgspotensialet. Derfor kan vi oppleve at t.o.m. norske produkter beregnet på norske kjøpere lanseres helt eller delvis på engelsk. (Anglisismeordboka, Universitetsforlaget 1997) Vi har sett flere aksjoner mot anglisisme gjennom årene, blant annet har Norges Mållag laget en kampanje under slagordet: Elsk NORSK ikkje engelsk!
Oppmerksomheten rundt de engelske låneordene har vært negativ, men en del mener at selv om et språk får nye ord og ny innflytelse, er ikke dette et tegn på at språket vil komme til å forsvinne. Tvert om, det beviser at det er et levende språk. Typer av påvirkning Det norske språket er påvirket av engelsk på flere måter, de direkte lånene (dvs. ord som er lånt i den formen det har på engelsk, og deretter eventuelt tilpasset det norske systemet i større eller mindre grad for eksempel tøff (fra eng. tough)) er mest i øyenfallende. Det finnes også noe som kalles indirekte lån, dvs. engelskpåvirkede ord hvor selve ordformen allerede finnes på norsk, eller er dannet av norsk ordmateriale. Det kan være betydningslånt, dvs. norske ord som får en ny eller utvidet betydning som følge av påvirkning fra en tilsvarende form på engelsk for eksempel karakter tegn, jfr eng. character og album plate, eller oversettingslån, som sammensatte ord som oversettes ledd for ledd til norsk, for eksempel frynsegode av eng. fringe benefit, kroppsbygger av eng. bodybuilder, eller fraser som; det er opp til deg av eng. it`s up to you. Engelske låneord Direkte lån Pseudolån (ikke-engelske ord dannet av engelske ordmaterialer) Indirekte lån Ord F.eks tøff Fraser og lengre uttrykk Betydningslån F.eks album plate Oversettningslån
Amerikanisering av samfunnet Amerikaniseringen kommer i en noe forkledd form inn i Lærerplanen-97. I L-97 har det blitt tatt hensyn til hvordan samfunnet har forandret seg, og samfunnet har blitt nesten en tro kopi av USA. Samfunnet er i dag konkurranseinnstilt, markedsstyrt og velferdssamfunnet er på vei til å forsvinne. Dette er ganske aktuelt nå her i Norge. Mediene har fokusert mye på hvor lite de fattige får og de fattige har selv gått ut mot politikerne og klaget. Er dette igjen en tendens som viser at vi mer og mer nærmer oss USAs noe harde velferdsordning? Men når skolens læringsplan har forandret seg, vil ikke det da si at vi innrømmer at vi og samfunnet har forandret oss eller blitt påvirket? En annen ting er jo da at barnas utvikling automatisk blir forandret. Dette fordi grunnidealene ikke er det samme som for to generasjoner siden. Barna har fått et mye større ansvar på skuldrene sine nå. De er ansvarlig for sin egen læring og har tilgang til utrolige mengder med informasjon og viten gjennom Internett og andre medier. Dette fører igjen til at de har mange ting å velge mellom. Men dette kan vel sees på som en naturlig utvikling av samfunnet og teknologien. Men det at eleven er så avhengig av sin egen evne til å klare seg og at hun/han vil lære, kan vel sees på som en fornorsking av deler av de amerikanske leveprinsippene og måte å se på hvordan en skal klare seg. Det er opp til en selv å få en karriere og alle har samme utgangspunkt. Ikke bare har skolegangen blitt mer og mer amerikanisert. Fritiden bærer og preg å ha blitt mer institusjonalisert. Dette er en tendens som har eksistert ganske lenge i USA. Mange barn har faste og harde timeplaner over alle fritidsaktivitetene sine. Dette kan føre til en stresset hverdag uten anledning til å slappe av og bare være et barn og utvikle sine egne evner på egen hånd. Dette fører igjen til at det blir stilt krav til samfunnet. Det må bygges nye idrettsanlegg og flere og flere spesialiserte idrettsinteresser blir opprettet.
For at barna skal komme seg av gårde, må foreldrene transportere dem, dette innebærer gjerne at familien må ha flere biler. Det er heller ikke bare barna som nå har fått flere fritidsaktiviteter, foreldrene og, men ikke med den typisk norske søndagsturen. Nei, nå er det gjerne i en form for organisert aktivitet og gjerne med en kommersiell regi. For eksempel driver de med innsamlinger til forskjellige lag og foreninger. Dette fører til en individualisering av familien. De tilbringer langt fra så mye tid sammen som det ble gjort for ca. 30 år siden. Dette underbygger at den norske livsstilen er blitt mer og mer amerikanisert. Diskusjon Norge har i alle tider vært under påvirkning av andre språk. Så lang som tidlig 1800-tallet er det blitt dokumentert engelsk påvirkning. I dag er det USA som er den store trendsetteren, både når det gjelder språk og kultur. Det vi skal diskutere er hvorfor vi tilegner oss engelsk så fort og hva som gjør at vi blir påvirket. Engelsk har blitt det moderne lingua franca, det vil si et språk man snakker når man ikke har samme morsmål, men også som et symbolbærende medium i prestisje og salgspotensialet. Derfor kan vi oppleve at norske produkter beregnet på norske kjøpere lanseres på engelsk. Dette ser man ofte nå i reklame på tv. Virker som om engelske ord brukes for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Engelske ord skiller seg ut, de forekommer ofte i anførselstegn og inneholder en del unorske bokstaver og bokstavkombinasjoner, som c,x,z,ch,oo osv. som er lette å få øye på. Engelske ord forekommer også i aviser og blader. Dette kan vel sies er noe
kritikkverdig, siden avisene er et offentlig medium, som burde ha interesse å bevare det norske språk. De burde også bli bedre i å heller fornorske engelske ord, mener vi fordi media som særlig fjernsyn og aviser har en utrolig makt som former oss ubevisst. Dette viste seg klart i den lille undersøkelsen vi hadde med ungdommer om amerikanisering. De fortalte oss at de plukket opp disse ordene fra media, de trodde heller ikke det var noe vits i å fornorske engelske ord. Det ble for teit og unaturlig mente de. Delvis er vi på gruppa også enig i dette, men Norge er et lite land som har et sjørt språk som trenger å bli tatt vare på. Om 50-100 år er vi redd språket kan være mer eller mindre så utvannet at det kan kalles engelsk. Norsk er et meget spesielt språk med alle sine særegne dialekter, men vi har ingen bondekultur lenger, lite verdsatt i hvert fall. Det som er populært nå i dag blant eldre ungdom er å være urban, men likevel finne seg selv og likevel bevare sine røtter. Dette kan vises på 17.mai, når flere og flere har bunader. På en annen side er det svært viktig i dag å sette seg selv i fokus og utvikle seg selv på den måten man vil og det er vel derfor å finne sine røtter er blitt populært igjen. Vi hadde en undersøkelse i Tønsberg, hvor vi lette etter genitivsfeil, orddelingsfeil og amerikanske ord som vist tidligere i oppgaven. Vi ble mektig overrasket over alle feilene vi fant. Det er vanskelig si hvorfor det er så mange feil, skylden kan legges på de enkelte bedriftene eller reklamebyråene. En kan jo også tro at dette er gjort bevisst for å skape oppmerksomhet eller av ren uvitenhet. Da vi spurte eieren av Toril s isbar hvorfor de hadde feil bruk av genitivs s svarte hun at de fikk skiltet slik av reklamebyrået, og hadde heller ikke lagt merke til det. Et spørsmål en kan stille seg; er det rett å bruke engelske ord i norsk skriftspråk? Det finnes både argumenter for og imot. Å bruke engelske ord kan virke litt tåpelig når det bare erstatter gode norske ord. Hvorfor ikke vedlikeholde språket vårt og vår identitet som ligger knyttet til det? Men nå i disse internasjonale tider, vil det ikke lønne seg å ha et språk hvor engelske ord er en naturlig del? Da vil de kanskje være enklere å lære seg engelsk skriftlig for barn? Og er det ikke viktig å kunne det nå når store deler av all kommunikasjon mellom mennesker er gjennom nyteknologiske medier hvor terminologien i utgangspunktet er på engelsk?
Det er vanskelig å si hva som er det riktige, men vi i gruppa mener at man burde ta vare på det norske skriftspråket så godt vi kan. Det vil være trist å miste noe av det siste vi har av vår egne opprinnelige kultur og identitet. Avslutning Prosesslogg Den første dagen da stortemaet startet hadde vi på forhånd allerede valgt gruppe. Det gjorde vi fordi vi føler at vi kan jobbe bra sammen, og sammen kan få til et godt prosjekt. Vi fant ut at vi ikke skal ha en leder i gruppa, men at alle skal få bestemme like mye. Det første temaet vi valgte var fritid/språk, og at vi skulle finne mer ut om gruppespråk blant ungdom. Vi planla at vi skulle se Schpaaa og lete etter konkrete eksempler på gjenguttrykk, altså at prosjektet skulle handle om det muntlige språket. De fagene vi ville prøve å bruke prosjektet var; matte, IKT, norsk og engelsk. Vi fant fort ut at dette temaet her ville bli vanskelig, da vi ikke fant filmen relevant til vår problemstiling. Alle var enig i at vi skulle bytte tema og problemstilling. Etter å ha fått mange gode råd og vink fra Norunn via telefon, byttet vi tema til amerikanisering og anglifisering. Problemstillingen ble da: vi skal se på engelske og amerikanske ord som blir brukt i det offentlige rom i Tønsberg. Vi diskuterte hvordan vi skulle fordele arbeidet og hvor vi skulle finne stoff. Vi ville dokumentere konkrete feil i det offentlige rom i Tønsberg, ved å ta bilder av de reklameskiltene vi fant med feil. Vi tok kontakt via e-post med et par reklamebyråer, et i
Tønsberg og et i Sandefjord for å høre hva de mente om amerikanisering, og hvorfor de eventuelt bruker det i reklamer og plakater. Responsen fra byråene var heller dårlig, dvs ingen tilbakemelding. Vi skrev også e-post til Norsk Språkråd, for å høre om de kunne tipse oss om gode kilder til prosjektet. De sa de ikke hadde noen artikler om det, så vi fikk høre med Jon Vestad fra Høgskolen i Volda. Fra han fikk vi heller ikke noe svar. Senere i uka fant vi likevel relevante artikler om amerikanisering på siden til Norsk Språkråd på Internett. I ettertid kan vi si at gruppa har jobbet jevnt og godt, hver dag bortsett fra helga. Vi har klart å fordele arbeidet likt mellom oss og hatt en god kommunikasjon. Måten vi valgte å jobbe på uten leder har fungert veldig bra. For oss mener vi at det ikke har vært nødvendig med leder, fordi vi er selvstendige og vet at alle må jobbe likt for at gruppa skal fungere og at prosjektet skal bli bra. Noen forandringer ble gjort underveis, og vi har erfart at det ikke alltid blir sånn som vi har planlagt i begynnelsen. Og det er ikke en negativ ting! Kilder Anglisismeordboka: Anne-Line Graedler og Stig Johansson. Universitetsforlaget, 1997. S. 8 til 10 På sporet av den nye tid: Ivar frønes og Ragnhild Brusdal. Fagbokforlaget, 3 opplag 2001. S. 73 til 107
Norsk Didaktikk ei grunnbok: Inge Moslet. Universitetsforlaget, 2 utgave. Om språk og spåkutvikling av Synnøve Matre. S. 50 til 61 Utsyn over norsk språkhistorie etter 1814: Ernst Håkon Jahr. Aschehaug 1987 Internett: www.sprakrad.no/paanorsk.htm www.sprakrad.no/snytt973.htm