Tussfossen Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Eide Inventør: GGA Kartblad: 1320 IV Dato feltreg.: 16-10-2008 H.o.h.: 49-392moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 224 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Tussfossen ligger noen kilometer sør for Eide sentrum på Romsdalshalvøya, i ei nordvendt gryte med fjell på 900-1000 m o.h. i sørvest og sørøst. Det er høye nedbørsmengder med over 2000 mm i året og området er plassert i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er middels rik med innslag av amfibolitt. Undersøkelsesområdet har noe middelaldrende, småvokst kystlauvskog, med litt gråor på flommark nedenfor kløfta og middels rik bjørkeskog i lisida. Bekken går i ei trang lita kløft med flere fossefall og også flere mindre fosseenger oppover. Karplantefloraen er ikke spesielt rik, men flere noe basekrevende arter opptrer på bergskrenter i lia. I tillegg har kløfta en sparsom, isolert østlig utpostforekomst av den utpreget oseaniske hinnebregna. Lavfloraen virker relativt ordinær og det er ikke gjort soppfunn av betydning. Av størst interesse er mosefloraen som omfatter et knippe arter typisk for svært fuktige lier og fjellheier ut mot kysten. Dette inkluderer ikke minst litt torntvebladmose (CR) som bare er kjent fra dette distriktet i Norge og som også er internasjonalt sjelden. To naturtyper har blitt avgrenset, ei bekkekløft av verdi viktig (B) og et nordvendt kystberg av verdi svært viktig (A). Lokaliteten er ganske liten, men har i hovedsak en naturlig og god avgrensning (med noe usikkerhet i grensesetting i overkant mot sør). I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mf.l. 2002, 2003) så fanger Tussfossen i liten grad opp spesielle kvaliteter. Samlet får Tussfossen 3 poeng og vurderes som regionalt verdifull. Feltarbeid Området er befart av Geir Gaarder 16. oktober 2008, med en kort feltdag. Utgangspunktet var vegen i nordøst, der jeg gikk inn mot elva i nedre deler av undersøkelsesområdet, i det slake partiet nedenfor den bratte lia. Jeg gikk inntil elva på vestsiden til et stykke opp i lia, der det ble i bratteste laget, før ruta ble lagt 50-100 meter (og dels knapt det) vest for den, opp til det slakere partiet over Tussfossen. Der ble elva krysset og turen tilbake ble gjort første strekket rett på østsiden av ryggen som går inntil elva og på nedre del helt inn mot elva. I partier er det såpass bratt og berglendt at det er vanskelig å komme til inntil vassdraget uten bruk av klatreutstyr, spesielt rundt selve fossen i øvre deler. I de kanskje fuktigste, nedre delene var det derimot stedvis mulig å komme inn til elva, samtidig som avstandene ikke var større enn at kikkert kunne brukes for å artsbestemme en del arter (for eksempel hinnebregne). Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet for undersøkelsene var gode for å fange opp lav, moser og dels også sopp, samt fortsatt brukbare for karplanter. Det var for seint på året til å registrere hekkende fugl. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Møre og Romsdal omfattet bekkekløftprosjektet 44 lokaliteter i 2008. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt definert av Fylkesmannen i Møre og Romsdal i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning, i form av en angivelse av kløfta som skulle undersøkes. Samlet har aktuelt vassdragsparti en lengde på knapt en kilometer. Tidligere undersøkelser Det ble ikke fanget opp noen naturtypelokaliteter her i forbindelse med den kommunale kartleggingen. Derimot har Kristian Hassel (pers. medd.) og Tommy Prestø vært oppe i samme dalføret i 2007, og da funnet bl.a. torntvebladmose i overkant av Tussholet litt høyere opp i dalen. De undersøkte derimot lite helt inn mot vassdraget. Tidligere kunnskapsnivå vurderes derfor som ganske dårlig. Beliggenhet Tussfossen ligger i ei nordøstvendt gryte innenfor Vassgårdsvatnet, et par kilometer sør for Eide sentrum. Undersøkelsesområdet omfatter primært vannstrengen og nærmområdet til denne der elva faller bratt ned lisida fra skoggrensa og ned i dalbunnen.
Naturgrunnlag Topografi Inntil selve bekken er det på denne strekningen dannet ei trang lita kløft, med kanter som sjelden når over 5-10 meter. Bekken går i bratte stryk og små til halvstore fosser, mens den raskt roer seg ned og danner til dels små flommarksmiljøer nede på flata. Bergvegger forekommer inntil bekken, samt opp mot skoggrensa også i lisida på begge kanter (i tillegg til bergskrenter over skoggrensa). Geologi Det er mye gneis i dette distriktet, men ut fra geologisk kart (Tveten et al. 1998) så går det tydeligvis et belte med amfibolitt gjennom mye av undersøkelsesområdet. Det var enkelte indikasjoner på litt rikere berggrunn i vegetasjonen. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 60% (ca 130daa) sørboreal 40% (ca 90daa). Ut fra Moen (1998) sitt kart over vegetasjonssoner i Norge er det sørboreal til mellomboreal vegetasjon i området. Området er videre ført til sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon, og flere artsfunn viser dette tydelig. Nedbørsmengdene ligger over 2000 mm, muligens over 2500 mm i øvre deler. Undersøkelsesområdet ligger med andre ord innenfor det mest nedbørrike distriktet i fylket nord for sørlige deler av Sunnmøre. Klima Lokalklimatisk ligger hele gryta godt beskyttet mot solinnstråling av høye fjell mot sør og sørvest, for så vidt også mot øst. Samtidig medfører nedskjæringen av bekken i ei lita kløft ytterligere bedring i fuktighetsforholdene helt inntil bekken, kanskje særlig i nedre halvdel av lia. I øvre deler er det gjennomgående svært humide forhold også utenfor kløftpregede partier. Artsfunn av utpreget oseaniske og svært fuktighetskrevende arter både nede i kløfta og oppe ved skoggrensa er med på å underbygge dette. Vegetasjon og treslagsfordeling På flata nedenfor kløfta er det en del fattigmyr og svakt utviklet intermediær myr. I et belte helt inntil elva nedenfor kløfta er det svakt utviklet flommarksskog med gråor og hegg og mye sølvbunke i feltsjiktet (indikasjon på hardere kulturpåvirkning tidligere). I lisida er det blåbær- og småbregneskog, etter hvert i veksling med åpen hei. Høgt innslag av storfrytle er typisk. Dels er det svake innslag av høgstaudeskog inntil elva og på østsiden av den. Oppe på fjellet går det over i humid, fattig fjellhei med krekling, bjønnskjegg og røsslyng som typiske arter, i mosaikk med fattige bakkemyrer. Dels fjellarter som stivstarr, fjellpryd, rabbesiv, rypebær og greplyng på rabber. Bergveggsmiljøer forekommer også, primært fattige til middels baserike. Små fosseenger opptrer flere steder langs bekken, ofte moserike med innslag av fuktkrevende arter. Skogstruktur og påvirkning Lokaliteten ligger såpass kystnær og preget av antatt tidligere påvirkning, slik at det bare er småvokst og middelaldrende skog her. Dødt trevirke forekommer bare sparsomt og da primært lite nedbrutt. Kontinuiteten i dødt trevirke og gamle trær vurderes som dårlig. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Tussfossen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Tussfossen Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Områdebeskrivelsen er basert på eget (Geir Gaarder) feltarbeid 16.10.2008. Beliggenhet: Lokaliteten ligger i fjellsida sørøst for Vasskordvatnet. Den avgrenses rimelig skarpt mot andre miljøer på alle kanter (dvs jevnere liside og opphør av kløfta i nedkant og overkant). Naturtyper: Det er snakk om ei skarp lita kløft i ei nordvendt liside i et nedbørrikt område, inkludert innslag av fossefall. Det er trolig meget gode fuktighetsforhold i området. Berggrunnen består trolig for det meste av amfibolitt. Påvirkning: Vassdraget virker ikke regulert. Skogen er middelaldrende, dels noe preget av gjengroing etter sikkert hardere utnytting tidligere (til bl.a. beite). Artsmangfold: Karplantefloraen er ikke spesielt artsrik, men bl.a. den utpreget oseaniske hinnebregne har her en sparsom nordøstlig utpostlokalitet. I tillegg forekommer bl.a. gulsildre, rødsildre, svartstarr, fjelltistel, svarttopp, blårapp og dvergjamne som indikerer litt baserike forhold (særlig på berghyller på østsiden, men dels også på vestsiden samt inntil selve elva). Det er ganske bra med fuktighetskrevende moser i kløfta, inkludert prakttvebladmose (sparsom) og mer utbredte arter som fleinljåmose og kysturnemose. Verdisetting: Lokaliteten får en klar verdi som viktig (B). Dette fordi det er en av de best utviklede fuktige kløftene i ytre deler av regionen, med forekomst av flere fuktighetskrevende, kravfulle arter. Forslag til skjøtsel og hensyn: Naturverdiene bevares best ved å la området få ligge i fred. Fysiske inngrep og vassdragsregulering er særlig negative.
2 Tussfossen sør Naturtype: Nordvendte kystberg og blokkmark - Moserik fjellheiutforming BMVERDI: A Områdebeskrivelsen er basert på eget (Geir Gaarder) feltarbeid 16.10.2008. Beliggenhet: Lokaliteten ligger i fjellsida sørøst for Vasskordvatnet. Den avgrenses nokså diffust og dels usikkert mot tørrere fjellhei i sør, øst og vest, dels mot bratt liside i nord. Naturtyper: Lokaliteten ligger i skoggrensa og har fuktig fjellhei på overgang mot bakkemyr. Forekomst av svært fuktkrevende levermoser karakteriserer miljøet. Lokaliteten virker upåvirket av menneskelige aktiviteter i nyere tid. Artsmangfold: Karplantefloraen er artsfattig, uten spesielle arter. Derimot forekommer flere fuktighetskrevende arter, inkludert den sterkt truede torntvebladmosen. Arten ble funnet lokalt rikelig i et par delbestand (MQ 2228 7235 og MQ 2241 7232), men kan opptre flere steder. Også prakttvebladmose forekommer i samme miljø, sammen med arter som heimose, pelssåtemose, grannkrekmose og storstylte. Verdisetting: Lokaliteten får verdi som svært viktig (A). Forekomst av en nasjonalt og internasjonalt sett sjelden og høgt rødlistet art er hovedbegrunnelsen for dette. Forslag til skjøtsel og hensyn: Naturverdiene bevares best ved å la området få ligge i fred. Artsmangfold Dunbjørk er samlet sett vanligste treslag. I tillegg er det litt gråor langs elva nedenfor lifoten, samt sparsomt med rogn og selje oppe i lia. Karplantefloraen i feltsjiktet er ikke spesielt rik, men enkelte vanlige høgstaudearter opptrer både langs elva og lokalt i lisida på østsiden, inkludert arter som myske og brunrot, samt mer vanlige arter som mjødurt og skogstjerneblom. I tillegg lite kravfulle arter som fjellmarikåpe, kattefot og bergfrue på bergvegger/berghyller langs elva og dels på østsiden, samt lokalt litt mer basekrevende arter som gulsildre, rødsildre, svartstarr, svarttopp, dvergjamne, fjelltistel og blårapp. I tillegg et par små flekker med hinnebregne i nedre deler. Dette er en østlig utpostlokalitet for denne arten, med nærmeste kjente forekomster i Sandnestindane noen kilometer mot nordvest. For lav er lungenever-samfunnet ganske dårlig utviklet på østsiden med sparsom forekomst av typiske arter som lungenever, vanlig blåfiltlav, kystfiltlav og vrenger, inkludert kystvrenge. I oreskogen nedenfor kløfta ble det bare funnet sparsomt med vrenger på trærne. Skogen virket for ung til å gi livsgrunnlag for kravfulle skorpelav. Det er i første rekke mosefloraen som er interessant i området. Den sterkt truede torntvebladmosen, som i Norge bare er kjent fra dette distriktet (dvs ytre deler av Romsdalshalvøya) ble funnet sparsomt i skoggrensa øverst i området (to små bestand, lokalt rikelig). Samme sted vokste også slektningen prakttvebladmose, og den ble også funnet sparsomt litt lenger ned, samt i et lite bestand langs elva ganske langt ned i kløfta. I tillegg forekom i samme miljø arter som storstylte, heimose, grannkrekmose, heimose, pelssåtemose og småstylte. Langs bekken i nedre og midtre deler ble arter som fleinljåmose, grannkrekmose, rødmuslingmose, heimose, småstylte og mer vanlige arter som stripefoldmose funnet. Ellers lokalt dronningsmose. Ingen spesielle arter av sopp eller fugl ble påvist eller er kjent herfra. Torntvebladmose (CR) er eneste rødlistearter som så langt er funnet i området. Potensialet for å finne flere rødlistearter er til stede, men ikke spesielt høyt. Tabell: Artsfunn i Tussfossen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Hinnebregnefamilien Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Hymenophyllum wilsonii Hinnebregne 1 1 1 Sildrefamilien Saxifraga oppositifolia Rødsildre 2 1 2 Starrfamilien Carex atrata Svartstarr 1 1 1 Bladmoser Campylopus atrovirens Pelssåtemose 1 2 1 Hookeria lucens Dronningmose 1 1 1 Levermoser Anastrepta orcadensis Heimose 5 1 3 2 2 Bazzania tricrenata Småstylte 5 1 5 Bazzania trilobata Storstylte 7 1 5 2 2 Lepidozia pearsonii Grannkrekmose 7 1 5 2 2 Mylia taylorii Rødmuslingmose 5 1 5 Scapania nimbosa Torntvebladmose CR 2 2 2 Scapania ornithopodioides Prakttvebladmose 4 1 1 2 3 Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever 5 1 5 Pannaria rubiginosa Kystfiltlav 2 1 2
Avgrensing og arrondering Tussfossen er ganske skarpt og tydelig avgrenset mot lisida rundt, og danner bare ei kløft med bredde på noen ti-meter. Den endrer brått opp mot fjellet og det er også brå overgang i nedre del. Som forvaltningsområde er det derimot litt vanskeligere å trekke noen klar grense her. Flommarkspartiet i nedkant hører naturlig hjemme i en gradient i slike lier og er derfor inkludert i forslaget til grenser. I lisida er derimot bare kløfta med en bred buffersone inkludert, da det ble funnet få indikasjoner på spesielt fuktighetskrevende arter eller andre kvaliteter der. Grensa i overkant er trukket under stor tvil, da viktige forekomster av svært fuktighetskrevende arter er funnet også like ovenfor avgrenset område. Disse kan likevel vanskelig sees i sammenheng med vassdraget, men er mer betinget av en storskala topografi og klimaet i distriktet. Foreslått avgrensning er i all hovedsak betinget av naturgitte forhold (en skogsveg nær inntil fra nord påvirker i liten grad grensesettinga) og vurderes som relativt god. Andre inngrep Det går en enkel landbruksveg inn mot elva ved foten av lia (ikke helt inntil). Ellers er det lite spor etter inngrep i nyere tid. Husdyrbeitet er i all hovedsak opphørt for en god del år siden. Vurdering og verdisetting Tussfossen ligger i ei nordvendt, svært fuktig liside ut mot kysten og vassdraget danner her ei trang lita kløft. Miljøet er middels rikt, men utmerker seg særlig ved å inneholde enkelte svært fuktighetskrevende arter, der forekomsten av tornvtebladmose (CR) er av størst interesse. Også prakttvebladmose og hinnebregne er sjeldne og kravfulle arter som finnes her. I tillegg litt basekrevende karplanter på bergveggene. Selve skogen har ikke spesielle kvaliteter knyttet til seg, men er av ganske ordinær karakter som en middelaldrende, middels frodig boreal lauvskog (kystbjørkeskog). Det er primært knyttet til fosseenger og fuktige berg langs elva, samt i fuktig fjellhei i skoggrensa øverst i området at spesielle arter opptrer, og det er snakk om velutviklede verdifulle miljøer. Fuktig fjellhei av samme type er kjent flere steder på ytre deler av Romsdalshalvøya, mens småkløfter med innslag av fosseenger er svært sparsomme ute på kysten i denne regionen. To naturtyper har blitt avgrenset, ei bekkekløft av verdi viktig (B) og et nordvendt kystberg av verdi svært viktig (A). Lokaliteten er ganske liten, men har i hovedsak en naturlig og god avgrensning (med noe usikkerhet i grensesetting i overkant mot sør). I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mf.l. 2002, 2003) så fanger Tussfossen i liten grad opp spesielle kvaliteter. Samlet får Tussfossen isolert sett 3 poeng og vurderes som regionalt verdifull. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tussfossen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Tussfossen *** * 0 0 * ** - ** ** - - - ** 2 Tussfossen sør *** ** - * ** - - - ** Totalt for Tussfossen ** * 0 * * ** ** ** ** ** ** ** 3 Referanser Artskart 2009. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/ Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Naturbase 2009. Direktoratet for Naturforvaltning. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/nb3_viewer.asp Tveten, E., Lutro, O. & Thorsnes, T.1998. Geologisk kart over Noreg, berggrunnskart ÅLESUND, M 1:250.000. NGU.
Tussfossen (Eide, Møre og Romsdal). 73 Tussfossen 1 2 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Målestokk 1:5 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert 01.04.2009 6972000mN 422000mE
Bilder fra området Tussfossen Tussfossen sett fra sletta i nedkant. Foto: Geir Gaarder Kraftige stryk og dels fossefall i midtre deler av kløfta. Flere fuktighetskrevende arter vokser langs elva på dette partiet. Foto: Geir Gaarder Fossefall helt nederst i kløfta. Selv her er det tendenser til fosseenger inntil elva. Foto: Geir Gaarder Fuktig fjellhei med mye rome. Flere kravfulle levermoser vokser tallrikt nede i disse tuene med bjønnskjegg og rome, inkludert torntvebladmose Scapania nimbosa (NT). Foto: Geir Gaarder