Rekruttering til realfagene hvor mange bør egentlig ta rea. videregående skole?



Like dokumenter
Ditt valg! Videregående opplæring Gjelder for skoleåret Side 1. Oppdatert

KARAKTEREN 1 ELLER IV INFORMASJON OM KONSEKVENSER. Vg2 HSS Elever som søker inntak til Vg3 HO

Fagvalg SSP vg1

Klikk for å redigere tittelstil

Oversikt fagkrav studier

Bra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn!

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN

Tilsetting og kompetansekrav

Studiespesialisering ved videregående skole

Idrett vg1 - valg av programfag for kull 2010/2011

Søkertall videregående opplæring for skoleåret

Når foreldre møter skolen

RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret:

Valg av programfag. Informasjon til Vg 1 foresatte torsdag 12. januar 2016

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene

Yrkesfag eller allmennutdanning for helse og sosialsektoren?

LMU-forum. 21. September 2010 Erling H. Dietrichson, Kunnskapsdepartementet

Utprøving av en lektor II ordning. oppstartmøte Ellen Marie Bech Seniorrådgiver Utdanningsdirektoratet

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted

Utvekslingsår i utlandet. Hva innebærer det? Hvordan går man frem? Fordeler - ulemper Bør man dra på utveksling?

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

ORIENTERING OM FAGTILBUD STUD.SPES.FORMGIVING VG2/VG3

Ditt valg! Videregående opplæring Side 1

Vår referanse Deres referanse Dato /

FORELDREMØTE VG 3 Halden videregående skole 5. APRIL 2016

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Fremmedspråk i videregående opplæring

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret

Regional samling for ledere i grunnskoleopplæringen for voksne

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST Læreplaner finner du på

Utprøving av samarbeidsmodeller for

Her bør det presiseres hvilke FAM som vinner dersom det er behov for to FAM på samme fag.

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Bø vidaregåande skule -Vi tar deg til toppen!!

Framtidens arbeidsmarked. Victoria Sparrman SSB

Ungt Entreprenørskap. Rådgiversamling 8. november Marianne Lundanes

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Internasjonalisering: Generell del av læreplanverket

FAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/2015

Hva er eksamensangst?

ORIENTERING OM FAGTILBUDET STUD.SPES.VG2-VG3

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Musikk, dans og drama

ALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

Velkommen til informasjonsmøte Vg1 ST. Tema: fagvalg Vg2

ORIENTERING OM RETTEN TIL

Velkommen til Riska ungdomsskole

Årsplan Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Hypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007

Fagvalg studiespesialiserende utdanningsprogram

SIUs nye mandat som kompetansesenter for internasjonalisering i grunnopplæringen mobilitet og internasjonalisering hjemme

Tiltak for å bedre naturfagopplæringen

Den vanskelige overgangen. Tønsberg, mai 2013 Gro Løken SePU

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Den relative lønnsutviklingen til kommunale førskolelærere og ingeniører fra 1990 til 2000

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013

Tid for endring! Rekruttering og medlemsutvikling

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN!

FOS-rundskriv Utlysning av opplæringstilbudet 2014/2015

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge

Muligheter. for deg som vil søke Nesbru vgs

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag

Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Vår dato: Vår referanse: SRY-møte Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Jenter som teller. Jenter og realfag på Dønski vgs i Bærum. Alexandra. Zhiyan. Ellen

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik

VIRK, voksenopplæringen i Risør kommune. Bilde av bygg

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten jenter har svart på evalueringen

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Fagvalg Studiespesialisering. Studieleder Vegar Wold

Intensivopplæringen i Ny GIV for 10. trinnselever våren 2012

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt

Resultater fra spørreundersøkelsen Biologi 1

Alle snakker om studentgjennomstrøming. Hva slags student er jeg? Studentenes forventninger fra lærerperspektiv. Situasjonen.

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG

Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall?

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Risør videregående skole

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer NHO representant Medlem NHO Henrikke Bugdø-Aarseth Observatør Østfold fylkeskommune

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

STERK SATSING PÅ REALFAG MATTEPARK OG NEWTON-ROM TIL LARVIK

Nye læreplaner l føringer og konsekvenser

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?

En skolehverdag tilpasset dine behov og interesser

Transkript:

Rekruttering til realfagene hvor mange bør egentlig ta realfag i videregående skole? Oslo, 29. januar, 2009 (http://folk.uio.no/lindstro/rekrealprint.pdf)

Rekruttering til studier i realfag og teknologi Hvordan er rekruttering kvalitets- og kvantitetsmessig?

Tegn til problemer Kvalitet: Kvantitet: Dårlige resultater sammenlignet med andre (PISA/TIMMS). Ingen norske elever på avansert nivå på 8. trinn og samtidig mange under lavt nivå (TIMMS 2007) Dårlige resultater sammenlignet med oss selv (Matematikkrådets test: Monotont avtagende resultater side 1980-tallet) Dårlig søkning til realfaglige og teknologiske studier Lav gjennomføringsprosent

Tall fra videregående skole ( Utdanningsspeilet ) Etter kunnskapsløftet : Programområdet realfag: > 10 000 elever Programområdet språk, samfunnsfag, økonomi: 12 000 elever Programområdet for formgivningsfag: > 1 000 elever Andel på realfag: 16% av årskullet 40% av studiespesialiserende 33% av studierettede programmer (inkludert MK)

Fagfordeling etter R-94 (SSB/SO) Elever på fag i perioden 2004-2006 2MX: 7000-8000 3MX: 5500 2MZ: 3500-4000 3MZ: 2000-2500 2FY: 5000-6000 3FY: 3000-3500 2KJ: 5000-6000 3KJ: 3000-3500 2BI: 5500-7000 3BI: 3000-4000 Studieplasser 2008 Realfag: 2400 Teknologi (ing./siv.ing.): 5300 Økonomisk-administrative fag: 4300 Informasjonteknologi: 1500 I tillegg skal vi ha leger, lærere, jurister, journalister osv. som kan litt realfag!

Oppsummering: Videregående skole utdanner knapt det antallet realister vi har behov for og mange av de beste forsvinner til helt andre studier (hvem trenger realfagspoeng for å studere realfag?)

Ambisjonene: Tiltaksplanen Et felles løft for realfagene (Kunnskapsdepartementet, november 2009) sier: Ved studieforberedende utdanningsprogram på VG3-nivå skal 50% av elevene ha full fordypning i matematikk og 25% av elevene ha full fordypning i fysikk innen 2009 (sic!). I videregående opplæring skal minst 40% av elevene som tar full fordypning i fysikk, være jenter. Det vil si at minst 11 000 elever skal ta R2/S2 (mot tidligere ca. 8 000) og 5 500 (mot tidligere ca. 3 500) skal ta Fysikk 2. I tillegg må vi få (mange av) disse elevene til å fortsette med realfaglige/teknologiske studier.

Hvorfor er det så få som fortsetter med realfag og teknologi etter videregående? andre ting er mer interessante studier i realfag og teknologi er krevende andre studier gir større mulighet til selvrealisering andre studier gir bedre arbeidsmuligheter og høyere lønn osv. osv. Kanskje er ikke alle argumentene helt på jordet?

Lønnsutvikling i privat sektor (Fra Veien mot kunnskapslandet, SNF)

Lønnsutvikling i akademia (Fra Veien mot kunnskapslandet, SNF)

Et lite spørsmål: Er realistene og teknologene den nye arbeiderklassen de som produserer mens andre skummer fløten?

Hvordan får vi likevel fylt studieplassene? Oversøkning: Søkermasse: > 90 000 ungdomskullene: > 60 000 Tilpasninger: Forkurs/spesialopplegg for ukvalifiserte studenter Resultater: Siv. ing: Rimelig god søkning Realfag og ing.høgskoler: Fyller akkurat studieplassene. Dette er OK forutsatt en rimelig gjennomføringsprosent

Gjennomføring (NOKUT-evaluering) Gjennomføringsprosenter i ingeniørutdanningen Etter ett år: 80% igjen på studiet Etter to år: 70% igjen på studiet Ferdig etter fire år: 44% (på Data 33%) Pålitelige tall for realfagsutdanning er vanskeligere å finne, men i startfasen er de sannsynligvis verre! Her er et ikke kvalitetssikret eksempel (MIT-programmet ved UiO): Plass H04 Møtt H04 V05 H05 V06 H06 V07 109 84 72 66 56 53 49 OBS: Noe av dette frafallet er planlagt/ønsket. Oversøkningens bakside: Ikke mange fullfører to studier, men mange begynner på litt av hvert!

Hvorfor faller studenter fra? Mange grunner: mangler faglige forutsetninger får for dårlig undervisning er ikke innstilt på den arbeidsinnsatsen som kreves mistrives sosialt finner ikke passende bolig greier ikke å organisere studenttilværelsen får et jobbtilbud kommer inn på et annet studium osv. osv. Vi har aldri greid å finne fordelingen mellom disse årsakene.

Noen høyst personlige synspunkter: Snillisme på ett nivå er slemmisme på neste nivå: for mange elever kommer ut av grunnskolen uten å ha de kunnskapene og arbeidsvanene som er nødvendig for å lykkes i videregående skole. (NIFU STEP 40/2008: 20% av avgangselevene fra grunnskolen har ikke faglig grunnlag for å kunne lykkes i videregående utdanning,) for mange elever kommer ut av videregående skole uten å ha de kunnskapene og arbeidsvanene som er nødvendig for å lykkes på universiteter og høyskoler for mange studenter kommer ut av universiteter og høyskoler uten å ha de kunnskapene og arbeidsvanene som er nødvendig for å lykkes i arbeidslivet

Hjelp som nytter! Det er viktig å hjelpe elever og studenter som sliter, men de må hjelpes til å nå et akseptabelt nivå ikke til å få papirer på et nivå de ikke har nådd! Falske papirer blir avslørt på neste nivå. Falske papirer til dem som ikke vil eller gidder, undergraver etter hvert nivået for alle. Gjennomstrømning som et selvstendig kriterium frakoblet alle kvalitetsmål er livsfarlig! Ekte dilemma: Hva gjør vi med de elevene som ikke har forutsetninger for å nå det nivået vi har definert?

Spiller e noe rolle a? Alle som har greie på det, mener at fremtiden for et lite, karrig land ligger i kunnskap vi kan ikke regne med å bli reddet av naturressursene en gang til! Dette forutsetter en befolkning som innser at toppen av kreativitet ikke er å style sin nestes hår! Takk for meg inntil videre!