Eksamen 2012 ECON 1310 Oppgave 1. (i) Hvilken funksjon har penger? Penger fungerer som et middel for verdsetting av varer. Før pengene måtte man verdsette ting i enheter av andre ting, eks. 2sau = 1 gris, men med penger kan man sette en pris for begge i samme målenhet, eks 2 sau = 40 kr. 1 gris = 40 kr. På denne måten fungerer penger også som betalingsmiddel bedre enn ren varehandel. Dersom man jobber og blir betalt i epler, må man kjøpe nye varer med epler. Eplene kan bli dårlige og gå tapt hvis man ikke får byttet dem bort. Pengene fungerer altså som en måte å oppbevare verdier. Man vet at pengene vil bestå i verdi (ser bort fra hyperinflasjon/deflasjon), slik at man kan velge å bruke pengene sine gradvis i stedet for alt på en gang. (ii) Hvordan påvirker inflasjon hvordan penger fungerer i sine funksjoner? Inflasjon innebærer at lønn og priser vokser/synker (høy/lav). Ved høy inflasjon øker lønn og priser, og om inflasjonen er høy vil den relative verdien av for eksempel en krone bli lavere. Man får kjøpt mindre for en krone enn man kunne før. Pengene blir dårlige som verdioppbevaringsmiddel fordi verdien stadig (synker), som betalingsmiddel fordi folk vet at om de mottar 10kroner nå, så mister de mye verdi de neste dagene (ved svært høy inflasjon), og som verdsettingsmiddel fordi kronens verdi stadig synker, slik at det oppstår usikkerhet rundt legitimiteten. (iii) Hvordan måles pengemengden? Det er to måter å måle pengemengden på: basispengemengden er alle sedler og mynt som er i omløp, pluss bankenes innskudd i Norges Bank/sentralbanken.
(iv) Pengemengde med i bruttonasjonalprodukt? I vår modul for BNP tas ikke pengemengden med, men det antas at det er ledig kapasitet ved at sentralbanken har satt ut mer penger i omløp enn det som behøves, for at ikke mangel på penger skal hemme økonomien. (v) Forskjell på lån og egenkapital? Et lån er en mengde penger man får og må tilbakebetale over tid, slik at man kan få tilgang på midler. Fordi det er en viss risiko, prosjektet pengene trengs til kan være mislykket eller pengene sløses bort på annet vis, krever långiver prosentvis rente. Fordelen er at man mottar en stor mengde penger. Lån får man bare hos de som har potensielle midler (men langt ifra lyst) til å i verste fall miste deler av pengene (er banker), og man får det som regel kun dersom risikoen er lav. Egenkapital er midler som legges inn i et prosjekt i form av eierandel (enten ens eget eller eksterne investorer). Det utloves avkasting til de som stiller med midler derom prosjektet lykkes, som betaling for risikoen. Mislykkes prosjektet er pengene tapt, men da skylder man heller ingenting. (vi) Boligkjøp innebærer lav risiko, og blir lånefinansiert fordi man har sikkerhet i boligen. Dvs. At betaler man ikke for seg, så får långiver huset (evt. Tvangssalg for å få midler). Men om risikoen er stor må investorer veie mulig profitt opp mot mulig tap. Private aktører er mer villige (og har bedre mulighet) til å ta eierskapsandel i et prosjekt for potensielt få god profitt, potensielt tape egenkapitalen. Oppgave 2:
(i) En endogen variabel er en variabel som blir bestemt i modellen. I denne modellen er de endogene variable BNP, privat konsum, private realinvesteringer og skatter. Alle de andre variable kan tallfestes slik at vi finner verdier på, (4 ligninger, 4 endogene, telleregelen sier at modellen kan løses (determinert)). Men de endogene kan ikke tallfestes, da dette ville ført til at modellen ikke løste seg ( dersom man ikke velger nøyaktig rette verdier, men det er usannsynlig). (ii) Konsumfunksjonen forteller at privat konsum avhenger av, inntektsuavhengig konsum, det konsumet man har selv om inntekten er 0 ( må jo ha mat) og c, marginal konsumtilbøyelighet (hvor mye mer man konsumerer hvis inntekt øker med én enhet ( ikke alt, ikke ingenting) ganget med disponibel inntekt (Y-T, inntekt minus skatter/avgifter). sier at man konsumerer noen selv uten inntekt. sier hvor stor del av inntekten din man bruker på konsum (avhenger av c). (iii) Private husholdninger vil øke konsum nå, Virkninger på BNP og offentlig budsjettbalanse? Virkning avhenger av c? Multiplikatoren er større enn 0, slik at BNP øker. En økning i konsumentetterspørsel gir økning i produksjon, som gir økning i privat inntekt. Dette fører til en videre økning i konsum (privat):, men dette dempes av at, skattene øker, slik at økningen i disponibel inntekt avtar noe.. Dette fører til ny økning i produksjon/inntekt osv. Vi får en multiplikatoreffekt ( i runde 1, så osv., så effekten vil gå mot 0, men aldri bli 0). Samme effekt på skattene som vil øke mer og mer og bidra til å dempe veksten i C og Y. Også investeringene vil øke,, slik at produksjon/privat inntekt vil øke ytterligere. Dette vil påvirke investerings- og konsumetterspørselen videre (samme multiplikatoreffekt).
Jo høyere c er, jo høyere vil økningen bli i hver runde som går gjennom konsumfunksjonen, fordi folk bruker opp mer av sin ekstra inntekt. Offentlig budsjettbalanse (B = T G) vil styrkes, fordi skattene øker uten at statens utgifter endres., altså er skatteøkningen avhengig av skattesatsen t, og økningen u budsjettbalansen er lik økning i skattene. Landet kam betale gjeld eller bygge opp reserve i tilfelle nedgangskonjunktur i fremtiden. (iv) Hvordan vil sentralbank reagere på endring i (iii)? Når BNP øker såpass kraftig vil arbeidsledigheten bli lav og dermed lønns- og prisvekst høy, altså er inflasjonen høy. For å få inflasjonen tilbake til inflasjonsmålet (for Norge 2,5%), må arbeidsledigheten øke til likevektsledigheten, og da må BNP reduseres. Sentralbankens virkemiddel er da renta, i ligning (4). Ved å øke renta får man en reduksjon i private realinvesteringer. Etterspørselen går ned, produksjon/privat inntekt går ned og vil fortsette å gå ned via konsumfunksjon/investeringsrelasjon. Totalt: Før pengepolitisk respons:
Etter pengepolitisk respons: Ønsker ( ) Nå er, slik at BNP stabiliseres ved at økning i konsum er lik reduksjon i investeringer.. (v) Fanger modellen opp viktige sammenhenger? Hva tas ikke hensyn til? Selv om modellen er forenklet, så fanger den opp mange av de viktige størrelsene og sammenhengene. Man ser de mest grunnleggende virkningene på økonomien av sjokk. Men modellen tar utgangspunkt i etterspørselsbasert produksjon noen som kanskje ikke er reelt i alle tilfeller. Den innebærer mange forutsetninger ( eks. envareproduksjon, ledig kapasitet) og har ingen tidsdimensjon, slik at virkningene kun er på kort sikt. Akkurat denne modellen ser heller ikke på handel med utlandet, men det er heller ikke nødvendig, med disse problemstillingene. Noen utelatte faktorer bør kanskje være med i, om ikke modellen, i hvert fall tankegangen. For eksempel inflasjon/arbeidsledighet. Avhengig av hva som er problemstillingen bør
kapitalslit, realinvesteringenes forfall/fall i verdi (her også naturressurser?) og humankapital, produktivitet osv. tas med. Flere faktorer er det mer usikkert om spiller noen rolle, for eksempel personers psyke/psykologi (stress?). Mest sannsynlig spiller absolutt alle tenkelige faktorer inn på økonomien, og vi må forenkle for å få en god modell som viser hovedtrekkene. Oppgave 3: At en valuta depresierer betyr at valutaens verdi synker. Er depresieringen nominell er det den tallmessige verdien som synker, eks. euroen depresierer fra å ligge på 8.2 til 8 norske kroner. Men dette kan jo innebære at prisnivået synker, slik at den reelle valutakursen er lik. Den reelle valutakursen ses på opp i mot annen valuta, og det korrigeres for prisnivå. Da handler depresiering om at landets kjøpekraft blir dårligere, fordi de har blitt relativt dyrere enn handelspartnerne sine. Depresiering kan skje på grunn av myndighetenes aktivitet. Dersom det, for å stabilisere BNP, foretas opprykking av penger i stor skala (for å kunne øke G off. av varer/tjenester), vil det bli høy inflasjon, altså høy pris og lønnsvekst, slik at varer blir dyrere i landet. Da svekkes konkurranseevnen slik at valutakursen svekkes ettersom det er relativ dyrere å handle i landet. En depresiering betyr at det er dyrere å handle med valutaen, slik at konkurranseevnen med utlandet blir verre. Bedrifter i konkurranseutsatt sektor (k-sektor) vil ikke få eksportert like mye og deres produksjon reduseres. Skjermet sektors (s-sektor) produksjon derimot er ikke konkurranseutsatt (barnehage, restaurant osv. må kjøpes i eget land, k-varer som industrivarer kan importeres) og har uendret produksjon. Konsumentene er like villige til å konsumere, og vil importere det tapte ved at k-sektor kutter i produksjon. Men s-sektor vil ikke ha lik produksjon som før depresiering. Deres vil øke! Deres høye lønns- og prisvekst gjør at flere vil ta jobb i sektoren, og disse kommer fra k-sektor. Problemet med dette oppstår når valutaen appresierer eller man får bukt med den svekkede konkurranseevnen. For nå har folk i landet opplevd inflasjon over normalen i en periode, men dette har ikke utlandet. Om k-sektor skal ansette flere arbeidere må de gi lavere lønninger enn s-sektor kan tilby, og dermed er det vanskelig å øke k-sektor, ettersom k-sektor ikke kan øke lønningene fordi de ikke kan øke prisen. På lang sikt kan dette muligens jevnes ut noe, men umiddelbart, og over en periode vil importen være høy og eksporten lav. Dette gir underskudd på landets handelsbalanse med
utlandet (øker utenlandsgjeld) og reduserer BNP, noe som fører til høy arbeidsledighet og lavere inntekter. Kommentar til eksamensbesvarelse i ECON 1310 Av Steinar Holden Dette er en i hovedsak god besvarelse, som har fått en god karakter. På oppgave 1 svarer kandidaten stort sett riktig på alle delspørsmålene. Men det er også noen svakheter og mangler. På (ii) skriver kandidaten at inflasjon innebærer at lønn og priser vokser/synker (høy/lav) men med lav inflasjon tenker vi vanligvis på inflasjon som er positiv og nær null, slik at prisnivået stiger da også. På (iv) er svaret ikke helt klart det riktige svaret er kort og godt at BNP måler verdien av den samlede produksjonen av varer og tjenester i løpet av et år, som skal selges til sluttbruker, og at pengemengden er noe helt annet. Økt pengemengde kan føre til økt økonomisk aktivitet, men det betyr ikke at pengemengden er en del av BNP. På (v) er kandidatens forklaring preget av eksempler som ble brukt i undervisningen om forskjell på gjeld og egenkapital, men for en sensor som ikke har hørt dette eksemplet, blir det for lite forklart. Oppgave 2: stort sett bra svar på delspørsmål (i) og (ii), men på punkt (i) ville jeg gjerne hatt det litt mer presist: en endogen variabel er en variabel som får sin verdi bestemt i modellen. (iii) er også bra besvart. Riktig uttrykk og riktig svar på virkning på BNP og budsjettbalansen. Økonomisk mekanisme er forklart selv om det gjerne kunne vært gjort noe mer detaljert. Jeg er heller ikke så glad for ligningen midt i forklaringen, fordi dette ikke viser riktig endring i C (der Δc 0 også skal med). Riktig at høyere c innebærer at økningen i hver runde blir større, men her burde kandidaten også konkludert og sagt eksplisitt at da blir også økningen i BNP større, og det samme gjelder økningen i budsjettbalansen. Svaret på (iv) er også riktig. Sentralbanken ønsker å stabilisere BNP av hensyn til inflasjonsmålet og et mål om stabil produksjon, og utregningene om dette er riktige. Kandidaten burde imidlertid nevnt at det ikke er noen inflasjon i denne modellen, så i denne modellen er argumentet om inflasjon bare en motivasjon for den politikken vi ser på. Kandidaten svarer også på mer enn det spørres om her, fordi det blir ikke spurt om virkningen før den pengepolitiske responsen. Her er det også noe rusk underveis i utregningen. Ok svar på (v), selv om jeg her nok hadde håpet å se at kandidaten forsøkte å si noe om mulige konsekvenser av at noen forhold ikke er med i modellen. Ville noen konklusjoner bli endret? Besvarelsen av oppgave 3 er svakere enn de andre. Det er riktig at depresiering innebærer at valutaens verdi synker, og dermed vil kjøpekraften målt mot andre valutaer synke. Men det betyr at landets produkter blir billigere sammenlignet med handelspartnerne. Uklar og svak formulering om at høy inflasjon gir svekket konkurranseevne slik at valutakursen svekkes. Mulig at kandidaten tenker på noe riktig om at høy inflasjon for uendret valutakurs innebærer svekket konkurranseevne, og at den svake konkurranseevnen etter hvert kan få
valutakursen til å depresiere men det er en vennligsinnet tolkning. Setningen deretter, om at en depresiering betyr at det er dyrere å handle med valutaen slik at konkurranseevnen med utlandet blir verre, er uansett ikke riktig. Uklart hva som menes med dyrere å handle med valutaen og feil at konkurranseevnen blir verre, den blir bedre med depresiering. Den videre drøftingen av k- og s-sektor inneholder noe riktig, men også flere svake resonnementer. Samlet er det først og fremst riktige svar på sentrale spørsmål på 2 og til dels 1 som har sikret karakteren. Interesserte lesere kan gjerne se på sensorveiledningen som ligger tilgjengelig fra emnesiden.