STATSGJELDSFORVALTNINGEN Kvartalsrapport I 21 JANUAR 216 Statsgjeldsforvaltningen Debtmanagement@Norges-Bank.no www.statsgjeld.no Tlf.: 22 31 71
Kvartalsrapport I 21 JANUAR 216 Statsgjeldsforvaltningen Debtmanagement@Norges-Bank.no www.statsgjeld.no Tlf.: 22 31 71 Oppsummering I fjerde kvartal ble det holdt fire auksjoner i statsobligasjoner og tre auksjoner av statskasseveksler. Til sammen ble det lånt 26 milliarder kroner i markedet Innhold side Kvartalsoppsummering 2 Markedsoppdatering Auksjoner av statsobligasjoner Auksjoner av statskasseveksler Omsetning statspapirer Eierfordeling statspapirer Rentebytteavtaler Renterisiko Refinansieringsrisiko Kredittrisiko Tabeller over statsgjelden 6 Utestående gjeld Auksjoner Inngåtte rentebytteavtaler Figurer over statsgjelden 7 Markedsoppdatering Auksjoner Omsetning Eierfordeling Rentebytteavtaler Renterisiko Refinansieringsrisiko Kredittrisiko/motpartsrisiko Mandat 1 Årlige rammer Mandat for forvaltningen Primærhandlere 1 Risiko 1 Definisjoner/ordliste 16 Om tall og beregninger 17 Markedsoppdatering Ved utgangen av fjerde kvartal var renten på norsk 1-års statsobligasjon (NGB 3/22 1 ) 1, prosent mot 1, prosent ved utgangen av tredje kvartal. Gjennom kvartalet varierte renten mellom 1,36-1,69 prosent. Obligasjonslånet med forfall i mai 217 steg med 13 basispunkter i løpet av fjerde kvartal, mens for de andre obligasjonslånene var det kun mindre endringer. Syntetiske statsrenter med løpetid fra 2 til 1 år steg med mellom og 12 basispunkter, se figur 1.. 1-års tysk statsrente steg med basispunkter i fjerde kvartal, mens tysk 3-års statsrente falt med 7 basispunkter. Rentedifferansen mot Tyskland i 1-årssegmentet (målt ved differansen mellom syntetisk norsk rente og renten på tysk obligasjonslån med gjenstående løpetid nærmest 1 år) var ved utgangen av året 91 basispunkter, mot 9 basispunkter ved utgangen av tredje kvartal. I fjerde kvartal lå differansen i intervallet 86-119 basispunkter. Gjennomsnittet i 21 ble 13 basispunkter. Rentedifferansen mot Sverige falt med basispunkter til 22 basispunkter, mens mot Storbritannia og USA ble rentedifferansen mer negativ i fjerde kvartal (figur 1.6). Differansen mellom statsrentene og swaprentene («swapspreaden») ble redusert i fjerde kvartal med mellom 8 og 1 basispunkter (figur 1.7). I 1-årssegmentet (syntetisk norsk statsrente mot 1-års swaprente) var differansen -3 basispunkter ved utgangen av fjerde kvartal, mot - basispunkter ved utgangen av tredje kvartal. I 21 ble gjennomsnittlig differanse mellom syntetisk norsk statsrente og 1-års swaprente - basispunkter med spredning på mellom -22 og -63 basispunkter. Auksjoner av statsobligasjoner I fjerde kvartal ble det gjennomført fire auksjoner i statsobligasjoner på til sammen 1 milliarder kroner. I oktober ble 1-årslånet NGB 3/22 utvidet to ganger med først 2 milliarder kroner og så 3 milliarder kroner. I november ble NGB /223 utvidet med 3 milliarder kroner, mens i desember ble 1-årslånet igjen utvidet med 2 milliarder kroner. Det var publisert et planlagt emisjonsvolum på 1-1 milliarder kroner for fjerde kvartal. Det ble emittert i nedre del av intervallet på grunn av markedsforholdene. Intervallet for obligasjonsopplåningen samlet i 21 ble i forkant av fjerde kvartal redusert til 6- milliarder kroner (fra tidligere 8-2 milliarder kroner). Etterspørselen i de tre auksjonene etter 1-årslånet NGB 3/22 i fjerde kvartal var god. Samlet i de tre auksjonene kom det inn bud for 21,6 milliarder kroner, noe som gir en gjennomsnittlig etterspørselsindikator på 3,1. Etterspørselen etter NGB /223 i auksjonen i november var noe mer dempet med en etterspørselsindikator på 1,7. Gjennomsnittlig etterspørselsindikator for fjerde kvartal ble 2,7. Gjennomsnittet for 21 ble 2,6 (figur 2.1), noe som er lik gjennomsnittet for årene 2-21. Tildelingsrenten i auksjonene i fjerde kvartal varierte fra til basispunkter over samtidig salgsrente i annenhåndsmarkedet på 1 Obligasjoner navngis «NGB mm/åååå» der måned og år henviser til forfallsdato. navngis «NTB mm/åååå». Norges Bank / Statsgjeldsforvaltningen 2
Totalt utestående per 31. desember 21 Obligasjoner 337,737 milliarder kroner, hvorav 8 milliarder i statens egenbeholdning 86 milliarder kroner, hvorav 32 milliarder i statens egenbeholdning Opplåning i 21 Obligasjoner 6 milliarder kroner til markedet, i tillegg 8 milliarder til statens egenbeholdning 6 milliarder kroner til markedet, i tillegg 32 milliarder til statens egenbeholdning Auksjoner i. kvartal Obligasjoner 1. oktober NGB 3/22 2 milliarder kroner 28. oktober NGB 3/22 3 milliarder kroner 11. november NGB /223 3 milliarder kroner 9. desember NGB 3/22 2 milliarder kroner. oktober NTB 9/216 milliarder kroner 19. oktober NTB 3/216 milliarder kroner 1. desember NTB 12/216 8 milliarder kroner Forfall i. kvartal 16. desember NTB 12/21 27 milliarder kroner, hvorav 8 milliarder kr. var statens egenbeholdning auksjonstidspunktet. I gjennomsnitt var auksjonsresultatet 2 basispunkter over samtidig salgsrente. I 21 var gjennomsnittlig auksjonsresultat 3 basispunkter over samtidig salgsrente i annenhåndsmarkedet, mens gjennomsnittet for årene 2-21 var basispunkter. Auksjoner av statskasseveksler Det ble i fjerde kvartal holdt tre auksjoner av statskasseveksler. I oktober var det utvidelser av både NTB 9/216 og NTB 3/216 med milliarder kroner hver, mens i desember ble en ny 12- måneders veksel (NTB 12/216) introdusert til markedet med oppgjør på IMM-datoen. Det ble publisert et planlagt emisjonsvolum på 1-18 milliarder kroner for fjerde kvartal. Det ble emittert for 16 milliarder kroner til markedet. Ved utvidelsene i oktober var tildelingsrenten i gjennomsnitt 9 basispunkter over samtidig salgsrente i annenhåndsmarkedet (rente kl. 11 på Oslo Børs). I 21 var gjennomsnittlig auksjonsresultat 6 basispunkter over samtidig salgsrente i annenhåndsmarkedet, mens gjennomsnittet for årene 2-21 var 13 basispunkter. Gjennomsnittlig etterspørselsindikator (tegningsrate) var 2,1 i fjerde kvartal, mot et gjennomsnitt på for hele 21 (se figur 2.2). Omsetning statspapirer I fjerde kvartal var registrert omsetning på Oslo Børs 2 i obligasjonslånene samlet på 8 milliarder kroner eller rundt 922 millioner kroner per dag, se figur 3.1. I 21 var gjennomsnittlig dagsomsetning på om lag 1, milliarder kroner, mens gjennomsnittlig dagsomsetning i 21 var på 1 milliard kroner. I fjerde kvartal var NGB /219 lånet med størst omsetning, med 23 prosent av samlet omsetning. Av de andre lånene var det størst omsetning i NGB /223 og NGB 3/22 med henholdsvis 18 prosent og 21 prosent av samlet omsetning. I fjerde kvartal var registrert omsetning i vekslene på Oslo Børs samlet på milliarder kroner eller om lag 719 millioner kroner per dag, se figur 3.2. I både 21 og 21 var gjennomsnittlig dagsomsetning på rundt 6 millioner kroner. Det meste av omsetningen i hvert kvartal skjer normalt i de korteste veksellånene. Staten har en egenbeholdning på 8 milliarder kroner i hvert statspapir for å kunne gjøre gjenkjøpsavtaler med primærhandlerne. Ved disse avtalene kan primærhandlerne midlertidig kjøpe statspapirer fra staten med samtidig avtale om tilbakesalg. I fjerde kvartal var det en relativt høy utnyttelse av rammene for veksler, med en daglig utnyttelse på om lag 18 prosent, se figur 3.8. Gjennomsnittlig daglig utnyttelse av rammene for obligasjoner var på om lag 7 prosent i fjerde kvartal (figur 3.7). 2 All omsetning i norske statspapirer der en eller begge parter er medlem på Oslo Børs. Norges Bank / Statsgjeldsforvaltningen 3
Planlagt opplåning i markedet for 216 Obligasjoner 2-8 milliarder kroner Opp til 9 milliarder kroner Opplåningsintervall 1. kvartal Obligasjoner 17-21 milliarder kroner 19-23 milliarder kroner Auksjonsdatoer 1. kvartal Obligasjoner 13. januar 27. januar 17. februar 2. mars 9. mars 18. januar 1. februar 1. februar 1. mars Forfall i 1. kvartal 16. mars NTB 3/216 29 milliarder kroner, hvorav 8 milliarder kr. er statens egenbeholdning Eierfordeling statspapirer Ved utgangen av fjerde kvartal eide utenlandske investorer om lag 63 prosent av norske statsobligasjoner (figur.1), mot en eierandel på 62 prosent ved utgangen av tredje kvartal. Innenlandske livsforsikrings- og pensjonsselskaper har i løpet av kvartalet redusert sin eierandel fra 6 prosent til prosent. Øvrige sektorers andeler er lite endret. Statens egenbeholdning inngår i stats- og trygdeforvaltningen. Utestående volum i obligasjoner økte med 1 milliarder kroner i fjerde kvartal. Utenlandske investorer har økt sine beholdninger med nesten 8 milliarder kroner i perioden (figur.3). De norske bankene har økt sine beholdninger med litt over 3 milliarder kroner, mens det er reduksjon i beholdningene for livsforsikringsog pensjonsselskaper. Utenlandske investorer eier 12 prosent av norske veksler. Store norske eiere av veksler er livsforsikrings- og pensjonsselskaper og banker, med henholdsvis 18 prosent og 19 prosent hver (figur.2). I fjerde kvartal har norske kredittforetak økt beholdningen sin av veksler med over 8 milliarder kroner (figur.), slik at de ved utgangen av 21 eide 1 prosent av utestående volum. Staten eier selv 8 milliarder kroner i hver veksel til bruk i gjenkjøpsavtaler med primærhandlerne. Rentebytteavtaler Det ble i fjerde kvartal 21 ikke inngått nye rentebytteavtaler. Det forfalt 1 avtaler med et samlet volum på 3,2 milliarder kroner. Renterisiko Porteføljen av statskasseveksler og -obligasjoner hadde ved utgangen av fjerde kvartal 21 en rentebindingstid 3 på,16 år. Porteføljen av rentebytteavtaler hadde på samme tid en rentebindingstid på 8 år. Dette reduserte rentebindingstiden for låneporteføljen (statsgjelden inkl. rentebytteavtaler) til 8 år, se figur 6.2. Rentebindingstiden for låneporteføljen var,3 år kortere enn ved utgangen av tredje kvartal. Finansdepartementet har satt et minimumsnivå for rentebindingen til år. Rentebindingstiden sammenfatter hele forfallsprofilen til låneporteføljen i ett tall og inneholder ikke informasjon om den absolutte størrelsen eller den tidsmessige spredningen på statsgjeldsporteføljens renteeksponering. Svært ulike porteføljer kan ha den samme rentebindingen. Figur 7.3 viser forfallsstrukturen for statens portefølje av statskasseveksler og statsobligasjoner. Som figuren viser, har staten en relativt god spredning på sin renteeksponering ut til 1 år. Refinansieringsrisiko I følge mandatet gitt av Finansdepartementet skal lånestrategien utformes med sikte på at mindre enn 2 prosent av utestående 3 Se definisjoner. Norges Bank / Statsgjeldsforvaltningen
statsobligasjoner kan forfalle hvert år. Figur 7.1 viser fremtidig forfall av hovedstol i prosent av nominelt utestående volum av statsobligasjoner ved utgangen av fjerde kvartal 21. Den viser at om lag 2 prosent av utestående volum i statsobligasjoner vil forfalle i 217 og 219, og om lag 22 prosent i 221. Det er ingen forfall av statsobligasjoner i 216. Ulike indikatorer kan benyttes som kvantitativt mål på refinansieringsrisikoen. Vi ser på forfallsprofil, kortsiktig refinansieringsomfang og rentebindingstid. De enkelte indikatorene bør ikke ses isolert. Figur 7. viser utviklingen i refinansieringsomfanget over tid og viser at det kortsiktige refinansieringsomfanget har vært stabilt det siste året. Forfall av hovedstol og kuponger har en god spredning over de kommende ti år og rentebindingstiden har vært stabil de siste årene. Kredittrisiko Statens portefølje av rentebytteavtaler besto av 36 avtaler med en samlet hovedstol på 18 milliarder kroner ved utgangen av 21. Bare 7 prosent av rentebytteavtalenes hovedstol var inngått med motparter som ved utgangen av fjerde kvartal 21 hadde en kredittvurdering på A- eller lavere (figur 8.2). Kreditteksponeringen blir begrenset av at motpartene må stille sikkerhet i form av kontanter dersom markedsverdien av inngåtte rentebytteavtaler er positiv, utover en gitt terskelverdi, i statens favør. Grensen for når sikkerhet må stilles reduseres gradvis med fallende kredittvurdering. Det beregnes sikkerheter to ganger i måneden. Ved utgangen av 21 hadde statens portefølje av rentebytteavtaler en samlet markedsverdi på 1,9 milliarder kroner i statens favør. Stilte sikkerheter reduserer kreditteksponeringen til,8 milliarder kroner. Utviklingen i 21 er vist i figur 8.1. Staten har inngått rammeavtaler med i alt 18 motparter. Ved utgangen av 21 hadde staten aktive rentebytteavtaler med 12 av disse motpartene. Ved å inngå rentebytteavtaler med flere motparter spres kreditteksponeringen. Ved utgangen av fjerde kvartal sto tre motparter for 81 prosent av samlet hovedstol. Kreditteksponeringen mot disse motpartene var imidlertid bare 1 prosent av samlet kreditteksponering. Norges Bank / Statsgjeldsforvaltningen
Statsgjelden Utestående gjeld per 31. desember 21 Lånets datering Forfallsdato Kupong Utestående volum, NOK Mill. Herav statens egenbeholdning ISIN Børsid. Obligasjoner NGB /217 NO 131336 NST 72 19..26 19..217,2 6 737 NGB /219 NO 129913 NST 73 22..28 22..219 67 8 8 NGB /221 NO 172878 NST 7 2..21 2..221 3,7 7 8 NGB /223 NO 166813 NST 7 2..212 2..223 2, 3 8 NGB 3/22 NO 1736 NST 76 1.3.21 1.3.22 3, 8 NGB 3/22 NO 1732 NST 77 13.3.21 13.3.22 1,7 33 8 Samlet 337 737 8 NTB 3/216 NO 1732787 NST 3 18.3.21 16.3.216 29 8 NTB 6/216 NO 17327 NST 31 17.6.21 1.6.216 21 8 NTB 9/216 NO 17177 NST 32 16.9.21 21.9.216 2 8 NTB 12/216 NO 17278 NST 33 16.12.21 21.12.216 16 8 Samlet 86 32 Obligasjoner og veksler samlet 23 737 8 Auksjoner i. kvartal Volum tildelt markedet (NOK mill.) Totalt budvolum (NOK mill.) Avvik samtidig salgsrente 1 (basispunkter) Auksjonsdato Lån Effektiv rente Kurs Tegningsrate Statsobligasjoner 1.1.21 NGB 3/22 2 3 8 1 2,67 28.1.21 NGB 3/22 3 9 321 2 12,3 3,11 11.11.21 NGB /223 3 21 1,9 13,61 1,7 3 9.12.21 NGB 3/22 2 6 9 12,17 3,7 1 Sum: 1 Gjennomsnitt i. kvartal 21: 2,7 2 Statskasseveksler.1.21 NTB 9/216 8 71,63 99, 2,18 7 19.1.21 NTB 3/216 9 6,7 99,72 2,1 11 1.12.21 NTB 12/216 8 1, 99, 1,7 - Sum: 16 Gjennomsnitt i. kvartal 21: 2,11 9 1 Samtidig salgsrente (ask-rente) er renten på Oslo Børs kl. 11 Inngåtte rentebytteavtaler i. kvartal Avtalenummer Motpart Opptak Forfall Volum Det er ikke inngått nye rentebytteavtaler i. kvartal. Norges Bank / Statsgjeldsforvaltningen 6
1. Markedsoppdatering Figur 1.1: Utestående statsgjeld Ved utgangen av året for 2 21. Milliarder kroner 6 3 2 1 2 27 13 12 Obligasjoner Bytteordningen 239 23 18 18 66 38 213 2 9 96 16 2 237 229 216 292 279 17 21 13 72 27 128 26 197 1 289 78 162 28 2 3 338 8 86 2 2 26 27 28 29 21 211 212 213 21 21 6 3 2 1 Figur 1.2: Emisjonsvolum av obligasjoner Til markedet. Faktisk 2 21. Planlagt 216. Milliarder kroner og antall auksjoner 8 7 6 3 2 1 NO. Emisjonsvolum til markedet NO. Antall auksjoner Gjennomsnitt (2-21) 7 7 7 1 7 6 17 21 2 1 17 2 2 26 27 28 29 21 211 212 213 21 21 216 8 7 6 3 2 1 Figur 1.3: Norsk syntetisk 3-, - og 1-års statsrente 1-dagers bevegelig gjennomsnitt. 2. januar 2 3. desember 21. Prosent 6 6 Figur 1.: Den norske statsrentekurven Syntetiske statsrenter i prosent (v. a.). Endring (søyler) i basispunkter (h. a.) 2, 3.9.1 3.12.1 2 12 1 8 7 3 3 1, - - 2 2, -1 1 3 år år 1 år 1 2 26 27 28 29 21 211 212 213 21 21, 3 mnd. 6 mnd. 9 mnd. 12 mnd. 2 år 3 år år 7 år 1 år -2 Figur 1.: Renter på norske statsobligasjoner 2. januar 3. desember 21. Prosent 2, 2, Figur 1.6: Rentedifferanse mellom Norge og utvalgte land Renten på statsobligasjonen med gjenværende løpetid nærmest 1 år. 2. januar 3. desember 21. Basispunkter 1 1 1 1 1, 1, USA Storbritannia Sverige Tyskland, NGB /217 NGB /219 NGB /221, - - NGB /223 NGB 3/22 NGB 3/22, januar april juli oktober, -1 januar april juli oktober -1 Norges Bank / Statsgjeldsforvaltningen 7
Figur 1.7: Differanse mellom stats- og swaprente Statsrenter minus swaprenter. Syntetiske statsrenter. 2. januar 3. desember 21. Basispunkter -2-3 -2-3 Figur 1.8: Assetswapspread for statsobligasjonene 2. januar 3. desember 21. Basispunkter -2-3 NGB /217 NGB /219 NGB /221 NGB /223 NGB 3/22 NGB 3/22-2 -3 - - - - - - - - -6-6 -7 3 år år 1 år -7-6 -6-8 januar april juli oktober -8-7 januar april juli oktober -7 2. Auksjoner Figur 2.1: Etterspørselsindikator obligasjonsauksjoner Gjennomsnitt og utfallsrom per år for årene 2 21, Gjennomsnitt 2-21,,, Figur 2.2: Etterspørselsindikator vekselauksjoner Gjennomsnitt og utfallsrom per år for årene 2 21,, Gjennomsnitt 2-21,,,,,, 3, 2,7 2,2 3, 2,8 3, 2,6 2, 2,3 2,6 2,2 2,7 2,6 3, 3, 2,6 2, 2,3 2,2 3,2 2,8 2,8 2,6 2,3 3, 2, 2, 2, 2, 1, 2 2 26 27 28 29 21 211 212 213 21 21 1, 1, 2 2 26 27 28 29 21 211 212 213 21 21 1, 3. Omsetning Figur 3.1: Kvartalsvis omsetning av obligasjoner Oslo Børs. Fordelt på lån. Milliarder kroner 16 NGB /21 NGB /217 1 NGB /219 NGB /221 NGB /223 NGB 3/22 12 NGB 3/22 Totalt 128 117 Gjennomsnitt (2. kv. 12-3. kv. 1) 1 87 8 77 72 72 6 66 6 6 1 8 36 39 2 16 1 12 1 8 6 2 Figur 3.2: Kvartalsvis omsetning av veksler Oslo Børs. Fordelt på lån i 21. Milliarder kroner 3 2 2 1 1 28 17 28 11 16 137 113 NTB NTB 3/21 NTB 6/21 NTB 9/21 NTB 12/21 NTB 3/216 NTB 6/216 NTB 9/216 NTB 12/216 Gjennomsnitt (2. kv. 12-3. kv. 1) 1 8 2 36 29 3 2 2 1 1 2. kv. 3. kv.. kv 1. kv. 2. kv. 3. kv.. kv 1. kv. 2. kv. 3. kv.. kv 1. kv. 2. kv. 3. kv.. kv 212 212 212 213 213 213 213 21 21 21 21 21 21 21 21 2. kv. 3. kv.. kv 1. kv. 2. kv. 3. kv.. kv 1. kv. 2. kv. 3. kv.. kv 1. kv. 2. kv. 3. kv.. kv 212 212 212 213 213 213 213 21 21 21 21 21 21 21 21 Norges Bank / Statsgjeldsforvaltningen 8
Figur 3.3: Brutto omsetning fordelt på regioner Statsobligasjoner. Rapportert av primærhandlere. Milliarder kroner 16 16 Figur 3.: Brutto omsetning fordelt på motparter Statsobligasjoner. Rapportert av primærhandlere. Milliarder kroner 1 1 1 12 1 8 6 2 19 213 21 21 119 16 13 9 92 96 68 38 3 37 26 2 1 17 1 Norge Skandinavia Europa Amerika Asia Andre 1 12 1 8 6 2 12 1 8 6 2 119 92 71 Banker 86 83 1 Fond inkl. hedgefond 2 3 Interdealer broker 8 8 6 3 Offent. myndigh. 213 21 21 19 3 23 Pensjon, forsikring 3 2 6 Primærhandlere 2 3 Andre 12 1 8 6 2 Figur 3.: Brutto omsetning fordelt på regioner Statskasseveksler. Rapportert av primærhandlere. Milliarder kroner Figur 3.6: Brutto omsetning fordelt på motparter Statskasseveksler. Rapportert av primærhandlere. Milliarder kroner 16 16 3 3 31 213 21 21 3 3 1 12 12 213 21 21 1 12 2 2 1 1 2 2 8 86 88 8 8 1 1 172 1 1 1 6 6 6 6 8 38 6 7 39 13 23 17 12 26 1 2 1 2 Norge Skandinavia Europa Amerika Asia Andre 2 Banker Fond inkl. Interdealer hedgefond broker 22 17 6 Offent. myndigh. Pensjon, forsikring 13 7 1 Primærhandlere Andre 2 Figur 3.7: Gjenkjøpsavtaler med Norges Bank Obligasjoner. Gjennomsnittlig prosentvis utnyttelse av rammen i hvert lån (8 milliarder kroner) i 21 2 % 2 % 1 % NGB /21* NGB /217 NGB /219 NGB /221 NGB /223 NGB 3/22 NGB 3/22** 2% 2% 1% Figur 3.8: Gjenkjøpsavtaler med Norges Bank. Gjennomsnittlig prosentvis utnyttelse av rammen i hvert lån (8 milliarder kroner) i 21 7 % 6 % % % NTB 3/21 NTB 6/21 NTB 9/21 NTB 12/21 NTB 3/216 NTB 6/216 NTB 9/216 NTB 12/216 7% 6% % % 1 % 1% 3 % 3% 2 % 2% % % 1 % 1% % jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des % % jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des % Lån merket med stjerne har ikke vært tilgjengelige for gjenkjøp hele perioden: * NGB /21 forfalt 1. mai. ** NGB 3/22 ble utstedt første gang 13. mars (oppgjørsdag). NTB 3/21 forfalt 18. mars. NTB 6/21 forfalt 17. juni. NTB 9/21 forfalt 16. september. NTB 12/21 forfalt 16. desember. NTB 3/216 ble utstedt første gang 18. mars (oppgjørsdag). NTB 6/216 ble utstedt første gang 17. juni (oppgjørsdag). NTB 9/216 ble utstedt første gang 16. september (oppgjørsdag). NTB 12/216 ble utstedt første gang 16. desember (oppgjørsdag). Norges Bank / Statsgjeldsforvaltningen 9
. Eierfordeling Figur.1: Eierfordeling obligasjoner Ved inngangen til desember for 28 21. Per 28. desember 21 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % % 3 % 2 % 1 % 8 % 6 % % % 6 % 8 % 11 % 8 % 12 % 11 % 12 % 17 % 22 % 11 % 22 % 1 % 1 % % % % 7 % 9 % 3 % 8 % 1 % 62 % 66 % 7 % 6 % 62 % 3 % % 17 % 16 % 8 % 13 % 8 % % 12 % 63 % 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % % 3 % 2 % 1 % % % 28 29 21 211 212 213 21 21 Utenlandsk sektor Banker Livsfors. og pensjon Stats- og trygdeforv. Andre Figur.2: Eierfordeling veksler Ved inngangen til desember for 28 21. Per 28. desember 21 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % % 12 % 1 % % 23 % 1 % 3 % % 8 % 8 % 3 % % % 3 % 3 % 3 % 3 % 8 % 8 % 9 % 1 % 6 % % % 7 % 11 % 9 % 12 % 1 % 26 % 11 % 1 % 27 % 6 % % 32 % 16 % 3 % 3 % 18 % 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % % 3 % 1 % 27 % 3 % 2 % 19 % 33 % 37 % 39 % 2 % 31 % 1 % 22 % 2 % 1 % 1 % 12 % % % 28 29 21 211 212 213 21 21 Utenlandsk sektor Banker Livsfors. og pensjon Stats- og trygdeforv. Verdipapirfond Kredittforetak Skadeforsikring Andre Figur.3: Endring i eierfordeling obligasjoner 28. september 28. desember 21. Milliarder kroner Figur.: Endring i eierfordeling veksler 28. september 28. desember 21. Milliarder kroner 7,9 Utenlandsk sektor -, Utenlandsk sektor, Banker 3,2 Banker -, Livsfors. og pensjon -1,3 Livsfors. og pensjon -1,2 Stats- og trygdeforv.,2 Verdipapirfond, Stats- og trygdeforv. 8,2 Kredittforetak -,2 Andre -1,2 Skadefors.selsk., Andre 1, Totalt -3, Totalt -2 2 6 8 1 12-1 -6-2 2 6 1 Figur.: Eierfordeling obligasjoner fordelt på lån Inkludert statens egenbeholdning. Per 28. desember 21. Milliarder kroner 8 7 6 3 2 1 66 67 2 3 6 9 2 12 9 2 NGB /217 NGB /219 7 3 9 7 1 NGB /221 3 2 1 2 7 31 NGB /223 2 12 1 3 27 NGB 3/22 33 8 17 NGB 3/22 Utenlandsk sektor Banker Livsfors. og pensjon Stats- og trygdeforv. Andre 8 7 6 3 2 1 Figur.6: Endring i eierfordeling obligasjoner fordelt på lån 28. september 28. desember 21. Milliarder kroner -2. -.6 -.8 -.2..3.8.2 -..6 1.9 1. 3.6 2..3 - -2 2 6 8 Utenlandsk sektor Banker Livsfors. og pensjon Stats- og trygdeforv. Andre 1.9.7 NGB 3/22 NGB 3/22 NGB /223 NGB /221 NGB /219 NGB /217 Norges Bank / Statsgjeldsforvaltningen 1
. Rentebytteavtaler Figur.1: Volum og antall inngåtte rentebytteavtaler 2 21. Milliarder kroner 3 3 Figur.2: Gjenstående hovedstol ved utgangen av året for rentebytteavtalene Per 31. desember 21. Milliarder kroner 1 2 2 21,3 2,6 19,9 2,9 2 23, 2 2 8 6 1 13,8 1 1 8,3 6,1 6,7 1 2 39 9 7 62 3 66 26 18 18 2 26 27 28 29 21 211 212 213 21 21, 216 217 218 219 22 221 222 223 22 6. Renterisiko Figur 6.1: Løpetid Låneporteføljen. År. Kvartalsvise data 2 21. Daglige data fra 21,, Figur 6.2: Rentebindingstid 6 Låneporteføljen. År. 2. januar 31. desember 21,,,,,, 3, 3, 3, 3, 2, 2, 2, 2, 1, 1, 1, 1,,,,,, 2 26 28 21 212 21 Statsgjeld Statsgjeld inkl. rentebytteavtaler,, 2.1. 2.2. 2.3. 2.. 2.. 2.6. 2.7. 2.8. 2.9. 2.1. 2.11. 2.12. Statsgjeld Rentebytteavtaler Statsgjeld inkl. rentebytteavtaler, Figur 6.3: Modifisert durasjon Låneporteføljen. Kvartalsvise data, ekskl. statens egenbeholdning, 2 21. Daglige data fra 21,, Figur 6.: Modifisert durasjon Statspapirer. Kvartalsvise data, ekskl. statens egenbeholdning, 2 21. Daglige data fra 21,,,,, 3, 2, 1,, 3, 2, 1,, 3, 2, 1,, 3, 2, 1,,,,,, 2 26 28 21 212 21 Statsgjeld Statsgjeld inkl. rentebytteavtaler,, 2 26 28 21 212 21 Statsgjeld Statsobligasjoner Statskasseveksler, Figurene inkluderer ikke planlagt opplåning. Dersom ikke annet er nevnt, er statens egenbeholdning inkludert i figurene. Volum av veksler i bytteordningen (november 28 juni 21) er ikke medregnet. Tid til forfall av hovedstol, se definisjoner for ytterligere opplysninger. 6 Durasjonsberegning gitt effektiv rente på null, se definisjoner for ytterligere opplysninger. Norges Bank / Statsgjeldsforvaltningen 11
7. Refinansieringsrisiko Figur 7.1: Forfallsprofil Forfall per år i % av totalt utestående volum per 31. desember 21, statsobligasjoner 2% Figur 7.2: Forfallsprofil Akkumulert forfall i % av totalt utestående volum per 31. desember 21, statsobligasjoner 1% 9% 2% 8% 7% 1% 6% % 1% % 3% % 2% 1% % 216 217 218 219 22 221 222 223 22 22 % 216 217 218 219 22 221 222 223 22 22 Figur 7.3: Forfallsprofil Forfall av hovedstol og kupong per år. Per 31. desember 21. Milliarder kroner Figur 7.: Kortsiktig refinansieringsomfang. 12 måneders rullerende vindu. Desember 213 desember 21. Milliarder kroner 1 Statsobligasjoner Statskasseveksler Kupong 2 Statsobligasjoner Statskasseveksler Kupong 2 8 2 2 6 1 1 1 1 2 216 217 218 219 22 221 222 223 22 22 12.13 1.1 2.1 3.1.1.1 6.1 7.1 8.1 9.1 1.1 11.1 12.1 1.1 2.1 3.1.1.1 6.1 7.1 8.1 9.1 1.1 11.1 12.1 Norges Bank / Statsgjeldsforvaltningen 12
8. Kredittrisiko rentebytteavtaler 7 Figur 8.1: Kreditteksponering 2. januar 31. desember 21. Milliarder kroner 1 1 Figur 8.2: Hovedstol, kreditteksponering og markedsverdi rentebytteavtaler Andel av totalen per 31. desember 21 fordelt etter rating % % 1 1 % 3 % % 3% 3 % 3% 2 % 2% 2 % 2% - - 1 % 1 % 1% 1% -1-1 % % -1 2.1. 2.2. 2.3. 2.. 2.. 2.6. 2.7. 2.8. 2.9. 2.1. 2.11. 2.12. Markedsverdi Stilt sikkerhet Kreditteksponering -1 % - % AA- A+ A A- BBB+ BBB Hovedstol Kreditteksponering Markedsverdi % -% Figur 8.3: Kredittvurdering Antall motparter per 31. desember 21 3 Figur 8.: Hovedstol rentebytteavtaler Per 31. desember 21 fordelt etter motpart RBS 2 % Swedbank % SEB % Barclays 3 % Bank of America 2 % Credit Agricole 1 % Citi 2 % 3 2 2 Nordea 27 % Danske Bank 3 % 1 AA- A+ A A- BBB+ BBB 1 Handelsbanken 1 % Goldman Sachs % DNB 2 % 7 Figurene inkluderer ikke planlagt opplåning. Norges Bank / Statsgjeldsforvaltningen 13
Mandat Finansdepartementet fastsatte 2. oktober 21 et mandat for forvaltningen av statsgjelden. Etter mandatet skal Norges Bank utstede statsgjeld og inngå finansielle kontrakter innenfor statsgjeldsforvaltningen i Finansdepartementets navn. Målet for forvaltningen er å dekke statens lånebehov til lavest mulige kostnader. Det skal tas hensyn til statens renterisiko og til at det bør finnes en likvid rentekurve for statspapirer ut til ti års løpetid. Departementet skal årlig fastsette en øvre grense for brutto opplåning og minstekrav til rentebinding. Innenfor disse rammene skal Norges Bank fastsette et årlig program for opplåning fordelt på veksler og obligasjoner med en kalender for utstedelser. Banken skal fastsette prinsipper for måling og styring av motparteksponering og operasjonell risiko. Norges Bank skal regelmessig fremlegge analyser av lønnsomhet og risiko ved forvaltningen, samt vurderinger av måloppnåelse for Finansdepartementet. Både analysene og evalueringen skal publiseres. Mandatet trådte i kraft 1. januar 21. Rammer for 21 fastsatt av Finansdepartementet Beskrivelse Grense Faktisk per 31. desember 21 Langsiktige lån Kortsiktige markedslån Rentebinding Statens konto Maksimalt opptak av nye langsiktige lån (statsobligasjoner). Maksimalt utestående i kortsiktige markedslån (statskasseveksler). Minimumsnivået for rentebindingen på statsgjelden inklusive rentebytteavtaler. Minimumsnivå på statens konto i Norges Bank. 1 mrd. kroner 12 mrd. kroner Mandat mrd. kroner 3-2 86 mrd. kroner 3-2 > år 8 3-2 3 mrd. kroner Nivået har vært høyere enn minimumsnivået gjennom hele. kvartal 2-2 (3) Mandat for forvaltning av statsgjeld Beskrivelse Grense Faktisk per 31. desember Refinansieringsrisiko Rentebytteavtaler Lånestrategien skal utformes med sikte på at mindre enn 2 pst. av utestående statsobligasjoner kan forfalle hvert år. Utestående volum av rentebytteavtaler skal ikke overstige utestående volum av statsobligasjoner, inklusive statens egenbeholdning av statsobligasjoner. 21 Mandat < 2 % Oppfylt 3- < 1 % 32, % 3- Primærhandlere i norske statspapirer Meglerforetak Børsid Kontaktperson Telefon Statsobligasjoner og statskasseveksler Danske Bank DDB Leif Inge Christensen + 7 22 86 13 18 DNB DNM Terje Monsen + 7 2 16 9 9 Nordea NDM / NDA Lars Even Klepsland (obligasjoner) Pål Martinsen (veksler) + 7 22 8 77 33 + 7 22 8 78 9 Skandinaviska Enskilda Banken SEB Michael Kofoed + 7 22 82 72 63 Norges Bank / Statsgjeldsforvaltningen 1
Risiko Det overordnede målet med forvaltningen av låneporteføljen er å dekke statens lånebehov til lavest mulig kostnad, samtidig skal det tas hensyn til risikoen staten utsettes for. Renterisiko Renterisiko er risikoen for tap eller gevinst som følge av endringer i markedsrentene. Utstedelse av lange fastrentepapirer gir kjente nominelle rentebetalinger fremover. Ved et fall i rentenivået vil imidlertid staten ha låst inne en høyere rente enn gjeldende markedsrente. Staten budsjetterer og fører regnskap etter kontantprinsippet og legger derfor mindre vekt på endringer i markedsverdier som følge av endrede markedsrenter. Staten bruker rentebindingstid som mål på renterisikoen 8. Renterisikoen vil over tid påvirkes av en rekke strategiske beslutninger, herunder utstedelses- og tilbakekjøpsstrategien. Ved å benytte rentebytteavtaler kan porteføljens rentebinding endres uavhengig av utstedelser og tilbakekjøp. Refinansieringsrisiko Refinansieringsrisiko er risikoen for at nye lån må tas opp til dårligere betingelser enn eksisterende lån eller at det ikke er mulig å ta opp nye lån når de gamle forfaller. Det siste tilfellet ansees som lite sannsynlig for den norske stat. Refinansieringsrisikoen er nært knyttet til renterisikoen. Refinansieringsrisikoen kan begrenses ved å ha lange lån med god spredning på forfallene slik at andelen av den totale gjelden som forfaller på samme tid, begrenses. I mandatet gitt av Finansdepartementet heter det at lånestrategien skal utformes med sikte på at mindre enn 2 prosent av utestående statsobligasjoner kan forfalle hvert år. Refinansieringsrisikoen kan reduseres ytterligere ved å dekke finansieringsbehovet i god tid, sikre en bred investorbase og å ha høy likviditetsberedskap. Tilbakekjøp av papirer jevner ut avdragsprofilen og kan dermed også benyttes til å redusere refinansieringsrisikoen. Som kvantitative mål på refinansieringsrisikoen har statsgjeldsforvaltningen benyttet tre ulike indikatorer: forfallsprofil, kortsiktig refinansieringsomfang og rentebindingstid. De enkelte indikatorene bør ikke ses isolert. For eksempel kan en portefølje bestående av statskasseveksler og 1-års statsobligasjoner ha en relativt høy rentebindingstid, men samtidig en uakseptabelt høy kortsiktig refinansieringsrisiko. Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at en motpart ikke overholder sine betalingsforpliktelser. Staten inngår rentebytteavtaler for å redusere rentebindingen på statens låneportefølje. En rentebytteavtale med en markedsverdi i statens favør eksponerer staten overfor motpartens betalingsevne. Risikoen begrenses ved bruk av sikkerhetsstillelsesavtaler (standardiserte ISDA/CSA-avtaler). Det er ikke knyttet kredittrisiko til hovedstolen i rentebytteavtalen. Staten inngår bare ensidige sikkerhetsstillelsesavtaler. Det innebærer at motparten må stille sikkerhet når rentebytteavtalen har en positiv verdi utover en viss terskelverdi. Når rentebytteavtalen har en positiv verdi for motparten, stiller ikke staten sikkerhet. Motpartene må ha en tilfredsstillende kredittvurdering hos de største kredittvurderingsselskapene på avtaletidspunktet. Terskelverdien for sikkerhetsstillelse øker med kredittverdigheten. Kreditteksponering på en enkelt motpart er den samlede markedsverdien i statens favør av alle rentebytteavtaler gjort med en motpart (netting), fratrukket motpartenes sikkerhetsstillelse. Staten beregner og utveksler sikkerhet to ganger per måned. I perioden mellom tidspunkt for sikkerhetsstillelse kan motpartseksponeringen øke utover terskelverdien. Kredittrisikoen er dermed avhengig av svingninger i rentenivået, restløpetid på avtalene og motpartens betalingsevne. Likviditetsrisiko Staten må ha en viss likviditetsreserve slik at betalingsforpliktelser kan møtes til enhver tid. Norges Bank innretter opplåningen av statspapirer i markedet slik at staten til enhver tid har mer enn det bestemte minimumsnivået på sin konsernkonto i sentralbanken. Norges Bank kan ikke yte kreditt til staten gjennom kjøp av statspapirer i førstehåndsmarkedet. Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for økonomiske tap eller tap av omdømme som følge av svikt i interne prosesser, menneskelige feil, systemfeil, eller andre tap som skyldes eksterne forhold. Operasjonell risikostyring innebærer å avdekke risikofaktorer som kan føre til tap, og anslå sannsynligheter for og konsekvenser av mulige uønskede hendelser. 8 Se definisjoner Norges Bank / Statsgjeldsforvaltningen 1
Definisjoner Assetswapspread Differansen mellom den effektive renten på statsobligasjonen og en obligasjon med samme løpetid og kupong lik den flytende pengemarkedsrenten. Basispunkt Et basispunkt er ett hundredels prosentpoeng (,1 prosentpoeng). Kalles også rentepunkt eller yieldpunkt. Durasjon (Macaulay durasjon) Den vektede gjennomsnittstiden til forfall på et lån beregnet ut fra nåverdien på fremtidige kontantstrømmer. Durasjonen er aldri lengre enn løpetiden, og er det lån med kupongutbetaling vil den være kortere. For obligasjoner uten kupong er durasjonen lik løpetiden. Durasjonen er også et mål for hvor følsom prisen på instrumentet er for renteendringer. Etterspørselsindikator (tegningsrate) Budvolum delt på tildelt volum. Kalles også «bid-to-cover». Forfallsprofil Forfallsprofilen gir et bilde av hvor store betalingsforpliktelser (forfall av hovedstol, samt kupongrente) staten står overfor per kalenderår de kommende 1 år, gitt utestående gjeld pr dato. Hovedstol Det opprinnelige beløpet i et krav, det vil si beløp uten renter og omkostninger. IMM-datoer Vanlig brukte forfallsdager for standardiserte pengemarkedsprodukter (forkortelsen står for International Money Market). IMM-dager er den tredje onsdagen i mars, juni, september og desember. Interpolert rente / syntetisk rente En beregnet rente som er utledet ved å vekte flere observerte renter. For eksempel kan interpolert femårsrente finnes ved å vekte rentene til to kjente papirer, ett med kortere og ett med lengre løpetid enn fem år. Kortsiktig refinansieringsomfang Det kortsiktige refinansieringsomfanget er summen av forfall av eksisterende statskasseveksler, statsobligasjoner og kupongbetalinger de kommende 12 månedene. Indikatoren gir et uttrykk for størrelsen på betalingene som staten står overfor det kommende året. Med en antagelse om uendret nominell størrelse på gjelden angir summen av veksler og obligasjoner det beløpet som skal refinansieres til en ny rente. Hvis rentenivået øker med ett prosentpoeng, vil statens kostnader isolert sett øke med ca. 1 prosent av dette beløpet de kommende 12 månedene. Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at en motpart ikke overholder sine betalingsforpliktelser. Kupong Den årlige faste renten på et obligasjonslån. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risiko for ikke å kunne oppfylle finansielle forpliktelser på avtalt tidspunkt. Løpetid Løpetid er definert som tid til forfall av hovedstol for veksler, obligasjoner og det faste benet i rentebytteavtalene, mens tid til fixing av neste rente benyttes for det flytende benet i rentebytteavtalene. Nominell verdi/hovedstol benyttes til vekting. Verken størrelse på kupongene, markedsverdier eller rentenivå påvirker beregningen. Låneportefølje Samlet mengde av utestående lån. For statsgjelden utgjør låneporteføljen summen av alle utestående gjeldsinstrumenter (statskasseveksler og statsobligasjoner) og inngåtte finansielle kontrakter (rentebytteavtaler). Modifisert durasjon (rentefølsomhet) Beregnes på grunnlag av durasjonen og uttrykker verdifølsomheten for renteendringer. Jo høyere den modifiserte durasjonen er, desto mer vil porteføljens verdi svinge ved endringer i markedsrentene. Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for økonomiske tap eller tap av omdømme som følge av svikt i interne prosesser, menneskelige feil, systemfeil, eller andre tap som skyldes eksterne forhold. Primærhandler Bank/meglerforetak som har inngått avtale med Norges Bank om å stille bindende priser i norske statspapirer på Oslo Børs. Primærhandlerne har enerett og plikt til å delta i auksjoner av statspapirer. Primærhandleravtaler inngås for obligasjons- og vekselmarkedet separat, og for ett år av gangen. Norges Bank / Statsgjeldsforvaltningen 16
Refinansieringsrisiko Refinansieringsrisiko er risikoen for at nye lån må tas opp til dårligere betingelser enn eksisterende lån eller at det ikke er mulig å ta opp nye lån når de gamle forfaller. Rentebindingstid Rentebindingstid er lik durasjon gitt en effektiv rente på null. Dette er analogt til beregningen av løpetid, men kupongene inngår i beregningen. Markedsverdi gitt en effektiv rente på null benyttes til vekting. Alle kontantstrømmer vektes med andre ord med sin nominelle verdi. Verken dagens markedsverdi eller rentenivå påvirker beregningen. Rentebytteavtale (renteswap) Avtale mellom to parter om å bytte rentebetalinger knyttet til en avtalt hovedstol i en avtalt periode. Slike avtaler gjør det mulig å skille valget av rentebinding fra valget av tid til forfall. Avtalen innebærer vanligvis at den ene parten mottar en på forhånd avtalt rentesats (fast rente) over hele hovedstolens løpetid, mens den andre mottar den til enhver tid gjeldende markedsrenten (flytende rente). Renterisiko Renterisiko er risikoen for tap eller gevinst som følge av endringer i markedsrentene. Gjenkjøpsavtale Salg av verdipapirer der man samtidig gjør en avtale om å kjøpe papirene tilbake på et senere tidspunkt til en avtalt pris. Kalles også repo-avtaler. Spread Differanse, f.eks. mellom kjøpskurs og salgskurs, eller mellom kjøpsrente og salgsrente. Statens egenbeholdning Staten eier selv statsobligasjoner og statskasseveksler. Disse brukes i gjenkjøpsavtaler med primærhandlerne for å sikre at primærhandlerne kan levere obligasjoner og veksler til sine kunder. Statskasseveksel Gjeldsinstrument med løpetid inntil ett år som utstedes som nullkupongpapirer. Norske statskasseveksler utstedes i norske kroner med oppgjør på IMM-datoene i mars, juni, september og desember. Vekslene forfaller på IMM-datoene i samme måned året etter. Mellom IMM-datoene utvides eksisterende statskasseveksellån. Omtales også kun som «veksel». Statsobligasjon Gjeldsinstrument med opprinnelig løpetid over ett år, med utbetaling av en fast kupongrente hvert år. Norske statsobligasjoner utstedes i norske kroner. Opptak av langsiktige statslån skjer ved utstedelse av nye obligasjonslån og utvidelse av eksisterende obligasjonslån. Omtales også kun som «obligasjon». Swap Avtale mellom to parter om å bytte fremtidige kontantstrømmer. For eksempel kan den ene parten betale den andre flytende rente, mens den selv mottar fast rente. Se også rentebytteavtale. Swapspread Differansen mellom statsrente og swaprente med samme løpetid eller durasjon. Syntetisk rente Se interpolert rente. Om tall og beregninger Kurser og renter fra Oslo Børs Kursene som benyttes er sist omsatte hvis sist omsatte kurs er innenfor spreaden (ved børsslutt). Dersom siste omsatte kurs er utenfor spreaden (ved børsslutt), velges det punktet i spreaden som er nærmest siste omsatt kurs (beste kjøps- eller salgskurs avhengig av hvilken side av spreaden siste omsatte var på). Hvis det ikke har vært omsetning i løpet av børsdagen, brukes midtkursen (ved børsslutt). Interpolert rente / Syntetisk rente Den syntetiske renten er beregnet ved å vekte to statsobligasjoner med henholdsvis kortere og lengre gjenstående løpetid (lineær interpolasjon). Finnes det ikke noe lengre papir, blir renten beregnet ved at man bruker de to nærmeste obligasjonene med kortere løpetid og viderefører trenden ut til den løpetiden man ønsker (ekstrapolert rente). Norges Bank / Statsgjeldsforvaltningen 17