Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Oslo, 18.01.2016 U.off. ofl. 15, 1. ledd Deres ref.: 13/4417- Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/564-1 Saksbe ha ndler: Klage på tillatelse til gruvevirksomhet i Engebøfjellet - Miljødirektoratet sin vurdering av ny informasjon om strøm, partikkelspredning og effekter på dyreliv Klima- og miljødepartementet har mottatt klager på vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til gruvevirksomhet ved Engebøfjellet. Det har i etterkant kommet nye opplysninger om strømforhold i fjorden og en ny rapport om partikkelspredning og effekt av partikler på fisk. Miljødirektoratet har vurdert de nye opplysningene, og mener at det som fremkommer ikke medfører at tidligere konklusjoner knyttet til partikkelspredning og effekter på dyreliv i sjøen bør endres. Vi viser til brev datert 14.12.2015, der Klima- og miljødepartementet ber om vår faglige vurdering av nye opplysninger som fremkommer i brev av 3. og 8. desember 2015 fra Natur og ungdom, Naturvernforbundet og Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe, og relevansen av disse opplysningene for klagesaken. Bakgrunn Natur og ungdom, Naturvernforbundet og Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe klaget på vedtak om tillatelse til gruvevirksomhet i Engebøfjellet 12. mai 2015. Klagen ble utdypet i oppfølgende brev datert 22. september. Klima- og mitjødepartementet mottok 3. og 8. desember 2015 ytterligere anførsler til klagen fra klagerne. De anfører blant annet at nye opplysninger tyder på at sprednings- og skadepotensialet ved utslipp av gruveavfall i Førdefjorden i omfattende grad er underestimert. Klagerne baserer sine siste uttalelser på et dokument fra Agnar Kvellestad datert 1. desember 2015, om undervurdering av skadelige effekter av suspenderte partikler i fjorden og usikkerhet knyttet til spredning av finpartikler i vannmassene. Kvellestads dokument er i utgangspunktet rettet mot Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT). Han ber NENT om å foreta etiske vurderinger av deler av innholdet i konsekvensutredningen i Engebøsaken. 1
Videre baserer klagerne seg på uttalelser til NRK Sogn og Fjordane 7. desember 2015 fra professor Tor Gammelsrød ved Universitetet i Bergen om strømeffekten kalt hydraulisk sprang, som kan tenkes å oppstå ved Ålasundet i Førdefjorden, og som igjen kan tenkes å medføre spredning av partikler fra deponeringen av avgang fra gruvevirksomheten ved Engebø. Klagens innhold Spredning av partikler Kvellestad tar i sitt dokument opp spørsmålet om usikkerhet i modellering av partikkelspredning i fjorden. Han peker særlig på at de aller fineste partiklene, mindre enn 15 låm, utelates i modellberegningene. Denne forutsetningen er beskrevet og forklart i rapportene fra tilleggsundersøkelsene gjennomført av DNV GL og Sintef. Kvellestad påpeker at denne fraksjonen årlig kan utgjøre opp til 37 000 tonn, og han mener at det ikke er dokumentert hva som vil skje med disse partiklene i fjorden, og at modellerte konsentrasjoner derfor kan være for lave. I tillegg påpeker han bl.a. svakheter knyttet til karakteriseringen av partiklene og hvordan de oppfører seg over tid i vannmassene. Skjer det f.eks. en akkumulering av partikler i vannmassene? Skadelige effekter på fisk av mineralske partikler Kvellestad tar i sitt dokument først og fremst opp spørsmålet om skadelige effekter på fisk av ulike partikkelkonsentrasjoner i vannmassene. Han peker på at NIVA og DNV GL i konsekvensutredning og senere tilleggsundersøkelser har foreslått effektgrenser basert på vitenskapelige publikasjoner uten å gjøre egne forsøk. I tillegg mener han konsentrasjonsgrenser som er antydet er basert på feil tolkning av forskningslitteratur. Tilnærmingen som er brukt i konsekvensutredning og tilleggsundersøkelser er ifølge Kvellestad lite relevant for å vurdere effektgrenser. Årsaken til dette er blant annet at de så på uorganiske partikler generelt, og at mange av publikasjonene viste til forhold i ferskvann. I tillegg har rapportene bare sett på skadelige effekter knyttet til fisk, fiskeegg og skjell, og ikke andre organismer i fjorden. Kvellestad mener også at metodikken for vurderingene er mangelfull, bl.a. uten referanse til EUs vannrammedirektiv. Kvellestad trekker også frem flere andre vitenskapelige artikler med relevans for sjøvann, særlig fra Norge og våre naboland, som ikke har blitt referert av NIVA og DNV GL. Han viser til studier som har vist effekter på torsk (både egg og voksen fisk) ved partikkelkonsentrasjoner helt ned mot 3 mg/i eller lavere. For å være sikker på å unngå skadelige effekter tilsier dette en konsentrasjonsgrense under 0,3 mg/i, dersom man legger en sikkerhetsfaktor på 10 til grunn. Grenseverdiene på 2 og 3 mg/i for den totale tillate partikkelkonsentrasjonen som Departementet satt i 2015 kan derfor være for høye, ifølge Kvellestad. Hydraulisk sprang - nye opplysninger om strømforhold i Førdefjorden Forskere ved Universitetet i Bergen har gjennomført undersøkelser av strømforholdene i Førdefjorden. I tilknytning til dette vurderer de om det kan oppstå et fenomen som kalles hydraulisk sprang. Fenomenet oppstår når en væske brått øker hastigheten, og kan oppstå i fjorder når en strøm presses gjennom trange eller grunne sund. Fenomenet beskrives som sjeldent. Ifølge forskerne medfører hydrauliske sprang kraftig turbulens. I Førdefjorden mener forskerne at forholdene ligger til rette for at hydrauliske sprang kan oppstå ved det trange og grunne Ålasundet. Ålasundet ligger like innenfor området som er planlagt brukt til deponi for avgangsmasser fra gruvevirksomhet ved Engebø. De frykter at turbulensen som da eventuelt oppstår kan medføre spredning av fine partikler fra deponiområdet til områdene utenfor det regulerte deponiområdet. Det 2
hevdes videre at metodene brukt i forbindelse med tilleggsundersøkelsene, som DNV GL og Sintef har gjennomført, ikke er gode nok til å avdekke fenomenet med hydraulisk strøm, blant annet fordi de fokuserer på gjennomsnittlige strømverdier. Forskerne ved Universitetet i Bergen ønsker å gjøre mer nøyaktige målinger for å fastslå om fenomenet med hydraulisk sprang oppstår i Førdefjorden, og vurderte å gjennomføre et nytt tokt i 2016. Dette er nå for øvrig avlyst etter opplysninger vi har mottatt. Vår vurdering Det er to forhold som er sentrale i den nye dokumentasjonen fra klagerne. Det første er om man vil få partikkelspredning ut over det som er beskrevet i modellberegningene fra tilleggsundersøkelsene. Det andre er hvilken effekt partiklene vil kunne ha på fisk og andre organismer i fiorden. Begge disse forholdene er beskrevet gjennom konsekvensutredning og tilleggsutredninger. Partikkelspredningen er beskrevet ved hjelp av modellsimuleringer basert på modellert strøm kombinert med partikkelstørrelse. Partikkelstørrelsen er basert på en kornfordelingskurve. Forutsetningene for modelleringen av partikkelspredning er beheftet med usikkerhet, som er beskrevet både i tilleggsutredningene og i vår anbefaling til Klima- og miljødepartementet 13. februar 2015. Tilsvarende er også negativ effekt av suspenderte partikler på fisk og andre organismer i fjorden beheftet med usikkerhet, noe som også kommer frem i vår anbefaling til departementet. Mer omfattende undersøkelser kunne begrenset usikkerheten med tanke på negative miljøeffekter av den planlagte sjødeponeringen, men som beskrevet i vår anbefaling fra februar 2015 vurderte vi usikkerheten som akseptabel. Også etter at enkelte usikkerhetsfaktorer har blitt beskrevet i mer detalj i dokumentet fra Kvellestad og i uttalelser fra professor Gammelsrød ved Universitetet i Bergen, mener vi at usikkerheten knyttet til miljøeffekter er på et nivå som gjør at det er forsvarlig med en tillatelse etter forurensningsloven. Vi opprettholder vår vurdering av klagene, som vi har beskrevet i brev datert 24. september og 8. oktober 2015. Spredning av finpartikler Kvellestads dokument pekes det på at de aller fineste partiklene, mindre enn 15 im, utelates modellberegningene, og at det ikke er dokumentert hva som vil skje med disse partiklene i fjorden, og at modellerte konsentrasjoner derfor kan være for lave. I rapportene fra DNV/SINTEF om partikkelspredning er det beskrevet forutsetninger og usikkerheter knyttet til modelleringen. Dette inkluderer usikkerhet knyttet til synkehastighet, flokkulering (partikler som fester seg til hverandre og danner større enheter) for avgangspartiklene og utslippskarakterisering, inkludert benyttet kornstørrelsesfordeling. Flokkulering skjer industrielt ved å tilsette flokkuleringskjemikalier og naturlig når avgangsmasser går i sjøvann. De bemerker også at kornstørrelsesfordelingen er basert på laboratorieforsøk og rimelige antagelser om videre flokkulering av finfraksjonen. Det vil derfor være en viss usikkerhet til den valgte kornfordelingskurven som ligger til grunn for modelleringen av partikkelspredning. DNV viser til undersøkelser ved andre aktive deponi i Norge, bl.a. til bruk av den samme modellen i Frænfjorden (Hustadmarmor). Målinger av de faktiske kornstørrelsesfraksjonene i Frænfiorden viste at disse var grovere enn den antatte kornfordelingen. Dette medførte at den opprinnelige kornkurven brukt i modellen måtte endres gjennom å flytte de fineste parfiklene opp i grovere kornstørrelsesfraksjoner for at modelleringen skulle gi et bedre bilde av de faktiske forholdene. Årsaken til dette var naturlig flokkulering i sjøvann. Samme tilpasning er også gjort for modelleringene for Førdefiorden. 3
Med basis i de utførte sammenligningene mellom modellert og målte verdier (i operative deponier), virker det, etter vårt skjønn, som om modellen fortsatt representerer denne type utslipp på en god måte. Vi mener derfor at kunnskapen om spredning av partikler er tilstrekkelig selv om det er usikkerhet knyttet til hvordan de faktiske avgangsmassene vil oppføre seg i fjorden. Nettopp derfor er det satt krav til omfattende overvåking, strenge grenseverdier for partikkelkonsentrasjoner og krav om avbrudd i deponering hvis grenseverdiene overskrides. Skadepotensial De grenseneverdiene som er satt for partikkelkonsentrasjoner i tillatelsen er lik eller lavere enn de nivåer som har vært foreslått som grenser for negative effekter, som endrede vandringsmønster/unnvikelse for fisk og synking av fiskeegg, ved andre prosjekt som det er referert til i Kvellestad sin rapport. Eksempler på dette er Chatham Rock Phosphate, New Zealand (grenser på 2 mg/l for fiskeegg/larver og 3 mg/l for fisk) og Fehmarnbelt mellom Danmark og Tyskland (2 mg/i for fiskeegg/larver og 10 mg/l for fisk). Grenseverdiene satt i tillatelsen for partikkelkonsentrasjoner ved henholdsvis 40 meter over utslippspunktet for avgangsmassene (2 mg/liter) og i vannmassene ved grensen for det regulerte deponiområdet, målt horisontalt fra utslippspunkt (3 mg/liter), vil i utgangspunktet ligge på dyp mellom 240 og 300 meter. Vi forutsetter at det vil være langt lavere partikkelkonsentrasjoner grunnere enn dette. Dette er dyp hvor egg fra f.eks. torsk mest sannsynlig ikke vil forekomme. I følge en rapport fra Havforskningsinstituttet (Havets miljø 2004, kap. 7.11) viser modelleringer at torskegg kan synke ned til 100 meter ved sterk vind for deretter å flyte oppover mot overflatelaget igjen. Vi viser også til uttalelse fra Havforskningsinstituttet til Fiskeridirektoratet om tilleggsundersøkelsene (27.10.2014). De refererer til de samme rapportene fra New Zealand (Page 2014a, NIWA Client Report No WLG2014-7:1-22, 2014, Page 2014b, NIWA Client Report No WL62012-61:1-22, 2014) og Fehmarnbelt ved Øresund, samt Australia and New Zealand Environment Conservation Council (ANZECC) når de gir anbefaling om en grense for marine fiskeegg og larver på 2 mg/l. De refererer også til grenseverdier på 2-5 mg/i for fisk/torsk. Vi mener derfor at skadelig påvirkning på pelagiske fiskearter (særlig torsk og laks), inkl, eventuelle awisningseffekter, og negative effekter for fiskeegg/-larver, pga. forhøyede partikkelkonsentrasjoner vil være små/minimale ut i fra de studier som det vises til. Vurderingen gjelder for vannmasser utenfor det regulerte deponiområdet eller over utslippspunktet. Pga. dypet vil det uansett være begrenset med pelagisk fisk som vil komme i kontakt med forhøyede partikkelkonsentrasjoner i vannmassene. Kvellestad viser i sin rapport til metodikk for å utlede grenseverdier for kjemisk tilstand i Vanndirektivet (2000/60/EF) når han beskriver hvilke nivå som bør brukes for partikkelkonsentrasjoner. I direktivet brukes det ulike sikkerhetsfaktorer for maksimale årlige gjennomsnittsverdier for ulike EQS (Environmental Quality Standard). Kvellestad benytter etter denne metodikken en sikkerhetsfaktor på 10 i sin rapport. Dette ville medført grenseverdier på 0,2 og 0,3 mg/i i tillatelsen. I Direktivet omfattes ikke partikler av denne metodikken. Vi mener derfor at man ikke uten videre kan overføre metodikk som benyttes for å vurdere EQS for stoffer som er løst i vann til partikler i vannmassene. EQS vurderes ut fra stoffers iboende egenskaper, mens effekten av partikler i langt større grad er gitt ved partiklenes fysiske egenskaper (størrelse, form, egenskaper ved partikkelens overflate samt partikkelens kjemiske sammensetning). 4
MILJO- Nye opplysninger om strømforhold Som det fremkommer i brev fra klagerne, er ikke fenomenet hydraulisk sprang vurdert i konsekvensutredning eller tilleggsutredningene der strømforholdene er modellert og målt. Strømhastigheter er imidlertid målt gjennom ett år på i alt syv målestasjoner i og ved deponiområdet. Den innerste målestasjonen var plassert i Ålasundet. I følge vurderinger av strømhastighet i Ålasundet basert på målinger foretatt ved et kurstokt for studenter, mente man at forholdene kunne ligge til rette for dannelse av såkalt hydraulisk sprang, som kan forårsake kraftig turbulens. Målingene viste at den kraftigste strømmen var innover mot Førde, slik at et hydraulisk sprang eventuelt kunne oppstå der. De kunne ikke utelukke at fenomenet også kunne oppstå i motsatt retning, særlig ved springfla. Målingene dokumenterte ikke at det oppstår hydraulisk sprang ved Ålasundet, kun at det var en teoretisk mulighet for dette. Sintef har uttalt seg om dette tidligere. De konkluderer med at eventuelle hydrauliske sprang ikke vil inntreffe ofte, og i så fall vil det ha minimal innvirkning på deponiområdet. Sintef har også kommentert på tidsoppløsningen brukt i modelleringen. Målingene gjennomført av DNV GL og strømmodelleringen fra Sintef har høy tidsoppløsning. Hydraulisk sprang er imidlertid en prosess som ikke er godt representert i modellen, men Sintef mener at dette vil ha liten betydning for modelleringen av partikkelspredning. Vi har sammenholdt data for vannstand med målte hastigheter gjennom et år (gjort av DNV) i Ålasundet og deponiområdet og har ikke sett at det er noen direkte sammenheng mellom høy vannstand (springflo og episoder med stormflo) og målte hastigheter i deponiområdet. Om det betyr at eventuelle hydrauliske sprang ikke oppstår eller om evt. påvirkningen i deponiområdet er liten har ikke vi grunnlag for å fastslå. Vi mener at den nye informasjonen som har fremkommet om hydrauliske sprang er så usikker at den ikke bør tillegges vekt i klagesaken. Strømmålingene som er gjort av DNV GL styrker etter vårt skjønn heller ikke teorien om at eventuelle hydrauliske sprang vil påvirke strømforholdene i deponiområdet i noen særlig grad. Vi vurderer det derfor som lite sannsynlig at hydrauliske sprang vil medføre økt spredning av partikler fra deponiet. Konklusjon Grunnlaget for vilkårene i tillatelsen er basert på modellerte data som har fremkommet i tilleggsundersøkelsene. Konsentrasjonsgrensene som er satt for partikler i vannmassene er i utgangspunktet ansett som strenge. Grensene satt for partikkelkonsentrasjoner har tatt hensyn til tidligere innspill fra bl.a. Havforskningsinstituttet og Agnar Kvellestad. For fastsettelse av utslippsgrenseverdier ble det ikke brukt sikkerhetsfaktorer som Agnar Kvellestad viser til i sitt nye dokument. Konsentrasjonsgrensene for partikler satt i tillatelsen er i samsvar med de strengeste verdiene som er brukt internasjonalt, og er på nivå med de laveste effektgrensene som er dokumentert for fisk. Med økende avstand fra deponiområdet vil konsentrasjonen synke ytterligere. Vi forventer derfor at eventuelle negative effekter av suspendert stoff i vannmassene i fjorden utenom deponiområdet vil være svært begrenset. Dersom det kommer frem nye data om strømforhold og spredning av partikler, må denne informasjonen tas med i videre oppfølging av tillatelsen. I vår anbefaling til Klima- om miljødepartementet oversendt 13. februar 2015, mente vi at kunnskapsgrunnlaget var godt nok for at vedtak kunne fattes. Denne vurderingen er ikke endret med de nye opplysningene om mulige strømfenomen i Førdefjorden. 5
Vilkårene i tillatelsen er klare avvik med tanke på partikkelkonsentrasjoner i vannmassene og sedimentasjon utenfor deponiområdet medfører krav om stans i deponeringen. Vi mener at den nye informasjonen som har fremkommet ikke medfører at tidligere konklusjoner knyttet til partikkelspredning og effekter på dyreliv i sjøen bør endres. Hilsen Miljødirektoratet.71 / <y2 -ux (4741," " Sigp4Nåmdal avdelingsdirektør arald ørby seksjonsleder 6