Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3



Like dokumenter
Direktoratet i Trondheim 7 Regioner

Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Kornstøveksponering og helseeffekter

10 BIOLOGISKE FAKTORER

HMS FOR AVLØP. Eiker Bedriftshelsetjeneste. Kompetansesenter for helse, miljø og sikkerhet

Godkjent av: <ikke styrt>

Mugg er det så farlig da? Ida Jensen, Arkiv i Nordland

Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Eksponering for mikroorganismer og gasserhvor utsatt er de som arbeider på renseanleggene?

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Gode arbeidsplasser håndterer renholdskjemikalier på en trygg måte

Mugg og skjeggkre i arkivene Arkivledersamling

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Våre fokusområder. Avløpstilsyn Gunhild Løvmo seniorinspektør i Arbeidstilsynet Nord-Norge

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

eksponering for skadelige stoffer i

Naturfag for ungdomstrinnet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Elementærmikrobiologi

Kjemiske og biologiske arbeidseksponeringer i gjenvinningsindustrien

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

Helserisiko ved arbeid med avløpsvann Nytt arbeidsmiljøprosjekt foreløpige resultater

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

Ecoonline - Sommerseminar

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

De vanligste barnesykdommene

Helsefremmende arbeid

Vann og avløpsarbeid - Smittevern og biologiske arbeidsmiljøfaktorer

Hva er det å være eksponert?

Lover og forskrifter om smittevern

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

Håndtering av risiko knyttet til kjemikalier

Biologiske arbeidsmiljøfaktorer

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

Helserisiko ved arbeid med avløpsvann

best. nr. 549 VEILEDNING Veiledning til arbeidsmiljøloven Biologiske faktorer

HMS på avløpsanlegg. Petter A. Kjølseth. Benchmarking Water Solutions

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Eksponering og helseeffekter på luftveiene og sentralnervesystemet ved håndtering av avløpsvann

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Smittemåter og smittespredning

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

SIKKERHETSDATABLAD Sida: 1 CELITE 545 Utfärdat: Version:082R 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA

Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg. Benchmarking Water Solutions

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Eksponering og helseeffekter på luftveiene og sentralnervesystemet ved håndtering av avløpsvann

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Nye eksponeringsmål for sopp og mulig betydning for risikovurderinger

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Informasjonbrosjyre til apotekansatte. Behandler den faktiske årsaken til flass

Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd. Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik

KARTLEGGINGSMETODER FOR ENHETENE

Kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljø VERNEOMRÅDE VANN OG AVLØP

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Elementær mikrobiologi

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

MELSTØV KAN GI HELSESKADER

Norsk Industri Oscars gate Oslo - Tlf Faks

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Arbeidsmiljø for driftsoperatøren. Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler.

Risiko og arbeidsrutiner ved arbeid. på avløpsanlegg! A L N E

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Utfordringar i reinhaldsyrket

Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO

sannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Max Håndvaskeskole. Håndhygiene

Grenseverdier for kjemisk eksponering

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL

Allergi og Hyposensibilisering

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

Transkript:

Biologiske faktorer Mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkninger hos mennesker som kommer i kontakt med slike. (Best.nr. 550). Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3

Mikroorganismer Bakterier og deler av bakterier (f.eks. endotoksiner). Sopp og soppsporer. Protozooer (encellete dyr). Virus (ikke-levende; består av proteiner og arvestoff). Prioner (ikke-levende; er proteiner). (Best.nr. 550). Det eneste de egentlig har til felles er at de er små (1-5 µm), og at de formerer seg raskt. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 4

Mikroorganismer - livskrav Alt levende krever fuktighet og næring for å vokse. Fuktighet. Uten vann tørker mikroorganismene inn og dør. Bakterier trenger som regel mer fuktighet enn sopp for å overleve. Næring. Bryter ned organisk materiale fra planter og dyr. Temperatur. De fleste bakterier og sopper vokser best ved 15-37 ºC. Men avhengig av art, kan de overleve og vokse også ved temperaturer ned mot 0 ºC og opp mot 80 ºC. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 5

Bakterier Fra ordet bakterion (gr.) - liten stav. Bakterier er en av våre viktigste nedbrytere, dvs. de bryter ned organisk materiale til uorganiske stoffer som plantene kan ta opp. Formerer seg aseksuelt ved todeling. Kort generasjonstid; rask tilpasning til endringer i miljøet. Vokser best på dyrematerialer som kjøtt og blod. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 6

Bakterier Finner bakterier som Salmonella- og Legionella-arter i våtorganisk avfall. Bakterier kan gi infeksjoner ved at de kommer inn i kroppen gjennom munn, luftveiene og ødelagt hud. Gram-negative har et stoff i celleveggen som frigjøres når bakterien dør og sprekker. Endotoksin forårsaker sykdom og allergi. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 7

Legionella Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 8

Legionella Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 9

Legionella Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 10

Sopp Sopp er kanskje vår viktigste nedbryter, dvs. de bryter ned organisk materiale til uorganiske stoffer som plantene kan ta opp. To typer av betydning: gjærsopp og muggsopp (rundt 30 000 arter). Gjær- og muggsopp har kort generasjonstid; rask tilpasning til endringer i miljøet. Lever i hovedsak på plantematerialer som brød, papir og frukt. Soppsporer kan gi betennelser og allergier. (hvitt pulver..??? antrax) Noen produserer også mykotoksiner. Penicillin er en gjærsopp Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 11

Sopp Aspergillus fumigatus, klassifisert i risikogruppe 2A (best.nr. 549). Vokser ved 25-50 ºC (meso-/termofil). Typisk kompostart. Patogen, Aspergillose eller Farmers lung og allergi. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 12

Virus, protozooer og prioner Hepatitt B smitter vanligst via blod, og smitte forekommer ved stikk på sprøytespisser. Hepatitt A smitter fra avføring via mat og vann. Toxoplasmose smitter via infisert sauekjøtt og katteavføring. Kun farlig for foster. Creutzfelt-Jakob (vcjd) kan smitte fra dyr med kugalskap (BSE) til menneske gjennom mat. Anbefalte vaksiner: stivkrampe, poliomyelitt og hepatitt A Hva med fugleinfluensaviruset? Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 13

Hvorfor så farlige Sopp og bakterier vokser i hard konkurranse med hverandre og med andre mikroorganismer på et begrenset næringsgrunnlag. Det gjelder å overleve og formere seg best mulig, gjerne påbekostning av andre. Rask vekst gir store mengder. Soppsporer har en særdeles effektiv spredningsevne. Toksiner som sørger for egen overlevelse. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 14

Sykdommer - lunge Alveolitt er en irritativ lungebetennelse som ikke skyldes infeksjon, men at det er pustet inn store mengder organisk støv, som bakterier, endotoksiner og soppsporer. Toksisk alveolitt, også kalt ODTS (Organic Dust Toxic Syndrome), starter 4-6 timer etter eksponeringen, gir feber, tretthet, hodepine, pusteproblemer og varer 1-2 dager. Forveksles ofte med influensa. Kan sannsynligvis gi kronisk lungesykdom ved gjentatte eksponeringer. Allergisk alveolitt. Samme symptomer som ODTS, men sjelden med feber. Starter mer snikende, og kan vare i flere måneder. Kan føre til lungefibrose.. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 15

Sykdommer - lunge Astma er en irritativ eller allergisk kronisk sykdom som forverres når man fortsetter eksponeringen for stoffer som utløser anfall. De første symptomene kan være pusteproblemer om natten etter arbeidet, og en forverring sees ofte ved anstrengelse eller i kaldt vær. Kan føre til lungeemfysem. Hoste og kronisk bronkitt er en følge av irritasjon i luftveiene. Kronisk bronkitt er en vedvarende betennelse som kan føre til lungefibrose. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 16

Sykdommer - mage/tarm Kvalme, diare og oppkast kan være tegn på en forgiftning av endotoksiner. Toksinene kommer ned i mage/tarm systemet enten på grunn av dårlig håndhygiene eller ved svelging av oppspytt fra lungene. Opptrer gjerne umiddelbart etter eksponering, og er så vidt man vet ikke kronisk. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 17

Sykdommer - hud og øyne Lengre tids påvirkning av bakterier, endotoksiner og soppsporer kan gi eksem. Eksemen kan være både allergisk og irritativ. Det er særlig når man utsettes for væskefraksjonen (perkolat) av avfallet at eksem kan forekomme. Avrenningsvæsken kan inneholde opptil fire ganger så mye bakterier som avfallet selv. Irritasjoner i øynene. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 18

Hvordan beskytte seg Ren og skitten sone Godt renhold på anlegget. Må være innrettet slik at det er lett å rengjøre og rengjøres hver dag. (Ikke feie eller bruke trykkluft). Innkapsling, ventilasjon og personlig verneutstyr. God personlig hygiene. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 19

Hvordan beskytte seg - PVU Personlig verneutstyr skal brukes når det ikke er mulig å beskytte seg mot mikroorganismer på annen måte. Mikroorganismer er respirable, dvs. de kan komme helt ned i lungene. Det er ikke fastsatt noen norm for mikroorganismer. Vi må bruke normen for organisk støv (totalstøv), 5 mg/m3, men denne er lite dekkende for biologisk aktivt støv. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 20

Åndedrettsvern Hvordan beskytte seg - PVU Soppsporer helmaske med P2-filter Bakterier og virus helmaske med P3-filter. (Endotoksiner holdes bare i en viss grad tilbake av et slikt filter). Hansker, ev. armvern. Arbeidstøy, ev. plastdresser og plastforklær. Vaksiner. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 21

Hygiene Mikroorganismer fester seg lett til klær, sko, hår og hud. Vaske hender før man spiser, drikker og røyker. Ta av arbeidstøy før man går inn i spiserom. Garderobe med dusjmuligheter og ren og uren sone.. Arbeidstøyet bør ikke tas med hjem, men vaskes på plassen. Det bør finnes muligheter for tørking av vått arbeidstøy. Holde huden hel og myk. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 22

Målinger Det er ikke fastsatt normer for hva arbeidsatmosfæren kan inneholde av mikroorganismer. Det benyttes svært mange ulike metoder som kan gi vesentlig forskjellige svar. Kan brukes for å se om en gitt endring har hatt en forventet effekt. Måler totalantall mikroorganismer. Forurensningsnivået på et gitt tidspunkt for å gi en vurdering av arbeidsmiljø. Det vitenskapelige grunnlaget er ikke avklart, og vurderingene er vanskelige. Måler totalantall mikroorganismer og ofte endotoksin. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 23

Undersøkelser som er gjort Det finnes i dag lite kunnskap om helsefare knyttet til eksponering for biologiske faktorer i avfallshåndtering. Dette gjelder særlig hvor stor helserisikoen er og hva som er årsaken til helseplagene. STAMI; flere undersøkelser som ledd i en doktorgrad. Undersøkelsene er gjort på de som samler inn avfall. Eksponeringen for bioaerosoler er så høy at det kan gi helseplager. Viser at irritasjon i øyne og øvre luftveier øker utover i arbeidsuka. Gir svake indikasjoner på om det kan føre til kroniske plager. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 24

Opplæring og informasjon Arbeidstakerne skal, før de settes til arbeid der de kan utsettes for biologiske faktorer, ha opplæring og instrueres i anleggets drift og vedlikehold og i hvordan sikkerhets- og helsemessige risiki kan forebygges, herunder viktigheten av god personlig hygiene. Det skal utarbeides arbeids- og sikkerhetsinstrukser for alle arbeidsprosesser som kan utgjøre en risiko. Vi vil ikke kreve at det utarbeides informasjonsblad for helsefarlige biologiske faktorer (gruppe 3). Alle ansatte skal ha opplæring i hvordan verneutstyret skal brukes. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 25

Dagens biologiske sitat Betydningen av de uendelig små i naturen er uendelig stor. Louis Pasteur (1822-1895), fransk kjemiker og biolog Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 26

Risikovurdering

Risikogrupper med spesifikke krav etter forskrift om biologiske faktorer Fire risikogrupper ( 4) Gruppe 1: Gruppe 2: Gruppe 3: Gruppe 4: Liten fare for sykdom (hvite stafylokokker) Kan gi sykdom, lite smittefarlig (streptokokker) Fare for alvorlig, smittsom sykdom, kan forebygges/ behandles (miltbrann) Fare for alvorlig, epidemisk sykdom, ingen vaksine/behandling (virus, eks. Ebola) Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 28

Risikovurdering Hvilke biologiske faktorer kan arbeidstakerne bli eksponert for? Hvilke risikogrupper tilhører disse biologiske faktorene? Hva er sannsynligheten for at eksponeringen skal skje? Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 29

Risikovurdering Hvilke infeksjonssykdommer eller andre helseskader kan de biologiske faktorene gi? Finnes det effektive tiltak eller behandling for å forebygge eller helbrede sykdommen eller helseskaden? Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 30

Risikovurdering Hvordan foregår smitteoverføringer? Forutsetninger for smitte og sykdom Virulens = evne til å skape sykdom, Hva er forutsetningene for at mikroorganismer skal bli tilstrekkelig virulent til å gi sykdom? Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 31

Risikovurdering Mottakelighet Hva gjør en person mottakelig for smitte? Hvem er risikogruppene sårbare grupper? Kunnskapsunderlag for kartlegging og tiltak Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 32

Risikovurdering - tiltakstrapp Tiltakstrappa - forebyggende tiltak Informasjon/opplæring (Stofferstatning) Arbeidsrutiner Innkapsling/inneslutningstiltak Ventilasjon Verneutstyr 4 Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 33

Risikovurdering - tiltak Fjerne/erstatte farlig biologisk faktor Hygienetiltak - rengjøring, håndvask Organisering og tilrettelegging Opplæring Kollektive vernetiltak - innebygging, ventilasjon, punktavsug Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 34

Risikovurdering - tiltak Personlige vernetiltak - hansker, åndedrettsvern, vernetøy Vaksinasjon - sikker og effektiv. stivkrampe, poliomyelitt og hepatitt A. Helseundersøkelser - lunge- og nevrologiske forhold, samt reaksjoner på grunn av biologiske faktorer. Beredskapsplan for ulykker og uhell Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 35

moralen er Betydningen av de uendelig små i naturen er uendelig stor. Louis Pasteur (1822-1895), fransk kjemiker og biolog Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 36