Zoonoser i Norge. Hva er en zoonose? Hvor kommer zoonoser fra? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest. Definisjon (WHO, 1967):



Like dokumenter
Zoonoser i Norge. Hva er en zoonose? Hvor kommer zoonoser fra? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest. Definisjon (WHO, 1967):

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo Merete Hofshagen

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Arbeid med dyr og smittefare

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Zoonoserapporten 2000

Fagdag 16.april Marit Skrudland. Mattilsynet

Sum alle regioner Totalt hittil for året

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Risikofaktorer for salmonellose i Norge

Revens dvergbendelmark

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Introduksjon. Forfattere Merete Hofshagen, veterinær, Dr.scient., Veterinærinstituttet. Karin Nygård, veterinær, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Naturfag for ungdomstrinnet

Innhold omslag

Zoonoserapporten 1999

Zoonoserapporten 2004

Zoonoserapporten 2012

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen

Innhold. Juli 2011 Trykk: eks Forsidefoto: Hanne Mari Jordsmyr og

Zoonoserapporten 2011

Rabies - hundegalskap Oppdaterte råd for pre- og posteksponeringsprofylakse. Heidi Lange Avdeling smitte fra mat, vann og dyr Folkehelseinstituttet

Zoonoserapporten 2002

Zoonoserapporten 2013

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. desember 2003

Zoonoserapporten 2014

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller

Eli Maria Stenklev. Villsvin

Sporbarhet og merking

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad

TIL TROSS FOR AVGJØRENDE fremskritt i kampen mot

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge. Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Flåttforskning i Norge. Reidar Mehl Forsvarets mikrobiologiske laboratorium

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

De vanligste barnesykdommene

Trygg mat for gravide - med tanke på infeksjoner

Zoonoser sykdom som smitter mellom dyr og mennesker

ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

Protozoa eincella parasittar

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HAREPEST OSLO TUIJA LANGMO

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Rapport 18a Zoonoserapporten. Norwegian Veterinary Institute

TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE

Zoonoserapporten 2001

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/99/EF. av 17. november 2003

Fakta om: Kameldyr - sykdommer :48

Zoonoserapporten 2009

Campylobacter sp. hos slaktekylling handlingsplan

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

NRRs karantenereglement

Zoonoserapporten 2008

Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne,

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Undervisning på Dialysen 27/2

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt sept 2015

Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Helseovervakingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP)

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Transkript:

Zoonoser i Norge Morten Tryland Norges veterinærhøgskole Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Hva er en zoonose? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest Definisjon (WHO, 1967): Infectious diseases that in a natural manner can be transmitted between animals and man Infeksiøst agens -virus, bakterie, parasitt, Hvor kommer zoonoser fra? Utviklet i dyr siste 200 000 000 år I mennesker: 4-6 000 000 år I Norge: siden 9500 før Kristus (Magerøya, Finnmark): Jakt og fiske Husdyr (siste 6000 år) Tilpasning mellom infeksøst agens og vert: En fin balanse mellom patogenitet (evne til å fremkalle sjukdom) og vertens immunforsvar 1

Faktorer viktige for overføring av zoonoser Geografi Demografi: Folketetthet Inn- og utvandring Reiseaktivitet Matvaner Tilstedeværelse av dyr (husdyr, kjæledyr, vilt) Spesielt utsatte grupper Bønder, dyreeiere Veterinærer, biologer Slaktehusarbeidere Laboratorie-personell: patologi, diagnostikk Jegere Dyrehager og akvarier Publikum: døde dyr etc. Zoonoser økt viktighet! Økende andel av eldre mennesker Økt industriell produksjon og handel Økt mobilitet (turisme, flyktninger, inn- og utvandring) Nye agens; Emerging/re-emerging diseases (prioner, virus) Klimaendringer (vandringer, utbredelse av vektorer etc.) Nye matvaner, exotic foods (sushi etc.) Immun-suppressive tilstander (HIV/AIDS, medikamenter) Transplantasjoner (immunosuppressiv behandling, xenoser) Hygiene: bevisstløshet, likegyldighet, uvitenhet, mangel på kunnskap og informasjon etc. 2

Zoonoser økt viktighet! En undersøkelse av opprinnelsen til 335 nye smittsomme sjukdommer som ble oppdaget over hele verden i perioden 1940-2004 viste at 60% av disse var sjukdommer som ble overført fra dyr 72% av disse igjen kom fra ville dyr Eksempler: SARS Nipah-virus Fugleinfluensa Ebola West Nile Virus Gambian pouched rat Fraktet med seg monkeypoxvirus til USA (2003): 72 humane kasus Hvordan kontrollere zoonoser (1) Kjøttkontroll Forebyggende helsearbeid Kontroll av mat: melk, ost, egg etc. Importkontroll: dyr og dyreprodukter Reise: informasjon og restriksjoner Vaksinering: dyr og mennesker Utdanning og informasjon Hvordan kontrollere zoonoser (2) Utryddelsesprogrammer (dyr): Isolasjon, slakting (stamping out) Forbedret diagnostikk Vaksinasjon Behandling Utryddelse av reservoar-arter: Gnagere, rev etc. Utryddelse eller begrensning av vektorer: Mygg, flått etc. 3

Overføring av zoonoser Indirekte: Mat og vann: brucellose, salmonellose Vektorer: Mekanisk (Fluer: Miltbrann; B. anthracis) Biologisk (Flått: borreliosis, ehrlichiosis, TBE) Direkte Kontakt: tularemi (F. tularensis, harepest) Aerosoler: hantavirus (musepest) Bitt: rabies Indirekte overføring Toxoplasma gondii Trichinella spiralis Taenia sp. Giardia sp. Campylobacter Listeria monocytogenes Salmonella sp. Yersinia Entero-hemorrhagisk E. coli (EHEC) Leptospira sp. Bacillus anthracis (miltbrann) Bovine spongiform encephalopathy (BSE; kugalskap) og vcjd Prioner Toxoplasmose: Toxoplasma gondii Parsitt: koksidie Katt: Hovedvert Voksent stadium i tarm Kjønnet formering Pattedyr og fugler: Mellomverter Tachyzoitter og bradyzoitter i muskler, lunge, lever og hjerne 4

Toxoplasmose hos mennesker Vanligvis asymptomatiske eller milde infeksjoner Kliniske symptomer: Feber, kvalme/uvelhet, forstørrede lymfeknuter. Ev. komplikasjoner Hvis førstegangs-infeksjon under svangerskapet: Abort eller dødfødsel, CNS-skade på foster. Smittekilde: Mat (salater el.l.) kontaminert med katte-avføring med voksne parasitter Kjøtt: med larvestadier: Ikke nok varmebehandlet Tørket, saltet, fermentert. Medfødt smitte: Tachyzoitter passerer over placenta til fosteret (ved førstegangsinfeksjon under svangerskapet) Trichinellose Parasitt (nematode) Finnes verden over Voksen parasitt i tarm Trichinella spiralis: Larvestadier i muskulatur Larver i muskler: Mellomgulv, intercostal- og masseter-muskler Norge og Sverige: Sylvatisk forekomst (reservoar hos ville dyr) Finnland og Baltiske stater: Husdyr (gris og andre) og sylvatisk Trichinellose: noen spesielle tilfeller Vest-Grønland (Disco bay; Thorborg et al., 1948): 300 innfødte infisert, 33 fatale tilfeller Smittekilde: hvalross og hvithval. Hunder? USA (Barrow, Alaska; to utbrudd, 1975-76): A) 29 personer med muskelsmerter, nedstemthet og utslett B) Familie Smittekilde: hvalross-kjøtt ikke godt nok kokt Arktis: Trichinella nativa: fryse-tolerant (-18 C i flere måneder) Tilstrekkelig varmebehandling er viktig! 5

Campylobacter sp. Den vanligste zoonosen i Norge! Økt forekomst siste 6-8 årene Vanligvis enkelttilfeller (ikke overføring mellom mennesker) Smittekilder: Fjørfe, andre husdyr, ville dyr inkludert fugl Drikkevann Vanlig i miljøet (ikke-desinfisert overflatevann) Program mot campylobacter i kylling (2001 -) Saturday night Campylobacter vehicle 2006: 3908 besetninger undersøkt 26,6% av besetningene positive for Campylobacter sp. Av isolatene: 92,6% C. jejuni, 7,4% C. coli Listeria monocytogenes Vanlig i miljøet (jord etc.) Om lag 5% av nordmenn er friske smittebærere (magetarmtraktus) 1,2 2,5 tilfeller per 100 000 innbyggere per år Kliniske symptomer: Influensa-lignende, diarè, oppkast Alvorlige tilfeller: blodforgiftning, meningitt, encephalitt (Symptomer hos dyr: vanligvis abort) Forekomst i matvarer (2000): Fisk (511 prøver): 15% Kjøtt (Norw. origin; 742 prøver): 2% Melk (tank) (123 prøver): 1% Frukt og grønnsaker (707 prøver): 0,3% Ost og melkeprodukter: 356 importerte oster: 0% 2478 Norw. melkeprodukter: 0% Alder K M Tot. Alder K M Tot. 0-9 1 1 70-79 3 3 40-49 2 2 80-89 3 3 50-59 1 1 >90 1 1 60-69 3 3 Totalt 5 9 14 Tilfeller av listeriose meldt MSIS i 2005 etter aldersgrupper og kjønn Salmonellose Norske dyr er vanligvis ikke smittet med Salmonella sp. Sau: S. diarizonae Import: storfe (Brasil), gris (DK, Belgia), fjørfe. Overvåknings- og kontrollprogrammer Salmonella hos ville dyr: Grevling, spurvefugler, katter (S. typhimurium) Amfibier, måker (ulike serotyper) Salmonella i fôr: Fiskemel/-olje, kjæledyrfôr, fiskefôr (ulike serotyper) Salmonella hos mennesker: S. enteritidis: 90% infisert i utlandet S. typhimurium: 60% infisert i utlandet 2 utbrudd i Bergen: 33 tilfeller assosiert med grevling 6

Salmonellose: noen spesielle tilfeller Grønland (Tununak, 1972): En død hval observert på ei strand Èn uke seinere (!) ble det hentet kjøtt og spekk 99 personer spiste, 93 fikk feber, skjelvinger, kvalme og diarè S. enteritidis dyrket fra mat og rektal-svabre Grønland (Umanak, 1969): 400 inbyggere sjuke etter å ha spist kjøtt fra en hvithval Japan (1950): Hvalkjøtt fra et døende dyr funnet flytende i sjøen 172 personer fikk gastroenteritt Vasket ikke hendene - 68 personer fikk salmonellose! En ansatt på kjøkkenet lagde smørbrød med noe ekstra! Pasienter og ansatte ved Sørlandet sykehus: Ikke glem å vaske hendene etter dobesøk! Dagbladet 25 januar 2005 Meldte tilfeller av salmonellose (non-tyfoide) etter smittested og prøvetakingsår, 1990-2006. 7

Flåttbårne zoonoser - agens som kan overføres med Ixodes ricinus i Norge Arbovirus: TBE, Louping ill, Uukuniemi Bakterier: Francisella tularensis, Bartonella sp., Borrelia burgdorferi Rickettsier: Erlichia phagocytophilia, E. equi, R. helevtica Piroplasmasina: Babesia divergens, B. microti. Flagellata: Trypanosoma sp. Direkte overføring Echinococcus sp. Toxocariasis (visceral larva migrans) Brucellosis Mycobacterium sp. Tularemi Spekkfinger (agent?) Rabies Influenza A virus Kukopper (Cowpoxvirus) Munnskurv (Contagious ecthyma) Musepest (Nephropathia epidemica; Hantavirus) Calicivirus Ringorm Echinococcose E. granulosus Var tidligere endemisk i reinsdyr og gjeterhunder i Finnmark også funnet i 2004 (slakteri) E. multilocularis Sør- og Øst-Europa, Svalbard (2000) Mennesker er mellomverter Cyste-dannelser (lever, andre organer) Inkubasjonstid: 5-15 år Langvarig antiparasittbehandling (kirurgi) Leversvikt 8

E. multilocularis: cyster i lever på mus Echinococcose Brucellose Storfe, sau, geit, gris, hund Aborter og sterilitet Zoonotiske brucella-bakterier: B. melitensis (David Bruce, 1886): Finnes vanligvis der det finnes sau og geit i: Øst-Europa, Middelhavslandene, Sør-Amerika B. abortus: Storfe B. suis: Gris (biovar 1, 3), hare og villsvin (2), og reinsdyr (4) Hos mennesker: Vanligvis ingen eller milde kliniske symptomer: Uspesifikke symptomer (influensa-lignende) Alvorlige symptomer/komplikasjoner: Undulerende feber CNS-infeksjon og endokarditt 9

Brucella hos reinsdyr Brucella suis, biovar 4 Alaska, Canada, Russland (Siberia) Kliniske symptomer: Aborter og jurbetennelse hos simler Sterilitet hos bukker (orchitis) Abcesseser (verkebyller) i ledd og indre organer B. suis kan overføres fra reinsdyr til storfe Overføring til mennesker: Handtering av dyr, aerosoler (slakteri) Konsum av reinsdyrkjøtt Serologisk undersøkelse av 6000 rein i Finnmark: Negativt (1992-93) B. pinnipediae: - et zoonotisk potensiale 1. Laboratorie-infeksjon (UK): Svimmelhet, uvelhet, hospitalisering, dyrking av brucellabakterier fra blod 2. CNS-infeksjon: To menn fra Peru: o Granulomatøs infeksjon i hjernen, kirurgi, isolering av bakterier New Zealand: o Infeksjon i ryggraden, isolasjon av bakterier Foto: Hedvig Ruud Tuberkulose Mycobacterium tuberculosis M. bovis: økende forekomst hos ville dyr: Endemisk i ulike villdyr-populasjoner i Afrika Irland og UK: grevling Europa: villsvin Saktevoksende intracellulære bakterier Syrefaste staver (Zeel-Nilsen farging) Aerosol-overføring (dyr og mennesker) Kontaminert mat og vann Lang inkubasjonstid, sakte utvikling, kronisk forløp, reaktivering (for eksempel ved immunsuprresjon) Spesielle utfordringer: co-infeksjon med HIV og antibiotikaresistens (multi drug resistance) 10

Tuberkulose i Norge før og nå Estimated TB incidence rate, 2005 Estimated new TB cases (all forms) per 100 000 population No estimate 0-24 25-49 50-99 100-299 300 or more The boundaries and names shown and the designations used on this map do not imply the expression of any opinion whatsoever on the part of the World Health Organization concerning the legal status of any country, territory, city or area or of its authorities, or concerning the delimitation of its frontiers or boundaries. Dotted lines on maps represent approximate border lines for which there may not yet be full agreement. WHO 2006. All rights reserved Tularemi (harepest, lemenfeber) Forårsakes av bakterien Francisella tularensis Forekomst i naturen: gnagere, hare, bever (reservoar uklart) Hos mennesker: høst og vinter, sp. i gnagerår Smitte: Direkte kontakt med syke dyr (mus i hus, jakt) Indirekte kontakt: Inhalasjon av infisert støv (rengjøring av hytta etc.) Drikkevann (mest vanlig kilde ved lokale utbrudd; også kalt lemenfeber) Insekter: flått og mygg Ikke smitte fra person til person Symptomer: Lymfeknute-forstørrelser (inf.-sted), ev. med sår Betennelse i munnen og svelget Betennelse i øyne; lokale lymfeknuter involvert Lungebetennelse Tarminfeksjon/tyføs form Dødelighet hos gnagere: nærmere 100 % Hund og katt kan være bærere av bakterien, men overføring av bakterien fra kjæledyr er svært sjelden. 11

Forekomst av harepest i Norge 2004 Fylke 2003 2005 2006 2007 2 2 Østfold 2 1 Akershus 3 2 1 1 1 Oslo 6 1 1 3 Buskerud 1 3 1 Hedmark 6 1 2 Oppland 3 2 3 2 1 Telemark 1 1 Vestfold 1 Aust-Agder 1 Vest-Agder 1 1 Rogaland 1 Hordaland 1 2 Møre og Romsdal 1 1 Sør-Trøndelag 3 10 4 Nord-Trønd. 5 4 Nordland 1 2 18 Troms 1 5 Finmark 3 Totalt 21 19 17 13 49 Spekkfinger (blubber finger) Smertefull infeksjon på fingre og hender Personer som handterer sel og selprodukter = risiko! Inkubasjonstid: 3 dager til 3 uker Kan involvere ledd, hele armen og axillære lymfeknuter Kan forårsake permanent ledd-stivhet Profylakse: Dekk til sår og rifter i huden! Personlig hygiene! (handvask, desinfeksjon) Behandling: tetracycliner Infeksiøst agens? Staphylococcus sp. eller E. rhusiopathiae? Mycoplasma spp. (phocidae, phocarinis, phocacerebrale, andre)? Spekkfinger: Ble behandlet med: Varme Kamferolje Holde fingeren i kokende vann (!) Amputasjon (!!) Bruk hansker! Vask hendene etter å ha handtert sel og selprodukter! 12

Rabies i Europa første kvartal 2004 Rapporterte tilfelle hos vilt er estimert til å gjenspeile kun 2-10% Rabies Rhabdoviridae, genus Lyssavirus Reservoar-arter: Europa: rødrev og mårhund Arktis: polarrev Norge: Svalbard 1980: Polarrev, reinsdyr, ringsel 1999-2003: 2 av 484 polarrev positive 1996-2001: 266 isbjørn seronegative Hva med flaggermus? 12 10 8 6 4 2 0 1980 1981 1987 1990 1992 1998 1999 fjellrev reinsdyr sel + 1 rev 2011 En rabid hund på Fillipinene bet 40 mennesker og 9 andre hunder i løpet av 4 timer før den ble avlivet (Beran 1994). 13

630 rapporterte rabiestilfeller hos flaggermus 1977-2000 SJELDENT SYN: Denne mårhunden er den første som noen gang er fanget i live i Norge. Foto: Statens Naturforvaltning 2010. Første observasjoner i Finland på1930-tallet, i Sverige på 1940-tallet og i Norge i 1983. Når bestanden har fått bygd seg opp går spredningen raskt. Patogenese Rabies 1. Virus normally transmitted by bite. 2. Virus moves from cell to cell on its path to brain. 3. At end of incubation period, virus reaches the brain 4. Virus is distributed from the brain to salivary glands. It is infectious, but still acts normal. 5. Animal's brain has become infected enough to affect its behaviour. A. Furious rabies (limbic system): natural shyness is gone, aggressive biting B. Dumb/paralytic rabies (neocortex) 14

Polarrev angriper polarhund: Hopen, Svalbard, 6. januar 2011 Influensa A virus Orthomyxovirus (7 RNA-segmenter) Genetisk drift og genetisk skift : Ender er opprinnelig reservoar Rekombinasjoner med aviære og humane virusvarianter i gris (har reseptorer for begge) Spanskesyken drepte 20-40 mill. mennesker Pandemier også i 1957 og 1968 Asia 2003 : Fugleinfluensa H5N1 USA 2009 : Svineinfluensa H1N1 H: hemagglutinin; N: neuraminidase Fugleinfluensa Ville fugler kan være vektorer (spre virus) Økonomiske tap for fjørfeindustrien Mulig overføring til andre arter (gris, katt) Zoonotisk aspekt utbrudd i Holland 2003: 255 fjørfefarmer involvert 31 millioner fjørfe slaktet og destruert Kostnad: 270 millioner Euro 1 veterinær døde, mer enn 1000 personer infisert Smittekilde: ville ender, reassortering i kalkun, overføring til høns 15

Fugleinfluensa Siden 2005 i Europa: Tyskland, Hellas, Italia, Bulgaria, Østerrike, Ungarn, Kroatia, Romania, Ukraina, Russland, Tyrkia og Aserbajdsjan og Storbritannia Norge: forbud mot frittgående fjærkre - definerte områder/tider) Mer enn 270 humane tilfeller, 173 fatale (WHO) Mer enn 150 millioner fjørfe avlivet Ikke smitte mellom mennesker eller via infisert mat varmebehandling dreper viruset Spres f.o.f. ved handel og transport av fjørfe og produkter Betydning av spredning med trekkfugl er omdiskutert Svineinfluensa i Norge Utbrudd 2009: Nesten halvparten av befolkningen vaksinert Mange fikk infeksjonen Rundt 30 mennesker døde Rundt 60% regnes som immune Pandemien regnet som avsluttet august 2010 (WHO) Hittil i år (7. januar 2011) har bare rundt 2000 vaskinert seg Regner med en mindre forekomst vinteren 2010-11 16

Kukopper Gammelt vaksinevirus mot kopper Reservoar: ville gnagere Arktis: lemen og fjellrotte Sub-Arktis: klatremus, skogmus, spissmus Direkte overføring via katter Humane kasus siste ti-året: Norge: 6 Sverige: 2 Finland 1 4 år gammel jente med kukopper Parapoxvirus Sau og geit (globalt) Reinsdyr: Finland siden 1992/93 Norge: Senja 1999 Hattfjelldal 2000 Moskus (UiTø + Dovre 2005) Sel Ekorn (UK) Infeksjon etter å ha handtert reinsdyrhoder under slakting (Finland) Parapoxvirus (EM) Foto: R. Palatsi, Oulu University Hospital, Finland 17

Hantavirus (musepest) Musepest Virusfamilie: Bunyaviridae, genus Hantavirus Virus er endemisk i gnagerpopulasjoner Virus skilles ut i urin og avføring Overføring via aerosoler og støv Haemorrhagic fever with renal syndrome: Puumula virus (Europa/Russland), Hantaan (Asia) = nephropathia epidemica Hantavirus pulmonary syndrome: Sin nombre (USA, Canada), Andes (Argentina, Chile): høy mortalitet! Dagbladet: Se opp for muselort! Muselort på påskehytta er ikke bare ekkelt, det kan også være farlig. I verste fall kan det føre til akutt nyresvikt. Musepest Kliniske symptomer: Influensa-lignende, peri-orbitale smerter Uvelhet, kvalme, oppkast, diarè Smerter i nyreregionen Nyresymptomer: oliguria, polyuria, haematuria. proteinuria Ingen spesifikk behandling utover overvåkning av nyrefunksjon Normaliseres etter noen dager Ev. komplikasjoner: Karditt, hepatitt, hjerne- og hjernehinnebetennelse Dødelighet: 0,2% 30-60 tilfeller i Norge per år: Oftest seint på høsten Fokus: Hedmark-Oppland, men også Hattfjelldal, Søgne, Ingen fatale tilfeller registrert i Norge 18

Ringorm Ringorm er en soppinfeksjon i huden Smitte: fra dyr (zoofile dermatofytter), jord eller mennesker Zoofile dermatofytter: kontakt med hund, katt, gnagere og storfe Inkubasjonstid: 1-2 uker Symptomer: Flate rødlige lesjoner med størst aktivitet i kantene (= ringdannelser) Lokalbehandling med antimykotiske preparater Vask hendene etter kontakt med dyr! Takk for oppmerksomheten! 19