Zoonoser sykdom som smitter mellom dyr og mennesker

Transkript

1 Nr Årg. 03 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Tema: Zoonoser sykdom som smitter mellom dyr og mennesker Mer TBE-virus i norsk flått Økende antibiotikaresistens hos sports- og kjæledyr

2 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Bladet Argus er et populærvitenskapelig magasin som skal gi innblikk i Veterinærinstituttets arbeid innen forskning, diagnostikk, overvåkning og beredskap og orientere om instituttets samfunnsoppdrag. Bladet sendes som B-abonnement og er gratis. Utgiver: Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo tlf.: Besøksadresse: Ullevålsveien 68 Ansvarlig redaktør: Anne Brit Haug anne-brit.haug@vetinst.no Redaktør: Mari M. Press mari.press@vetinst.no Design, repro og trykk: 07 Gruppen AS Forsidefoto: Scanpix Utgave nr Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt med dyrehelse, dyrevelferd, fiskehelse og mat trygghet som kjerneområder. Veterinærinstituttet har hovedlaboratorium og administrasjon i Oslo, og regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø. Scan qr-koden og les mer på Norwegian Veterinary Institute Dyr og menneske én helse For flere tusen år siden da menneskene temmet dyrene og gjorde dem til husdyr, fikk de noe uønsket med på kjøpet: Zoonoser, sykdommer som smitter mellom dyr og menneske. Faktisk stammer de aller fleste infeksjonssykdommer hos menneskene fra dyr. Sykdom hos mennesker kan også smitte dyr, svineinfluensa er ett slikt eksempel. Også viltlevende dyr kan spre alvorlige infeksjoner til mennesket, direkte eller indirekte. I dag ser vi at mennesker smittes med eksempelvis SARS, fugleinfluensa, ebola og Vestnilfeber. Sammenhengen mellom helse hos dyr og mennesker er i dag prioritert i veterinærmedisinske fagmiljø verden over, og i verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) er det stort fokus på temaet én helse - én verden. Norge har i flere tiår hatt en gunstig situasjon med god dyrehelse og lav forekomst av alvorlige zoonoser. Dette skyldes blant annet grundig helseovervåkning, kontrollprogrammer og årvåkne veterinærer. Vi har også omfattende kontroll med import av levende dyr og dyreprodukter og gode holdningen i befolkningen om at det er viktig å hindre sykdomsspredning. Likevel dukker stadig nye utfordringer opp. Evolusjonen fører til at det oppstår nye zoonotiske smittestoff. Samtidig skjer miljøog klimatiske endringer som endrer vegetasjon, fauna og forekomst av infeksjoner. Temperaturstigninger vil blant annet kunne føre til at insekter kan spre alvorlige zoonoser slik som Vestnilfeber til nye deler av verden. Endringer i driftsform i husdyrhold og i menneskets levesett og matvaner, kan føre til at enkelte zoonoser får stor betydning, mens andre marginaliseres. Den globale forflytningen av mennesker, dyr og biologiske produkter øker stadig. Med det øker også risikoen for spredning av zoonoser. I tillegg til nye sykdommer er antibiotikaresistens et økende problem. Økt forbruk av antibiotika kan føre til utvikling av bakterier som ikke lar seg behandle med medikamenter. Sykdomsovervåking og kontroll er viktig i arbeidet for å hindre spredning av zoonoser. Dette fungerer best i deler av verden som har god økonomi: Europa, Nord-Amerika, Australia og deler av Asia. Skal vi derimot lykkes globalt, må de rike landene samarbeide med utviklingslandene og bidra økonomisk. Det er viktig at Norge er med i dette arbeidet. Gudmund Holstad Administrerende direktør n Tekst: mari.press@vetinst.no Foto: colourbox Kontaktperson: : marianne.sunde@vetinst.no og bjarne.bergsjo@vetinst.no Mens situasjonen for antibiotikabruk og resistenssituasjon for produksjonsdyr i Norge er svært gunstig (med unntak av fjørfe), er situasjonen for kjæledyr den motsatte. Vi påviser stadig oftere svært multi resistente bakterier fra hunder og katter ved vårt diagnostiske laboratorium, forteller Marianne Sunde ved Veterinærinstituttet. Sunde har forsket på antibiotikaresistente bakterier på dyr i mange år og er bekymret over situasjonen. Noen bakteriearter er også zoonotiske og kan smitte begge veier; fra dyr til mennesker eller fra mennesker til dyr. Det er uheldig at det blir brukt antibiotika på kjæledyr som burde vært forbeholdt mennesker, like ledes at det brukes mye bredspektret antibiotika, sier hun. Vi finner nå bl.a. en ekstremt resistent variant av Staphylococcus pseudintermedius, som er hundens «hovedstafylokokk» og som tilsvarer menneskets gule stafylokokker. Hos enkelte av disse bakteriene er det svært få antibakterielle midler igjen som har effekt. Konsekvenser for dyr og menneske Hun forteller at det mangler klare regler for hva slags antibiotika en bør bruke på kjæledyr, men at første bud innen veterinærmedisin er unngå å bruke typer av antibiotika som er kritisk viktige til behandling av infeksjoner hos mennesker. Dessverre ser vi at dette likevel skjer. Eksempler på dette er antibiotikavarianter som kinoloner og 3. og 4. generasjons cefalosporiner. Resistent salmonella brer om seg En annen multiresistent zoonosebakterie som stadig oftere blir funnet på kjæledyr, både i Europa, verden for øvrig og i Norge, er en variant av Salmonella Thypimurium (S. enterica enterica serovar 4,5,12) som kan gi salmonellose. Salmonella er et meldepliktig smittestoff og salmonellose er den nest vanligst registrerte zoonosen hos mennesker i Norge. Restriksjoner er nødvendig for å unngå videre spredning. De siste årene har vi funnet stadig mer av denne varianten særlig på hund, men også på hest, forteller Sunde og hennes kollega Bjarne Stadig flere familiedyr, særlig hunder, får påvist multiresistente bakterier. Noen av bakteriene kan smitte til mennesker. Økningen skyldes trolig økt bruk av antibiotika. Sports- og familiedyr: Stadig mer multiresistens Bergsjø ved Veterinærinstituttet. Selv om ikke alle dyrene blir syke av denne bakterien kan de fungere som friske smittebærere og bidra til å spre bakterien seg i mellom og til miljøet. Bakteriene sprer seg særlig med avføring og mat og vann som er forurenset av avføring. Forebyggende arbeid For å snu utviklingen og forebygge resistensutvikling hos kjæledyr, er det flere grep som må til, mener forskerne. Klare regler for antibiotikabruk på kjæledyr må på plass og både eiere og klinikker må bli enda mer bevisste på hvordan de skal hindre smitte mellom dyr, sier Sunde. Det nye EU-tilpassede regelverket om reise med dyr gjør det nå lettere å reise med kjæledyr over landegrensene. Slik kan vi fort importere uønskede bakterier også. Det er betenkelig, avslutter hun Scan qr-koden og les mer på: Faktabank/Temaartikler/ MRSA-MRSP- Raad-til-dyreklinikker 2 ARGUS nr ARGUS nr

3 Kort sagt Foto: Hanne Mari Jordsmyr Gravid? Unngå rått hjortevilt! Hjortevilt er ofte smittet med parasitten Toxoplasma gondii, har tidligere undersøkelser fra Veterinærinstituttet vist. Parasitten kan gi sykdom hos dyr og menneske og skade fosteret hos gravide. Av 4300 viltlevende hjortedyr hadde 34 prosent av rådyrene, 13 prosent av elgene og 7,5 prosent av hjorten antistoff mot Toxoplasma. Dette tyder på at dyrene er smittet og trolig bærer av parasitten. Gravide bør være spesielt forsiktige ved slakting og bearbeiding fordi de kan få parasittinfisert materiale på hendene. De bør også ha god håndhygiene og unngå å smake på rått kjøtt eller spise kjøtt som ikke er fullstendig gjennomstekt av slakt fra disse dyrene. Hjortedyrene blir smittet av parasitten i avføring fra katt og gaupe som spres i miljøet der de beiter. De kan være smittet uten at de viser tegn til sykdom. Voksne og friske mennesker blir vanligvis ikke syke av parasitten fordi de raskt utvikler antistoffer. Les mer om Toxoplasma på Resistente E.coli-bakterier: Stadig mer utbredt i norsk kylling E. coli-bakterier som produserer bredspektrede betalaktamaser (ESBL) er resistente mot viktige antibiotika. Slike bakterier er nå utbredt hos norske kyllinger og kan muligens overføres til mennesker. Vestnilfeber økende trussel med varmere klima Vestnilfeber har vært regnet som en «eksotisk» sykdom, men nå påvises stadig flere tilfeller i deler av Europa og USA. Viruset som overføres via mygg gir alvorlig hjernebetennelse hos hest, menneske og fugler. Sykdommen er så langt ikke påvist i Norge, men med varmere klima må vi være forberedt på at det kan dukke opp tilfeller her også, selv om risikoen for at viruset etableres i Norge fortsatt er liten, sier Cecilie Mejdell, forsker ved Veterinærinstituttet. Høy døgntemperatur over en lengre periode er nødvendig for at viruset skal oppformere seg i myggen og kunne spres gjennom myggstikk. I USA fremheves det unormalt varme været som er mulig årsak til økningen i år. Utbruddet i USA i år er det nest alvorligste siden viruset ble oppdaget. I Europa er sykdommen også økende og er etablert i visse områder i Øst-, Sentral- og Syd-Europa. Viruset overføres mellom ulike dyrearter via mygg som vi også har i Norge, spesielt Culex-arter. Ville fugler, både stamfugler og trekkfugler, fungerer som naturlige verter for viruset. Viruset smitter fra fuglene via mygg til andre arter, spesielt til hest og menneske. Hest og menneske er tilfeldige verter for viruset og bidrar ikke til å spre viruset. Viktigste symptom hos hest er ustøhet. Les mer om Vestnilfeber på våre nettsider Harepest påvist To tilfeller av harepest (tularemi) er påvist på Veterinær instituttet så langt i år, det ene på Østlandet, det andre i Nord-Norge. I disse jakttider er det viktig at jegere og andre som ferdes ute i naturen er oppmerksomme på harer som virker lite sky, blir fort innhentet av jakthunder og/eller er sjuke, sier viltpatolog Turid Vikøren ved Veterinærinstituttet. Det kan dreie seg om harer med harepest. Harepest er en sykdom som kan smitte til mennesker på flere vis. Infeksjon skyldes bakterien Francisella tularensis. Sykdommen opptrer oftest om sommeren og utover høsten, og i år med mye smågnagere. I 2010 og 2011 diagnostiserte vi tularemi hos hare i en vid geografisk utbredelse i Norge. For å unngå smitte, må en være forsiktig med å håndtere døde eller sjuke harer og smågnagere og unngå å drikke vann fra usikre vannkilder, sier Vikøren. Les mer om tularemi på Sår på finger hos jeger smittet med harepest. Foto: Vilthelse, Veterinærinstituttet n Tekst:anne-brit.haug@vetinst.no Kontaktperson: marianne.sunde@vetinst.no I forbindelse med overvåkning av antibiotikaresistens i 2011 fant vi ESBL-produserende E.coli i 43 % av prøvene fra norske kyllingbesetninger. Siden dette er bakterier som finnes i tarmen på kyllingene, er det også en mulighet for at de kan komme over i kjøttet og dermed også til mennesker, forteller Marianne Sunde, forsker ved Veterinærinstituttet. Selv om denne type E.coli vanligvis ikke fører til sykdom hos mennesker, kan slike antibiotikaresistente bakterier muligens overføres og dermed også bli et folkehelseproblem. Vi vet fortsatt for lite om dette, men nederlandske studier har vist en sammenheng mellom resistente bakterier i kylling og resistens hos mennesker, sier hun. Resultatene fra overvåkningsprogrammet NORM/NORM-VET gjenspeiler den internasjonale situasjonen. De gir grunn til bekymring, sier hun. I 2006 fant vi ESBL produserende E.colibakterier i én prøve fra friske kyllinger, i 2011 benyttet vi en mer effektiv metode og fant det i 43 % av prøvene. Dette er overraskende siden vi ikke bruker de aktuelle antibakterielle midlene til fjørfe, poengterer hun. Hun tror import av avlsdyr er det mest sannsynlige er opphavet til disse resistente bakteriene. Resistens mot antibiotika kommer blant annet av at bakteriene produserer ulike enzymer som ødelegger antibiotika. Bakterier som produserer bredspektrede betalaktamaser ESBL, fører til en av de mest alvorlige formene for antibiotikaresi stens. E.coli finnes i tarmen hos både dyr og mennesker og gjør vanligvis ingen skade. Noen typer E.coli medfører alvorlige sykdommer og behand les ofte med antibiotika, det er derfor Blodparasitter i norsk flått Flåttbitt kan overføre både bakterie- og virussykdom men også gi parasittsykdom. En av disse er blodparasitten Babesia. Tre nye varianter er nå funnet i Norge. Utbredelsen og mangfoldet utgjør en ny potensiell smittetrussel overfor husdyr og mennesker ved flåttbitt i Norge. Forsker ved Veterinærinstituttet, Øivind Øines har i samarbeid med forskere ved Høyskolen i Telemark og Vytautas Magnus University i Litauen, undersøkt litt over 1900 flått fra store deler av Sør-Norge. Studien viser at variasjonen og delvis utbredelsen av slike Babesia-arter i flått i Norge er større enn forventet. alvorlig om det oppstår antibiotikaresistente E.coli-bakterier. For å få full forståelse for hvilken betydning forekomst av ESBL-produserende bakterier har hos produksjonsdyr, trengs det mere forsk ning, fastslår Sunde. Som et førevar tiltak bør det utvises streng kjøkken hygiene ved håndtering av fjørfeprodukter, slik at man i størst mulig grad unngår å bli eksponert for de resistente bakteriene. Resultatene fra overvåkningen av antibiotikaresistens er publisert i Norm/NormVet rapporten 2011 som kan lastes ned på Scan qr-koden og les mer på Publikasjoner/Norm- Vetrapporten/Norm- NormVet-rapporten-2011 Babesia er en encellet parasitt som finnes i mange ulike varianter. I likhet med malariaparasitten, infiserer Babesia-parasitter de røde blodcellene i hovedverten, og kan gi sykdommen babesiose som kan gi feber og anemi. Det finnes forskjellige arter av Babesia som kan infisere ulike dyr og unntaksvis mennesker. Disse artene trives i ulike typer flått, men mange kan vi finne i skogsflåtten her i landet også. Les mer på 4 ARGUS nr ARGUS nr

4 hva skjer på Veterinærinstituttet Zoonoserapporten for 2011 Gatehunder dårlig beskyttet mot rabies på labben Ny fagansvarlig - zoonoser Berit Tafjord Heier er nylig ansatt ved Veterinærinstituttet for å styrke fagområdet zoonoser. Hun skal ha ansvar for å utarbeide informasjon vedrørende zoonoser, ha prosjekt ansvar for overvåkings- og kontrollprogrammet for Salmonella og delta i zoonoserelatert forskning. Stillingen innebærer også deltakelse i beredskapsarbeid generelt og koordinering for å utnytte ressursene på best mulig måte. Er zoonoser noe du synes er spesielt interessant? Vel, jeg synes zoonoser generelt er spennende fordi vi ser en økning i forekomst av slike sykdommer både i Norge og i resten av den vestlige verden. Infeksjoner som smitter via dyr får stadig større betydning for folkehelsen og derfor er det viktig å styrke Veterinærinstituttets ressurser på dette området. Selv har jeg har jobbet med matbårne infeksjoner og utbrudd hos menneske i flere år og synes zoonoser som smitter via mat og vann er et spesielt interessant område. Heier er utdannet veterinær i Hannover og praktiserte som dyrlege for både små og store dyr etter endt utdanning. Fra 1993 og frem til 2006 var hun ansatt på Veterinærinstituttet. Her tok hun også en doktorgrad innen epidemiologi i Deretter, fra 2006 og frem til sept. 2012, arbeidet hun ved Folkehelseinstituttet, der hun har jobbet med matbårne infeksjoner og utbrudd. Nå er hun altså tilbake på Veterinærinstituttet hvor hun sammen med flere på zoonosesenteret skal jobbe nært med andre medarbeidere på instituttet som på ulike vis jobber med zoonoser. Norske griser egnet til studier av influensavirus Influensavirus har zoonotisk potensiale og kan smitte fra blant annet gris til menneske, og omvendt. Influensapandemier hos menneske kan oppstå når virusvarianter som har sirkulert i dyr over tid smitter over til menneske. På denne måten oppsto det i 2009 en «svineinfluensapandemi» forårsaket av et nytt H1N1 influensavirus fra gris. Riktignok ble det aldri dokumentert at det nye viruset sirkulerte hos gris før det smittet til mennesker, men viruset hadde gensekvenser som viser at det stammer fra tidligere kjente svinevarianter. Viruset smittet også tilbake til gris, og influensa ble for første gang oppdaget hos norsk gris høsten Norge er i særposisjon til å studere hvordan viruset utvikler seg i gris uten påvirkning av Kveis i taperfisk andre influensavirus. I de aller fleste land i verden sirkulerer også andre typer influensavirus hos gris og kan påvirke utviklingen av det nye viruset. Veterinærinstituttet følger med på hvordan influensaviruset utvikler seg hos gris i Norge. I samarbeid med Folkehelseinstituttet sammenligner vi virus isolert fra gris med virus som sirkulerer hos menneske. På denne måten kan vi se om eventuelle forandringer i viruset skyldes ny smitte fra menneske, eller om viruset endrer seg i grisen, forteller Hilde Forberg, stipendiat ved Veterinær instituttet. Dette er viktig for dyrehelsen, men har også betydning for humanhelsa. Etablering av influensa i norsk gris kan gi opphav til nye virusvarianter som kan smitte tilbake til menneske, forklarer hun. Kveis er en parasittisk rundmark som ofte finnes på innvollene og i muskulaturen hos vill fisk. Fisken blir smittet av rundmark gjennom å spise infiserte krepsdyr og små fisk. I en undersøkelse utført av Veterinærinstituttet ble det funnet kveis i fileter fra småvokst oppdrettslaks (taperfisk) som var blitt sortert bort under slakting. Det ble ikke funnet kveis i fisk som skulle til forbruker. - Fordi oppdrettsfisk blir fôret med tørrfôr har man regnet med at den ikke smittes med parasitten, men funnene betyr at noe av laksen må ha spist krepsdyr eller små fisk i tillegg til tørrfôr, forklarer seksjonsleder Tor Atle Mo ved Veterinærinstituttets seksjon for parasittologi. Kveistypen Anisakis kan gi sykdom hos menneske hvis den spises levende fra rå, ubehandlet fisk. Både frysing og varmebehandling tar livet av parasitten, men noen kan reagere allergisk på rester av kveis i fileten. Les mer på våre nettsider Til tross for flere påvisninger av salmonella, utbrudd av rabies på Svalbard og økt fokus på revens dvergbendelmark, har Norge fortsatt svært lite smitte fra mat og dyr. Salmonellasituasjonen hos norske husdyr har i en årrekke vært svært god, men i 2011 ble det påvist flere tilfeller både hos produksjonsdyr, hest og hund. Les mer i Zoonoserapporten som er utarbeidet av Veterinærinstituttets zoonosesenter i tett samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt og Mattilsynet. Rapport om antibiotikaresistens Alvorlige former for antibiotikaresistens hos bakterier som Staphylococcus aureus og E.coli forekommer nå hos norske produksjonsdyr. Dette er foruroligende og fordrer økt fokus på forebygging samt en aktiv overvåking for å sikre en optimal resistenssituasjon også i fremtiden. NORM-VET er en del av rapporten som koordineres av Veterinær instituttet. Vi undersøker for resistensforekomst hos bakterier isolert fra dyr og mat og bidrar med sammenstilling av data om antibiotikaforbruk hos dyr. Zoonoserapporten og Norm Norm-Vet-rapportene fra 2011 kan lastes ned fra og I 2012 har det vært en sterk importøkning av gatehunder fra Øst-Europa. For å få mer kunnskap om sykdommer hos dyrene, har Mattilsynet og Veterinærinstituttet startet opp et prosjekt som undersøker prøver fra hundene. Flere prøver er ønskelig. I løpet av vår- og sommermånedene ble cirka 40 prøver av hunder innført fra land i Øst-Europa undersøkt. Så langt viser disse at halvparten av hundene hadde for lavt nivå av antistoffer etter vaksinasjon mot rabies. I noen tilfeller var nivået nær null, forteller Arve Lund ved Veterinærinstituttet. Dette kan skyldes at hundene ikke har fått vaksinen som er påbudt eller at de ikke har respondert tilfredsstillende på vaksinen. Konsekvensene er økt risiko for innførsel av rabies. Dersom innførte hunder (uvaksinerte og vaksinerte) biter eller viser endret adferd de første seks månedene etter innførsel, må eier kontakte veterinær for å vurdere eventuell mistanke om rabies, sier han. Resultatene fra prosjektet viser også at hunder kan være bærere av ulike smittestoff (parasitter eller bakterier) som ikke forekommer, eller forekommer sjelden i Norge. Åtte av de 60 hundene skilte ut egg fra piskeorm (Trichuris vulpis) og fire av 60 egg av hakeorm (Uncinaria stenocephala). Man kan bli kvitt disse parasittene ved behandling. Hjerteorm (Dirofilaria immitis) ble påvist i to av 39 undersøkte blodprøver. Denne sykdommen kan ha et langvarig forløp og utvikle seg til en alvorlig tilstand for hunden. Dersom det er aktuelt å iverksette behandling, bør dette foregå i regi av veterinær med spesialkompetanse. Tolv av 41 hunder hadde antistoffer i blod mot bakterien Leptospira. I noen tilfeller kan slike hunder skille ut leptospirer periodevis med urinen. Leptospirer overføres ved inntak av vann forurenset med bakterieholdig urin og kan smitte både mennesker og dyr. Fire av 39 hunder hadde antistoffer mot den encellede parasitten Babesia. Babesiaparasitten som går på hund overføres med enkelte flåttarter som vi ikke har i Norge. De formerer seg i røde blodlegemer og kan forårsake alvorlige symptomer hos pasienten. Blir hunden syk, bør den få behandling. 6 ARGUS nr ARGUS nr

5 Returadresse: Veterinærinstiuttet, Postboks 750 Sentrum, 0106 Oslo Sørlandsflått under lupen: Mildt og fuktig klima gir mer TBE-virus TBE-virus kan gi skogflåttencefalitt hos mennesker. Den hittil største kart leggingen av TBE-virus i skogflått i Norge tyder på at luftfuktighet og rask temperaturstigning på våren påvirker forekomsten av TBE-virus i flåtten. n Kontaktperson: solveig.jore@vetinst.no Viruset tilhører en gruppe virus, tick-borne encephalitis virus, som kan ramme sentralnervesystemet hos dyr og gi skogflåttencefalitt (TBE) hos mennesker. I 2011 ble det meldt om 15 tilfeller av TBE hos mennesker som følge av flåttbitt i Norge. Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Metrologisk institutt har samarbeidet og kartlagt utbredelse av TBE-virus i flått og sammenlignet funn med lokale klimavariasjoner. Flåtten er samlet inn fra syv områder langs kysten av Sør-Norge. Undersøkelsen er den første store kartleggingen av TBE-virus i flått i Norge, og er også den første som ser virusfunn i relasjon til klimaet på de ulike prøve takingsområdene. To forskere fra henholdsvis FHI og Veterinærinstituttet har reist sørlandskysten rundt og samlet inn ca flått, hvorav 6000 i nymfe stadiet. En av forskerne er Solveig Jore ved Veterinærinstituttet. Hun forteller at områdene de valgte å kartlegge ble gjort på grunnlag av data fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) om hvor TBE-pasienter var blitt bitt av flått og informasjon fra lokalbefolkningens kjennskap til flåttbestand. TBE-virus ble funnet i flått fra alle de undersøkte stedene, og gjennomsnittlig forekomst av viruset for alle de syv områdene var på 0,5 %. Det er bare bitt av flått som er bærere av virus eller bakterier som kan være farlige. Dersom man fjerner flåtten innen 24 timer reduserer du sjansen for å få sykdom. Foto: Vilthelse, Veterinærinstituttet Foto: Preben Ottesen, Folkehelseinstituttet Studien tyder på at det kan være en sammenheng mellom forekomst av TBE-virus og enkelte lokale klimatiske forhold som luftfuktighet, samt hvor hurtig temperaturstigningen er på våren. Området (lokaliteten) med høyest forekomst av infisert flått hadde også den høyeste luftfuktigheten, mens lokaliteten med lavest forekomst av TBE-virus hadde den laveste luftfuktigheten. Dette tyder på at klima påvirker hvor stor andel av flåtten som er bærere av TBE-virus, forteller Jore. Funnene er i overensstemmelse med internasjonale publikasjoner på området. Veterinærinstituttet diagnostiserer ulike flåttbårne sykdommer hos husdyr og vilt. Hvis du er jeger kan du registrere flått på hjortedyr fra nettstedet Scan qr-koden og les mer.