Knut E. Karlsen Mellom Aasen og Hægstad Morfologisk variasjon i landsmålet før 1901 Avhandling for graden Philosophiae doktor Universitetet i Agder Fakultet for humaniora og pedagogikk 2017
Innhald Innhald... 5 Føreord...11 1 Innleiing...13 2 Perioden 1870-1901, landsmålet og Landsmålskorpuset... 19 2.1 Føresetnader for tekstskaping...19 2.2 Lesebøker og skolebøker...21 2.3 Tidlege forsøk - Dølen... 26 2.4 Mellom Dølen og Fedraheimen... 29 2.5 Fedraheimen (1877-1891)...30 2.6 Etter Fedraheimen... 34 2.7 Den 17de Mai (1894-1935)...36 2.8 Syn og Segn (1894-)... 38 2.9 Skjønnlitteratur...42 2.10 Korpustekstane som spegel for det tidlege landsmålet...48 3 Skriftnormalar...53 3.1 Aasen-normalen...53 3.1.1 Prinsipp for bøyingsverket... 55 3.2 Mot ein offisiell normal - behov for normering...57 3.2.1 «Den nyare skrivemaaten»... 58 3.2.2 Politiske føringar... 58 3.3 Rettskrivingsnemnd for landsmålet...59 3.3.1 Nemndas vurderingar av skriftmålssituasjonen...61 3.3.2 Framlegg tilskrivereglar for landsmaale i skularne (1899)... 63 3.3.2.1 Ordendingar... 64 3.3.3 Tillæg til Framlegg (Flægstad, Garborg og Flo 1901)... 65 3.3.3.1 Skards fråsegn... 66 3.3.3.2 Eskelands fråsegn...67 3.3.3.3 Tillæg til Framlegg frå nemnda...69 3.4 Midlandsnormalen... 71
3.4.1 Stum -t...74 3.4.2 Substantiv - medial r...75 3.4.3 Verb og somme andre ord... 76 3.4.4 Midlandsnormalen som sideform...77 3.5 Hægstad-normalen... 78 3.5.1 Bunden form eintal av inkjekjønnsord... 78 3.5.2 Hokjønnsord... 79 3.5.3 Andre endringar... 80 3.6 Oppsummering om normalane... 81 4 Fasar i språkplanlegginga - prinsipp i normeringa...83 4.1 Kvifor ein standard?...83 4.2 1901-normalen...84 4.3 Omgrepsavklaring... 85 4.3.1 Fasar i språkplanleggingsprosessen... 87 4.4 Val av normgrunnlag...88 4.4.1 Lingvistisk kompetanse og objektivitet... 90 4.5 Viktige språkpianleggingsprinsipp i arbeidet med 1901-normalen... 91 4.6 Kva er usus?...92 4.6.1 Eit omdiskutert prinsipp... 93 4.6.2 I kva grad speglar usus språket på individnivå?... 94 4.6.3 Usus og ideologi... 95 4.6.4 Usus saman med andre prinsipp...96 4.6.5 Usus som storleik i ei språkhistorisk undersøking... 98 5 Språkplanlegging møter korpuslingvistikk... 99 5.1 Korpus og normering...99 5.2 Korpus og korpuslingvistikk... 101 5.3 Kva kan eit korpus brukast til?... 103 5.4 Kravet om representativitet og balanse i korpus...106 5.4.1 Forskingsspørsmål og korpus...110 5.5 Nynorskkorpuset... 111 5.6 Landsmålskorpuset...113 5.6.1 Landsmålskorpuset sett i forhold til heile populasjonen...118 5.6.2 Søkjemetodar... 119
5.7 Lingvistiske variablar... 122 5.8 Statistikk i korpusundersøkinga... 124 5.9 Oppsummerande merknader... 126 6 Faktisk morfologisk variasjon i landsmålet...127 6.1 Stumme konsonantar i bøyingssuffiksa...129 6.1.1 Stum -t... 131 6.1.1.1 Bestemt form eintal av inkjekjønnsord...133 6.1.1.2 Nøytrumsform av adjektiv på -en... 134 6.1.1.3 Supinum av sterke verb... 135 6.1.1.4 Supinum av o-verb...136 6.1.1.5 Pronomenformer...136 6.1.1.6 Stum -t-oppsummering... 138 6.1.2 Stum r... 139 6.1.2.1 Hankjønnsord bestemt form fleirtal... 140 6.1.2.2 Svake hokjønnsord bestemt form fleirtal...142 6.1.2.3 Sterke hokjønnsord bestemt form fleirtal...145 6.1.2.4 Stum r-oppsummering... 147 6.1.3 Stum d... 148 6.1.3.1 Preteritum av o-verb...149 6.2 Substantiv... 151 6.2.1 Hokjønnsord - svake...151 6.2.1.1 Svake hokjønnsord ubestemt form eintal...152 6.2.1.2 Svake hokjønnsord ubestemt form fleirtal...154 6.2.1.3 Svake hokjønnsord bestemt form eintal...155 6.2.2 Hokjønnsord - sterke...156 6.2.2.1 Sterke hokjønnsord bestemt form eintal...157 6.2.2.2 Sterke hokjønnsord ubestemt form fleirtal...158 6.2.2.3 Oppsummering hokjønnsord...159 6.2.3 Hankjønnsord...161 6.2.3.1 Maskulinum bestemt form fleirtal... 162 6.2.3.2 Maskulinum ubestemt form fleirtal... 163 6.2.3.3 Oppsummering hankjønnsord...166 6.2.4 Inkjekjønnsord... 167
6.2.4.1 Nøytrum ubestemt form fleirtal...168 6.2.4.2 Nøytrum bestemt form fleirtal...169 6.2.4.3 Oppsummering inkjekjønnsord...170 6.3 Verb...171 6.3.1 Infinitiv...171 6.3.2 Sterke verb...173 6.3.2.1 Tostava presensform av sterke verb... 173 6.3.3 Svake verb...175 6.3.3.1 Supinum av svake verb med -dde i preteritum... 176 6.3.3.2 Verb på -era... 177 6.3.3.3 Verb med bøying etter to klassar... 178 6.3.3.4 Fleirtalsbøying av verb... 180 6.4 Adjektiv... 184 6.4.1 Allment om adjektiv...184 6.4.2 Adjektivet mykje...187 6.4.3 Adjektiv på -sk... 188 6.4.4 Adjektiv på -leg... 189 6.5 Pronomen... 190 6.5.1 Allment om pronomen... 190 6.5.2 Førsteperson fleirtal (nominativ) av personleg pronomen - me eller vi... 190 6.5.3 Tredjeperson fleirtal av personleg pronomen... 190 6.5.4 Tredjeperson eintal maskulinum og femininum av personleg pronomen - honom, henne eller han, ho...192 6.6 Oppsummering... 193 7 Oppsummering og konklusjon...195 7.1 Stumme konsonantar i bøyingssuffiksa... 195 7.2 Oppsummering substantiv... 198 7.2.1 Hokjønnsord... 198 7.2.2 Hankjønnsord... 201 7.2.3 Oppsummering inkjekjønnsord...203 7.3 Oppsummering verb...204 7.3.1 Sterke verb... 205 7.3.2 Svake verb... 206
7.4 Oppsummering adjektiv...209 7.5 Oppsummering personleg pronomen...211 7.6 Avsluttande kommentarar og konklusjon... 213 Summary in English...221 Tillegg Søkjestrenger... 229 Litteratur...243