Ny rettskriving for 2000-talet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny rettskriving for 2000-talet"

Transkript

1

2 Ny rettskriving for 2000-talet Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet «Det går mangt eit menneske og ser seg fritt ikring for Ivar Aasens skuld.» Tarjei Vesaas Rettskrivingsnemnda for nynorsk Språkrådet Innstilling, 1. april 2011

3 Omslagsbilete: istockphoto Bilete s. 5: Språkrådet Bilete s. 25, 47, 99, 146, 172: istockphoto

4 Forord Måndag 5. januar 2010 skreiv Språkrådet i ei pressemelding: «Styret i Språkrådet har oppnemnt ei rettskrivingsnemnd som skal laga ei tydeleg, enkel og stram norm for nynorsk, utan sideformer. ( ) Målet er å etablera ei norm som gjer det lettare å vera nynorskbrukar, som er tydeleg for alle som bruker nynorsk som sidemål, og som er stabil over tid. Norma skal vera lett å bruka uavhengig av formell utdanning og språkkompetanse, heiter det i vedtaket frå styret.» Arbeidet er ei oppfølging av St.meld. nr. 35 ( ) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk, der eitt av dei prioriterte tiltaka er «å setja i gang arbeidet med å førebu ein revisjon av rettskrivingssystemet i nynorsk». I allmenn bruk blant breie grupper av nynorskbrukarar Nemnda tok utgangspunkt i den vide rettskrivinga, ikkje i læreboknormalen, då vi skulle lage framlegg til korleis rettskrivinga bør bli når tonivåsystemet i nynorsk blir oppheva. I val av former som skal vere med i den nye norma, har vi lagt avgjerande vekt på kva former som har festa seg i skrift, utan at vi har lagt avgjerande vekt på kva dialektgrunnlag dei har, og delvis uavhengig av om dei har vore hovud- eller klammeformer tidlegare. Det har ikkje vore noko mål for oss å fjerne alle spor av tilnærmingspolitikken på 1900-talet, og vi har valt dagens nynorsk som utgangspunkt for normeringsarbeidet. Med dagens nynorsk meiner vi gjeldande rettskriving, med hovudformer og sideformer. Vi har også vurdert nøye korleis bruksnynorsken ser ut i dag, og korleis han har sett ut over tid, mellom anna slik han kjem til uttrykk i det nynorske tekstkorpuset ved Universitetet i Oslo. Dette korpuset inneheld store mengder skjønnlitterær og faglitterær tekst frå heile perioden landsmålet/nynorsken har vore i bruk, men med hovudvekt på tida etter den siste store normeringa i Dei fleste av forfattarane bak desse tekstane har ikkje vore bundne av læreboknormalen, men har fritt kunna nytte klammeformene. Vi har brukt korpuset kritisk og har heile tida prøvd å balansere ulike omsyn, ikkje minst talemålsgrunnlag opp mot skrifttradisjon. I tillegg har vi spurt eit vidt spekter av sentrale språknormerarar om kva val dei har gjort innanfor den gjeldande rettskrivinga, og kva forventningar dei har til den nye. Norma er laga for framtida, men vi har òg teke omsyn til kva som er «i allmenn bruk blant breie grupper av nynorskbrukarar» i dag. Det har ført til at vi har valt å halde på fleire valfrie former enn det vi i utgangspunktet såg for oss. Der vi ser at dei breie gruppene i hovudsak har samla seg om ei form, har vi valt denne som eineform. Slik meiner vi at det store fleirtalet av nynorskbrukarar kan halde fram med å skrive stort sett slik dei er vane med, og slik dei har lært. 3

5 Statleg og demokratisk eller privat og kommersiell normering Mykje av dagens offisielle nynorsk er omsett frå bokmål eller tek utgangspunkt i ein bokmålstekst. Det gjeld så godt som alle læremiddel i grunnskule og vidaregåande skule, mange statlege standardbrev og skjema og ikkje minst tekst som kjem frå lover, forskrifter og direktiv. Spørsmålet om ein del former som er felles i nynorsk og bokmål, vil bli dominerande i omsett tekst dersom dei blir jamstilte, har ført til hovudbry for nemnda. Vi har fleire døme på at dei som bestiller omsetjingar frå bokmål til nynorsk, vel «så bokmålsnært som mogeleg». Dette skjer både i forlag som gir ut lærebøker, og i statsetatar som kjøper nynorskversjonane sine frå profesjonelle omsetjarar for å innfri krava i mållova. Det er òg slik at mange oppfattar dei same fellesformene som sentrale markørar i ein landsfemnande og mindre vestlandsprega nynorsk, og framlegg om å ta dei bort blir tolka som innsnevring av det geografiske området til nynorsken. Noko av det som kom tydelegast fram i høyringa, var nettopp ynsket om å gi større rom til former med breitt talemålsgrunnlag i andre område enn dei nynorske kjerneområda, trass i at desse formene ikkje er så mykje brukte i skrift. Ei smal eller ei vid rettskriving avgjer kva staten skal normere, og kva som skal overlatast til dei private og kommersielle aktørane. Dei digitale hjelpemidla er på rask frammarsj, og på same måte som forfattarar av tradisjonelle ordbøker vel ut dei orda og formene dei meiner det er mest bruk for, vil forfattarane av digitale ordlister, retteprogram og omsetjingsprogram velje mellom dei valfrie formene. På den andre sida kjem dei digitale ordbøkene til å ha mykje større plass til rådvelde enn papirordbøker, og dermed kan dei i prinsippet ta med fleire variantar enn dei tradisjonelle ordbøkene. Dette er nokre av dei mange problema vi har bala med det siste året. Som det går fram av drøftingane i innstillinga, har det vore mange fleire. Etter at nemnda hadde hatt det siste møtet sitt, leverte Tore Elias Hoel eit notat med alternative framlegg til vedtak han var usamd i. Dette notatet ligg som vedlegg til innstillinga. Resten av oss har, trass i vekslande usemje, valt å stå samla bak framlegget til ny rettskriving. Marit Hovdenak frå sekretariatet i Språkrådet har vore med på alle møta i rettskrivingsnemnda, og har vore til stor hjelp praktisk og fagleg. Takk Nemnda takkar dei som laga 2002-innstillinga, for det grundige faglege arbeidet som vi fekk høve til å byggje arbeidet vårt på. Vi takkar også alle som har kome med innspel undervegs, lek og lærd som har gitt oss tid til samtale, sendt oss e-post, skrive innlegg i diskusjonsforumet og levert meir eller mindre omfattande høyringsfråsegner. 90 e- postar, 412 blogginnlegg og kommentarar, 78 høyringsfråsegner, 79 deltakarar på høyringsmøtet og 33 møte med ulike miljø syner at mange har stor omsut for språket vårt. Vi takkar for at de hjelpte oss gjennom arbeidet med motstand, medhald, erfaringar og kloke råd. Med samansetjinga av nemnda og forventningane til ein open 4

6 normeringsprosess gjorde styret i Språkrådet dette arbeidet til eit lærestykke i brukarstyrt utvalsarbeid. Grete Riise (leiar) Unn Røyneland (nestleiar) Åse Wetås Tore Elias Hoel Ragnhild Bjørge Svend Arne Vee Karin Magnetun Aud Søyland (sekretær) Frå venstre: Åse Wetås, Svend Arne Vee, Ragnhild Bjørge, Tore Elias Hoel, Grete Riise (leiar), Karin Magnetun, Aud Søyland (sekretær), Unn Røyneland (nestleiar). 5

7 6

8 Innhald Forord... 3 Samandrag Ei norm for 2000-talet Bakgrunnen for arbeidet med ei ny norm Mandat Samansetjinga av rettskrivingsnemnda Dialog og innspel Den historiske utviklinga Normomgrepet Kven lagar me norma for? Korleis blir ei norm til? Kven er normagentane? Valfridom Bakgrunnen for valfridom i rettskrivinga Ideologiske retningar Ulike brukargrupper og brukarønske Korleis er den faktiske variasjonen? Hierarkiet i rettskrivinga Retningslinjer for arbeidet i nemnda Prinsipp for arbeidet Valfrie former eller eineformer? System i språket Prinsipp om to oppslagsord Kjelder Innstillinga Nynorskrettskrivinga

9 1.7.2 Det nynorske tekstkorpuset Andre kjelder Disposisjon i innstillinga Lydverket Vokalisme Variasjon mellom to vokalar Diftong eller monoftong Konsonantisme Enkel eller dobbel konsonant Annan konsonantvariasjon Former med og utan j etter g og k Verb og svake hokjønnsord med stammeutgang på g eller k Verbalsubstantiv med stammeutgang på g eller k Ord med obligatorisk j etter g og k Skrivemåten av ein del enkeltord Substantiv med valfri utgang på -e Andre enkeltord Nokre prefiks og suffiks med valfridom Fore- eller føre stella eller -stilla Formverket Substantiv Nokre grupper av hankjønnsord i fleirtal Nokre grupper av hokjønnsord i fleirtal Bunden form eintal av sterke hokjønnsord og bunden form fleirtal av inkjekjønnsord Eintalsbøying av svake hokjønnsord Fleirtalsbøying av svake hokjønnsord Regelrett bøying av nokre inkjekjønnsord Fleirtalsbøying av nokre enkeltord Fleirtalsformene av nokre historiske folkenamn Innbyggjarnemningar Vekedagane

10 Inkjekjønnsord på trykklett -el, -en og -er Framandord (importord) på -um, -on, -us og -a Kjønn på substantiv på -ing og -ning Substantiv med nesten lik form, men ulikt kjønn Substantiv på -sel/-sle Substantiv på -0/-er Nokre substantiv på -vere/-vær(e) Kjønn på substantiv med suffikset -skap Kjønn på dialekt og nokre andre ord Adjektiv og adverb Adjektiv på -en Komparativ og superlativ av visse stadadverb Skrivemåten av ein del preposisjonar og adverb Suffiks i adjektiv og adverb Adjektiv med og utan binde-e Pronomen og determinativ Pronomen Determinativ Verb Infinitiv Verb med e- og a-bøying Bøying av verba bli og verta Presens på [-er] av sterke verb Supinum på -i av sterke verb Refleksiv- og passivformer på [-s] Sterke og svake verb med kort og lang form i infinitiv og andre dobbelformer Nokre tradisjonelle verbformer Verb med preteritum på -de eller -te Supinumsformer av nokre verb Bøying av nokre enkeltverb Samsvarbøying Samsvarbøying av perfektum partisipp i predikativ stilling

11 3.5.2 Samsvarbøying av svake partisipp av sterke verb Litteratur Vedlegg 1: Substantiv på -ing og -ning Vedlegg 2: Oversikt over substantiv med suffikset -skap Vedlegg 3: Oversikt over adjektiv med suffiksa -ig og -ug Vedlegg 4: Verb som skal ha -a dersom ein bruker kløyvd infinitiv Vedlegg 5: Verb som i dag kan ha lang eller kort form i infinitiv Vedlegg 6: E-verb med diftong i rota og e-verb med stammeutgang på -gl, -gn, -mn, -rd, - ld, -nd, -m(m), -nn, -ng Vedlegg 7: Merknader frå nemndmedlem Tore Elias Hoel

12 Samandrag 1 Ei norm for 2000-talet Innleiinga gjer greie for mandatet til rettskrivingsnemnda, samansetjinga av nemnda og korleis nemnda har arbeidd. Deretter følgjer ein bolk om rettskrivingsendringar for landsmålet/nynorsken frå 1901 og til i dag. Vidare inneheld kapittelet ei drøfting av normomgrepet, om kva valfridom i rettskrivinga inneber, og om det hierarkiet som har vore gjeldande i norsk rettskriving. Til slutt gjer nemnda greie for kjelder ho har nytta i arbeidet, og for disposisjonen som er følgd i drøftingane om kvart emne. 2 Lydverket Mange av framlegga gjeld ei mengd ord. Fullstendig oversikt over orda som er omfatta av kvart framlegg, går fram av saka eller av vedlegg. 2.1 Vokalisme Variasjon mellom to vokalar Prinsippet er at lite brukte former går ut, men at det så langt som råd er, blir etablert mønster som kan vera til hjelp for nynorskbrukarane. Særleg former som i dag er klammeformer, går ut, men også ein del jamstilte former. For dei fleste ord som i dag har veksling mellom a og o, går forma med o ut. Døme: trapp [tropp]. Forma [tropp] går ut. For dei fleste ord som i dag har veksling mellom e og æ, går forma med æ ut. Døme: seter [sæter]. Forma [sæter] går ut. Dei fleste ord som i dag kan skrivast med ø eller y, får to jamstilte former. Døme: syster [søster]. Syster og søster blir jamstilte. For nokre høgfrekvente signalord som berr [bar] og berre [bare] går klammeformene ut or rettskrivinga Diftong eller monoftong I ord som i dag har to valfrie former med monoftong eller diftong, blir formene med diftong framfor -m og -st eineformer. Døme: flaum, røyst. Også framfor -r blir formene med diftong som oftast eineformer. Døme: køyra, øyre. Mør/møyr og skjør/skøyr blir valfrie former. Andre ord med diftong får i nokre tilfelle ei valfri form med monoftong (som jau/jo, lauk/løk), mens dei i nokre få tilfelle får eineform med monoftong (som greve og bønne). 11

13 2.2 Konsonantisme Enkel eller dobbel konsonant Dei fleste ord som i dag har valfridom mellom enkel og dobbel m, skal framleis ha denne valfridommen. Ord som i dag har hovudform med dobbel m og klammeform med enkel, skal i dei fleste tilfelle ha berre forma med dobbel konsonant i den nye rettskrivinga. Døme: plomme [plome]. Forma [plome] går ut. Der forma med enkel og forma med dobbel konsonant synest stå like sterkt, blir formene valfrie. Døme: kjøken el. kjøkken Annan konsonantvariasjon Ord som i dag har to valfrie former med ulike konsonantar, blir ståande med to valfrie former dersom begge er vanlege i bruk. Døme: trua el. truga. Former som er lite brukte, kan takast ut av rettskrivinga. Døme: speida el. speia. Forma speia går ut. 2.3 Former med og utan j etter g og k Verb og svake hokjønnsord med stammeutgang på g eller k Det skal vera valfridom mellom skrivemåtane gj og kj på den eine sida og g og k på den andre sida, i ord som i dag har former med gj eller kj som hovudform, og former utan j som klammeform. Døme: bygga/byggja, tenka/tenkja brygge/bryggje, rekke/rekkje Verbalsubstantiv med stammeutgang på g eller k Verbalsubstantiv på -ing som er avleidde av stammar som endar på g eller k (t.d. bygging, tenking), skal framleis skrivast utan j framfor -ing Ord med obligatorisk j etter g og k Skrivemåten med eller utan j blir valfri i nokre ord som tidlegare har hatt obligatorisk j etter lg og rg. Døme: følgja/følga, sørgja/sørga. Nokre tradisjonelle former skal framleis ha obligatorisk j: fylgja, syrgja, lægje, tægje. Verbet ynskja/ønskja får valfri skrivemåte med eller utan j: å ynska el. ynskja el. ønska el. ønskja. Substantivet ynske/ønske skal framleis skrivast utan j. 12

14 2.4 Skrivemåten av ein del enkeltord Substantiv med valfri utgang på -e Arveord med valfri utgang på -e, t.d. blom/blome, blir ståande med to valfrie former. Nokre arveord som har hatt éi form, får no to valfrie former (t.d. lengd/lengde). Lite brukte variantar av nokre få importord går ut: krønik, premi, pins (høgtid), sjapp (liten butikk) Andre enkeltord Ord med to variantar som begge er mykje i bruk, skal framleis ha to valfrie former. Døme: augekast eller augnekast. Variantar som viser seg å vera lite i bruk, går ut or rettskrivinga. Døme: armbrøst blir eineform, armbøst går ut or rettskrivinga. 2.5 Nokre prefiks og suffiks med valfridom Fore- eller føre- Fordelinga av for-, fore- og føre- blir som før. Forbilde, som før var klammeform, blir no jamstilt form stella eller -stilla Forma -stella og avleiinga -stelling går ut or nynorsk rettskriving. Formene -stilla og -stilling blir eineformer. Det inneber at førestella og førestelling blir endra til førestilla og førestilling (i tydinga tanke, idé ). 3 Formverket 3.1 Substantiv Nokre grupper av hankjønnsord i fleirtal Hankjønnsord som ut frå etymologisk opphav har hatt fleirtalsbøying -er, -ene som hovudform (typen benk, vegg), skal ha valfri fleirtalsbøying, dvs. -ar, -ane eller -er, -ene. Døme: o benk, benken, fl. benker, benkene, el. benkar, benkane Hankjønnsord på -nad og -a (typen bunad, villa) skal ha valfri fleirtalsbøying, dvs. -ar, -ane eller -er, -ene. Døme: o bunad, bunaden, fl. bunader, bunadene, el. bunadar, bunadane o villa, villaen, fl. villaer, villaene, el. villaar, villaane 13

15 3.1.2 Nokre grupper av hokjønnsord i fleirtal Hokjønnsord som ut frå etymologisk opphav har hatt fleirtalsbøying -ar, -ane som hovudform (typen elv, myr), skal ha valfri fleirtalsbøying, dvs. -ar, -ane eller -er, -ene. Døme: o elv, elva, fl. elvar, elvane, el. elver, elvene Hokjønnsord som endar på -ing, skal framleis ha fleirtalsbøying -ar, -ane. Døme: o dronning, dronninga, dronningar, dronningane Bunden form eintal av sterke hokjønnsord og bunden form fleirtal av inkjekjønnsord Bunden form eintal av sterke hokjønnsord og bunden form fleirtal av inkjekjønnsord får -a som eineform: bygda, husa. Formene [bygdi] og [husi] går ut or rettskrivinga Eintalsbøying av svake hokjønnsord Ubunden form eintal av svake hokjønnsord [(ei) visa] går ut or rettskrivinga. (Ei) vise blir eineform Fleirtalsbøying av svake hokjønnsord Fleirtalsformene [visor], [visone] av svake hokjønnsord går ut or rettskrivinga. Bøyingsmønsteret viser visene blir eineform i fleirtalsbøyinga av svake hokjønnsord Regelrett bøying av nokre inkjekjønnsord Orda auge/auga, hjarte/hjarta og øyre/øyra skal ha desse bøyingsmønstera: auge auget auge auga, el. auga auga augo augo hjarte hjartet hjarte hjarta, el. hjarta hjarta hjarto hjarto øyre øyret øyre øyra, el. øyra øyra øyro øyro Fleirtalsbøying av nokre enkeltord Fleirtalsformene menner, feilar feilane, vemmer vemmene og miler har såpass lita støtte i skriftmålet at dei går ut. Sko, lus, mus, møbel og barn blir ståande med to fleirtalsbøyingar også i den nye rettskrivinga. Orda fet, hes, il og vid får regelrett hokjønnsbøying i fleirtal: feter fetene Fleirtalsformene av nokre historiske folkenamn Folkenamn på -ar skal bøyast regelrett i fleirtal, også dei som før hadde valfri -ar- i fleirtal: ein anglar anglaren fleire anglarar anglarane. 14

16 3.1.9 Innbyggjarnemningar Innbyggjarnemningar som før hadde valfri ending (-ar) i grunnforma, får no obligatorisk ending -ar, t.d. afghanar, afrikanar osv Vekedagane Vekedagane skal framleis ha dei same namna som før: sundag el. søndag, måndag, tysdag, onsdag, torsdag, fredag, laurdag Inkjekjønnsord på trykklett -el, -en og -er Inkjekjønnsord på trykklett -el får full form i bunden form eintal og samandregen form i bunden form fleirtal (med unntak av kvartel, som skal ha full form, og barsel og kjørel, som får valfri samandraging). Inkjekjønnsord på trykklett -en og -er får full form i bunden form eintal og bunden form fleirtal Framandord (importord) på -um, -on, -us og -a 1 Inkjekjønnsord av gresk og latinsk opphav på -on og -um får bøying i samsvar med hovudmønsteret for inkjekjønnsord i norsk: leksikon leksikonet leksikon leksikona. 2 Inkjekjønnsord på -eum og -ium skal ha same bøying som før, dvs. at -um- fell bort i bunden form eintal og fleirtal: museum museet museum musea. Stoffnamn skal ha regelrett bøying, som før: opium opiumet. 3 Dei to orda antibiotikum og faktum skal framleis ha dei innlånte fleirtalsformene som eit alternativ: faktum faktuma; el. fakta faktaa. 4 Inkjekjønnsord på trykklett -us får regelrett fleirtalsbøying: genus genusa. 5 Inkjekjønnsord som endar på -a, får regelrett bøying i fleirtal: skjema skjemaa. 6 Importerte hokjønnsord på -a, t.d. geisha, blir bøygde regelrett: geisha geishaa geishaer geishaene. 7 Importerte hankjønnsord på -ium og -ius skal bøyast regelrett: radius radiusen radiusar radiusane Kjønn på substantiv på -ing og -ning Reglar for kjønn på ord som endar på -ing/-ning 1 Suffiksa -ing og -ning er i prinsippet hokjønnssuffiks. Verbalsubstantiv med -(n)ing som står for ei handling, er utan unntak hokjønnsord (t.d. skriving, modning, utbygging, forvalt(n)ing). 15

17 2 Dei orda på -ing som er avleidde av substantiv og adjektiv, er hankjønnsord (m.a. innbyggjarnamn som sørlending, totning og riking, raring). 3 Person- og dyrenemningar på -(n)ing er hankjønnsord (t.d. villstyring, flyktning, slektning, grevling, einhyrning), unnateke når det biologiske kjønnet tilseier hokjønn (t.d. dronning, kjerring). 4 Nemningar for omgrep som har fått konkret innhald, blir ofte hankjønnsord (t.d. lusing, smurning) eller får valfri bøying (t.d. binding, krysning, pakning). Nokre ord får valfritt kjønn som konsekvens av framlegget: bedding, bygning, demning, festning, forlegning, frysning, gjødning, kledning, kokning, krusning, ladning, leidning, lysning, munning, rivning, rydning, spenning, strekning Substantiv med nesten lik form, men ulikt kjønn Dei fleste orda som er førte opp i saksutgreiinga under pkt , må reknast som ulike oppslagsord fordi dei har ulikt kjønn og tydingsnyansar. Nokre få former går ut fordi dei har same tyding som forma som blir ståande, og samstundes er svært lite i bruk i dag. Det gjeld: ei blekksprute, ei krydde / eit krydd, ei muskedundre, ei trikine, ein trug Substantiv på -sel/-sle Substantiv med suffikset -sel får hankjønnsbøying (i nokre tilfelle inkjekjønnsbøying), mens substantiv på -sle får hokjønnsbøying. Døme: ein ferdsel ferdselen; ei ferdsle ferdsla Substantiv på -0/-er Dei fleste substantiva som før har hatt både ei kortform og ei alternativ form med -er, skal no berre ha kortform. Unntaka er jest/jester og ert/erter Nokre substantiv på -vere/-vær(e) Hokjønnssuffikset -vere går ut av rettskrivinga. Alle orda saka gjeld, kan ha forma -være. Fråvære, nærvære og samvære kan òg skrivast utan utgangsvokalen -e: fråvær, nærvær, samvær. 16

18 Kjønn på substantiv med suffikset -skap -skap-ord som er laga av eit adjektiv eller verb, er hankjønnsord. Det er ofte ord for ein tilstand eller ein eigenskap: edruskap, gjevmildskap, vrangskap. Ord som beskriv eit organ eller ein institusjon, er inkjekjønnsord: ekteskap, forstandarskap, presteskap, selskap. Ord som er laga av substantiv og beskriv ei rolle eller eit fenomen, er hankjønnseller inkjekjønnsord: farskap, fellesskap, naboskap. Tre ord med eit substantiv som føreledd skal vera berre hankjønnsord: buskap, donskap (doning) og vitskap. Ein del ord får valfri hankjønns- eller inkjekjønnsbøying som følgje av framlegget Kjønn på dialekt og nokre andre ord Dialekt og andre ord som endar på -lekt, skal ha valfri hankjønns- eller hokjønnsbøying: dialekt dialekten dialektar dialektane; el. dialekta dialekter dialektene Importordet bise (pyntesaum) har ikkje vore normert i nynorsk før. Det skal bøyast slik: bise bisen bisar bisane. 3.2 Adjektiv og adverb Adjektiv på -en Hokjønnsbøyinga [-i] (ei opi dør) heng saman med i-mål og går ut or rettskrivinga saman med i-målet. Inkjekjønnsforma -i går òg ut or rettskrivinga, mens -ent blir jamstilt med -e: ope eller opent Komparativ og superlativ av visse stadadverb Langformene i komparativ og superlativ av nokre stadadverb går ut or rettskrivinga, t.d. former som attare attast, innarst og yttarst Skrivemåten av ein del preposisjonar og adverb Alle retningsadverb får -an- som samansetjingsfuge: utanfor, austanfor. Samansetjingsfuga -a- i preposisjonar og adverb går ut or rettskrivinga. Adverb som har -mellom som sisteledd, skal ha berre -i- som samansetjingsfuge: veggimellom. Forma veggemellom går ut. 17

19 3.2.4 Suffiks i adjektiv og adverb Adjektiv- og adverbsuffiks som har to variantar, får berre ein variant. Suffikset -et/-ete/-ut blir redusert frå tre til ein variant: -ete. Formene -ig og -ug blir ståande, fordi dei ikkje alltid kan brukast synonymt. Døme: lystig, gridug Adjektiv med og utan binde-e Adjektiv som i dag har valfri binde-e, blir ståande som før. Også desse adjekta får valfri binde-e: appetitt(e)leg, mak(e)leg, opphav(e)leg, sjuk(e)leg 3.3 Pronomen og determinativ Pronomen Objektsforma honom går ut or rettskrivinga, og subjekts- og objektsforma blir samanfallande: han han. I 2. person fleirtal blir det to alternativ. Anten kan ein skilja mellom subjekts- og objektsform som før: de dykk, eller ein kan bruka dokker som både subjekts- og objektsform Determinativ Determinativa hennar, deira, annan og nokon blir eineformer. Klammeformene [hennes], [deires], [annen] og [noen] går ut or nynorsk rettskriving. Possessivet dykkar får ei jamstilt form dokkar, i samsvar med pronomenet dokker. Nokon får forenkla reglar for fleirtalsbøyinga. Klammeforma [eigi] heng saman med i-målet og går ut or rettskrivinga. Determinativet sjølv kan framleis heita sjølv eller sjølve i fleirtal. 3.4 Verb Infinitiv Innanfor nynorsk rettskriving skal ein kunna bruka a-infinitiv eller e-infinitiv. Kløyvd infinitiv skal framleis vera tillate, men skal då praktiserast etter systemet som er oppført i vedlegg 4. Det er ikkje høve til å bruka kløyvd infinitiv fritt etter talemålet. 18

20 3.4.2 Verb med e- og a-bøying I verb som etter rettskrivinga har både a- og e-bøying, kan ein gjennomføra full a- eller e-bøying: bruka brukar bruka bruka eller bruka bruker brukte brukt Alternativt kan ein nytta såkalla blanda bøying, som er vanleg over store delar av landet. Det vil seia at verba som har både a- og e-bøying, kan få -ar i presens og -de eller -te i preteritum. Døme: bruka brukar brukte brukt Bøyinga av verba bli og verta Bli og verta skal reknast som to sjølvstendige verb som ein kan veksla mellom i ein og same tekst. Verbet verta skal førast opp med eitt bøyingsmønster i ordbøkene: verta vert vart vorte Verbet bli skal førast opp med tre bøyingsmønster: bli blir blei blitt bli blir vart vorte bli blir vart blitt Presens på [-er] av sterke verb Klammeforma [-er] går ut, slik at kortforma i presens blir eineform: bit, kjem, dreg Supinum på -i av sterke verb Supinumsforma på -i av sterke verb går ut or nynorsk rettskriving, og forma med -e blir eineform: lese, funne Refleksiv- og passivformer på [-s] Refleksiv- og passivforma [-s] går ut av nynorsk rettskriving, og forma med -st blir eineform: minnast minnest mintest minst Sterke og svake verb med kort og lang form i infinitiv og andre dobbelformer Vedlegg 5 inneheld ei oversikt over verba som blir behandla her, med framlegg til ny rettskriving. 19

21 3.4.7.a Kort eller lang form i infinitiv av ein del sterke og svake verb Dei fleste verba som har både langform og kortform i dag, skal framleis ha valfridom mellom den lange og den korte forma. Døme: be el. beda, gni el. gnida. Verbet treda skal ha berre kortform heretter, jf. pkt c. Varianten skruva går ut or rettskrivinga, jf. pkt b Sterk og svak form i presens og perfektum partisipp av sterke verb som i infinitiv kan ha kort eller lang form Sterke verb som i infinitiv kan ha kort eller lang form (t.d. gli(da)), kan ha svakt presens og svakt perfektum partisipp ved sida av dei sterke formene: glir glidd ved sida av glid glide Når det gjeld verba dra(ga), la(ta) og ta(ka), blir den svake bøyinga (som tidlegare var klammeform) jamstilt med den sterke: drar dradd/dratt el. dreg drege lar latt el. lèt late tar tatt el. tek teke Det skal framleis vera valfritt å bruka sterkt eller svakt bøyingsmønster av verba by(da), gni(da), skli(da), stri(da) og vri(da) i alle tider c Sluttkonsonant i preteritum av ein del sterke verb Preteritumsformene bad, drog og gav skal framleis vera eineformer i nynorskrettskrivinga. Preteritumsforma [sto] fell bort, og stod blir eineform. Verba med valfri sluttkonsonant etter diftongen ei i preteritum skal framleis ha valfrie former med eller utan sluttkonsonant: glei/gleid d Variantane gi/gje(va) Gi og gje og gjeva skal vera jamstilte verbbøyingar framleis. Bøyinga blir som før, bortsett frå at partisippforma gjevi går ut: gi gir gav gitt eller gje/gjeva gjev gav gjeve Nokre tradisjonelle verbformer a Verba få, gå [ganga], slå, slåst, stå [standa] For verba få, gå, slå, slåst og stå går klammeformene [fikk] [fær fenge/-i], [gikk] [ganga gjeng/gjenger gjenge/gjengi] [gakk], [slær] og [slæst], [sto], [standa stend/stender stade/stadi] og [statt] ut or norma. Verba skal bøyast slik etter ny rettskriving: få får fekk fått 20

22 gå går gjekk gått slå slår slo slått/slege slåst slåst slost slåst/slegest stå står stod stått b Preteritumsformene lagde og sagde For verba leggja og seia går preteritumsformene lagde og sagde ut or rettskrivinga c Bøying av tre(da) og trå Det sterke bøyingsmønsteret og langforma i infinitiv og presens av verbet tre(da): treda tred(er) tro(d) trede/tredi/tredt går ut or rettskrivinga. Ny bøying blir: tre trer tredde tredd/trett Dei sterke bøyingsformene til verbet trå: [trær] tro(d) trede/tredi går ut or rettskrivinga. Ny bøying blir: trå trår trådde trådd/trått Verb med preteritum på -de eller -te 1 Dei fleste j-verb skal ha endinga -de som eineform i preteritum: talde, vande, varde. J-verb med stammeutgang på ustemd konsonant (k, p, s, t) skal ha -te i preteritum: sette, druste. 2 E-verb med stammeutgang på vokal eller på d, g eller v (konsonantane i V-DAG) får endinga -de i preteritum og -d eller -t i supinum: bygde har bygd el. bygt trudde har trudd el. trutt 3 E-verb med stammeutgang på f, l, s, k, p, t eller r (konsonantane i FLASKEPOSTAR) har endinga -te i preteritum. Unntak er neglde, siglde, høyrde, køyrde (jf. pkt. 4). kjøpte har kjøpt lærte har lært 4 E-verb som ikkje høyrer inn i punkt 2 eller 3 ovanfor, kan delast inn i fire grupper: Verb med diftongen øy i rota får -de: drøymde, høyrde. Verb med stammeutgang på konsonantgruppene -gl, -gn, -mn, -rd, -ld, -nd og -ng får -de: siglde, femnde, hende, ringde. Verb med stammeutgang på -m(m) og -enn får valfritt -de eller -te: skremde, brende. Verb med stammeutgang på vokal + -n får -te: ante, synte. 21

23 Supinumsformer av nokre verb a Valfritt supinum av verb på -0, -d, -g, -v Verb med stamme som endar på vokal, får -dd/-tt som ending i supinum, slik som før: sydd/sytt. Verb med stamme som endar på -d, -g, -v, får -dd/-dt, -gd/-gt og -vd/-vt som ending i supinum, slik som før: arbeidd/arbeidt, bygd/bygt, levd/levt. Verb som har stammeutgang på -d, og som kan ha kort eller lang form i infinitiv, får -dd eller -dt i supinum: blødd/blødt. Partisippformene av seia, legg(j)a, ha og dei svake partisippformene av ta og la får -t(t) i supinum: sagt, lagt, hatt, tatt, latt. Den svake partisippforma av dra kan ha -dd eller -tt i supinum: dradd eller dratt b [-d]-bortfall i supinum av verb med -de i preteritum Svake verb med preteritum på -de skal ha -t i supinum: har kjent, det er kjent. Klammeforma på [-d] fell bort. Unntak er verb med -dde, -gde og -vde etter vokal i preteritum; dei skal etter framlegg i punkt a ha -d eller -t i supinum som i dag (typen nådd, arbeidd, bygd, kravd, blødd) Bøying av nokre enkeltverb Nokre verb som i dag berre kan vera e-verb, får no valfri bøying som a- eller e- verb. Døme: drønna, lada, leia. Nokre andre verb får endra bøying, i dei fleste tilfelle ved at det kjem inn ei valfri form i tillegg til den eksisterande. Døme: eiga åtte ått; el. eigde eigd. 3.5 Samsvarbøying Samsvarbøying av perfektum partisipp i predikativ stilling Det skal framleis vera samsvarbøying i partisipp av sterke og svake verb, men det er òg mogleg å la vera å samsvarbøya partisipp av svake verb. Systemet for samsvarbøying av partisipp blir dermed slik: 1 Svake perfektum partisipp i predikativ stilling kan anten ha samsvarbøying eller stå i supinum: Pakken er løynd/løynt. Han er presentert. Resultatet er løynt. Det er presentert. Dei er løynde/løynt. Dei er presenterte/presentert. 22

24 2 Sterke perfektum partisipp skal ha obligatorisk samsvarbøying i predikativ stilling: Fisken er frosen. Vatnet er frose. Bollane er frosne 3 Tilsvarande system gjeld for svake og sterke partisipp i attributiv stilling. Den ubøygde forma av det svake partisippet får då fleirtalsending: Ein løynd/løynt pakke løynde/løynte pakkar ein frosen kjøtdeig eit frose brød frosne bollar Samsvarbøying av svake partisipp av sterke verb Desse supinumsformene skal ikkje ha samsvarbøying: blitt, dradd/dratt, fått, gitt, gått, latt, sett, slått, stått, tatt Døme: Begge laga vart slått ut av cupen. Bøkene er utgitt av Samlaget. 23

25 24

26 1 Ei norm for 2000-talet 1.1 Bakgrunnen for arbeidet med ei ny norm I perioden arbeidde fagnemnda i Norsk språkråd med ei omfattande rettskrivingsendring både for nynorsk og bokmål. På rådsmøtet i februar 2000 gjekk bokmålsseksjonen inn for å avskaffa systemet med hovudformer og sideformer. Nynorskseksjonen vedtok framlegg til omfattande endringar i læreboknormalen og rettskrivinga for nynorsk, men ville behalda tonivåsystemet. I brev av 5. desember 2000 melde Kulturdepartementet at det førebels ikkje ville godkjenna vedtaka, men bad Språkrådet arbeida vidare med saka med sikte på ei meir stabil rettskriving både for nynorsk og bokmål. Vidare gav departementet uttrykk for at det ønskte å unngå hyppige rettskrivingsendringar i framtida. Departementet slutta seg til framlegget frå Norsk språkråd om å avskaffa skiljet mellom hovudformer og sideformer i bokmål, og bad Språkrådet greia ut om skiljet kunne avskaffast også i nynorsk. I 2001 sette så styret i Norsk språkråd ned ei referansegruppe som skulle førebu «framlegga til ei revidert norm for nynorsk skriftmål der det ikkje er skilt mellom ein trong læreboknormal (hovudformer) og ei vid rettskriving (som omfattar både 25

27 hovudformer og klammeformer/sideformer)» (2002-innstillinga, s. 6). Helge Sandøy var leiar for nemnda, som derfor i framhaldet her er kalla Sandøy-nemnda. Hausten 2002 sende Norsk språkråd innstillinga frå Sandøy-nemnda, Nynorskrettskrivinga. Utgreiing om og framlegg til revisjon av rettskrivinga i nynorsk, ut på høyring. Eit klart fleirtal av dei som leverte høyringsfråsegn, avviste framlegget om å fjerna skiljet mellom hovud- og sideformer. På rådsmøtet i 2003 vedtok nynorskseksjonen, med utgangspunkt i høyringa, at nynorskrettskrivinga framleis skulle vera samansett av ei hovudnorm, som dei ville kalla hovudnormalen, og tillatne sideformer. Nynorskseksjonen ville gå tilbake til 2000-vedtaket, med ein trong læreboknormal og mange sideformer, og leggja det til grunn for rettskrivinga i nynorsk. Med justeringar vart det sendt inn til Kulturdepartementet i Nynorskseksjonen ønskte òg å få sett i gang prosjekt med ulike undervisningsopplegg, der ein prøvde ut og jamførte opplæring som var avgrensa til hovudnormalen, og opplæring som tok omsyn til valfridommen i rettskrivinga. Formålet var å få betre kunnskap om kva som er gode læringsvilkår. Det ville ha vore nyttig for arbeidet til denne rettskrivingsnemnda om slike forsøk hadde vorte sette i gang, men dette vart ikkje følgt opp. I 2004 vart Norsk språkråd omdanna, og det nye Språkrådet tok form. I brev datert 16. februar 2005 godkjende departementet i all hovudsak rettskrivingsframlegget for bokmål, og den nye bokmålsrettskrivinga vart gjord gjeldande frå 1. juli Derimot kom departementet til at framlegget for nynorsk ikkje var «avklarande nok til at det i denne omgangen er tilrådeleg å skipla den stabiliteten som gjeldande rettskriving trass alt representerer». Styret i Språkrådet drøfta meir overordna sider ved normeringsarbeidet i 2006, og sette spørsmålet om ny nynorsknorm på saklista året etter. 17. september 2007 vedtok styret samrøystes å setja i gang arbeidet med ein revisjon av nynorsknorma. Saka vart drøfta i fagrådet for normering og språkobservasjon både før og etter dette vedtaket. Planen var å oppnemna ei nemnd for dette arbeidet i februar Styret vart så kjent med at spørsmålet om nynorsknorma ville bli teke opp i den varsla stortingsmeldinga om språkpolitikk. Det innebar at saka skulle drøftast i Stortinget, og derfor vedtok styret i februar 2008 å utsetja det vidare arbeidet med saka til Stortinget hadde avslutta arbeidet med språkmeldinga. St.meld. nr. 35 ( ) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk kom i juni 2008 og vart behandla i Stortinget i april Meldinga gav det formelle signalet om at arbeidet med ei rettskrivingsendring måtte setjast i gang att: Etter ei samla vurdering har departementet kome til at det likevel er så mykje som taler for ein ny gjennomgang at det ikkje vil vera rett å gå imot at dette arbeidet blir sett i gang slik styret har vedteke. (S. 206) 26

28 Departementet hadde rett nok merka seg dei mange innspela som kom etter at Språkrådet fyrste gongen varsla ei rettskrivingsendring: Det må likevel leggjast til grunn at nynorsken framleis skal vera slik utforma at han kan ha appell til språkbrukarar over heile landet, og at ein ikkje stengjer ute former som er i allmenn bruk blant breie grupper av nynorskbrukarar. (Sst. s. 206) Mandat 16. desember 2009 oppnemnde styret i Språkrådet ei nemnd som skulle gå gjennom den nynorske rettskrivinga, med tanke på ei ny norm. Nemnda fekk dette mandatet: 1 På grunnlag av utgreiinga om nynorsknorm i 2003, seinare offentleg ordskifte, språkmeldinga frå 2008 og drøftinga av denne i Stortinget våren 2009 set styret i gang arbeidet med å laga ei tydeleg, enkel og stram norm for nynorsk, utan sideformer. Denne nye norma skal vera eit tilbod til alle som ynskjer å skriva korrekt nynorsk, og ho skal gjelda for alle som pliktar å skriva innanfor ei norm. 2 Målet er å etablera ei norm som gjer det lettare å vera nynorskbrukar, som er tydeleg for alle som bruker nynorsk som sidemål, og som er stabil over tid. Norma skal vera lett å bruka uavhengig av formell utdanning og språkkompetanse. 3 Norma skal vera slik at nynorsken framleis kan appellera til språkbrukarar over heile landet og gir rom for former som er i allmenn bruk blant breie grupper av nynorskbrukarar. Breitt talemålsgrunnlag, mykje brukte former og ord, geografisk spreiing og skriftspråktradisjonar er difor blant dei viktigaste faktorane som skal balanserast i den nye norma. 4 Grunnlagsmaterialet frå arbeidet med normering er eit fagleg hovudgrunnlag for arbeidet med den nye norma. 5 Det blir oppnemnt ei breitt samansett nemnd på sju medlemer som utfører arbeidet i tråd med dette mandatet og dei rammene for arbeidet som er utdjupa nedanfor. Til hjelp i arbeidet får nemnda ein eigen sekretær. 6 Arbeidet skal gjennomførast i ein open og inkluderande prosess. Nemnda har ansvaret for å utforme ein arbeidsplan som tek omsyn til dette og dei rammevilkåra som er sette opp. 7 Nemnda skal leggja fram endeleg innstilling seinast 1. april 2011 med eit ope høyringsmøte i februar Styret vil leggja til rette for at den nye norma kan gjelda frå og då mellom anna vera tilgjengeleg i ei ny utgåve av Nynorskordboka, under føresetnad av godkjenning frå Kultur- og kyrkjedepartementet Samansetjinga av rettskrivingsnemnda Dei ulike rettskrivingsnemndene for nynorsk på 1900-talet (1901, 1910, 1917, 1938) vart oppnemnde direkte av departementet fram til Norsk språknemnd vart etablert i 27

29 1952. I 1930-åra var det særleg Arbeidarpartiet og Bondepartiet som gjekk inn for samnorsktanken, og som i Stortinget dreiv fram tanken om «ei tilnærming på norsk folkemålsgrunn millom dei to måli». Likeins var det Stortinget som gjorde vedtak om at «den såkalla tilnærmingslinja i forholdet mellom bokmål og nynorsk ikkje lenger er aktuell normeringspolitikk» (St.meld. nr. 9 ( ) Målbruk i offentleg teneste, s. 25). Ein normeringsprosess føregår i ulike steg: val av norm, kodifisering av norma, utbygging av funksjon og sist, men ikkje minst godkjenning frå samfunnet. «Planleggeren spår, men samfunnet rår», skriv Einar Haugen (1966:20). For å koma fram til ei norm som kunne få størst mogleg aksept, avgjorde styret i Språkrådet at språkbrukarane skulle takast med på råd når nynorsk rettskriving no skulle endrast. I staden for å velja ei nemnd med berre profesjonelle språkvitarar peika styret i Språkrådet ut ei nemnd som var samansett av fagfolk og representantar for ulike grupper av språkbrukarar og frå samfunnsområde der nynorsk er i bruk som arbeidsspråk. Styret i Språkrådet sa dette om oppnemninga av den nye rettskrivingsnemnda: Nemnda er sett saman med sikte på at ho skal ha høg strategisk normeringskompetanse på nasjonalt nivå, sentral språkvitskapleg kompetanse om moderne språkbruk, historisk og praktisk røynsle frå målrørsla og deltaking frå nokre av dei viktigaste brukargruppene. Vi har òg teke omsyn til kjønn og geografisk tilhøyrsle (oppvekststad og noverande bustad) i framlegget. Desse sju vart så oppnemnde i rettskrivingsnemnda: seniorrådgivar Grete Riise (leiar), fyrsteamanuensis i språkvitskap Unn Røyneland (nestleiar), journalist Ragnhild Bjørge, lektor og forfattar Tore Elias Hoel, lærar Karin Magnetun, journalist og redaktør Svend Arne Vee og prosjektdirektør i Norsk Ordbok 2014 Åse Wetås. Ordbokredaktør, omsetjar og språkrettar Aud Søyland har vore prosjektsekretær. Seniorrådgivar Marit Hovdenak har møtt i nemnda frå sekretariatet i Språkrådet Dialog og innspel Styret i Språkrådet gav retningslinjer for at nemnda skulle leggja opp arbeidet som ein open prosess. I saksførelegget som følgde mandatet, står det: Nemnda konkretiserer arbeidsforma si i ein arbeidsplan. Viktige moment i denne arbeidsplanen er kontaktmøte med ulike grupper av brukarar over heile landet, t.d. elevar, lærarar, journalistar, sakprosa- og skjønnlitterære forfattarar, omsetjarar og språkrettarar, tilsette i verksemder med nynorsk administrasjonsspråk, tilsette i offentleg forvaltning eiga nettside på med m.a. oppdatert informasjon om arbeidet, alle relevante dokument i saka og ope diskusjonsforum 28

30 bruk av sosiale medium, nettmøte og andre former for dialog med språkbrukarane tinging av nødvendige delutgreiingar om avgrensa emne, med særleg vekt på bruk av nynorsk i private eller ikkje-redigerte format som bloggar og kommentarfelt på nettstader faglege møteplassar med dei språkfaglege miljøa i arbeidsplanen konkretiserer nemnda også informasjons- og mediestrategi som dekkjer prosessen frå arbeidet tek til, og fram til norma blir teken i bruk. Nemnda har lagt vekt på å følgja opp desse retningslinjene. På fyrste ordinære møte i nemnda 10. februar 2010 vart det vedteke ein framdriftsplan for arbeidet. I samarbeid med sekretariatet i Språkrådet fekk nemnda oppretta eigne nettsider, som vart publiserte 9. mars Der har nemnda publisert sakspapir før møta i nemnda, og referat så snart dei har vore godkjende. Likeins har nemnda jamleg lagt ut samla oversyn over framlegg, større innspel og nyheitsmeldingar. I april 2010 vart debattforumet Nynorsk 2011 ( opna. Nemnda har òg hatt ei eiga e-postadresse (nynonemnd@sprakradet.no), for dei som heller ville kontakta oss på den måten. Det har kome jamlege innspel på Nynorsk 2011 og likeins mange e-postmeldingar til nemnda. Alt dette har nemnda lese og brukt i normeringsarbeidet. Då høyringa var over, hadde det kome i alt 412 blogginnlegg og kommentarar på Nynorsk Bloggen har truleg ført til at ein del yngre språkbrukarar har engasjert seg. Til e-postadressa var det kome 90 innlegg. Innspela frå brukarane av nynorsk skriftmål har vore viktige for nemnda i arbeidet. Dei har gitt oss eit inntrykk av kvar skoen trykkjer, og har korrigert kursen vår undervegs. Dessutan har nemnda på den måten fått opplysningar om andre undersøkingar enn dei me alt kjende til. Nemndleiaren og prosjektsekretæren har besøkt mange viktige aktørar innanfor den nynorske offentlegheita: aviser, forlag, universitet, høgskular, vidaregåande skule, språkkonsulentbyrå, kringkasting, forfattarrepresentantar og representantar for rettskrivingsnemnda frå I alt er det gjennomført 33 slike møte. Dessutan har dei hatt tre møte med fagrådet for normering og språkobservasjon i Språkrådet, eitt møte med fagrådet for skule og offentleg forvaltning, og leiaren har hatt to møte med styret i Språkrådet. Nemnda har såleis fått tilbakemeldingar på framlegga sine gjennom heile prosessen. På sju møte i perioden februar til oktober 2010 hadde nemnda gått gjennom dei emna som var behandla i 2002-rettskrivinga, og supplert der det var nødvendig. På møta i november og desember gjekk nemnda gjennom alle framlegg for andre gong, og innspel frå Nynorsk 2011, e-post og møte med brukarar var då med i vurderingsgrunnlaget. På møtet i januar 2011 godkjende nemnda heile innstillinga som sitt høyringsutkast. 29

31 1. februar 2011 vart innstillinga lagd ut på høyring. Alle instansar som var inviterte til å koma med synspunkt på 2002-innstillinga, var òg inviterte til å ta del i høyringa i Det kom inn 78 høyringssvar. På det opne høyringsmøtet 21. februar 2011 deltok 79 personar, og 11 av dei hadde meldt seg for innlegg på førehand. I tillegg melde 8 talarar seg på talarlista i møtet. Om lag 300 følgde overføringa på nett-tv direkte. I etterkant er opptaka frå dei to delane av møtet viste nærare 2000 gonger kvar. Etter høyringa har nemnda hatt to møte der ho har teke opp att vedtak som har vore mykje kommenterte i høyringsfråsegnene. I alt har nemnda hatt fjorten møte (medrekna opningsseminaret 20. januar 2010). 1.2 Den historiske utviklinga For Ivar Aasen, som la grunnlaget for det nynorske skriftmålet, var det overordna målet med normalen å skapa eit stramt og einskapleg system med utgangspunkt i dei norske dialektane. «Sprogformen bør kun være een», skreiv han i «Om Sprogets Dyrkning» i Derfor gjennomførte han til dømes a-infinitiv som eineform. Men sjølv han var ikkje heilt konsekvent: Til dømes hadde han med både da/daa, no/naa og so/saa i Norsk Ordbog. Dei som tok landsmålet i bruk, var likevel ikkje samde om korleis det skulle skrivast, og det vart to retningar i diskusjonen frå fyrste dag: dei som gjekk inn for eit system med eineformer, og dei som ønskte at dei ulike dialektane skulle reflekterast i større grad. Det fanst etter kvart fleire uoffisielle normalar, representerte ved skribentar som Vinje, Fjørtoft og Garborg. Men det var Aasens norm som hadde størst autoritet då landsmålet vart jamstilt med «vort almindelige Skrift- og Bogsprog» i I 1890-åra vart det sett ned ei nemnd som skulle førebu ei ny og offisiell rettskriving for landsmålet. Nemnda delte seg i eit fleirtal (Rasmus Flo og Arne Garborg) som ville innføra midlandsnormalen, og eit mindretal (Marius Hægstad) som ville byggja på Aasen-normalen, med nokre forenklingar. Departementet vedtok at Hægstad-normalen skulle vera hovudform i skulen, men at midlandsnormalen skulle vera tillaten som sideform til bruk for elevar. Med vedtaket i 1901 hadde landsmålet for fyrste gong fått ei offisiell norm. I store drag følgde ho Aasens norm, men den stumme t-en vart fjerna frå inkjekjønnsforma i partisipp av sterke verb (teket > teke) og adjektiv på -en (opet > ope), og fortidsbøyinga av a-verb vart forenkla. I 1910 vart det innført nokre valfrie sideformer i Hægstad-normalen. Til dømes slapp dei r-lause formene i bunden form fleirtal hankjønn og hokjønn inn i normalen (gutarne 30

32 eller gutane, gjentorne eller gjentone), og ubunden form av svake hokjønnsord fekk -e ved sida av den tradisjonelle forma -a (ei visa eller ei vise) rettskrivinga var den fyrste rettskrivinga som omfatta begge målformene. Der vart det gjort eit knippe endringar som skulle vera obligatoriske i begge målformer. I tillegg vart det vedteke ein del «valfrie former» for kvar av dei to målformene. Tanken var, som i 1901, at ein anten følgde den tradisjonelle normalen eller den valfrie på alle punkt. Men det er uklart om det vart praktisert slik. I ordlistene er dei to normalane integrerte i éi liste, der dei «valfrie formene» står i klammer. Den viktigaste obligatoriske endringa var at den stumme r-en i fleirtal av substantiv vart fjerna slik at ein gjekk frå -rne til -ne (båtane, bygdene). Svake hokjønnsord kunne få endinga -e (ei visa el. ei vise) (også tillate i 1910). I tillegg vart stum -d sløyfa i ein del ord for å skapa samsvar med riksmål (brei, li, hei). Dei valfrie endringane omfatta innføringa av -a i bunden form eintal av sterke hokjønnsord og i bunde fleirtal av inkjekjønnsord ved sida av den tradisjonelle forma -i (sola el. soli, husa el. husi), -e ved sida av -o i fleirtal av svake hokjønnsord (viser visene el. visor visone), e-infinitiv vart godteke i tillegg til a-infinitiv. Desse formene slo raskt gjennom, både i skulekrinsane og blant mange forfattarar, og reforma vekte ikkje særleg motstand i målrørsla. Med 1917-rettskrivinga hadde det vorte mange valfrie former både i landsmålet og i riksmålet, og mange språkfolk var uroa for at landsmålet kunne falla frå kvarandre. I 1929 vart namna på målformene endra frå landsmål og riksmål til nynorsk og bokmål I 1934 føreslo Venstre og Arbeidarpartiet at det skulle setjast ned ei ny rettskrivingsnemnd. Nemnda vart oppnemnd av Kyrkje- og undervisningsdepartementet, med statsråd Knut Liestøl som leiar. I mandatet stod det at nemnda skulle koma med framlegg om «ei tilnærming på norsk folkemålsgrunn millom dei to måli», og at ho skulle redusera talet på dobbelformer. Dette lét seg ikkje sameina, og løysinga vart å innføra klammeformsystemet: hovudformer til bruk i lærebøker, og klammeformer som var tillatne for elevar i skulen. Viktige endringar var at a-endingar vart hovudformer i bunden form eintal av sterke hokjønnsord og fleirtal av inkjekjønnsord, med -i som klammeform: sola [soli] og husa [husi]. Svake hokjønnssubstantiv fekk fleirtal -e med klammeform -o: viser [visor], visene [visone]. Kløyvd infinitiv og a-infinitiv vart jamstilte hovudformer, mens e-infinitiv vart 31

33 klammeform. Supinumsforma 1 av sterke verb vart -i, med -e som klammeform: funni [funne]. I 1952 vart Norsk språknemnd skipa. Formålet til det nye organet var «å arbeida for tilnærming mellom målformene på norsk folkemåls grunn». Den fyrste store oppgåva til nemnda var å justera 1938-rettskrivinga og laga ein ny læreboknormal for begge målformene I 1959 kom den siste offisielle rettskrivingsnormalen for nynorsk til no. Bakgrunnen var den store misnøya med 1938-rettskrivinga både blant nynorsk- og bokmålsfolk. Med Ny læreboknormal 1959, som i realiteten var ein revisjon av heile rettskrivinga, tok nynorsken eit nytt steg i retning tilnærming, mens bokmålet vart ståande om lag på same stad som i I tillegg vart valfridommen større innanfor nynorskrettskrivinga. Den kløyvde infinitiven vart til dømes gjord til klammeform, mens e-infinitiv vart jamstilt hovudform. Dei største endringane kom likevel i ei rekkje sentrale enkeltord. Former med dobbel m vart hovudform i mange ord (gammal, sommar), og ø-en vart hovudform i ei rekkje ord som kunne ha anten -y- eller -ø- (følgje, sølv), men dette vart ikkje gjort konsekvent. I 1972 vart Norsk språknemnd avløyst av Norsk språkråd. Tilnærmingsparagrafen var no kraftig svekt, og rådet skulle «støtte opp om utviklingstendenser som fører målformene nærmere sammen». I 1970-åra stod talemålslinja sterkt i målrørsla, og mange skreiv ein dialektnær nynorsk. Dette synet kom òg til uttrykk i normeringspolitikken. I og 1990-åra vart ei rekkje talemålsnære former tekne inn att som klammeformer, t.d. [ei visa], [so], eller dei vart jamstilte former: me el. vi, og -de el. -te i e-verb med stammeutlyd på -r: førde/førte. Ubøygde former i perfektum partisipp ([han/dei er kjent]) vart klammeformer der samsvarsbøying hadde vore eineform tidlegare (han er kjend dei er kjende). I siste halvdel av 1900-talet utkrystalliserte det seg ein midtlinjenynorsk som ligg om lag der læreboknormalen er i dag. I slutten av 90-åra tok stadig fleire til orde for at den store valfridommen i nynorsken skaper forvirring blant dei som skal læra nynorsk, og at den offisielle norma burde strammast inn. 1 Nemnda har valt å bruka den grammatiske termen supinum for verbforma som førekjem etter bøygd form av hjelpeverba ha, sjølv om nemninga ikkje er brukt i Norsk referansegrammatikk. Sidan perfektum partisipp-forma blir samsvarbøygd i nynorsk, er det nyttig å kunna bruka ulike nemningar for perfektum partisipp og partisippforma etter hjelpeverbet ha. 32

Ny rettskriving for 2000-talet

Ny rettskriving for 2000-talet Ny rettskriving for 2000-talet Samla oversyn over vedtak i rettskrivingsnemnda for nynorsk pr. 14.1.2011 2 Lydverket 2.1 Vokalisme 2.1.1 Variasjon mellom to vokalar Prinsippet er at lite brukte former

Detaljer

Ny rettskriving for 2000-talet

Ny rettskriving for 2000-talet Ny rettskriving for 2000-talet Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet «Det går mangt eit menneske og ser seg fritt ikring for Ivar Aasens skuld.» Tarjei Vesaas Rettskrivingsnemnda

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ

Detaljer

Sogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen.

Sogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen. Målbruksplan for Sogndal kommune Sogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen. 1 Språkpolitiske mål Føremålet

Detaljer

2012-reforma for nynorsk ikkje berre grammatikk og ordformer, men også eit verdival? Aud Søyland, tidlegare sekretær for Riise-nemnda

2012-reforma for nynorsk ikkje berre grammatikk og ordformer, men også eit verdival? Aud Søyland, tidlegare sekretær for Riise-nemnda 2012-reforma for nynorsk ikkje berre grammatikk og ordformer, men også eit verdival? Aud Søyland, tidlegare sekretær for Riise-nemnda Mandat for Riise-nemnda Tilnærmingslinja vart lagd død i 2002, med

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Samandrag av framlegg og motframlegg i Nynorskrettskrivinga utgreiing om og framlegg til revisjon av rettskrivinga i nynorsk

Samandrag av framlegg og motframlegg i Nynorskrettskrivinga utgreiing om og framlegg til revisjon av rettskrivinga i nynorsk Norsk språkråd 30.10.02 Samandrag av framlegg og motframlegg i Nynorskrettskrivinga utgreiing om og framlegg til revisjon av rettskrivinga i nynorsk (Samandraget er identisk med kapittel 5 Samandrag i

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

Detaljer

Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE

Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE 1 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE 1. SAKSFØREBUING TIL KOMMUNESTYRET Administrasjonssjefen skal sjå til at dei saker

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Nynorsk, verb, framhald

Nynorsk, verb, framhald Nynorsk, verb, framhald Samsvarsbøying av perfektum partisipp NOSP103/-L, 1.10.2013 1.10.2013 kl. 13.50 73 Svake verb, system i kortform (KOPI) Kasta-klassa, 1. klasse, a-verb - kaste/-a, kastar, kasta,

Detaljer

Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven

Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven Fra: Sandnes Mållag [sandnes.maallag@epost.no] Sendt: 13. mai 2008 10:05 Til: postmottak; Sandven, Britt I. Emne: Rett skriving av stadnamn Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven Bydelsutvala er høyringsinstans

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

DATO: 10.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Val av styremedlemmer til styra i helseføretaka - føringar for val av representantar

DATO: 10.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Val av styremedlemmer til styra i helseføretaka - føringar for val av representantar STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 10.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Val av styremedlemmer til styra i helseføretaka - føringar for val av representantar ARKIVSAK:

Detaljer

10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015

10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015 Ivar Aasen 1 www.stavanger-kulturhus.no 10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015 www.stavanger-kulturhus.no «Eg skriv betre på eit språk som

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Viktige prinsipp for ei god normering av nynorsken

Viktige prinsipp for ei god normering av nynorsken Viktige prinsipp for ei god normering av nynorsken Hovudprinsipp Arbeidet til nemndi Nemndi har kome med eit dårleg framlegg, som i realiteten er vidareføring av samnorsknormeringi. Framlegget er basert

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR

BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR Meløy kommune ordførar rådmann 8150 Ørnes 03.12.2014 BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR Landslaget for nærmiljøskulen (LUFS) arbeider med denne saka på oppdrag frå Foreldrerådet (FAU) ved Neverdal skule

Detaljer

Denne minigrammatikken tar for seg nokre av hovudreglane for nynorsk.

Denne minigrammatikken tar for seg nokre av hovudreglane for nynorsk. MINIGRAMMATIKK Dei viktigaste reglane for nynorsk rettskriving i tråd med den gjeldande nynorskrettskrivinga som trådde i kraft 1. juli 2012. Systemet med sideformer blei avskaffa, slik at alle skrivemåtar

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS) Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE KAP. 1. FIRMA, KONTORKOMMUNE, FORMÅL 1-1 SpareBank 1 Søre Sunnmøre er skipa den 17. september 1853. Vedtektene vart godkjende første gongen ved høieste Resolution

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Valnemnda Møtestad: 1. etg., Volda samfunnshus Dato: 30.01.2014 Tid: 16:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

Opprettingar i utgreiinga om nynorskrettskrivinga (versjonen frå 30.10.02)

Opprettingar i utgreiinga om nynorskrettskrivinga (versjonen frå 30.10.02) Referansegruppa for revisjon av nynorsknorma, 31.12.02 Til rådsmedlemene Referansegruppa har gått igjennom utgreiinga som vi leverte 30.10.02, og har gjort ein del rettingar til den endelege utgåva som

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03. NOTAT VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen Til: Frå: Kopi: Anna Lianes Sak: Kommunesamanslåing - f.o.m 2012 Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.2015

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2026 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Halvårsplan, hausten 2011

Halvårsplan, hausten 2011 Halvårsplan, hausten 2011 Skule Straumen skule Rektor e-post Inger Marie Tørresdal imt@tysver.kommune.no Prosjektansvarleg Grete Fjeldheim Vestbø e-post GFVestbo@tysver.kommune.no Skriv kort kva skulen

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Soknerådsmøte FOK 14. november 2013

Soknerådsmøte FOK 14. november 2013 Soknerådsmøte FOK 14. november 2013 Sokneråd FOK Tilstede: Merknader / Vararepresentant: Jon Lende Leiar av soknerådet Tor Arne Laland Sigve Klakegg Karl Inge Lygre Helen Hetland Mori Ragnhild Vaage Astrid

Detaljer

G A M A L E N G K U L T U R

G A M A L E N G K U L T U R Norsk etnologisk gransking Emne nr. 12 Oktober 1948 G A M A L E N G K U L T U R Den gjennomgripande utviklinga i jordbruket dei siste mannsaldrane har ført med seg store omskifte når det gjeld engkulturen.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

Frå dikt til teikneserie

Frå dikt til teikneserie Frå dikt til teikneserie Av Helga Slettebak, Marit Moen og Arne Skadal, Halbrend skule Prosjektet «Frå dikt til teikneserie» vart gjennomført på 6. trinn. Kombinasjonen av dei to sjangrane synest vi er

Detaljer

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast

Detaljer

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200800701-29 Arkivnr. 800 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2013 20.06.2013 ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

BRUKARRETTLEIING FOR ELEKTRONISK SKJEMA SØKNAD OM STATSTILSKOT TIL POLITISKE PARTI... 2 GENERELLE OPPLYSNINGAR LES DETTE FØRST...

BRUKARRETTLEIING FOR ELEKTRONISK SKJEMA SØKNAD OM STATSTILSKOT TIL POLITISKE PARTI... 2 GENERELLE OPPLYSNINGAR LES DETTE FØRST... BRUKARRETTLEIING FOR ELEKTRONISK SKJEMA SØKNAD OM STATSTILSKOT TIL POLITISKE PARTI... 2 GENERELLE OPPLYSNINGAR LES DETTE FØRST... 2 KVEN KAN SØKJE/BRUKE DET ELEKTRONISKE SØKNADSSKJEMAET?... 3 STARTSIDE...

Detaljer

STORD IDRETTSLAG. STORD IDETTSLAG LOVHEFTE LAGSNAMN 1 FØREMÅL 2 ORGANISATORISK TILKNYTING. Revisjon. 2009

STORD IDRETTSLAG. STORD IDETTSLAG LOVHEFTE LAGSNAMN 1 FØREMÅL 2 ORGANISATORISK TILKNYTING. Revisjon. 2009 Revisjon. 2009 LAGSNAMN Laget sitt fulle namn er Stord Idrettslag (Forkorta til S.I.L) 1 FØREMÅL LOVHEFTE FOR Laget er sjølveigande og firttståande med berre personlege medlemmer. Laget sitt føremål er

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Måndag 28. februar 2005, kl 1100 kl 1400 Stad: Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Saker: Sak 16/05 B Godkjenning

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

MÅLBRUKSPLAN FOR BØMLO KOMMUNE

MÅLBRUKSPLAN FOR BØMLO KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN FOR BØMLO KOMMUNE INNHALDSLISTE: Føreord.. side 2 Målbruksplan. side 3 Utfyllande retningslinjer for språkbruken side 5 Tilleggsinformasjon: Praktiske hjelpemiddel for nynorskbrukarar i off.

Detaljer

Brukarutval. Kva er ein brukar i denne samanheng?

Brukarutval. Kva er ein brukar i denne samanheng? 1 Brukarutval Kva er ein brukar i denne samanheng? Ein brukar er i denne samanheng ein som nyttar helse, sosial og omsorgstenester eller potensielt kunne hatt velferdsgevinst ved å gjere det fordi vedkomande

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN.

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN. Melding om vedtak Stein Erik Watne Hobbesland 4596 EIKEN DYKKAR REF: VÅR REF: SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: DATO: 2012/597-34 Marit Eiken Direkte tlf.: 38 34 91 04 77 og 78 05.05.2015 SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Datamaskinell språkbehandling og nordisk samarbeid Kolbjørn Heggstad Sprog i Norden, 1972, s. 103-107 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer