16 Retningslinjer for innføring av EUREF89

Kap. 16 Retningslinjer for innføring av EUREF89 16 Retningslinjer for innføring av EUREF89 16.1 INNLEDNING... 2 16.1.1 FORMÅL... 2 16.1.2 BAKGRUNN... 2 16.1.3 VEILEDNINGSMATERIELL... 3 16.2 HVA ER EUREF89 LITT GEODESI... 4 16.2.1 DATUM... 4 16.2.2 GRUNNLAGSNETT... 4 16.2.3 KOORDINATSYSTEM... 5 16.2.4 UTM PROJEKSJON... 6 16.2.5 LITT OM AREALBEREGNING... 7 16.2.6 KARTBLADINNDELING... 8 16.3 HVORFOR INNFØRE EUREF89... 9 16.4 FORUTSETNINGER FOR Å INNFØRE EUREF89... 10 16.5 STATUS I KOMMUNENE... 10 16.6 FORSLAG TIL GJENNOMFØRING... 11 16.6.1 INNLEDNING... 11 16.6.2 PLANPROSESSEN... 11 16.6.3 LANDSNETTET... 11 16.6.3.1 Generelt... 11 16.6.3.2 Fremdrift, måleplan og beregning... 11 16.6.3.3 Etablering av nye fastmerker i Landsnettet... 12 16.6.3.4 Måleinstruks... 12 16.6.3.5 Sluttleveranse... 12 16.6.4 OVERGANG TIL EUREF89... 13 16.6.4.1 Generelt... 13 16.6.4.2 Milepæler i gjennomføringen... 13 16.6.5 OVERSIKT OVER HOVEDAKTIVITETENE VED INNFØRING AV EUREF89... 14 16.7 ØKONOMI... 15 ENDRINGSLOGG Dato Kort beskrivelse av endring 1997-12-19 Retningslinjer for innføring av EUREF89 utgis som nytt kapittel i Geovekst veiledningsmateriale. 2001-12-06 Arbeidsgruppe nedsatt av Geovekst-forum har revidert retningslinjene. Dokument er kortet ned betydelig. Ny håndbok er produsert; Overgang til EUREF89 trinn for trinn (med diverse vedlegg). Tilgjengelig på http://www.statkart.no/geovekst/euref89.html Versjon 13. februar 2002 Filnavn: kap16-euref892.doc Side 1/14

16.1 Innledning 16.1.1 Formål Retningslinjer for innføring av EUREF89 har som formål å gi rettledninger til gjennomføring av overgang til EUREF89 i en kommune. Den praktiske gjennomføringen er nærmere beskrevet i håndboken Overgang til EUREF89 trinn for trinn. Innføring av EUREF89 må skje gjennom to typer prosjekt. En skiller mellom etablering av Landsnettet (grunnlagsnett i EUREF89, inkl. Stamnettet) som 1. steg, og overføring av geodata mm. til nytt grunnlag som neste steg. Innføring av EUREF89 medfører kun et nytt grunnlagsnett i horisontalplanet. Innføring av nytt høydegrunnlag, med en ny detaljert geoidemodell og nytt normal null i Norge, er en betydelig arbeidsoppgave og inngår ikke i overgangsprosjektene som behandles her. 16.1.2 Bakgrunn Kartleggings- og oppmålingsvirksomheten i Norge har i all hovedsak vært fundamentert til de geodetiske datum NGO1948 og Europeisk Datum (ED50). NGO1948 ble benyttet i et grunnlagsnett basert på observasjoner (vinkler og basislengder) helt tilbake fra 1906. Disse observasjoner har i årenes løp blitt korrigert. Fram til 1993 var NGO1948 og ED50 de eneste offisielle geodetiske datum i Norge. Fra 1970 80 årene ble satellittbaserte metoder tatt i bruk for navigasjon og posisjonsbestemmelse. Med disse metodene er behovet for større nøyaktighet i grunnlagsnettet blitt langt viktigere. Dagens nøyaktige satellittbaserte målemetoder (GPS) avslører fort svakhetene og deformasjonene i nettet. Det ble derfor i 1984 i en offentlig utredning (NOU1984:4) vedtatt å prioritere skifte av horisontalt grunnlag. I 1989 ble en europeisk tilpasning til WGS84 utført gjennom en internasjonal GPS målekampanje. Datumet EUREF89 (European Reference Frame 1989) ble etablert for praktiske geodetiske oppgaver i Europa. Statens kartverk tok i bruk EUREF89 som et nytt offisielt geodetisk datum i Norge fra og med 1993. EUREF89 har siden 30. mai 1997 vært tilgjengelig bl.a. gjennom det nye geodetisk nettet. Fra denne datoen forelå endelige koordinater i EUREF89 for samtlige 930 fastmerker som utgjør Stamnettet. Disse fastmerkene er fordelt over hele Norges hovedland. Våren 1993 etablerte Statens kartverk en referansegruppe, RINGG (Referansegruppe for Innføring av Nytt Geodetisk Grunnlag). RINGG-gruppa utarbeidet en nasjonal handlingsplan og et strategidokument for innføring av nytt geodetisk grunnlag. Deretter var det behov for å beskrive den praktiske innføringen av EUREF89. Geovekstforum besluttet derfor den 19. juni 1996 å nedsette en arbeidsgruppe. Mandatet til gruppa var å utarbeide et forslag til handlingsplan for innføring av EUREF89 i kommunene. Utgangspunktet for arbeidet var eksisterende dokumentasjon og deltakernes erfaringer og behov. Versjon 13. februar 2002 Filnavn: kap16-euref892.doc Side 2/15

Arbeidsgruppen leverte et forslag til handlingsplan 20. november 1996. Dokumentet ble omarbeidet av Geovekst-forum til retningslinjer for innføring av EUREF89. 7. mars 2001 fikk en ny arbeidsgruppe følgende mandat fra Geovekst-forum: Utarbeide reviderte retningslinjer for overgang til EUREF89 - med fokus på praktiske løsninger (kokebok). Prøve ut retningslinjene gjennom praktiske prosjekter i noen kommuner. Arbeidsgruppen har laget håndboken Overgang til EUREF89 trinn for trinn, som er en praktisk og målrettet håndbok, med beskrivelse av ulike metoder for overgang til EUREF89. I tillegg er det laget noen vedlegg til håndboken (eksempel på rapporter og avtaler, hjelpeskjema, informasjonsmateriell mm). 16.1.3 Veiledningsmateriell Dette dokument er i løpet av 2001 revidert, og kortet ned betraktelig. Store deler av stoffet som beskriver den praktiske gjennomføring av overgang til EUREF89, er omarbeidet og flyttet til eget dokument; Overgang til EUREF89 trinn for trinn. I tillegg til ulike standarder som er relevant for innføring av EUREF89, er følgende veiledningsmateriell tilgjengelig: Dokument Beskrivelse av dokumentet Retningslinjer for innføring av EUREF89 Kap. 16 i Geovekst veiledningsmateriell. Administrativt dokument som gir generelle retningslinjer og beskrivelser av innføring av EUREF89. Overgang til EUREF89 trinn for trinn Håndbok som trinnvis beskriver løsninger for overgang til EUREF89. Dokumentet er praktisk og operativt, og kan benyttes direkte i overgangsprosjekter. Lastes ned fra internett (www.statkart.no/geovekst/euref89.html) Hva skal transformeres Hjelpeskjema som lister opp eksempler på datasett som skal transformasjonsprosedyrer transformeres i ett overgangsprosjekt. Beskriver også transformasjonsprosedyrer. Lastes ned fra internett (www.statkart.no/geovekst/euref89.html) Kompatibelt utstyr og program Hjelpeskjema for å sjekke om utstyr og programsystemer er kompatibelt med EUREF89. Lastes ned fra internett. Eksempel på forprosjektrapport Vedlegg til dokumentet Overgang til EUREF89 trinn for trinn. Lastes ned fra internett. Eksempel på Geovekst-avtale Vedlegg til dokumentet Overgang til EUREF89 trinn for trinn. Lastes ned fra internett. Eksempel på sluttrapport Vedlegg til dokumentet Overgang til EUREF89 trinn for trinn. Lastes ned fra internett. Oppstartsmøte foilsett Foilsett som kan benyttes som hjelpemiddel til oppstartsmøter i overgangsprosjektene. Lastes ned fra internett. Informasjon om EUREF89 foilsett Foilsett med informasjon om hva innføring av EUREF89 vil medføre for brukerene av kartdata. Lastes ned fra internett. Diverse relevant informasjon Diverse informasjon kan hentes fra Statens kartverks websider: www.statkart.no/skgd/nasjgrun/euref89/index.html www.statkart.no/geovekst/euref89.html Versjon 13. februar 2002 Filnavn: kap16-euref892.doc Side 3/15

16.2 Hva er EUREF89 litt geodesi Viser til standarden Koordinatbaserte referansesystem som gir definisjoner og forklaringer på datum, koordinatsystem, transformasjon, konvertering og avbildning. Med utgangspunkt i illustrasjonen koordinatbestemte referansesystemer (figur under), kan EUREF89 beskrives i forhold til en del begrep som datum, grunnlagsnett, koordinatsystem, kartprojeksjon, fastmerker og kartbladinndeling. Koordinatbasert referansesystem datum koordinatsystem geodetisk vertikalt anlegg geosentrisk toposentrisk Figur1: Koordinatbasert referansesystem. 16.2.1 Datum Et geodetisk datum omfatter størrelse og form på en ellipsoide (jordmodell) som er plassert i forhold til jordkroppen. EUREF89 er et geosentrisk geodetisk datum (knyttet til jordens massesenter), og baserer seg på en ellipsoide (GRS80-ellipsoiden) som er anbefalt av det internasjonale fagmiljøet. For praktiske oppgaver faller denne ellipsoiden med den som benyttes i WGS84 systemet. Alle høyder som beregnes fra satellittbaserte metoder gis i forhold til den ellipsoiden som benyttes. Slike høyder kalles derfor ellipsoidiske høyder. Eksempler på ellipsoider: Datum Ellipsoide Ellipsoidens store/lille (a/b) halvakse i meter Ellipsoidens flattrykning ( f ) NGO1948 Modifisert Bessel 6 377 492.0176 / 6 356 173.5080 1 / 299.15281285 ED50 Hayfords internasjonale 6 378 388.0 / 6 356 911.946 1 / 297.0 EUREF89 GRS80-ellipsoiden 6 378 137.0 / 6 356 752.314 1 / 298.257 222 101 WGS84 WGS84-ellipsoiden 6 378 137.0 / 6 356 752.314 1 / 298.257 223 563 Forskjellen på den lille halvaksen i GRS80 og WGS84-ellipsoiden er mindre enn 1 mm. 16.2.2 Grunnlagsnett Forenklet sier en at EUREF89 er en fastfrysing av satellittsystemet WGS1984 slik det artet seg i 1989. Da gjennomførte de vesteuropeiske landene en grunnleggende GPSmålekampanje hvor det inngikk 93 europeiske målepunkter, herav 7 i Norge. Koordinatene til fastmerkene som inngikk i kampanjen, fikk gjennom beregning i ettertid fastlåste koordinater som er med og definerer EUREF89. Disse koordinatene vil forbli fastlåste i overskuelig fremtid idet de pr definisjon er knyttet til den stabile delen av den Europeiske tektoniske platen. Denne platen har man forutsatt beveger seg med en jevn Versjon 13. februar 2002 Filnavn: kap16-euref892.doc Side 4/15

hastighet mot nordøst (ca 17 mm/år) i forhold til gjennomsnittet av samtlige tektoniske plater på jordoverflaten. Dermed har man fått et nytt fundament for etablering av geodetiske nett (grunnlagsnett). Figuren under beskriver oppbygning og innhold i det nye grunnlagsnett i EUREF89. Basispkt. 3D og stamnett Selve basispunktene er de som inngår i den internasjonale referanserammen (ITRF= International Terrstrial Reference Frame). ITRF dannes med data fra et titalls stasjoner rundt om på jorden. Landsnett Koordinatene for et utvalg av europeiske ITRF-stasjoner dannet grunnlaget da Evt. detaljnett/transf.pkt. koordinatene til fastmerkene i Stamnettet Overgang til EUREF89 ble ferdig beregnet i 1997. Det dekker 930 fastmerker fordelt over hele landet. Fastmerkene i Stamnettet består av 3Dpunkter og det som betegnes øvrige stamnettpunkter. Til sammen fins det 113 stk. 3Dpunkter. Disse er beregningsmessig direkte knyttet mot den internasjonale geodetiske referanserammen ITRF93 (fra 1993), og koordinatene er videre tilbakeført til 1989 som er referanseåret for EUREF89. 3D-punktene har dermed større nøyaktighet i ellipsoidisk høyde enn de øvrige stamnettpunktene. Koordinatene til de øvrige stamnettpunktene er beregnet med 3D-punktene som gitte punkter. For praktisk bruk skal det ikke være nødvendig å skille mellom 3D-punkter og øvrige stamnettpunkter, de er alle punkter i Stamnettet. Nettet under Stamnettet benevnes Landsnettet. Brukerbehovene skal i utgangspunktet være avgjørende for punktavstanden. Vanligvis er punktavstand 3-5 km i bebygde områder og ca 10 km ellers. Avvik fra dette kan gjøres etter brukernes ønsker og behov. Eksisterende trekantpunkter vil bli med i beregningen og få EUREF89-koordinater på grunnlag av tidligere tradisjonelle målinger som finnes i arkivene til Statens kartverk. Disse trekantpunktene er ikke en del av Landsnettet. Nye punkt som kun har til formål å støtte en transformasjon av geodata fra NGO1948 til EUREF89 benevnes transformasjonspunkt. Varig etablerte punkt for bruk til oppmåling i kommunen benevnes detaljnett, og er en fortetting av Landsnettet. 16.2.3 Koordinatsystem En posisjonsangivelse på jordkloden er gitt som geodetiske koordinater (breddegrader og lengdegrader) i et bestemt datum. Den mest vanlige måten å presentere koordinatverdier i EUREF89 er i UTM kartprojeksjon (UTM EUREF89 ). Men koordinatverdiene kan også presenteres som jordsentriske. Dermed har man følgende fire muligheter for å oppgi koordinater, hvis man også skiller mellom ellipsoidiske og tyngderelaterte høyder: 1) Kartplankoordinater (UTM kartprojeksjon, UTM EUREF89 ). 2) Romlige/jordsentriske (XYZ), rettvinklede, kartesiske koordinater med origo i jordsentrum. 3) Geodetiske (bredde- og lengdegrader) med ellipsoidisk høyde 4) Geodetiske (bredde- og lengdegrader) med ortometrisk høyde Versjon 13. februar 2002 Filnavn: kap16-euref892.doc Side 5/15

16.2.4 UTM projeksjon UTM-projeksjonen er valgt for å projisere punkter på ellipsoiden ned i et plant, 2- dimensjonalt kartesisk koordinatsystem (N, E, h/h). Kartprojeksjon kalles også for avbildning. Figur 2: Sylinderprojeksjon For å konvertere overflaten av EUREF89-ellipsoiden ut i kartplanet, benytter man i UTM en sylinderprojeksjon. Også NGO1948 benytter sylinderprojeksjon. Men der omslutter sylinderen en modifisert Bessel-ellipsoide. Til slutt brettes sylinderen ut, og vi får et plan (Gaussisk projeksjon). Sylinderen tangerer altså ellipsoiden langs en sentralmeridian både i UTM og i Gaus-Krüger projeksjonen. Forskjellen ligger i det at UTM har en skalafaktor på 0.9996 som krymper nord og øst-koordinatene ved sentralmeridianen. Denne skalafaktoren gir en virkning som kan sammenlignes med en sylinder som skjærer istedenfor tangerer langs sentralmeridianen. Skalafaktoren innføres for å kunne få bredere soner. I UTM systemet går sentralmeridianene for norske områder slik at de tangerer langs 9, 15, 21, 27 og 33 grader Ø Greenwich. Men for å utnytte egenskapene i UTM systemet og gjøre sonene bredere i nord, prøver man i Norden å kun benytte sentralmeridianene langs 9, 15 og 27 grader Ø Greenwich. Når vi skal projisere en del av jordoverflaten i et plan, ønsker vi at projeksjonen skal bevare arealer, vinkler og avstander slik at de stemmer overens med tilsvarende størrelser målt på jordoverflaten. Alle disse kravene er umulig å oppfylle, men hvis vi tar en liten del av jordoverflaten om gangen, blir ikke fortegningene så store. Projeksjonen kan derfor bare anvendes en viss avstand fra sentralmeridianen, før fortegningen blir markant. Da må det legges en ny sylinder langs en ny sentralmeridian, og foreta en ny tilsvarende utbretting. Ved hver slik utbretting dekker man en ny UTM-sone (totalt 60 soner rundt hele jorden). Henviser til standarden Koordinatbaserte referansesystem for mer informasjon om kartprojeksjoner og UTM. Miljøverndepartementet (MD) har besluttet å benytte UTM soneinndeling i Norge, slik figuren under viser (ref. veilederen Kartgrunnlag for plan- og byggesaksbehandling). For tiden pågår det en diskusjon omkring soneinndeling og utnyttelse av UTM-projeksjonen i Norge. Noen av problemstillingene som drøftes: Bredere soner for å utnytte fordelene ved UTM-projeksjonen Skal sonedele følge administrative grenser (kommune/fylke)? Ut fra ønsket om færrest mulig soner er det ønskelig å fjerne sone 34 Det arbeides for tiden med en europeisk standard for kartprojeksjoner, der det ser ut til at UTM blir valgt. Også der er det diskusjon om sonebredden. Forslag til soneinndeling for Norge er illustrert i figur på neste side. Versjon 13. februar 2002 Filnavn: kap16-euref892.doc Side 6/15

0 gr. 6 gr. 12 gr. 18 gr. 24 gr. 30 gr UTM(Euref89) Forslag til soneinndeling for Norge sone 32 sone 33 sone 35 Figur 3: Forslag til UTM soneinndeling for Norge 16.2.5 Litt om arealberegning Et areal på en eiendom kan i prinsippet oppgis på 3 ulike måter, hvor alle 3 kan resultere i litt forskjellige tallverdier på arealet. I naturen: Man kan måle eiendommens sidelengder langs et hellende terreng eller man kan justere dem til horisontalplanet. Det er selvsagt enklest å måle langs terrenget, men skal resultatet inn på et kart, må man korrigere lengdene til et horisontalt plan, f eks i representasjonspunktet for eiendommen. På ellipsoiden: Fra terrenget må de målte sidelengder reduseres ned til ellipsoiden. Det vil si man må da kjenne høyden fra representasjonspunktet til havets nivå og videre hvor høyt havet ligger over ellipsoiden. Denne prosessen må gjøres for å kunne gå videre og presentere eiendommen i et kartplan, idet ellipsoiden er basis for utbretting til kart. På ellipsoiden blir alle areal standardisert ved at de angis på den samme felles referanseflate, uavhengig av hvilken høyde eiendommene befinner seg i. En eiendom som måles 1000 m over havet (moh) blir redusert i areal når den projiseres ned på ellipsoiden. Sidelengdene blir redusert med 1 part pr million (ppm) for hver ca 6 m reduksjon i høyden. Det vil si fra 1000 moh blir en side på 1000 m redusert med 0.17 m når den angis på ellipsoiden. Versjon 13. februar 2002 Filnavn: kap16-euref892.doc Side 7/15

I kartet: Når man bretter ut en del av ellipsoiden til kartplanet, er det matematisk umulig å gjøre det uten å få fortegninger, når man betrakter områder ut til siden for sentralmeridianen. (Betrakter da på kartprojeksjoner brukt i offentlige kartserier i Norge). Fortegningen øker med avstanden ut fra sentralmeridianen. For å kompensere for denne fortegningen, har man i UTM og lignende kartprojeksjoner, valgt å legge inn en krymping av målestokken ved sentralmeridianen. Dette var ikke gjort i NGO-systemet, derfor måtte sonebredden i NGO-systemet bli smalere, hvilket førte til flere soner (8 soner). I UTM-systemet blir målestokken redusert med 400 ppm. Ved sentralmeridianen vil en lengde på 1000 m målt i havnivå bli redusert til 999.6 m. Går man ca 180 km ut fra sentralmeridianen vil deformasjonen i kartprojeksjonen kompensere de 400 ppm, så der blir målestokken 1,0000. Går man videre utover til ca 260 km fra sentralmeridianen vil målestokken øke til +400 ppm. Der vil en lengde på 1000 m målt i havnivå øke til 1000.4. Fra den tiden da man regnet korreksjonene for hånd utgjorde alle korreksjoner en hemsko i beregningene. Man prøvde å unngå mange av dem ved å si at de var små eller at de i noen grad kunne kompensere hverandre. Men i vår tid hvor regnemaskiner enkelt og uten merkbart tidsforbruk kan beregne disse korreksjoner, byr korreksjonene egentlig ikke på noe problem. Tvert om, ved å ta med korreksjonene som er beskrevet, oppnår man større nøyaktighet og fjerner tidligere omtrentlighet i vurderingen. Med dagens GPS-utstyr måler man i naturen med en nøyaktighet på 2-3 ppm. Bare ved å redusere høyder til havnivå istedenfor til ellipsoiden vil man påføre feil fra 3 til 8 ppm i Norge, idet havet i Norge ligger fra 18 til 48 m over ellipsoiden. Det burde være unødvendig i vår tid å påføre feil som med enkelhet kan unngås. I tidligere tider da det nasjonale geodetiske nettet hadde deformasjoner på 10 til 40 ppm, sier det seg selv at korreksjoner av størrelse mindre enn 10 ppm var av mindre betydning. Konklusjon: Når man oppgir et areal, bør man oppgi hvilken flate det refererer seg til. 16.2.6 Kartbladinndeling Kartbladinndelingen i UTM EUREF89 er basert på et rektangelsystem. Hovedrutene har bredde øst-vest 6400 meter og høyde nord-sør 4800 meter og tilsvarer kartbladinndelingen i målestokk 1:10 000. Kartblad i større målestokker angis med et undernummer innenfor hver hovedrute. Kartbladinndelingen fortsetter i målestokkseriene 1:5000, 1:2000, 1:1000 og 1:500. Formatted: Bullets and Numbering Viser til veileder fra Miljøverndepartementet om Kartgrunnlag for plan- og byggesaksbehandling for mer detaljer og eksempler på kartbladinndelingen. http://odin.dep.no/md/norsk/publ/veiledninger/022041-120023/index-dok000-b-n-a.html Versjon 13. februar 2002 Filnavn: kap16-euref892.doc Side 8/15

16.3 Hvorfor innføre EUREF89 I 1984 ble geodesiens fremtidige virksomhet i Norge presentert i en offentlig utredning (NOU1984:4). Der ble det konkludert med at grunnlagsnettet i Norge (NGO1948) ble funnet utilfredstillende til å møte den forventede teknologiske utviklingen. Grunnlagsnettet hadde deformasjoner av en slik art, at det ikke ville egne seg for den kvalitet og nøyaktighet som var ønsket i fremtiden. Derfor ble det anbefalt å skifte horisontalt grunnlag. I dag er satellitteknologien tatt i bruk blant mange av Geovekst-partene. Gruk av GPS avslører uoverensstemmelse i det gamle grunnlagsnettet, på samme måte som de elektroniske avstandsmålerene gjorde det tidligere. For å kunne utnytte kvalitetene i den nye teknologien, er det derfor nødvendig å ta i bruk det nye datumet EUREF89 hvor koordinatene i overordnet geodetisk nett representerer et meget homogent system. Geovekst-parter som opererer regionalt/landsdekkende har på kort sikt større praktisk nytte av å innføre det nye geodetiske grunnlaget enn Geovekst-parter som opererer innenfor en enkelt kommune. Men også innenfor en kommune vil en på litt lengre sikt se nytten med EUREF89, både økonomisk og praktisk. F.eks. vil kostnadene med drift og vedlikehold av dagens mer eller mindre pålitelige grunnlagsnett falle bort. Miljøverndepartementet anbefaler at EUREF89 raskest mulig legges til grunn for kart og oppmålingsarbeid. Videre er det åpenbart at fremtidens oppmålingsteknikk vil basere seg på satellitteknologi. Da vil det nye geodetiske grunnlaget i EUREF89 være spesielt godt egnet. Kort oppsummering av fordelene med å innføre EUREF89: Felles koordinatsystem for alle typer digitale geodata. Alle offentlige kart blir i samme datum og kartprojeksjon (tekniske, økonomiske og topografiske kartserier). Alle offentlige koordinatbaserte registre vil etter hvert basere seg på EUREF89. EUREF89 har en nøyaktighet som dekker framtidens behov innen kart og oppmåling. EUREF89 vil sikre homogenitet og varige verdier i grunnlagsnettet. EUREF89 er tilpasset GPS-teknologien uten særnorske korreksjoner. Innføring av ny teknologi. Et bredt spekter av brukere kan utnytte den nøyaktighet og fleksibilitet som GPS-teknologi tilbyr. Økende generell bruk av GPS i samfunnet (f. eks. flåtestyring, transport, taxi, politi, ambulanse, fritidsbåter, overvåkning osv.). NGO1948 ble etablert i en tid med helt andre nøyaktighetskrav enn de man stiller i dag. Brukere av GPS-teknologi finner i dag betydelige uoverensstemmelser i de gamle geodetiske grunnlagene (ED50 og NGO1948). Det blir færre sonedeler (totalt 3 UTM soner i Norge) i kartframstillingen. Det blir slutt på de små justeringer av koordinater for punkter i det nasjonale geodetiske grunnlagsnettet p.g.a. nye utjevninger Press fra ulike Geovekst-parter og andre geodatabrukere som opererer regionalt eller på landsbasis. Versjon 13. februar 2002 Filnavn: kap16-euref892.doc Side 9/15

Ansvaret for informasjon bør tillegges geodatautvalgene i fylkene, men i praksis vil det legges til Statens kartverk. Det er viktig å først sette inn ressursene i motiverte kommuner/regioner for deretter å dra de andre med seg. 16.4 Forutsetninger for å innføre EUREF89 Før det er aktuelt for en kommune å gjennomføre overgang til EUREF89, er det noen forutsetninger som bør være oppfylt. Med overgang menes her at det fra denne dag benyttes EUREF89 koordinater i alle praktiske sammenhenger (digitale kartdata, digitale planer, andre geodata, GAB registeret, andre kommunale registre, oppmålingsarbeid. Analoge kart og planer blir ved behov tilpasset EUREF89). Viser også til håndboken Overgang til EUREF89 trinn for trinn, kap. 2 vdr. forutsetninger for overgang til EUREF89. Aktuelle forutsetninger: Enighet blant de fleste Geovekst-partene om innføring (V, E, K, S, T, L). Landsnettet må være etablert i kommunen og helst i nabokommunene (eller etableres parallelt). Kjennskap til kvaliteten på det eksisterende grunnlagsnett (lokal kjennskap, kvaliteten på eiendomsmålingene, kvaliteten og oppbygning av polygondrag). Betydelig del av geodata på digital form (de viktigste datasettene), eller at en har planer om å etablere digitale kart i nær fremtid. Overgangen må være planlagt i fylkets geodataplan blant de viktigste, aktuelle aktørene slik at konsekvensene for den enkelte er forutsigbar (eks. budsjett) I tillegg må man i en tidlig fase av overgangsprosjektene skaffe oversikt over alle datasett som skal transformeres. Behov for kompetanse og konsulenthjelp må vurderes, og oppmålingsaktiviteten etter innføringen må vurderes. 16.5 Status i kommunene Som nevnt innledningsvis, må innføring av EUREF89 skje gradvis. Første steg er etablering av Landsnettet, andre steg er overgang til EUREF89. Landsnettprosjektene er forholdsvis enkle å gjennomføre, og er pr. 31.08.2001 ferdig i 261 kommuner, mens det pågår prosjekt i ca. 50 kommuner. Overgangsprosjektene er pr. 14.11.2001 ferdig i 3 kommuner, det pågår prosjekter i 7 kommuner. Oversiktskart for ferdige og pågående prosjekt finnes på internett: Status for etablering av Landsnettet: http://www.statkart.no/produkte/geodetiske/ Status for Overgang til EUREF89: http://www.statkart.no/geovekst/euref89.html Versjon 13. februar 2002 Filnavn: kap16-euref892.doc Side 10/15

16.6 Forslag til gjennomføring 16.6.1 Innledning Innføring av EUREF89 bør organiseres som Geovekst-prosjekt. En sikrer seg da at partenes innsats og ressurser på dette området blir utnyttet slik at samfunnet totalt sett får optimal nytte av investeringene. Det anbefales videre at etablering av Landsnettet og overgang til EUREF89 deles i to adskilte prosjekt. Vanlige deltagere i disse prosjektene er Statens vegvesen, E-verk/kraftlag, Kommunene, Statens kartverk (fylkeskartkontor), Telenor og Landbruk. Prosjektene kan gjennomføres etter retningslinjer beskrevet i håndboken Overgang til EUREF89 trinn for trinn, i tillegg til dette dokument. Disse dokumentene til sammen beskriver en naturlig rekkefølge på aktivitetene, med ansvarlig og utførende enhet. 16.6.2 Planprosessen Et viktig suksess kriterium for en vellykket innføring av EUREF89, er nøye planlegging av hele prosessen. Første trinn i planleggingen er å få en idé om når prosessen skal starte og når innføring av EUREF89 bør være avsluttet. Første steg på vegen er fylkets geodataplan. Overgangen må være planlagt i fylkets geodataplan blant de viktigste aktuelle aktørene, slik at konsekvensene for den enkelte er forutsigbar (eks. budsjett). Geovekst-forum har pålagt Statens kartverk å sørge for at dette skjer. Det må arbeides på noe sikt og man må ha et realistisk forhold til at gjennomføringen vil ta noe tid. Fylkets geodataplan går over fire år, og revideres årlig. 16.6.3 Landsnettet 16.6.3.1 Generelt Statens kartverk v/fylkeskartkontorene har ansvaret for administrasjon av landsnettprosjektene. Statens kartverk Geodesidivisjonen har det faglige ansvaret og skal godkjenne måleopplegg og utføre beregning av koordinater for fastmerker i nettet. I tillegg er geodesidivisjonen rådgiver ved fastmerkeplassering og skal godkjenne denne. Normalt vil prosjektene omfatte blokker bestående av flere kommuner. Dette gjøres for å effektivisere arbeidet med planlegging, etablering av fastmerker, måling og beregning. Dessuten knyttes Landsnettet til Stamnettet, og da er det behov for tilknytting over kommunegrensene. I enkelte områder kan det være hensiktsmessig å etablere Landsnettet i forbindelse med eller som en del av kartleggingsprosjekter. Det henvises ellers til Landsnett Kravspesifikasjon, utkast v.5, utgitt av Statens kartverk. http://www.statkart.no/skgd/nasjgrun/euref89/landsnetinh.html 16.6.3.2 Fremdrift, måleplan og beregning Statens kartverk Geodesidivisjonen har det faglige ansvaret for rekognosering, endelig fastmerkeplassering og utarbeidelse av måleplaner. I praksis velges plassering av fastmerkene gjennom et samarbeid mellom kommunene, Fylkeskartkontorene og Statens vegvesen, med rådgiving, eventuelt supplering og godkjenning fra Geodesidivisjonen. Versjon 13. februar 2002 Filnavn: kap16-euref892.doc Side 11/15

I måleplanen skal det legges vekt på god tilknytning til stamnettpunktene. Måleplanen skal også sikre at tilstrekkelig antall gamle fastmerker inngår, slik at tidligere målte trekantpunkt som ikke nymåles, kan omregnes og det kan etableres et tilstrekkelig antall transformasjonspunkter for digitale geodata, samt sørge for støtte for høydetilknytning. Måleplanen må, der det er mulig, omfatte tilknytning til presisjonsnivellement. Der presisjonsnivellement finnes, skal det etableres høydetilknytning for minst hver 10. kilometer. Dette er et minimumskrav og en bør tilstrebe bedre høydetilknytning der dette er praktisk mulig. Gjennomføring og godkjenning av nettutjevningen er Statens kartverk sitt ansvar. Beregningsrutinene skal være de samme for hele landet. Mer informasjon om fremdrift, måleplan og beregning på internett (kravspesifikasjon): http://www.statkart.no/skgd/nasjgrun/euref89/landinled.html 16.6.3.3 Etablering av nye fastmerker i Landsnettet Fastmerker som skal inngå i Landsnettet velges ut fra kriterier som lett tilgjengelighet, høy brukerfrekvens, stabil fundamentering og varig etablering. For måling med GPS kreves også mest mulig åpen horisont. Fastmerker som inngår i Landsnettet vil bestå av eksisterende trekantpunkt, kommunale punkt og nyetablerte punkt. Ved bruk av sanntids-gps til praktisk oppmåling mottar måleenheten (rover) korreksjonsdata fra en basestasjon via en radiolink. Det kan derfor være behov for å vurdere forholdene for radiosamband ved planlegging av Landsnettet, slik at fastmerker i Landsnettet blir velegnet som basestasjoner. Mer informasjon på internett om etablering av nye fastmerker i Landsnettet (kravspesifikasjon): http://www.statkart.no/skgd/nasjgrun/euref89/landsnett1.html 16.6.3.4 Måleinstruks Måling og vektorberegning kan gjennomføres av Geovekst-partene eller en ekstern kvalifisert underleverandør (eller ulike kombinasjoner av dette). Det viktigste er at målingene gjennomføres etter en definert prosedyre, og ikke hvem som fysisk gjennomfører dem. Kun fastmerker innmålt med minimum 4 GPS-vektorer skal inngå i Landsnettet. Mer informasjon om måleinstruks på internett (kravspesifikasjon): http://www.statkart.no/skgd/nasjgrun/euref89/landsnett2.html 16.6.3.5 Sluttleveranse Når landsnettprosjektet er ferdig for et område, distribueres følgende til partene: SOSI-fil med koordinater på fastmerker i UTM (EUREF89). Fastmerkene består av landsnettpunkt (nymålte) og øvrige trekantpunkt (nyregnet). SOSI-fil med koordinater på fastmerker i NGO1948 (opprinnelige koordinatverdier i NGO1948 beholdes, mens nyetablerte landsnettpunkt har i nettutjevning fått tilpasset nye koordinatverdier i det gamle grunnlagsnettet NGO1948). Fylkesformel Versjon 13. februar 2002 Filnavn: kap16-euref892.doc Side 12/15

Fylkesformel er et transformasjonsbibliotek (DLL-filer, Dynamic-Link Libraries) som kan benyttes i ulike transformasjonsprogram, eks. WSKTRANS, FYKOD og VG-Trans. Bibliotekene er for tiden organisert fylkesvis, og vil normalt omfatte de kommunene i fylket der Landsnettet er ferdig beregnet. Ved overgang mellom NGO1948 og EUREF89 benyttes fylkesformel i en stedsavhengig transformasjon. Denne er basert på et sett av fellespunkter som er valgt ut på forhånd. For mer informasjon om transformasjoner og fylkesformler vises det til kap. 10 i Overgang til EUREF89 trinn for trinn, samt internett: http://www.statkart.no/produkte/geodetiske/wsktrans/index.html 16.6.4 Overgang til EUREF89 16.6.4.1 Generelt Håndboken Overgang til EUREF89 trinn for trinn, beskriver trinnvis løsninger for overgang til EUREF89. Det anbefales at Overgang til EUREF89-prosjektene benytter håndboken i gjennomføringen. Denne kan lastes ned fra internett: http://www.statkart.no/geovekst/euref89.html 16.6.4.2 Milepæler i gjennomføringen Overgangen bør skje kommunevis, ettersom kommunene har ulik struktur, og fordi mange av datasettene er etablert i kommunedekkende databaser. Men det anbefales at nabokommuner samkjører prosjektene for å unngå randproblemer, utnytte kompetanse og erfaringer i regionen, samt nytten tverrkommunale brukere oppnår. Kommuner som ikke er med i Geovekst, anbefaler vi å gjennomføre overgangsprosjekt etter samme retningslinjer. Overgang til EUREF89 er ett prosjekt der mange blir berørt, og det er viktig at ikke prosjektet drar for langt ut i tid. Prosjektperioden vil normalt være ca. 1,5 år, med forprosjekt første år, og selve gjennomføringen året etter. For å strukturere de ulike aktivitetene i et overgangsprosjekt, blir det benyttet milepæler: Milepæl 1: Milepæl 2: Milepæl 3: Milepæl 4: Oppstartsmøte Vurdere om forutsetningene for overgang er til stede både teknisk, økonomisk og kompetansemessig for partene Forprosjekt Undersøkelse av eksisterende grunnlag, skaffe oversikt over alt som skal transformeres til EUREF89, samt å vurdere oppmålingsfunksjonen etter overgang. Forprosjektet skal resultere i valg av strategi for gjennomføring av prosjektet, samt definisjon av mål/resultat for prosjektet Geovekstavtale Avtalen inngås normalt etter at forprosjektet er gjennomført, og skal bygge på anbefalinger i forprosjektrapporten Ekstra transformasjonspunkt og detaljnett Aktuelt dersom forprosjektet avdekker behov for ekstra transformasjonspunkt og detaljnett. Versjon 13. februar 2002 Filnavn: kap16-euref892.doc Side 13/15

Milepæl 5: Milepæl 6: Milepæl 7: Milepæl 8: Gjennomføring av transformasjon Transformere digitale kartdata, digitale planer, andre geodata, GAB registeret, andre kommunale registre, mm til EUREF89. Distribusjon av transformerte data Leveransen følger standard opplegg for Geovekst-prosjekt. EUREF89-data tatt i bruk av partene Litt om hverdagen i EUREF89 Prosjektavslutning sluttrapport 16.6.5 Oversikt over hovedaktivitetene ved innføring av EUREF89 P L A N Nr Aktivitet Ansvar Utfører 1 Informasjon GU FKK 2 Plan for landsnettprosjekter og prosjekter for overgang til EUREF89 skal tas inn i fylkets geodataplan. FKK FKK/K 3 Behandle fylkets geodataplan i GU (geodatautvalget). GU GU T R I N N 1 Etablering av Landsnettet 4 Oppstartmøte for landsnettprosjektet med de berørte parter, eventuelt med deltagelse fra GD. FKK FKK 5 Planlegge fastmerkeplassering. GP SV/K/FKK/GD 6 Godkjenne fastmerkeplassering og utarbeide måleplan. GD GD 7 Utarbeide og inngå Geovekst-avtale. FKK FKK 8 Gjennomføre målinger av Landsnettet. FKK GD/GP/konsulent 9 Beregne Landsnettet og involverte trekantpunkt. GD GD 10 Distribuere resultater til partene. FKK FKK 11 Prosjektavslutning med prosjektregnskap til partene. FKK FKK T R I N N 2 Overgang til EUREF89 12 Oppstartmøte for prosjekt Overgang til EUREF89 FKK FKK 13 Gjennomføre forprosjekt som skal anbefale transformasjonsstrategi. GP GP 14 Utarbeide og inngå Geovekst-avtale. FKK FKK 15 Måling og beregning av eventuelle transformasjonspunkt. GP GP/konsulent 16 Gjennomføre transformasjon av alle digitale geodata mm. GP GP/konsulent 17 Distribuere resultater til partene. FKK FKK 18 Prosjektavslutning med prosjektregnskap til partene. FKK FKK FKK=Fylkeskartkontor, GD=Geodesidivisjonen, GP=Geovekst-partene, GU=Geodatautvalg, K=Kommune, SV=Statens vegvesen Versjon 13. februar 2002 Filnavn: kap16-euref892.doc Side 14/15

16.7 Økonomi I veiledningspermens kapittel 6 Kostnadsdelingsnorm omtales de ulike kostnadsgruppene og standard kostnadsfordeling angis. Opplysningene her vil bli tilpasset håndboka Overgang til EUREF89 - Trinn for trinn og kompletert før sommeren 2002. Inntil videre kan gjerne forslag til kostnadsdeling for overgangsprosjekt som er angitt i eksempel på prosjektavtale følges. Den er tilgjengelig på www.statkart.no/geovekst/euref89.html. Det legges til grunn at arbeidet med innføring av EUREF89 i sin helhet er en Geovekstorganisert oppgave. Dette innebærer at såvel Stamnettet som Landsnettet og overgang til EUREF89 skal finansieres av partene i tråd med vanlige Geovekst-prinsipper (ref. Sentral avtale om Geovekst-samarbeid, datert juni 1992). Fastmerkegrunnlaget vil inngå som en ordinær del av felles datatilfang som forvaltes av samarbeidspartene. Dette innebærer at partene i fellesskap blir rettighetshaver, og at partene således har nødvendige rettigheter til fastmerkedata som del av det felles datagrunnlaget. Parter som kommer inn i samarbeidet etter at en del eller hele datatilfanget er etablert, må på vanlig måte kjøpe seg inn med ordinær kostnadsandel. Prising for eksternt salg skal baseres på samme prinsipper som ved salg av andre data fra Geovekst. For Stamnettet har Statens vegvesen allerede betalt for å få fortgang i etableringen. Vegvesenet har også forskuttert de øvrige Geovekst-partene. Kommunene har bidratt gjennom etablering av fastmerker og bistand ved måling. Alle deltakere i Geovekst-samarbeidet bør trekkes inn i landsnett- og overgangsprosjektene. Dette betyr at f. eks. Forsvarets bygningstjeneste og Jernbaneverket bør delta i innføringen av EUREF89 i de områdene de har interesser i. Kostnadene ved etablering av detaljnett bør vurderes nøye opp mot investering i sanntids GPS-utstyr. Versjon 13. februar 2002 Filnavn: kap16-euref892.doc Side 15/15