Årsmelding 2013
Innhold Styrets beretning 2 Resultatregnskap... 7 Balanse per 31.12.13.. 8 Noter... 9 Revisjonsberetning... 18 Kontrollkomiteens beretning... 19 Tillitsvalgte... 19 Forsidefoto: Kjell Inge Nilsen 2 STYRETS BERETNING Året 2013, ble på linje med fjoråret, et meget aktivt driftsår for Lofoten Sparebank. Det 104. driftsår ble et tilfredsstillende år. Fortsatt mange nye kunder, god innskudd- og utlånsvekst, og moderate tap. Driftsresultatet ble på 11,9 mill. kroner mot 12,2 mill. kroner året før. Banken har også for året 2013 hatt stor etterspørsel fra nye kunder, spesielt på personmarkeds, men også fra næringslivet etter bankens produkter. Balansen har økt med 12,4 prosent, en innskuddsvekst på 5,0 prosent og en utlånsvekst på 8,5 prosent. Lofoten Sparebank har ved utgangen av 2013 god egenkapital, tilfredsstillende inntjening og etter styrets vurdering en robust balansestruktur. Bankens kapitaldekning er per 31.12.13 på 21,7 % Lofoten Sparebank har sitt sete i Lofoten, nærmere bestemt ett kontor på Bøstad i Vestvågøy kommune. Bankens virksomhet er i hovedsak å ta imot innskudd, yte lån, forestå betalingsformidling (som nettbank og mobilbank), forsikringsprodukter og diverse andre servicetjenester. Styret har avgitt beretning og regnskap under forutsetning om fortsatt drift. Verdensøkonomien preges også gjennom året 2013 av stor usikkerhet. Internasjonalt er den økonomiske veksten fortsatt moderat, og det er store forskjeller mellom ulike land. I USA og Storbritannia har veksten tatt seg markert opp i løpet av året. Euroøkonomien har så vidt begynt å vokse igjen det siste halvåret, etter lang tid med nedgang. Forskjellen er imidlertid stor innad i euroområdet, og spenner fra klar vekst i Tyskland til nedgang i Italia og Frankrike. Blant landene utenfor eurosamarbeidet, har den danske økonomien knapt vokst på tre år. Også i Sverige har økonomien stagnert det siste året. Blant de framvoksende økonomier er også bildet noe blandet. I Kina har veksten tiltatt gjennom året, mens India og Mexico sliter med meget svak vekst. STYRETS BERETNING 2013 104. DRIFTSÅR SSB (Statistisk sentralbyrå) uttaler blant annet i sin Økonomisk analyse følgende: Våre vekstanslag innebærer at Norges handelspartnere samlet sett ikke vil passere konjunkturbunnen før i 2015, og at de fortsatt vil være i lavkonjunktur ved utgangen av prognoseperioden i 2016. Den økonomiske veksten har tatt seg litt opp i USA den siste tiden. Eksporten har økt markert, etter en lang periode med nær nullvekst. Boliginvesteringene har imidlertid vokst jevnt og trutt i to år, og det siste ¾ året har også investeringene i næringsbygg tatt seg markert opp. Det er fortsatt svak vekst i Europa. For noen over ett år siden sto eurosamarbeidet på spill som følge av uholdbart høye lånekostnader for land med gjeldsproblemer og frykt for hva som kunne skje dersom et av medlemslandene ble tvunget til å forlate eurosamarbeidet. Den gang bidro imidlertid en rekke forhold til relativt raskt å roe situasjonen ned. Fremst av disse var et løfte fra den europeiske sentralbanken om å gjøre alt som står i dens makt for å redde euroen. NORSK ØKONOMI Lavere vekst i norsk økonomi Gjennom fjoråret bremset veksten i norsk økonomi noe opp og BNP for Fastlands-Norge anslås å ha økt med 1,8 prosent i 2013 i følge Statistisk sentralbyrå, noe som er langt lavere enn trendveksten på om lag 2,5 prosent. Det innebærer en markert nedgang fra 2012 hvor veksten var 3,4 prosent. Bedrifter i de fleste næringer i Norges Banks regionale nettverk rapporterte om mindre kapasitetsproblemer enn tidligere og lavere forventet vekst fremover. Boligmarkedet var preget av fallende prisvekst gjennom 2013. Dette fikk også innvirkning på boligbyggingen. Det ble en markert nedgang i antall igangsatte boliger mot slutten av året. Etter å ha nådd svært sterke nivåer mot slutten av 2012, svekket kronen seg gjennom 2013. Arbeidsmarkedet utviklet seg i en noe svakere retning, men arbeidsledigheten er fortsatt svært lav sammenlignet med situasjonen i de fleste andre land. Ledigheten kan imidlertid øke noe fremover. Lønnsveksten er anslått til å ende på 3,5 prosent for fjoråret, noe lavere enn forventet. Norges Bank anslår om lag uendret lønnsvekst de neste årene. Utviklingen i husholdningenes forbruk var nokså moderat med en anslått vekst på om lag 2,3 prosent, samtidig som sparingen fortsatt er på et svært høyt nivå. Norge kjennetegnes som en liten og åpen økonomi hvilket betyr en stor andel eksport og import. For eksportindustrien har den høye innenlandske kostnadsveksten samt den sterke kronekursen dempet utviklingen de siste årene. I Norges Banks regionale nettverk meldte kontaktbedriftene om en gradvis nedjustering av sine forventninger om fremtidig vekst i løpet av fjoråret. Samtidig ble også andelen av bedrifter i nettverket som rapporterer om kapasitetsproblemer redusert. Nedgang i produksjonsveksten har vært bredt basert innenfor de fleste næringer som industri, bygg og anlegg, tjenester og varehandel. I løpet av 2013 har imidlertid en svekket krone lettet situasjonen for de eksportrettede næringene. Oljeleverandørnæringen meldte om markert vekst også i fjor, riktignok noe lavere enn forventet. Tendensen med litt svakere vekst forventes å fortsette og baserer seg på innrapportering fra næringen om svakere vekst i etterspørsel, økende konkurranse og høy kapasitetsutnytting. Veksten i petroleumsinvesteringene var fortsatt sterk gjennom fjoråret, anslagsvis nær 16 prosent, men etter flere år med kraftige vekstbidrag forventes en tydelig avdemping fremover, med kun 5 prosent vekst i 2014 i følge Statistisk sentralbyrå. Eksportnæringen har hatt en moderat vekst som antas å fortsette i tiden fremover. Fjorårets vekst var i særlig grad knyttet til petroleumsrelatert eksport. Bedrifter innenfor bygg og anlegg opplevde et år med moderat utvikling. Med utsikter til litt lavere fart i boligmarkedet forventes det at denne sektoren kan få en viss nedgang i veksten fremover. Konsumveksten utviklet seg svakt gjennom fjoråret. Særlig var det fall i husholdningenes varekonsum i andre og tredje kvartal, mens tjenestekonsumet og konsum i utlandet har holdt seg oppe. På årsbasis anslår Statistisk sentralbyrå en vekst i privat konsum på 2,3 prosent i 2013, ned fra 3,0 prosent i 2012. Finans Norges Forventningsbarometer har gjennom fjoråret vist en fallende tendens blant nordmenns syn på landets og egen økonomi. Særlig falt troen på landets økonomi, mens forventningene rundt husholdningenes egen økonomi fortsatt holder seg på et relativt høyt nivå. Arbeidssituasjon oppleves som trygg og husholdningene gir uttrykk for å ha kontroll på egen økonomi. Spareraten har økt ytterligere, til noe under 9 prosent, og forventes å holde seg på dette nivået også i årene som kommer. Det er flere årsaker til økt sparing blant husholdningene, men en relativt høy gjeldsbelastning, demografiske endringer, noe svekket forbrukertillit og pensjonsreformen er trolig noen av forklaringsfaktorene. Boligmarkedet Boligprisene har vokst betydelig over flere år, men prisveksten avtok markert gjennom 2013. Ved inngangen til fjoråret var tolvmånedersveksten i bruktboligprisene 8,5 prosent. Veksttakten falt jevnt og trutt gjennom 2013 og tolvmånedersveksten var -0,6 prosent i desember. Byggeaktiviteten, som har vært høy de siste par årene med rundt 30 000 igangsatte boliger på årsbasis, falt i 2013. I følge boligprodusentenes indeks falt igangsettingen av nye boliger med om lag 6 prosent i fjor og ny boligsalget falt med 12 prosent. En generell oppbremsing i norsk økonomi og litt lavere lønnsvekst i kombinasjon med at publikum kan tenkes å oppfatte prisnivået som høyt, er trolig noen av årsakene til omslaget i boligmarkedet. Selv om boligprisene
har kommet opp på et høyt nivå, kan utviklingen i stor grad forklares med fundamentale forhold. Norges konkurranseevne, målt ved bytteforholdet mot utlandet, har bedret seg markert de siste femten årene, og har resultert i høy inntektsvekst og stor etterspørsel etter boliger. Høye bygge kostnader og nedgang i boligpriser vil kunne føre til at byggeprosjekter ikke gjennomføres og at kapasiteten i bygge- og anleggssektoren reduseres. Med fortsatt befolkningsvekst i pressområdene i og rundt de største byene vil en etter hvert kunne oppleve en større skjevhet mellom etterspørsel og tilbud, noe som kan bidra til økt prispress på lengre sikt. Kredittveksten har samlet sett holdt seg nokså stabil, men falt noe gjennom 2013. Husholdningenes gjeldsvekst har fortsatt å ligge på rundt 7 prosent på årsbasis. Veksten i kreditt til ikke-finansielle foretak falt markert mot slutten av 2012 og i begynnelsen av 2013. Veksten stabiliserte seg deretter, og ble rundt 4 prosent fjoråret sett under ett. Norges Banks utlånsundersøkelse viste en noe fallende tendens i etterspørselen etter lån fra husholdninger gjennom fjoråret. Dette hang trolig sammen med en tilsvarende økning i bankenes marginer på utlån, selv om disse ble noe redusert mot slutten av året på bakgrunn av bankenes hensyn til markedsandeler. For ikke-finansielle foretak ble det tilnærmet uendret kredittpraksis fra bankenes side i fjor hvorpå låneetterspørselen forble nær uendret. Lavere veksttakt i foretaksgjelden må til dels sees i sammenheng med nye og strengere kapitalkrav til bankene, som er den viktigste kilden til kreditt for foretakene. Foretakslån har normalt høyere risikovekter enn boliglån, og for å sikre volumvekst samtidig som kapitalen bygges opp, har flere banker tatt ned utlånsveksten til bedriftene. Kredittveksten til husholdningene ble også i 2013 høyere enn inntektsveksten, noe som førte til en ytterligere økning i gjeldsbelastningen. Samlet er husholdningenes bruttogjeld nå over dobbelt så stor som deres disponible inntekt, en utvikling som myndighetene ser på med bekymring. En analyse nylig utført av Norges Bank viser imidlertid at selv om gjeldsbelastningen har økt til et høyt nivå, har andelen av gjelden som holdes av husholdninger med dårlig gjeldbetjeningsevne og lav pantesikkerhet falt siden begynnelsen av 1990-tallet. De husholdningene som både har høy gjeldsbelastning, svak pantesikkerhet og liten margin når nødvendige utgifter er betalt, utgjør kun 2,4 prosent av husholdningene. Husholdningene er likevel sårbare for inntektsbortfall og renteøkninger, men analysen indikerer at sårbarheten ikke har økt slik den aggregerte gjeldsbelastningen antyder. Kronekursen svekket seg gjennom 2013. Ser en på Norges Banks importveide valutakursindeks, I44, var svekkelsen på 2,2 prosent fra 2012 til 2013, målt ved i årsgjennomsnittet av daglige tall. Mot euro svekket kronen seg med i underkant av 4,5 prosent, mens svekkelsen mot amerikanske dollar ble 1 prosent. Prisveksten tok seg noe opp i 2013. På årsbasis økte den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og eksklusiv energivarer (KPI-JAE) med 1,6 prosent mot 1,2 prosent i 2012. Norges Bank holder fortsatt styringsrenten lav Norges Bank holdt styringsrenten uendret gjennom 2013, men justerte ned sitt anslag på rentenivået fremover. I Pengepolitisk rapport i mars i fjor signaliserte sentralbanken at renten trolig ville bli hevet mot våren 2014. I rapporten i desember ble det derimot antydet at renten først vil bli hevet en gang på sommeren 2015. Senkningen av rentebanen ble av Norges Bank forklart med noe svakere vekstutsikter hos våre internasjonale handelspartnere, lavere vekst i Norge, noe økt arbeidsledighet, et raskere omslag i boligmarkedet enn ventet samt noe lavere inflasjon. På den annen side hadde kronen svekket seg og sentralbanken påpekte at vedvarende lav rente vil kunne øke risikoen for oppbyggingen av finansielle ubalanser i økonomien Arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet er fremdeles stramt selv om det er tegn til at sysselsettingsveksten er i ferd med å avta noe. Arbeidsledigheten falt fra 3,3 prosent til 3,0 prosent gjennom første kvartal og lå stabilt rundt 3,1 prosent gjennom 2. og 3. kvartal, før det økte svakt til 3,2 prosent ved siste måling i oktober. Vest-Lofoten, som fortsatt er Lofoten Sparebanks største næringslivsområde, har en gjennomsnittlig arbeidsledighet på tilnærmet 3,5 prosent av arbeidsstyrken ved årsskiftet 2013/2014. Dette innebærer en marginalt høyere arbeidsledighet sammenlignet med samme tidspunkt i fjor i prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten i Lofoten er imidlertid noe sesongbetont. Dette gjelder spesielt innen fiskerisektoren. Arbeidsledigheten for Vest-Lofoten de 2 3 siste årene har ligget på et lavt stabilt nivå. Lofotfisket vinteren 2013 ble, som året før, et godt år kvantumsmessig, men et år med meget lave priser i førstehåndsleddet. Det var store mengder torsk både på Lofotens ytterside og innerside. Lave torskepriser førte til et lite tilfredsstillende driftsresultat for mange av aktørene. Et mindre godt Lofotfiske er med på å dempe optimismen i andre næringer som for eksempel i varehandelen. Ved inngangen til 2014 sesongen har minsteprisen på blant annet torsk økt noe sammenlignet med fjoråret, men vi stiller oss tvilende til om minsteprisen er tilfredsstillende for et nødvendig godt driftsresultat for fiskerne. Det knytter seg, som tidligere år, stor spenning til Lofotfiske for 2014. På mottakersiden synes det som om det fungerer rimelig greit også på starten av 2014 sesongen. Aktiviteten for bygg- og anleggsbransjen har vært rimelig høy også gjennom dette året. Dette er en bransje som fortsatt sysselsetter betydelige årsverk, og er dermed fortsatt en viktig næring lokalt som nasjonalt. Nedleggelse av gårdsbruk fortsetter, dog i en noe mindre skala enn de 2 3 siste årene. Dette gjelder også i vårt nedslagsfelt. Rekrutteringen til yrket er heller ikke stor. En av årsakene kan være at det fordres en del kapital både til investering i driftsbygning og kjøp av melkekvote. Det synes også som det er en noe avventende holdning i næringen til den nye Regjeringen med tanke på den generelle landbrukspolitikken de nærmeste årene. De brukene som driver økologiskog med småskala produksjon, innen blant annet ost, og har oppnådd flere og større markedsområder. Effektiviseringen av driften er en kontinuerlig og nødvendig prosess for å opprettholde og gjerne bedre lønnsomhet på noe sikt. Årets avlinger har vært god hva gjelder grovfor. 2013 ser ut til å bli et mindre godt år for reiselivet i Nord Norge. Næringen forventer at den samlede nedgangen er midlertidig, men at næringen må omstilles. Den tradisjonelle utenlandsturismen om sommeren forventes å gå ned mens helårsturisten på jakt etter opplevelser vil øke. Vi var ved inngangen til 4. kvartal 2013 over 5,096 millioner landsmenn. Folketilveksten siden årsskiftet er på ca. 45.000 innbyggere. Ca. 50 % av økningen er innflytting fra utlandet mens resterende 50 % er fødselsoverskudd. I de 4 Lofotkommunene Vaagan, Vestvågøy, Flakstad og Moskenes bor det pr 01.10.13 samlet 22.640 personer. Ved utgangen av 2012 var tilsvarende 22.548 personer. For Nordland og Troms var det samlede innbyggertallet 402.217. Dette gir en netto befolkningsvekst siden 1. januar 2013 for Nordland og Troms på 2.188 personer. I Vestvågøy kommune var det bosatt 10.937 personer per 1.10.13. Tilsvarende tall var 10.848 personer ved utgangen av 2012. STYRETS BERETNING Eika-alliansen Lofoten Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS og en bank i Eika Alliansen sammen med 74 andre selvstendige lokalbanker. Eika Gruppens 3
4 STYRETS BERETNING strategiske fundament er å styrke de lokale bankene. Finanskonsernet Eika Gruppen er eid av 75 selvstendige lokalbanker samt OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjonærene i Eika Gruppen utgjør til sammen en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 300 milliarder kroner (inkludert Eika Boligkreditt). Selskapet skiftet navn fra Terra- Gruppen AS til Eika Gruppen AS i mars 2013. Bankene i Eika har en sterk lokal tilhørighet og nærhet til kundene. Med sin lokale verdiskaping i mange norske kommuner representerer de et stort og viktig mangfold i finansnæringen. Med 190 bankkontorer i ca. 120 kommuner har bankene en betydelig distribusjonskraft. Bankene i Eika har til sammen 1 million kunder og har blant landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet, både i personmarkedet og bedriftsmarkedet. Eika Gruppen styrker eierbankene ved å levere kostnadseffektive tjenester og konkurransedyktige produkter og tjenester som dekker bankenes og kundenes behov. Eika Forsikring er Norges femte største forsikringsselskap og leverer et bredt spekter skade- og personforsikringsprodukter som selges i lokalbanken. Eika Kredittbank leverer komplette debet- og kredittkortprodukter samt leasing og salgspantlån. Eika Kapitalforvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Eika Boligkreditt er direkte eid av aksjonærene i Eika Gruppen AS. Selskapet har en forvaltningskapital på omlag 55 milliarder og er med sin tilgang til det internasjonale markedet for Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) en viktig finansieringskilde for lokalbankenes boliglånsportefølje. Utover produktleveransene sørger Eika Gruppen for at bankene får tilgang til effektive og gode fellesskapsløsninger. Det er i første rekke komplette løsninger innen IT, infrastruktur og betalingsformidling, kompetanseutvikling med Eika skolen, virksomhetsstyring med Eika ViS og økonomi- og regnskapstjenester med Eika Økonomiservice. Med et profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø leverer Eika også en lang rekke digitale løsninger. Det gjelder kundeløsninger på nett og mobil og integrerte løsninger som effektiviserer kunde og saksbehandlersystemene i bankene. Utover disse fellestjenestene arbeider Eika Gruppen for eierbankene innenfor områder som kommunikasjon, marked og merkevare og næringspolitikk for å ivareta bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter. FORVALTNINGSKAPITALEN Forvaltningskapitalen netto utgjør pr. 31.12.13 kroner 816,1 millioner. Dette er en økning på 90,4 millioner kroner sammenlignet med 31.12.12. Økningen utgjør 12,4 % sammenlignet med forvaltningskapitalen pr. 31.12.12, som da var 725,7 millioner kroner netto. INNSKUDD Innskudd fra publikum/kunder har en tilfredsstillende økning for driftsåret 2013. Innskuddene er totalt per 31.12.13 på 562,4 millioner kroner. Totale innskudd fra publikum pr 31.12.12. var 535,4 millioner kroner. Økningen utgjør 5,0 %. Innskudds økningen er størst i personkundemarkedet. Ved utgangen av året var innskuddsdekningen 79,4 % av utlånene. Året før var prosenten 83,2. Fra styrets side er det et mål å øke innskuddsdekningen i prosent av utlånene. Styret er imidlertid tilfreds med innskuddsdekningen fra publikum/kunder. Bankens strategi er at innskuddene skal minimum utgjøre 75 % av utlån. UTLÅN Brutto utlån er på kroner 708,3 millioner. Dette er en økning på 8,5 % sammenlignet med 2012. 2012 hadde en økning i utlånene på 11,3 %, og per 31.12.12 var brutto utlån på 652,5 millioner kroner. Utlånsveksten er tilnærmet på budsjettert nivå for regnskapsåret. Den gode veksten kommer også i år av stor tilgang og etterspørsel etter lån fra personkundemarkedet. På næringslivssiden har etterspørselen og aktiviteten vært rimelig stabil og noe høyere enn for fjoråret. Bankens strategi er at utlånsmassen skal fordele seg med 33 % på næringslivet og 67 % i personmarkedet. Ved årets slutt var denne fordelingen henholdsvis 27 % - og 73 %. Lofoten Sparebank begynte i 2012 og innvilge lån gjennom EBK (Eika Boligkreditt) og ved utgangen av 2013 var utlånsporteføljen i EBK 14,4 mill. kroner. TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER Tap og nedskrivning på lån og garantier (individuell- og gruppenedskrivning) utgjør netto 0,768 millioner kroner ved utgangen av 2013. Jfr. note 2. Tapstallene for året er noe høyere sammenlignet med fjoråret, men mindre enn budsjettert. Sammenlignbare tall for 2012 viser netto tap på 0,198 millioner kroner. Inngang på tidligere tap for året 2013 er 0,259 millioner kroner. Netto tap utgjør 0,11 % av bankens utlånsportefølje ved utgangen av 2013. Selv om tapene er noe høyere enn fjoråret, er styret tilfreds med bankens forholdsvis lave tap, og ser ingen store mørke skyer som gir bekymringer med tanke på tapssituasjonen på utlånsporteføljen for det nærmeste året. DRIFTSRESULTAT Driftsresultatet før tap er i 2013 på 12,642 millioner kroner. I kroner er det en marginal økning fra fjoråret. Driftsresultat for 2012 var på 12,431 millioner kroner. Styret er tilfreds med driftsresultatet for året 2013. Styret er imidlertid lite tilfreds med den kostnadsøkningen som relaterer seg på IKT siden. Resultat etter skatt utgjør 1,12 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2012 er 1,28 %. Rentemarginen utgjør 20,6 millioner kroner for 2013. For 2012 var den 19,4 millioner kroner. Av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør rentemarginen 2,72 % i 2013 mot 2,82 % i 2012. Lønninger og honorarer utgjør 4.812 millioner kroner mot 4.730 millioner kroner i 2012. Lønnskostnadene er på tilnærmet samme nivå som fjoråret. Pensjonskostnadene er imidlertid noe høyere enn for året 2012. For året 2013 hadde banken også refusjon i lønnsutgifter fra NAV i f.m. fødselspermisjon. Den kollektive pensjonsforsikringen er kostnadsført med 0,226 millioner kroner for 2013 og 0,208 millioner kroner i 2012. En økning på 0,018 millioner kroner. Jf. note 3 og 8. Andre driftsutgifter utgjorde 6.577 millioner kroner mot 5,967 millioner kroner i 2012. Andre driftsutgifter er betydelig høyere sammenlignet med fjoråret. Hovedårsaken er fortsatt en stor økning i IT kostnaden, som har økt med formidable 24 % sammenlignet med fjoråret. For regnskapsåret har banken hatt ekstraordinære utgifter på juridisk bistand, sammenlignet med fjoråret. Banken kjørte en sak for rettet i 2013, som ble vunnet i tingretten. Motparten anket imidlertid videre til lagmannsretten, der den var berammet til avgjørelse 11. 12. februar 2014. Saken er av motparten trukket, og tingrettens dom blir endelig. Styret mener at resultat og balanse med tilhørende noter gir et rettvisende bilde av bankens virksomhet og stilling ved årsskiftet. Styret er ikke kjent med at det er oppstått forhold etter regnskapsavslutningen som er av vesentlig betydning for denne. Etter fradrag av beregnede skattekostnader med 3,404 millioner kroner, foreslår styret disponering av overskuddet på 8,470 millioner kroner som følger: - til gaver 0,300 mill. kroner - overført til Sparebankens fond 8,170 mill. kroner Sum disponert 8,470 mill. kroner
VERDIPAPIRER (hele 1000) Beholdningen av obligasjoner og sertifikater er bokført med kr. 39 126 400. Herav utgjør Stats- og statsgaranterte papirer kr. 14 986 400. Bokført sum er kr. 1.300,- lavere enn markedsverdien pr. 31.12.13 jfr. note 5. For oversikt over anleggsaksjer og aksjer for handel se note 4. PERSONAL OG ARBEIDSMILJØ Ved årsskiftet var det 8 ansatte i banken, noe som utgjorde 7,5 årsverk. I tillegg kommer rengjøringshjelp med ca. 0,2 årsverk. Staben og årsverkene er det samme som får året 2012. Banken har også dette året hatt en student som har jobbet som ferievikar i sommer. Arbeidsgiver ønsker å stimulere alle ansatte til å drive med fysisk fostring, som igjen skal gi den enkelte bedre overskudd- og energi i hverdagen og en medvirkning til god fysisk helse. Banken tar derfor kostnadene som påløper ved organisert fysisk treningsaktivitet. Lønn og honorarer til bankens tillitsapparat og ansatte utgjorde totalt 4,109 mill. kroner. Herav honorar til forstanderskapet, kontrollkomiteen og valgkomiteen kr.69.400,-, til styret utgjør honorar kr.184.150,-. Lønn til banksjef kr.770.679,-. Revisors godtgjørelse er kr.168.563,00. Kollektiv pensjonsforsikring er belastet kostnadssiden for år 2013 med kr. 352.000,-. Det er styrets oppfatning at arbeidsmiljøet er meget godt. Det har ikke forekommet spesielle ulykker eller skader blant de ansatte på arbeidsplassen. Sykefraværet utgjør 1,02 % av total arbeidstid. Sykefraværet har vært lavt i 2013 og meget lavere sammenlignet med 2012, sykefraværet var da 2,66 %. Likestilling Av totale årsverk er 50 prosent kvinneandel. Blant de tillitsvalgte i bankens organer er det 38 prosent kvinneandel ved utgangen av 2013. Det har gjennom året ikke vært spesielle tiltak med tanke på likestillingsområdet. Banken holder imidlertid likestillingsområdet varmt blant annet gjennom valgkomiteen som har oppmerksomheten rettet mot likestilling ved forslag til de ulike valg i bankens organer. Forøvrig har styret og ledelsen et bevisst forhold til likestillingsloven i tilknytning til ansettelser. Bankens ansatte hadde ved årsskiftet nedbetalingslån på til sammen kr. 7.595. Utlån til tillitsmenn/kvinner utgjorde kr.8.827. Jf. note 3 MILJØ OG SAMFUNNSANSVAR Lofoten Sparebanks virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. At banken i kraft av energibruk indirekte kan påvirke det ytre miljø kan en ikke se helt bort fra. Bankens ansatte kjører med privatbiler til og fra jobb, noe som fører til utslipp av CO2. Dette er noe som settes på dagsorden til ulike tider, men det er en utfordring for en hver i sær å unngå den forflytningen da det ikke finnes kollektiv transport som kan benyttes på de tidspunkter som passer til arbeidstiden. I forbindelser med kurs og møter bankens tillitsvalgte, ledelsen og personalet vil måtte delta i og som medfører reiser med både bil og fly, er det en bevisst holdning til den miljøbelastning som slike nødvendige reiser medfører, blir alternativer vurdert. Lofoten Sparebanks samfunnsansvar, som en finansiell aktør i Lofoten tar banken et ansvar for å videreutvikle regionen der banken har sitt hovedmarked. Banken skal bidra til lokalsamfunnet gjennom blant annet å: Være en attraktiv lokal finansiell partner kjennetegnet av fellesskap med lokalsamfunnet, korte og raske beslutningsveier og høy servicegrad. Være støttespiller for kultur, idrett og næringsutvikling lokalt. Dette kan bl.a. skje gjennom sponsorvirksomhet, prosjektstøtte og gaver. Lofoten Sparebank, som selvstendig lokal bank har som mål å være en aktiv, veldrevet bank med vekst og god økonomisk drift til beste for kundene og ansatte, samt bidra til en positiv utvikling i våre markedsområder. Dette arbeidet foregår gjennom daglig oppfølging av eksisterende og nye kunder. Lofoten Sparebank er bevisst både samfunnsansvaret og den ekstra risiko dette kan medføre. Også i denne sammenheng er bankens viktigste oppgave å drive god og kontrollert bank med balansert vekt på inntjening og soliditet. EGENKAPITAL/SOLIDITET (tall i hele 1.000 kr) Bankens ansvarlige kapital pr. 31.12.13 er sammensatt slik: Sparebankens fond kr. 94.519 Gavefond kr. 200 Andre fond kr. 150 Sum kr. 94.869 Egenkapitalen utgjør nå 21,66 % av grunnlaget i henhold til forskriftene for beregning av egenkapitalen. Kravet til egenkapitalen er 8 % av den risikoveide del av forvaltningskapitalen. Jf. forøvrig note 12. Egenkapitalprosenten var 21,66 % ved utgangen av 2013. Totalt sett er Lofoten Sparebanks soliditet meget god. Kjernekapitalen utgjør 100 % av den totale ansvarlige kapital, jfr. note 12. Bankens kjernekapital utgjør 11,62 % av netto forvaltningskapital, mot 11,92 % ved utgangen av 2012. TAKK TIL ANSATTE OG TILLITSVALGTE Endringer i finanssektoren er stor med tanke på den tekniske utviklingen, der særlig teknologien på utførelse av mange tjenester blir foretatt via nettbank, telebank eller mobilbank, for å nevne noen områder. Dette medfører stadig endring i arbeidsprosedyrer for den enkelte ansatte. Dette gjelder også for ledelsen og tillitsvalgte. Eika-skolen er Eika-bankenes egen skole, og skal være bankens viktigste samarbeidspartner og leverandør innen kompetanseutvikling. Målet er å bidra til at banken kan utvikle, kvalitetssikre og vedlikeholde kompetansen hos sine medarbeidere, slik at en står best mulig rustet til å møte økt krav til kompetanse fra kunder og myndigheter. Lofoten Sparebank har to medarbeidere som er autorisert som finansielle rådgivere. Flere jobber med å få autorisasjon. De ansatte legger for dagen stor innsats for å holde seg oppdatert både faglig og kompetansemessig. Styret takker de ansatte for godt samarbeid i det året vi nå har lagt bak oss og for fortsatt stor vilje til omstilling i en hektisk hverdag. Styret vil også takke de tillitsvalgte for godt og tillitsvekkende arbeid gjennom året. I denne anledningen vil styret benytte anledningen til også å takke våre kunder for tilliten og samarbeidet. Lofoten Sparebank vil fortsatt gjøre sitt ytterste for å tilrettelegge vårt arbeid og utvikling til beste for nåværende og framtidige kunder, og å være en framtidsrettet og god arbeidsplass for vårt personale. UTSIKTENE FREMOVER Styret er tilfreds med driftsresultatet for 2013. Solid og god egenkapital som ytterligere forsterker bankes soliditet til å tåle eventuelle nedgangstider til beste for våre kunder og banken. Styret ser ikke bort fra at arbeidsledigheten kan øke utover i 2014, sammenlignet med 2013. STYRETS BERETNING For banken har 2013 vært et tilfredsstillende år, med mange nye kunder og ubetydelige tap. Slik styret vurderer det, er det ikke noe som tilsier at ikke også 2014 blir et tilfredsstillende driftsår for banknæringen, på linje med 2013. Lofoten Sparebank budsjetterer med en vekst for 2014 på et noe lavere nivå enn budsjettåret 2013. Dette innebærer en budsjettert vekst på 5-6 prosent for 2014. Selv med utsikter for fallende boligpriser, forventes fortsatt rimelig stor aktivitet innenfor Bygg- og anleggssektoren også for det kommende år. Styret forventer en noe dempet etterspørsel etter lån/krediter sammenlignet med fjoråret. Med bakgrunn i de signaler som er kommet fra Norges Bank forventer styret ingen renteøkning i 2014. Ved 5
STYRETS BERETNING utgangen av 2013 var den såkalte signalrenten/foliorenten fra Norges Bank 1,50 prosent. Risikoområder: Risikostyring Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring og forvaltning av risiko. Styret legger vekt på god risikostyring som strategisk virkemiddel for å øke verdiskapingen, og har ansvaret for å overvåke bankens risikoeksponering. Styret har som målsetting at bankens risikovilje ikke skal være høyere enn moderat for de fleste type risiko. Markedsmessige ønsker/strategi skal nøye balanseres mot finansiell evne til å ta på seg risiko. Gjennom god risikostyring skal banken fremstå med en inntjenings- og resultatutvikling som er stabil og forutsigbar. Styret har årlig revidering av rammeverk for overordnet styring og kontroll og risiko. Utviklingen i sentrale kvalitets- og risikoindikatorer følges opp og rapporteres til styret. I det følgende gis en gjennomgang av styrets håndtering av: Likviditetsrisiko Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko kan sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp sine forpliktelser rettidig. Bankens innskudd fra kunder har for det meste kort eller ingen oppsigelse. Innskudd fra kunder er bankens viktigste innskuddskilde. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, og banken er solid. Styret vurderer det dermed som lite sannsynlig at relativt store- og mange kundeinnskudd skal bli tatt ut raskt. Banken forutsetter dermed de fleste type kundeinnskudd som langsiktig finansiering. Banken har også inngått trekkrettighetsavtale med en større bank. Bankens nåværende eksterne funding har forfallstidspunktene fordelt ut over i perioden 2014-2017. Banken har lån i Kredittforeningen for Sparebanker som forfaller i 2014, 2016 og 2017. Obligasjonslån med forfall i 2014 og 2016. I tillegg har Lofoten Sparebank noen innlån fra andre banker og Eksportfinans. Forfallstidspunktene på disse lånene er fordelt ut over i 2014. Et sentralt mål er også utviklingen i banken sin netto utlåns -/innskuddssituasjon som gir gode indikasjoner på bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. I den grad banken må kjøpe inn penger, blir det lagt vekt på å ha god spredning på forfall tidspunktene. Innskuddsdekningen var ved utgangen av året på 79,4 %. I henhold til strategidokumentet er målsettingen å holde en innskuddsdekning på 75 % av utlånsporteføljen. Bankens målsetting på 75 % har vært overholdt gjennom hele 2013. Lofoten Sparebanks likviditetsrisiko er fastsatt i bankens likviditetspolicy til lav/moderat. Fra 01.01.2015 vil det bli nye krav til likviditetsreserve. Lofoten Sparebank har begynt tilpasningen til de nye reglene, som innebærer betydelig høyere likviditetsreserver med dertil høyere kostnader. Likviditetsområdet vil være prioritert område også i 2014, med stresstester, rapportering og oppfølging. Bankens likviditet etter de nye reglene vil bli betegnet LCR (Liquidity Coverage Ratio) og LBI (Likviditetsbufferindikator). LBI er betegnelsen for bankens bufferkapital, mens LCR er den lovpålagte minimumstørrelsen for likviditetsreserver. LCR regnes ut med bakgrunn i bankens likviditetsflyt (inn/utbetalinger) de nærmeste 30 dager. KREDITTRISIKO Risikoen for at kunder ikke kan oppfylle sine forpliktelser, f.eks. tilbakebetaling av lån på grunn av manglende betalingsevne og/eller vilje, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig for å påføre banken tap. Næringslivsengasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet eller når årsregnskap/ perioderegnskap mottas. Øvrige på stikkprøvebasis i løpet av året. Rutinene for innvilgelse og diskontering/utbetaling av lån er etter styrets vurdering tilfredsstillende. Kredittrisikoen vurderes av styret til å være under forsvarlig kontroll. Tapsrisikoen anser styret fortsatt til å ligge mellom 0,15-0,35 % av brutto utlån i de nærmeste årene og anses som en for Lofoten Sparebank normalsituasjon. Brutto bokførte tap utgjør 0,03 % av brutto utlån og garantier. Netto tap er med 0,198 millioner kroner. Bankens kredittrisiko vurderes å være lav. MARKEDSRISIKO Markedsrisiko defineres som risiko for tap av verdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser, renter og råvarepriser. Styret har vedtatt en markedspolicy som setter nærmere ramme for bankens eksponering på området. Måltallene rapporteres minimum hvert kvt. til styret. Banken skal ha en moderat eksponering mot markedsrisiko. OPERASJONELL RISIKO Bankens operasjonelle risiko er knyttet til tapsmuligheter som følge av svikt i bankens daglige drift, herunder kompetansesvikt eller menneskelig feil, svikt i data og telekommunikasjon, systemer og rutiner. Driftssituasjonen har vært rimelig bra i løpet av 2013, dog fortsatt med noe driftsforstyrrelser til tider. Fortsatt går det med en del ressurser for å tilpasse seg nye lover, regler og forskrifter, som for øvrig er en kontinuerlig prosess. Styrets oppfatning er at bankens operasjonelle risiko er på et akseptabelt og forsvarlig nivå. RENTERISIKO Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet og i tilknytning til aktiviteter i det norske penge - og kapitalmarkedet. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstida for bankens aktiva- og passiva side (i og utenfor balansen) ikke er sammenfallende. Lofoten Sparebank har ikke i vesentlig grad inngått fastrente avtaler på utlån og innskudd som innebærer nevneverdig renterisiko. Bankens renterisiko vurderes som lav. 6
2013 (1000 kr) 2012 (1000 kr) Renteinntekter og lign. inntekter av utlån til og fordr. på kredittinstitusjoner 797 484 av utlån til og fordringer på kunder 34.921 32.907 av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 1.146 721 Andre renteinntekter 0 36.864 0 34.112 RESULTAT- REGNSKAP Rentekostnader og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 1.912 2.179 på innskudd fra og gjeld til kunder 12.793 12.058 på utstedte verdipapirer 1.091 453 andre rentekostnader 391 16.187 0 14.690 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 20.677 19.422 Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Innt. på aksjer og grundfonnsbevis 612 612 179 179 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon 274 252 Andre gebyrer og provisjonsinntekter Note 10 3.521 3.795 3.274 3.526 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Garantiprovisjon 0 0 Andre gebyrer og provisjonskostnader 852 852 806 806 Netto gevinst/tap av valuta og verdipapirer Netto verdiendring og gevinst på sertifikater, obligasjoner og andre verdipapir - 466 522 Tap/Gevinst på valuta 44-422 23 Andre driftsinntekter Inntekter av fast eiendom 60 60 Andre driftsinntekter 0 60 0 60 Lønn og generelle adm.kostnader Lønn Note 3 4.109 4.112 Pensjoner Note 3/8 352 208 Sosiale kostnader Note 3 351 410 Administrasjonskostnader 4.454 9.266 4.297 9.027 Avskrivinger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ordinære avskrivinger Note 6 353 353 346 346 Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer 189 193 Andre driftskostnader 1.581 1.770 1.128 1.321 Tap på utlån, garantier mv. Tap på utlån Note 2 768 198 Tap på garantier Note 2 0 768 0 198 Nedskriving/reversering av nedskriving og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskriving 0 0 Gevinst 162 162 200 200 Skatt på ordinært resultat Note 7 3.404 3.404 3.423 3.423 Resultat av ordinær drift etter skatt 8.470 8.811 Overføringer og disponeringer Disponering Gaver og/eller overført gavefond 300 450 Overført til sparebankens fond 8.170 8.470 8.361 8.811 7
BALANSE per 31.12.2013 EIENDELER 2013 (1000 kr) 2012 (1000 kr) Kontanter og fordringer på sentralbanker 54.577 54.577 41.979 41.979 Utlån til og fordringer på kredittinst. Uten avtalt løpetid eller oppsigelse 9.919 3.043 Med avtalt løpetid 990 10.909 810 3.853 Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter Note 2 9.865 9.903 Byggelån Note 2 11.807 8.994 Nedbetalingslån Note 2 686.683 708.355 633.640 652.537 Individuelle tapsnedskrivinger Note 2 2.643 1.875 Gruppenedskrivinger Note 2 7.745 697.967 7.745 642.917 Overtatte eiendeler Note 13 0 0 0 0 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Note 5 14.986 12.719 Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Note 5 24.140 39.126 5.493 18.212 Aksjer Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Note 4 6.388 6.388 11.875 11.875 Utsatt skattefordel Note 7 403 403 376 376 Varige driftsmidler Maskiner, inventar Note 6 408 398 Bygninger og andre faste eiendommer Note 6 3.190 3.598 3.367 3.765 Andre eiendeler 127 127 124 124 Forskuddsbetalinger og andre opptjente inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter 1.780 1.638 Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Note 8 930 1.056 Andre forskuddsbetalte ikke påløpne kostnader 292 3.002 0 2.694 Sum eiendeler 816.097 725.795 Gjeld og egenkapital Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 213 192 Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 113.000 113.213 78.000 78.192 Innskudd fra og gjeld til kunder Uten avtalt løpetid 356.559 369.298 Med avtalt løpetid Note 2 205.793 562.352 166.100 535.398 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Obligasjonsgjeld 38.000 38.000 18.000 18.000 Annen gjeld Betalbar skatt Note 7 3.466 3.397 Annen gjeld 1.935 5.401 2.122 5.519 Påløpte kost. og forskuddsbetalte inntekter 1.623 1.623 1.313 1.313 Avsetn. for påløpte kost. og forpliktelser Utsatt skatt Note 7 260 296 Gruppenedskriving garanti 378 638 378 674 SUM GJELD 721.228 639.096 EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Sparebankens fond Note 12 94.519 86.349 Gavefond 200 200 Andre fond 150 94.869 150 86.699 SUM EGENKAPITAL 94.869 86.699 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 816.097 725.795 POSTER UTENOM BALANSEN Portefølje i Eika Boligkreditt 14.391 14.391 2.383 2.383 Garantier kunder Note 2/9 13.847 12.955 Garantiansvar Eika Boligkreditt 4.529 18.376 239 13.194 8
Note 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med bestemmelsene i regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Virkelig verdi For aksjer under omløpsmidler som omsettes på Oslo Børs er børskursen pr 31.12.13 lagt til grunn som virkelig verdi. For aksjer som ikke omsettes på børs er sist kjente salgspris eller ligningsmessig formuesverdi lagt til grunn som virkelig verdi. Ettersom ligningsmessig formue er basert på skattemessige verdier, vil det være en viss usikkerhet i aksjenes verdifastsettelse. Sikringsvurderinger/ porteføljevurderinger Banken har ingen sikringsforretninger eller porteføljevurderinger. Finansielle derivater Banken har ingen finansielle derivater. Verdsettelse av utlån og behandling av renter på tapsutsatte engasjement PRINSIPP FOR VERDISETTELSE AV ENGASJEMENT Utlån og garantier bokføres til nominell verdi redusert med foretatte tapsnedskrivninger. Tapsnedskrivinger blir gjennomført når det må påregnes at låntaker/ debitor ikke vil være i stand til å innfri sine forpliktelser og det heller ikke kan forventes at pant/sikkerheten vil dekke lånet ved en eventuell realisasjon. Ved vurdering legges det også vekt på kundens betalingsvilje og evne. Ved utgangen av 2013 er alle næringslivsengasjementene i misligholdsgruppen vurdert løpende gjennom året. Næringslivsengasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet eller når årsregnskap/perioderegnskap mottas. Øvrige på stikkprøvebasis i løpet av året. I personkundeporteføljen er misligholdte lån risikoklassifisert. Engasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet. Øvrige lån er vurdert på stikkprøvebasis. TAPSUTSATTE ENGASJEMENT OG MISLIGHOLD Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalte terminer på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på kreditter ikke er inndekket som avtalt innen 90 dager etter at kreditten ble overtrukket. Alle misligholdte engasjement blir vurdert individuelt. Et engasjement anses å være tapsutsatt når det foreliger objektive bevis for at en eller flere tapshendelser har funnet sted. DEFINISJONER Konstaterte tap: Konstatert tap på et engasjement foreligger ved konkurs, tvangssalg, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på engasjementet eller deler av dette. Individuell nedskrivning: Tapsutsatte lån vurderes fortløpende med hensyn til behov for individuell nedskrivning. I vurderingen tas det hensyn til kundens betalingsvilje og evne. Sikkerheten/pantets verdi blir tatt hensyn til ved individuell nedskrivning. Individuell nedskrivning på utlån registreres som reduksjon på brutto utlån. Gruppenedskrivninger: For den delen av porteføljen som ikke omfattes av individuelle nedskrivninger, og hvor det på balansedagen foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall blir det foretatt gruppenedskriving. Ved vurdering av objektive bevis for grupper av engasjement hensyntas momenter som har ført til svekket kredittkvalitet supplert med erfaringsbasert skjønn knyttet til situasjonen i den enkelte næring/bransje. Gruppenedskrivning registreres som reduksjon i brutto utlån. Prinsipp for resultatføring av renteinntekter. Renteinntekter resultatføres i den perioden de er opptjent bortsett fra opptjenet renter på nullstilte lån som resultatføres når de betales. Gebyrer og provisjoner Gebyrer og provisjoner tas inn i resultatregnskapet ved låneetablering. Disse overstiger ikke det maksimalbeløp som Finanstilsynet har fastsatt. Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer Bankens anleggsobligasjoner og sertifikater bokføres til anskaffelseskost. Over- og underkurs periodiseres mot rentekonto frem til forfallstidspunkt. Porteføljen med omløpsobligasjoner reguleres fortløpende ved kursendringer. Aksjer og andre verdipapirer Ved utgangen av året er ingenaksjerposter vurdert og bokført som handelsportefølje. Jfr. note 4. Andre aksjer og verdipapirer bokføres til anskaffelseskost som anleggsmidler. Nedskriving av anleggsmidler vurderes fortløpende. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Klassifikasjon av finansielle instrumenter Med unntak av innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner, utlån til kunder og innskudd i Kredittinstitusjoner, aksjer og obligasjoner, har banken ingen finansielle instrumenter. Utenlandsk valuta Lofoten Sparebanks omsetning av valuta foregår som egen valutabank. Banken har minimal beholdning av utenlandsk valuta. Per 31.12.13 var beholdningen omregnet til norske kr. 98.014,17. Styret anser bankens valutarisiko som lav. Leasingavtaler Banken har ikke inngått leasingavtaler. Factoringavtaler Banken har ikke inngått factoringavtaler. NOTER Pensjonsforpliktelser Pensjonsordningen behandles regnskapsmessig i henhold til NRS for pensjonskostnader. I henhold til denne standarden skal selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Den korrigerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet. Lofoten Sparebank er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Bankens pensjonsordning oppfyller lovkravet fra 01.01.06. 9
NOTER NOTE 2 UTLÅN (Beløp i hele kr. 1.000) 31.12.13 31.12.12 Individuelle nedskrivinger 01.01. 1.875 1.650 - Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt individuell nedskriving 259 0 + Økte individuelle nedskrivinger i perioden 150 150 + Nye individuelle nedskrivinger i perioden 909 75 - Tilbakeføring av indiv. nedskrivinger i perioden 32 0 Individuelle nedskrivinger pr. 31.12. 2.643 1.875 Periodens endringer i individuelle nedskrivinger 768 225 + periodens endring i gruppenedskrivinger 0 0 + periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuell nedskriving for 259 0 + periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuell nedskriving for 0 3 - Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap 259 30 Periodens tapskostnader lån 768 198 + periodens endring i gruppenedskrivinger garantier 0 0 Periodens tapskostnader garantier 0 0 Periodens resultatførte tapskostnader 768 198 Gruppenedskrivinger lån pr. 01.01. 7.745 7.745 + periodens gruppenedskriving lån 0 0 Gruppenedskriving lån pr. 31.12. 7.745 7.745 Gruppenedskrivinger garantier pr. 01.01. 378 378 + periodens gruppenedskrivinger garantier 0 0 Gruppenedskriving garantier pr. 31.12. 378 378 Bankens utlån og garantier er inndelt i følgende risikogrupper: A, B, C, D og E. Risikoklassifiseringen differensierer kunden på kundens gjeldsbetalingsevne, finansiell styrke og sikkerhetens omsetningsverdi. Ved utgangen av 2013 er alle næringslivsengasjementene i misligholdsgruppen vurdert løpende gjennom året. Næringslivsengasjementene blir risikovurdert ved økning/ endring av engasjementet eller når årsregnskap/perioderegnskap mottas. Øvrige på stikkprøvebasis i løpet av året. I personkundeporteføljen er misligholdte lån risikoklassifisert. Engasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet. Øvrige lån er vurdert på stikkprøvebasis. Brto. Utlån Garantier 2013 Endr. % 2012 2013 Endr.% 2012 A og B 609.225 10,24 552.631 16.672 35,25 12.319 C 76.774 3,59 74.114 1.225 226,67 375 D og E 22.356-13,32 25.792 479-4,20 500 Sum 708.355 8,55 652.537 18.376 39,28 13.194 Banken vektlegger risiko ved prising av sine utlån. Det er av den grunn normalt en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising på lån. Lån med lavest rente har også normalt tilsvarende lav risiko. Ved prising av lån til boligformål vil de som ligger innenfor 60% av takst/ omsetningsverdi normalt ha lavere rente enn de som ligger utenfor 60% takst/omsetningsverdi. Størst prosentvise endring er i risikoklassen (utlån) D og E hvor det er en nedgang med 13,32 %. Pr. 31.12.13 utgjør risikoklassene D og E 22,4 millioner kroner, sammenlignet med fjoråret var tallet 25,8 millioner kroner. Størst prosentvise endring i garantier er i risikoklasse A og B som har en økning på 226,67 %. Som det fremgår av tabellen (potensiell eksponering) er det størst endring i risikoklasse A og B med økning på 1,0 millioner kroner. Per 31.12.13 utgjør gruppenedskrivninger på utlån/garantier 1,12 % av brutto utlån og garantier. Individuell nedskrivning Tapsutsatte lån vurderes fortløpende med hensyn til behov for individuell nedskrivning. I vurderingen tas det hensyn til kundens betalingsvilje og evne. Sikkerheten/pantets verdi blir tatt hensyn til ved individuell nedskrivning. Individuell nedskrivning på utlån registreres som reduksjon på brutto utlån. Gruppenedskrivninger For den delen av porteføljen som ikke omfattes av individuelle nedskrivninger, og hvor det på balansedagen foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall blir det foretatt gruppenedskriving. Ved vurdering av objektive bevis for grupper av engasjement hensyntas momenter som har ført til svekket kredittkvalitet supplert med erfaringsbasert skjønn knyttet til situasjonen i den enkelte næring/bransje. Gruppenedskrivning registreres som reduksjon i brutto utlån. Renteinntektene forventes å være betydelig høyere enn tapene i alle risikoklasser. 10 Risikoklasser Risikoklasser Potensiell eksponering v/trekkfasiliteter Individuelle nedskrivinger utlån + garantier Gruppenedskrivinger utlån + garantier 2013 2012 2013 2012 2013 2012 A og B 24.550 23.502 0 0 1.550 1.550 C 755 1.444 0 0 2.327 2.327 D og E 798 1.024 2.643 1.875 4.246 4.246 Sum 26.103 25.970 2.643 1.875 8.123 8.123
MISLIGHOLDTE, TAPSUTSATTE OG NULLFORRENTEDE LÅN Misligholdte lån 2013 2012 2011 2010 2009 Personmarkedet: Brutto misligholdte lån 9.615 1.719 2.180 1.859 626 Individuelle nedskrivinger 43 75 450 0 96 Netto misligholdte personmarkedslån 9.572 1.494 1.730 1.859 530 Avsetning i prosent 0,45% 4,36% 20,64% 0,0% 15,34% NOTER Næringsliv: Brutto misligholdte lån 5.233 1.613 0 0 0 Individuelle nedskrivinger 750 600 0 0 0 Netto misligh. næringslivslån 4.483 1.163 0 0 0 Avsetning i prosent 14,33% 37,20% 0,00% 0,00% 0,00% Totalt brutto misligholdte lån 14.848 3.332 2.180 1.859 626 Totalt individuelle nedskrivinger 843 675 450 0 96 Netto misligholdte lån 14.005 2.657 1.730 1.859 530 Totale nedskrivinger i prosent 5,68% 20,26% 20,64% 0,00% 15,34% I tillegg er det foretatt individuell nedskrivning på misligholdte lån med: 1.850 1.200 1.200 1.911 2.111 Øvrige tapsutsatte lån 2013 2012 2011 2010 2009 Personmarkedet: Brutto øvrige tapsutsatte lån 0 0 0 514 2.062 Individuelle nedskrivninger 0 0 0 511 711 Netto øvrige tapsutsatte lån 0 0 0 3 1.351 Næringsliv: Brutto øvrige tapsutsatte lån 8.282 7.591 7.807 9.394 9.234 Individuelle nedskrivninger 1.850 1.200 1.200 1.400 1.400 Netto øvrige tapsutsatte lån 6.432 6.391 6.607 7.994 7.834 Totalt brutto øvrige tapsutsatte lån 8.282 7.591 7.807 9.908 11.296 Totalt individuelle nedskrivninger 1.850 1.200 1.200 1.911 2.111 Netto øvrige tapsutsatte lån 6.432 6.391 6.607 7.997 9.185 Nullforrentede lån 2013 2012 2011 2010 2009 Nullstilte lån: Personmarkedslån 18 19 0 0 0 Næringslivslån 1.194 1.476 0 0 0 Påløpte, ikke inntektsførte renter 2013 2012 2011 2010 2009 Påløpt, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr. 1.1. 2 0 0 0 0 - periodens inntektsføring av tidligere perioders renter på utlån 0 0 0 0 0 - Påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som har gått ut av balansen 0 0 0 0 0 + Periodens påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som er identifisert som tapsutsatt 143 2 0 0 0 = Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr. 31.12. 145 2 0 0 0 Inntektsførte renter på lån med tapsnedskriving beløper seg til kr. 496 tusen. 11