1(7) Vinterteknologi 1.4 for Vinterteknologi 1 Bakgrunn... 2 2 Effektmål... 2 3 Projektmål... 2 4 Projektets innhold og omfang... 3 5 Kommunikasjonsplan... 5 6 Tids- og møteplan... 5 7 Kostnadsramme/budsjett... 5 8 Organisasjon... 6 9 Rapportering... 6 10 Implementering... 6 11 Andre forhold... 6 12 Bilag... 7 13 Referanser... 7
2(7) Vinterteknologi 1.4 1 Bakgrunn NVF utvalg Drift og vedlikehold besluttet på ordfører/sekretærmøte i mars 2013 å dele arbeidet i tre ulike prosjekter. Vinterteknologi ble valgt som et prosjektområde. Bakgrunnen er at vinterteknologi og vinterdrift er en av de viktigste oppgavene innen drift og vedlikehold. De nordiske land har mange felles utfordringer og det er derfor viktig å samarbeide over landegrenser. 2 Effektmål Vinterdrift er av stor samfunnsøkomomisk betydning og påvirker direkte fremkommelighet, regularitet og trafikksikkerhet for trafikantene. Med gode kjøreforhold (god fremkommelighet) holdes kjørekostnader som tidsforbruk, drivstofforbruk og slitasje lave. Føreforhold har også betydning for ulykkesrisiko. Ulykkesfrekvensen er betydlig høyere på vinterføre enn på bar veg Dagens samfunn er i tillegg avhengig av god regularitet på vegnettet og uforutsette stenginger kan gi store konsekvenser for viktige transporter. For at vinterdriften skal fungere så kreves det kompetanse og erfaring blant alle se som bidrar i beslutnings- og produksjonskjeden innenfor vinterdrift. Samarbeid og erfaringsutveksling mellom de ulike aktørene og på tvers av landegrensense vil være med på å bidra til å styrke kompetansen slik at vinterdriften i Norden kan bedres. 3 Prosjektmål Målet med prosjektet er å utveksle informasjon og erfaringer om vinterdrift mellom de nordiske landene og samarbeide om videre utvikling. Gjennom informasjon og erfaringsutveksling kan man forbedre kompetansen og raskere ta i bruk metoder og utstyr som er utviklet i andre land. Gjennom bedre samarbeid om forskning, utvikling og opplæring kan man utnytte ressursene bedre og sørge for raskere implementering av resultater. Delmål: Orientere om vinterteknologi og vinterprosjekter i hvert av de nordiske landene. Presentasjon på prosjektmøter og utlegging av presentasjonene på NVF s hjemmeside. Avholde et NVF-seminar om et valgt tema innenfor vinterteknologi i løpet av perioden. Avholde en sesjon om vinterdrift på ViaNordica kongressen i 2016? Videreføre arbeidet med utarbeidelse av årlig NVF-statusrapport om vinterprosjekter og ressursbruk i de nordiske landene. Foreslå et nytt felles nordisk prosjekt (Eksempelvis NordFoU).
3(7) Vinterteknologi 1.4 4 Prosjektets innhold og omfang Prosjektet skal utveksle informasjon og erfaringer om vinterteknologi mellom de nordiske land. Dette gjøres gjennom: Presentasjon i prosjektmøter. Bruk av nettside og e-mail. Arrangere NVF-seminar. Videreføre årlig statusrapport: Vintertjeneste i de nordiske land. Presentasjon i prosjektmøter I løpet av prosjektperioden legges prosjektmøter til alle deltakende land. Prosjektdeltakerne og eventuelt inviterte eksperter fra vertslandet informerer om vinterteknolgi og aktuelle vinterprosjekter i sitt land. Eventuelt kan det legges inn en faglig befaring i forbindelse med møtet. Eksempel på informasjon som kan være aktuelt å presentere fra de enkelte land: Organisering av vinterdrift, kostnader og ressurforbruk, standardkrav Spesielle problemstillinger knyttet til vinterdrift Pågående FOU-prosjekter og andre aktiviteter som er relevant i forhold til vinterdrift Hvert land velger selv hva de vil presentere. Det er viktig at aktører fra alle grupper får slippe til for å fortelle hvordan de jobber med vinterdriftsproblematikk. Det er aktuelt med temamøter, dvs ulike tema ved ulike møter. For eksempel kjemikalier på møte 1, vinterdrift i byer på møte 2 osv. Bruk av nettside og e-mail Alle møtereferater og presentasjoner legges ut på NVFs hjemmeside slik at de bli lett tilgjengelige. Nettverket i prosjektgruppen kan brukes for å stille konkrete faglige spørsmål for eksempel ved hjelp av mail eller ved å ta opp problemstillingen i møter. Arrangere NVF-seminar Tema som skal presenteres på et evt. Seminar må være tema som alle de nordiske landene har stor interesse av. Følgende tema kan være aktuelle å ta opp på prosjektmøter, seminar og NVF kongress: Kjemikalier Alternativer til NaCl/tilsetningstoffer til salt. Bruk av «avfallssalt». Hvilke virkemidler har vi når en går utenfor virkeområde for NaCl? Virkning av ulike spredemetoder og saltfraksjoner. Egenskaper ved snø/ og is. Endring av egenskaper ved tilsetting av salt. Sammenlikning av salttabeller (dosering) i de nordiske land.
4(7) Vinterteknologi 1.4 Ulykker og saltmetoder. Vinterdrift i byer Vegens utforming ift. vinterdrift (eks. universell utforming, miljøgate, snødeponi mm). Erfaringer knyttet til bruk av salt på gang-/sykkelveger. (Inkludert restsalt). Egnet utstyr for brøyting, strøing/salting på fortau/gang/sykkelveger. Bruk av ulike utstyr for drift av kjørebane. Annet Rapport nordiske vintertjenester (sammenlikning av forbrukte vinterressurser) Tungbilproblematikk på vinteren. Beslutningsstøttesystemer for vinterdriften. Kompetanse/undervisning/rekruttering. Erfaringer med GPS-styrt spredning av salt. Sandfraksjon og betydning for friksjonsforbedring og varighet Leveranseoppfølging. Hvordan følge opp standard? Viderføre årlig statusrapport: Vintertjeneste i de nordiske land I forrige NVF-periode utga gruppen en årlig statusrapport som beskrev pågående prosjekter innenfor vinterdrift i alle nordiske land. Rapporten inneholdt også en sammenlikning av forbrukte mengder av sand og salt. Arbeidet med utarbeiding av årlig statusrapport foreslås videreført på samme måte som tidligere ved at en person fra hvert land får ansvaret for å innhente informasjon fra sitt land. Denne personen bør være medlem i prosjektgruppen for vinterdrift, og sitte sentralt i de enkelte land vegadministrasjon. Rapporten utarbeides av en innleid konsulent. Kostnadene til utarbeidelse av rapport foreslås dekket på samme måte som tidligere med deling mellom de nordiske land. Dette må avklares med de nordiske vegadministrasjoner. NVF bestemmer innhold i rapporten og hvordan den skal distribueres. Rapporten legges ut på NVF s hjemmeside og distribueres på sommermøter og kongresser. NVF s strategiske mål Prosjektets innhold skal gjenspeile en eller flere av de strategiske mål for NVF. De strategiske målene er som følger: 1. Sikre og miljøvennlige transportsystemer 2. Kvalitets- og ressursoptimale transportsystemer 3. Kompetente organisasjoner og effektiv organisering 4. Innovasjon og fornyelse Prosjekt vinterteknologi passer inn under flere av disse målene. Et av disse er punkt 2. Kvalitets- og ressursoptimale transportsystemer. Under dette punktet står det at transportsystemer skal ha høy tilgjengelighet, forutsigbarhet og framkommelighet for person- og godstransporter. Vinterdrifta er av stor samfunnsøkonomisk betydning og er viktig virkemiddel nettopp for å oppnå dette. De foreslåtte tema i dette prosjektet er med og viser dette. (Eks: Vegens utforming ift. vinterdrift (eks. universell
5(7) Vinterteknologi 1.4 utforming, miljøgate, snødeponi mm), tungbilproblematikk på vinteren, beslutningsstøttesystemer for vinterdriften, bruk av salt ved lave temperaturer.) Et annet punkt som prosjekt vinterteknologi passer inn under er punkt nr 4. som omhandler innovasjon og fornyelse. Det trengs innovasjon og fornyelse for å utvikle veg- og transportsektoren. Skal vinterdrifta bli mer effektiv må vi tenke nytt både innenfor metoder og utstyr. Et konkret eksempel er bruk av GPS-styrt salting hvor bilen tilpasser spredebilde etter vegens elementer. På den måten kan sjåføren konsentrere seg om å kjøre bilen samtidig som han er sikker på at alle arealer blir saltet. Tema om vinterutstyr må koordineres med prosjektet som ser på utstyr og metoder for effektiv drift og vedlikehold. 5 Kommunikasjonsplan Alle skriftlige referater, rapporter, presentasjoner i seminarer o.l. offentliggjøres på NVFhjemmesiden. Ansvarlig for innlegging er Norge som ledende land. Møteplan for prosjektgruppens møter legges på kalenderen på NVF s hjemmeside. Prosjektet legger opp til to årlige møter (vår og høst) i tillegg til sommermøte og eventuelle seminarer. 6 Tids- og møteplan Tabellen under viser møteplan og milepeler for prosjektet i perioden 2013-2016: Møte nr Sted Tid Program Sommermøte Norge 10-12.06 2013 Planleggingsmøte. Utarbeiding av prosjektplan. Planlegging og orientering fra vertslandet. Salting som 2 Danmark 16.-17.September 2013 tema. 3 Norge 13-14. Febraur 2014 Møte i forbindelse med vinterkonferanse på Øyer Sommermøte Island 10.-12. juni 2014 Status og planlegging 5 Sverige Høst 2014 6 Finland Vår 2015 Sommermøte Fær/Dk? juni 2015 Status og planlegging 8 Island Høst 2015 Forslag til innhold på sesjon på kongress. 9 Danmark Vår 2016 Foreberedelse til kongress. Kongress Norge 08-10.06 2016 Egen sesjon om vinterdrift? 7 Kostnadsramme/budsjett Prosjektgruppens medlemmer dekker selv sine utgifter i forbindelse med prosjektets gjennomføring.
6(7) Vinterteknologi 1.4 Kostnader for utarbeidelse av en eventuell nordisk rapport om vintertjenester søkes dekket av vegadministrasjonene i de nordiske landene. Dette er en forutsetning for videre utgivelse av statusrapporten. Finansiering og innkjøp av konsulenttjeneste må også avklares i den forbindelse. 8 Organisasjon Deltakere i prosjektgruppe vinterteknologi: SVERIGE FINLAND ISLAND NORGE DANMARK Kenneth Natanaelsson Janne Mäkipää Einar Palsson Paul Robert Rotevatn Freddy Knudsen Claes Kempe Timo Paavilainen Gudmundur Joakim Hjertum Jesper Dam Buch Gudmundson Anna Arvidsson Tarja Myller Alex Klein-Paste Jens Bruun Jensen Olli Kokkonen Bård Nonstad Jens Kristian Fonnesbech Terje Bache Morten Toft Hansen Øyvind Bergset Øystein Larsen Arne Kristensen Kurt Bøystad Olav Korsaksel Norge er ansvarlig for prosjekt vinterteknologi, og Paul Robert Rotevatn er leder. Kontaktperson i hvert land er markert med fet skrift. 9 Rapportering Prosjektet rapporterer til ordfører/sekretærmøte. 10 Implementering De enkelte prosjektdeltakere bruker og formidler resultatene fra prosjektet i det omfang det er relevant i sitt arbeid og i sine organisasjoner. 11 Andre forhold
7(7) Vinterteknologi 1.4 12 Bilag 13 Referanser