BioVerdi. Slik kan bioøkonomi bli vår nye olje. Rapportlansering. 20. mai 2014. Ole Petter Ottersen



Like dokumenter
DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Innovasjonssystemet innen helse sett fra et oppstartsselskap

NOTAT BAKGRUNN/STATUS NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET STATUS - NASJONAL STRATEGI FOR BIOTEKNOLOGI LEGEMIDDELINDUSTRIEN (LMI) DATO:

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Marin næring Innovasjon Norge

Innspill til den nasjonale bioøkonomistrategien

NYE MULIGHETER I TRØNDELAG. Orkangerkonferansen 1. juni 2017 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT

BioVerdi SLIK KAN BIOØKONOMIEN BLI DEN NYE OLJEN ET PROSJEKT SOM FREMMER KONKRETE TILTAK FOR ØKT VEKST I BIONÆRINGENE

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Innovasjonsstrategi for Nordland

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Regional plan for verdiskaping

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Forskningsmeldingen 2013

S A M A R B E I D S P L A T T F O R M

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET Utarmet budsjettjord for såkorn

NARVIK KAPITAL AS. Et lokalt investeringsselskap Stiftet

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen mai 2015

Høringssvar til NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid Næringslivets tilgang til kapital

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Hvorfor søke eksterne midler?

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge

INNOVASJON OG NYSKAPING

Horisont Et forskningspolitisk dokument. Kortversjon

PROTOMORE. Gjemnes Næringsforum 6. oktober 2016

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?

Innovasjonsplattform for UiO

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Helse som vekstnæring Monica Larsen

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.

Sstrategiske valg for NMBUs bidrg til innovasjon og verdiskaping NMBU første versjon med spor endringer

Grønnere Smartere Mer nyskapende. Nærings- og fiskeridepartementet

Organisering av FoU for helse og omsorg

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap.

En attraktiv partner til ambisiøse vekstselskaper 25/1-2017

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Muligheter i Horisont 2020

Felles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien. Ålesund, Karita Bekkemellem

Nye horisonter for forskning i VRI

Fra god idé til god butikk

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Politisk samarbeid i Innlandet

! " # $ # #! ' %# & (

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Norsk industri i bioøkonomien

Elisabeth S. Frydenlund Regionansvarlig for Innlandet Norges forskningsråd PARK 11. januar 2019

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen?

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

Styrets beretning - Oslotech

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Forskningsrådets tilbud til næringslivet Den Lille Pengekvelden Tvedestrand. Siren M. Neset, Forskningsrådet

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad

Fagseminar: Sirkulær Økonomi og Framtidens produksjon. Campus Helgeland, 21. januar 2016

Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/

KUNNSKAPSBEDRIFTENS LIVSLØP - fra ide til etablert bedrift

Tjenesteyting som næringsutvikling

Søknadskonferanse Informasjon Arena

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Oslo Science City. Norges første innovasjonsdistrikt

Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk utfordringer og strategier

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

H O R I S O N T SMB - instrumentet

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2017

Innovasjon Norges satsing på

Hva gjør Forskningsrådet for å fremme brukermedvirkning i helseforskning?

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

SPIRE 4 Handlingsplan mars 2016 Programleder Linda Flaaten-Stokkan

Transkript:

Slik kan bioøkonomi bli vår nye olje Rapportlansering. 20. mai 2014. Ole Petter Ottersen

Bioøkonomien på den nasjonale og globale agenda

Prosjektet kort fortalt Industriell biotek Marin sektor Landbruk Helse 50 ledere fra forskning, utdanning, bedrifter, finans og nettverk Partnerskapet Workshops og analyser Konkrete forslag til tiltak for å utløse potensialet Bedre vilkår for biobasert virksomhet Et felles fremtidsscenario som aktørene kan jobbe mot Neste steg: Realisering av tiltak

De fire sektorene bioteknologi i sentrum Biotekintensive næringer har felles kunnskapskjerne Mangfold av muligheter på tvers av sektorer Spennende muligheter i grensesnittene Felles utfordringer kan løses med forente krefter Rifkin: Den tredje industrielle revolusjon

Muligheter Biotek = muliggjørende teknologi Stort globalt vekstpotensial Norges unike ressurser Sterk forskningsinnsats

FoU investeringer i biotek

Anbefalingene Innovasjonssentre og klyngepolitikk 1. Etablering av et bioøkonomisk innovasjonssystem Collaborative Innovation Centres (CIC) Alle viktige intellektuelle, teknologiske, materielle, og økonomiske ressurser gjøres attraktivt tilgjengelig for selskaper som driver utvikling av biobaserte produkter og tjenester Sentrene er koblet sammen i nettverk og kompletterer hverandre TTOer og inkubatorer integrerer sin virksomhet i sentrene for å skape optimale forhold for innovasjon og vekst. 2. Fokuset i utviklingen av klyngene våre må styrkes på to områder: Bevisst satsing på innovasjon i grenseflatene mellom ulike næringssektorer og kunnskapsområder. Samarbeidet mellom forskning og bedrifter må ha fokus på både forskning og bedriftsutvikling.

Anbefalingene Finansiell kapital Eksisterende offentlige virkemidler må optimaliseres slik at de gir større risiko-avlastning og virkelig evner å utløse investeringer fra private investorer. En sammensatt pakke av optimaliseringstiltak foreslås: Øke kunnskapen blant investorer, bygge nettverk og synliggjøre vekstpotensialet i bionæringene Skatteincentiver for investeringer i pre-kommersielle forskningsbaserte bedrifter (uavhengig av sektor) Innføring av et eget tiltak innenfor Skattefunn der forskningsbaserte tidligfase-bedrifter tilbys en refusjonsramme (skattefradrag) på 35 % Den generelle timesats for SkatteFUNN økes til det som er normal timeprissats for brukerstyrt forskning Avgiftslettelser for oppstartsselskaper (uavhengig av sektor) Etablering av «Biomyggordningen» en låneinsentivordning etter mønster fra Oljemyggordningen

Anbefalingene Human kapital Øke bionæringenes attraktivitet og rekruttere flere talenter mot livsvitenskap og biosektorene Fremtidspotensialet i bioøkonomien må markedsføres overfor ungdom, studenter og arbeidstakere. Samarbeid mellom næringsliv, innovasjonssentere og skolen. Økt støtte til internasjonal hospitering av studenter, forskere og arbeidstakere som får opphold i ledende høyproduktive miljøer ute og tar med seg verdifull kompetanse hjem. Stimulere til forskningssamarbeid via rammeprogrammet Horisont 2020 hvor forskning og innovasjon sees i sammenheng.

Human kapital Rekruttering!

Anbefalingene Markedsinnovasjon Dannelse av et nasjonalt kompetansesystem for bionæringene innen markedsforskning og innovasjon Heve markedskompetansen innen bionæringene Øke kunnskapen om: Markedenes behov Markedsføringsmetoder Markedsinnovasjon Skape mer konkurransedyktige norske produkter og tjenester!

Utfordringen Bioøkonomi - Norges uforløste potensial Utfordringene: Svake klynger Lite samarbeid forskning næringsliv Ikke attraktivt å eie/investere i biotekintensive bedrifter Svak vekst av oppstartselskaper Kobling til andre initiativer: HelseOmsorg 21 Langtidsplanen Ekspertutvalget for finansiering Livsvitenskapssatsing og konvergens Horisont 2020

Slik kan bioøkonomi bli vår nye olje Rapportlansering. 20. mai 2014. Ole Petter Ottersen

Analysearbeidet Tid: 3kv2012 4kv2014 Deltakere: Nøkkelpersoner fra de fire sektorene Oppgave: Hvordan skal vi øke attraktivitetsfaktorene i bionæringene? Metodikk: Smaragdmodellen

analyse Helsesektoren Utnytte paradigmeskiftet i legemiddelindustrien Insentiver må iverksettes for vekstbedrifter HelseOmsorg21

analyse Marin sektor Verdensledende i akvakultur/sjømat og marin ingrediensindustri Ny kunnskap om havressursene, marin genomikk og økosystemstudier oppgraders Mulighet for å skape ny, voksende bioteknoligbasert leverandørindustri

analyse Industrisektoren Stort potensiale i prosess- og raffineringsteknologi Kartlegge nye råvarekilder og teknologier Samarbeid akademia-industri, bruk av virkemidler til omstilling

analyse Landbrukssektoren Stort bioteknologisk potensiale i næringsmiddelindustrien Innovasjonssentra på Ås og Hamar Styrke samarbeidet på Østlandet

Anbefalingene Nasjonalt bioøkonomisk innovasjonssystem Styrking av både human og finansiell kapital Kompetansesystem for markedsinnovasjon

- Videre arbeid Det biotekintensive næringsliv i 2020 Endringer i rammevilkår og virkemidler Partnerne implementer tiltak

Støtteslides

Børsen dokumenterer bioøkonomien

Bioøkonomien på den nasjonale og globale agenda

Den bioteknologiske historie viser vei Pionérer forandret verdenshistorien

Oppstarterne skaper jobber

Innovasjonssentre og klyngepolitikk Etablere et bioøkonomisk innovasjonssystem Fokuset i utviklingen av klyngene våre må styrkes

Collaborative Innovation Centres Dagens innovasjonssystem produserer lite vekst i norske bionæringer Universitetene er ikke utnyttet som plattform for etablering og vekst av biotekselskaper FoU-miljøenes kunnskap, utstyr, laboratorier og mennesker må inngå i et helhetlig tilbud til bedriftene Collaborative Innovation Centres er samarbeidsarenaer designet for å skape optimale forhold for vekstbedrifter Næringsliv oppstår der det finnes særskilte konkurransefortrinn

Finansiell kapital Eksisterende offentlige virkemidler må optimaliseres Øke kunnskapen Skatteincentiver for investeringer Skattefunn Avgiftslettelser

Finansiell kapital Bioteknæringene trenger økt tilgang på risikokapital To typer tiltak: Etablere offentlig risikoavlastning som fungerer Stimulere investeringer av privat kapital foreslår en optimal pakke av konkrete virkemiddeltiltak: Pre-såkorn fasen Såkorn fasen Venture fasen Alle faser Gründerstipender Studentstipender (EXIST) Styrke FORNY Proof-of-concept fond for valtet av TTO ene Styrke BIA Innovation Vouchers forvaltet av IN Øremerkede såkornmidler Gaveforsterning knyttet til veldedige midler Skatteincentiver for investeringer i tidligfase biotekselskaper Investinor: Bygge egen biotek-satsing Argentum: Bygge egen biotek-satsing Privat VC kapital: skatteincentiver for investeringer i tidligfase biotekselskaper Skatteincentiver for private investorer «Biomyggordning» = skatteutsettelse lik Oljmyggordningen Etablering av nytt evergreenfond for biosektorene

Human kapital Øke bionæringenes attraktivitet og rekruttere flere talenter mot livsvitenskap og biosektorene Markedsføres bioøkonomien Samarbeid mellom næringsliv, innovasjonssentere og skolen. Internasjonalisering Horisont 2020

Markedsinnovasjon Nasjonalt kompetansesystem for bionæringene innen markedsforskning og innovasjon Heve markedskompetansen Øke kunnskapen om markedenes behov, markedsføringsmetoder, markedsinnovasjon Skape mer konkurransedyktige norske produkter og tjenester.

Markedsinnovasjon Bedrifter i bionæringene trenger økt kompetanse på markedsinnovasjon Doblin s ten types of innovation Etablere sentere for markedsinnovasjon for bionæringene Etablere nasjonalt senter for markedsforskning og innovasjon innen bioøkonomi Knyttes tett til næringslivet

Utfordringer Prosessering, Produksjon, Lagring, Konsum, Resirkulering, håndtering av biologiske ressurser, Eskalerende helsebudsjetter