Del 2 Mer om saken planbeskrivelse, virkninger av forslaget og innspill til planarbeidet Alternativt planforslag

Del 2 Mer om saken planbeskrivelse, virkninger av forslaget og innspill til planarbeidet Alternativt planforslag Forslagsstiller: Bærum kommune Arkitekt, illustrasjonsprosjekt/planforslag: MAKE Arkitekter Landskapsarkitekt: Grindaker Landskapsarkitekter Stedsanalyse/planfaglig bistand: A-Lab Illustrasjonsplan til venstre Utsnitt av kommuneplan 2017-35 til høyre Skråfoto som viser avgrensningen av planområdet

Innhold 1 Bakgrunn... 5 1.1 Sakens historie 5 Grunneiere innenfor planområdet inngikk samarbeidsavtale med Bærum kommune 22.06.2016 om utarbeidelse av områderegulering for Kleivveien 1 til 8, Gamle Ringeriksvei 27, 29 og 31, og Bekkestuveien 20. Planområdet for områdereguleringen svarte ut kommuneplanens krav om felles planlegging. 5 1.2 Hensikten med planen 5 1.3 Saksgang hittil 5 2 Planstatus og rammebetingelser... 6 2.1 Kommuneplan/kommunedelplan 6 2.2 Gjeldende regulering 7 2.3 Pågående planarbeid på Bekkestua forøvrig 8 3 Beskrivelse av planområdet... 9 3.1 Beliggenhet, størrelse og bruk 9 3.2 Omkringliggende områder / strøkets karakter 11 3.3 Eiendomsforhold 13 3.4 Trafikkforhold 13 3.5 Støyforhold og luftkvalitet 14 3.5.1 Støy 14 3.5.2 Luftkvalitet 14 3.6 Landskap, natur- og rekreasjonsverdier 14 3.7 Grunnforhold 15 3.8 Bebyggelse og estetikk 15 3.9 Kulturminner og kulturmiljø 15 3.10 Teknisk infrastruktur 16 3.11 Sosial infrastruktur 17 4 Beskrivelse av planforslaget... 18 4.1 Planforslagets hovedidé og hovedgrep 18 4.2 Planavgrensning 19 4.3 Arealformål 19 4.1 Arealoversikt 20 4.2 Antall boliger, leilighetsfordeling og antall arbeidsplasser 21 4.3 Utnyttelse 22 4.4 Bebyggelsens plassering, utforming og høyde 22 4.5 Estetisk redegjørelse 25 4.6 Boligmiljø/bokvalitet 26 4.7 Utearealer 27 4.8 Parkering 28 4.9 Kjøreatkomst 29 4.10 Gang- og sykkelveier 30 4.11 Tekniske planer 31 4.12 Universell utforming 34 4.13 Grønnstruktur 35 4.14 Sol-/skyggeforhold 36 4.15 Støyskjerming 37 4.16 Luftkvalitet 39 4.17 Bevaringsverdier 39 4.22 Miljøprogram 40 4.23 Klimatilpasning 40 5 Virkninger av planforslaget... 42

5.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 42 5.2 Barn og unge 43 5.3 Grønnstruktur/friluftsliv 43 5.4 Naturmangfold 43 5.5 Stedets karakter og visuelle kvaliteter 43 5.6 Universell tilgjengelighet 45 5.7 Landskap 45 5.8 Eksponering/fjernvirkning 46 5.10 Kulturminner og kulturmiljø 47 5.11 Skole-, barnehage og institusjonsbehov 47 5.12 Transportbehov 47 5.13 Trafikksikkerhet 48 5.14 Vann og avløp 48 5.15 Energibehov og -forbruk 48 5.16 Forurensning 48 5.17 Sol-/skyggeforhold 48 5.18 Støy og luftkvalitet 49 5.19 Konsekvenser for næringsinteresser 49 5.20 Grunnervervsbehov 49 6 Medvirkning/forhåndsuttalelser/innspill til planarbeidet... 50 6.1 Oversikt medvirkning 50 6.2 Sammenfatning medvirkningsmøter etter vedtak av planprogrammet 50 6.3 Sammenfatning innspill som har kommet etter vedtak av planprogrammet og utenom medvirkningsmøter 51

1 Bakgrunn 1.1 Sakens historie Grunneiere innenfor planområdet inngikk samarbeidsavtale med Bærum kommune 22.06.2016 om utarbeidelse av områderegulering for Kleivveien 1 til 8, Gamle Ringeriksvei 27, 29 og 31, og Bekkestuveien 20. Planområdet for områdereguleringen svarte ut kommuneplanens krav om felles planlegging. 1.2 Hensikten med planen Reguleringsplanen er en områderegulering iht. pbl. 12-2. Det er en kommunal reguleringsplan som avklarer rammene for fremtidig arealbruk i området, og legger klare føringer for utforming, kvalitetssikring og utbyggingsrekkefølge. Hensikten med områdereguleringen er å få fastlagt hovedstrukturene for hele planområdet. Planen skal gi føringer for videre utbygging, samt sikre offentlige rom, interne og eksterne sammenhenger og områder som er viktige for grønnstruktur og biologisk mangfold. Målsettingen er å få til en arealeffektiv og klimariktig utnyttelse med arkitektonisk kvalitet i alle plan- og byggetrinn. Viktig grønnstruktur skal ivaretas som rekreasjonsområder og tilføre en ny kvalitet til Bekkestuas nåværende og fremtidige innbyggere. Utviklingen av planområdet må sees i et langsiktig perspektiv. Reguleringsplanen forsøker imidlertid å fastsette prinsipper for utvikling som vil falle godt inn i helheten selv med lang realiseringsperiode. 1.3 Saksgang hittil Oppstartsmøte ble avholdt 29.08.2016 Forslag til planprogram ble sendt på høring og lagt ut til offentlig av planutvalget i møte den 08.12.2016, sak 187/16. Vedtaket var enstemmig. Samtidig med at planprogrammet ble sendt på høring ble planoppstart varslet. Det ble gjennomført et medvirkningsverksted under høringen av planprogrammet og varselet om oppstart regulering, der også flere folkevalgte deltok. Planutvalget fastsatte planprogrammet i møte den 04.05.2017, sak 071/17. Planutvalget fastsettelse av planprogrammet var enstemmig. Ida Ohme Pedersens ( Frp), forslag om at bebyggelsen i hovedsak skal bestå av townhouse eller tilsvarende boliger med maksimalt 3 etasjer falt mot 1. stemme (Frp). Ved fastsetting av planprogrammet ble eiendommen Bekkestuveien 23, som også omfattes av kravet om felles planlegging i kommuneplanen, utelatt. Dersom eier senere ønsker å utvikle sin eiendom til sentrumsformål i tråd med kommuneplanen må det derfor fremmes en egen detaljregulering for denne. For å sikre en helhetlig utvikling av Bekkestua sentrum øst ble det den 29.08.2019, sak 109/19, fremmet en prinsippsak for planutvalget. Prinsippsaken omfattet fire reguleringsplaner, offentlig detaljregulering for gater og byrom Bekkestua sentrum øst, områderegulering Kleivveien nord, områderegulering Bekkestua sør og privat detaljregulering Gamle Ringeriksvei 30 mfl.

Ved behandling av prinsippsaken, ga planutvalget føringer for videre regulering av de tre planområdene. Planutvalgets vedtak 19.09.2019, sak 116/19: vedtaket var enstemmig med unntak av pkt : 1. Illustrasjonsplan for gater og byrom i Bekkestua sentrum øst, datert 11. juni 2019, dokument 4486748, skal legges til grunn for regulering av gater og byrom i Bekkestua sentrum øst. 2. Ved regulering av områdene Kleivveien nord, Bekkestua sør og Gamle Ringeriksvei 30 skal hovedgrep for; byrom, bebyggelsesstruktur og adkomster, samt nedtrapping av bebyggelsens høyder, som vist på illustrasjoner, dokument 4496284, dokument 4496285 og dokument 4496286, legges til grunn, med de justeringer og endringer som fremkommer av planutvalgets behandling 19.09.19. 3. Reguleringsplanen for gater og byrom i Bekkestua sentrum øst skal 1. gangsbehandles og vedtas før reguleringsplanene for Bekkestua sør, Kleivveien nord og Gamle Ringeriksvei 30. 4. Bebyggeslen på Bekkestua sør baseres på rekkehus og andre former for småhus. Høydene begrenses til 3 etasjer. Mest mulig av grøntområdet bør bevares. Det bør opparbeides en gangforbindelse gjennom området. 5. Kleivveien nord: Utbyggingens kal ha variert boligsammensetning med inntil 5 etasjer. 6. I forbindelse med regulering av Bekkestua sør skal det vurderes om deler av grøntarealet kan være felles og åpent for allmennheten. Punktene 1-3 og 5 har direkte betydning for behandling og utforming av planforslaget for Kleivveien nord. Når det gjelder disse vedtakene som gjelder Kleivveien nord stemte Ida Ohme Pedersen (Frp) mot punkt 5. Ida Ohme Pedersen (Frp) fremmet derimot forslag om at Kleivveien nord skal bygges ut med rekkehus, townhouses og andre former for småhus. Forslaget falt mot 1. stemme (Frp). 2 Planstatus og rammebetingelser 2.1 Kommuneplan/kommunedelplan Planforslagets avgrensning er i kommuneplanens arealdel for Bærum 2017-2035 avsatt til fremtidig boligbebyggelse, og nåværende, samt fremtidig sentrumsformål. På bakgrunn av områdets beliggenhet på Bekkestua ligger det innenfor kommuneplanens avvikssoner for støy pga. ønske om høy utnyttelse i et område med støybelastning, primært fra veitrafikk.. Det er krav om felles planlegging i form av områderegulering eller planprogram med plangrep. I dette tilfelle ivaretas hensynet til felles plan av områderegulering, og samtidig regulering av tilstøtende gater og byrom i egen plan.

Figur 1: Kommuneplanens arealdel for Bærum 2017-2035. 2.2 Gjeldende regulering Planid. 1990013 Bekkestua med omgivelser, vedtatt 23.09.1992 Figur 2: Bekkestua med omgivelser (planid. 1990013), vedtatt 23.09.1992

2.3 Pågående planarbeid på Bekkestua for øvrig Offentlig detaljregulering for gater og byrom Bekkestua sentrum øst, 1. g behandling sommer 2020 Områderegulering Bekkestua sør, 1. g behandling sommer 2020 Privat detaljregulering Gamle Ringeriksvei 30 mfl. Områderegulering for Ballerud Johs Faales vei 80-100 og Kleivveien 22, planprogram vedtatt, arbeid med reguleringsplan pågår. Offentlig detaljregulering Nadderud Idrettspark 1. g behandling sommer 2020 Planinitiativ Bærumsveien 229 til 235, oppstart planarbeid vår 2020 Planinitiativ Bærumsveien 217, oppstartmøte avholdt vår 2020

3 Beskrivelse av planområdet Eksisterende situasjon. 3.1 Beliggenhet, størrelse og bruk Figur 3: Dagens situasjon Planområdet ligger ca. 100 meter fra Bekkestua T-banestasjon, og i tett tilknytning til Bekkestuas øvrige senterfunksjoner. Planområdet begrenses i syd og vest av Gamle Ringeriksvei, i nord av Bekkestueveien og i øst av kulvert for fylkesvei 165. Planområdet utgjør totalt ca. 17,5 daa. Planområdet består i dag av 15 eneboliger samt et næringsbygg i krysset Gamle Ringeriksvei/Bekkestuveien. Eneboligene er varierende i størrelse og bygningsår, og med store variasjoner i hva som gjenstår av opprinnelig bygningsmasse. De fleste bygningene er opprinnelig oppført mellom 1900 og 1940, men er endret gjennom modernisering og påbygg. Kleivveien 5 er et unntak fra dette, da boligen og miljøet er svært godt bevart, og fremstår med tidstypisk karakter. Som vist i figur 5 og 6 er planområdet tett tilknyttet funksjoner og infrastruktur som utgjør dagens Bekkestua. Det ligger tett plassert som endepunkt i Bekkestuas hovedgate, overordnet veisystem og offentlig kommunikasjon i form av T-bane, trikk og buss.

Figur 4: Primære overordnede elementer (Kilde: Stedsanalyse, A-lab)

3.2 Omkringliggende områder / strøkets karakter Figur 5: Primære elementer i nærområdet (Kilde: Stedsanalyse, A-lab) Bekkestua sentrum består av bebyggelse som representerer hele det historiske spekteret fra Bekkestua som et villaområde i tilknytning til Drammensbanen og Bærumsbanen, til dagens fortettingsområde for bolig og næring. Enkelte eldre trehus er beholdt, og fungerer som historiske kontraster i skala og arkitektur.

Figur 6: Bygningsskala i dagens Bekkestua (kilde: Stedsanalyse, A-Lab)

3.3 Eiendomsforhold 3.4 Trafikkforhold Figur 7: Eiendomsforhold Den kommunale hovedveien gjennom området er Gamle Ringeriksvei. Gamle Ringeriksvei er etablert som bygate gjennom Bekkestua, med mulighet for parkering langs veien. På denne strekningen er det lav hastighet med 30-sone. Veien går videre sørover og blir en del av Fv. 609 mot Stabekk i en rundkjøring med tilslutning fra Jens Rings vei og adkomst til Stabekk barneskole. Nord for Bekkestua sentrum krysser Gamle Ringeriksveien Bærumsveien. Jens Rings vei er lagt i tunnel umiddelbart nord for rundkjøringen (Fv. 609 x Gamle Ringeriksvei) og har forbindelse til Bærumsveien i nord. Bærumsveien er dels en vei på terreng, men den er også en del av Fv. 160 som er lagt i tunnel under hele Bekkestua (Bekkestuatunnelen). Bærumsveien (på terreng) og Kleivveien er mindre veier med forbindelser til boligområder og til det planlagte utbyggingsområdet. Nærmeste nabo til planområdet er Bekkestua Senter med en rekke butikker og eget parkeringshus. T-banelinje 3, Trikkelinje 13 og flere busslinjer har avgang nær planlagt utbygging, i ca. 5-10 minutters gangavstand. Området anses som meget godt tilrettelagt for kollektivtransport. Sørøst for området ligger Stabekk barneskole med 400 elever og 45 ansatte. Gang- og sykkelveien over bru gjør det mulig å krysse Gamle Ringeriksvei (fv.609) der den er mest trafikkert.

3.5 Støyforhold og luftkvalitet 3.5.1 Støy Planområdet er noe utsatt for støy fra biltrafikk, særlig fra fv. 165 ved kulvertåpning i syd. 3.5.2 Luftkvalitet Figur 8: Støysonekart (Kilde: Bærumskart) Det er registrert noe luftforurensning, hovedsakelig fra privat vedfyring. I tillegg er det registrert NOx fra veitransport. 3.6 Landskap, natur- og rekreasjonsverdier Planområdet er avgrenset av Gamle Ringeriksvei i syd og vest, Bekkestuveien i nord og Jens Rings vei i øst. Indre del av planområdet består av en kolle som ligger i nord/øst syd/vestlig retning med 76,3 m.o.h. som høyeste punkt. Det er stedvis synlig fjell i dagen, og skrint jorddekke. Planområdet består hovedsakelig av eneboliger med tilhørende hageanlegg. Det er i eksisterende situasjon ingen offentlige rekreasjonsområder innenfor planområdet. Vegetasjonen og topografien bidrar til å dempe overgangen fra småhusbebyggelse til sentrumsbebyggelse. Fortetting av sentrum de senere årene har gitt Bekkestua et bymessig preg med mye grå flater, og grønnstrukturen er blitt

mer fraværende. Planområdets grønne preg sprer seg visuelt inn i Bekkestuas hovedgate (gamle Ringeriksvei), og bidrar til at grønnstrukturen i den østlige delen av Bekkestua sentrum styrkes. 3.7 Grunnforhold Grunnen innenfor planområdet består i hovedsak av skifer og kalkstein. Løsmasser er i hovedsak fyllmasser med uklassifisert infiltrasjonsevne. Det er ikke påvist forekomster av kvikkleire innenfor planområdet. Aktsomhetsgrad for radon er moderat til lav. 3.8 Bebyggelse og estetikk Bebyggelsen i planområdet består hovedsakelig av småhus i samme skala som småhusbebyggelsen i tilgrensende areal mot nord og syd. Den eldste bygningen, Kleivveien 5, ble oppført rundt 1920. Bygningen lengst vest i planområdet (gbnr. 17/97), er den eneste som tilnærmer seg sentrumsbebyggelsen i størrelse, utforming og materialvalg. Planområdet grenser i syd til Gamle Ringeriksvei, som er hovedgaten gjennom Bekkestua sentrum. Planområdet deles på midten av Kleivveien, som går fra Bekkestuveien i nord, sydover mot Ballerud og Ramstad. 3.9 Kulturminner og kulturmiljø Det er registrert kulturminner innenfor området. Området grenser også til et større overordnet kulturmiljø (Bekkestuveien), hvor hovedtyngden av bebyggelsen er fra 1912 til 1915, fase to av utbyggingen skjedde på 1950 tallet. I den senere tid er mange tomter blitt fradelt, og mye av den opprinnelige bebyggelsen er påbygd eller endret. Til tross for dette, er inntrykket langs veien fremdeles intakt. Det er Kleivveien 5 som er av størst kulturhistorisk interesse. Bygningen fremstår slik den opprinnelig ble bygget ca. 1920.

Den er en av få bygninger i området fra dette tidsrommet, som er uendret. Se vedlegg 5, NIKU oppdragsrapport 04/2017; Kleivveien 5, Bekkestua, vurdering av bevaringsverdier for ytterligere informasjon. 3.10 Teknisk infrastruktur Figur 9: Fasade vest (Kilde: NIKU) Kollektiv: Bekkestua er et kollektivknutepunkt med T-bane og buss. Planområdet ligger i direkte tilknytning til Bekkestua T-banestasjon og bussterminal. Og gir gode forutsetninger for å velge å reise kollektivt. Kjørevei: Planområdet grenser i øst til Krysset Jens rings vei Gamle Ringeriksvei som er en høyt trafikkert vei, med ÅDT på ca. 10.000 og fartsgrense 50 km/t. Vedtatt kommunedelplan for E18 viser ny tverrforbindelse i tunnel mellom Gjønnes og E18. Utbygging av Gjønnes diagonalen vil føre til at trafikken blir redusert. Gamle Ringeriksvei er hovedgaten gjennom sentrum. Langs planområdet er det ensidig fortau på sydsiden av veien. Det er opparbeidet enkelte parkeringsplasser i gateløpet. Sykkelvei/ fortau: Hovedsykkelveinettet er ikke opparbeidet gjennom Bekkestua sentrum. Det er ikke tilrettelagt for sykkel langs planområdet. Vann og avløp: Det ligger mange ledninger i området. Bekken som går langs T-banen er lagt i rør.

3.11 Sosial infrastruktur Skole: Planområdet sogner til Bekkestua barne og ungdomsskole, men rett i nærheten av Stabekk barneskoleog Ringstabekk ungdomsskole. Barnehage: Ringstabekk FUS barnehage, Gartnerveien og Søråsen barnehage ligger i nærheten. Sykehjem: De to nærmeste sykehjemmene ligger på Stabekk.

4 Beskrivelse av planforslaget Fremtidig situasjon ved full utbygging i henhold til planforslaget. 4.1 Planforslagets hovedidé og hovedgrep Figur 11: Takplan (Kilde: Make Arkitekter / Grindaker) Intensjonen med planforslaget er å sikre en forsvarlig videre utvikling av Bekkestua i henhold til kommuneplanens intensjoner om større fortetningsgrad i - og nær prioriterte sentrumsområder og knutepunkter. En av hovedidéene med planforslaget er å skape et nytt grøntområde på Bekkestua ved å avsette romslige utearealer sentralt i området som gjøres allment tilgjengelig. Hovedgrepet er å plassere ny bebyggelse i en ringformasjon langs Gamle Ringeriksvei, Bekkestuaveien og Jens Rings vei for å sikre et fremtidig offentlig tilgjengelige grøntareal og gode bomiljøer. Gjennom dette etableres det både en tydelig næringskant mot gateløpet og skjerming av de interne felles grøntarealet fra biltrafikk og støy.

Omgjøringen av Kleivveien til en offentlig gang og sykkeltrasé vil sammen med øvrige indre turveier åpner og forbinder det indre parkrommet med omgivelsene og nye gatetorg. Bevaringen av tømmerhuset i Kleivveien 5 tilfører planen identitet og lokalhistorisk preg. Planforslaget søker å videreutvikle Bekkestuas kvaliteter og særpreg gjennom variasjon av bygningers avtrapping og høyder, smug mellom bygg, og variasjon i vindusformater og material- og fargebruk. 4.2 Planavgrensning Figur 12: Planavgrensning (Kilde: Make Arkitekter) Planens avgrensning er basert på avgrensning i kommuneplanen, eksisterende tomtegrenser, regulert veistruktur og kommunens forslag til reguleringsplan for gater og byrom. Planens avgrensning er også bestemt av sikringssone for tunneltrase fv. 1630 Ringstabekktunnelen. 4.3 Arealformål Bebyggelse og anlegg (Pbl 12-5 nr. 1): - Boligbebyggelse blokkbebyggelse (B1, B2 og B3) - Bolig/forretning/kontor (BFK1, BFK2 og BFK3) - Uteoppholdsareal (fu) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl 12-5 nr. 2): - Gang-/sykkelveg (ogs1)

- Gang-/sykkelveg (ogs2) - Annen veggrunn grøntareal (oa) Sikrings- støy og faresone (Pbl 11-8 a): - Krav vedr. infrastruktur, Ringstabekktunnelen fv. 1630 Jens Rings vei (H130) Særlige hensyn til landbruks, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø (Pbl 11-8 c): - Bevaring kulturmiljø, Kleivveien 5 (H570) Bestemmelsesområder (Pbl 12-7): - Bestemmelsesområde underjordisk p-kjeller (#1) Felles avkjøring til parkering i underjordisk anlegg vil skje via ny avkjøring fra Gamle Ringeriksvei syd i planområdet. 4.1 Arealoversikt Planområdet A=17 334,0 m2 B1 B2 B3 ogs1 ogs2 oa fu BFK1 BFK2 BFK3 A=1 191,6 m2 A=522,8 m2 A=7 077,2 m2 A=1 002,7 m2 A=331,3 m2 A=165,5 m2 A= 4 382,9 m2 A=786,2 m2 A=532,2 m2 A=1 342,3 m2

Figur 13: Nytt plankart (Kilde: Bærum Kommune) 4.2 Antall boliger, leilighetsfordeling og antall arbeidsplasser Det legges opp til totalt ca. 215 boligenheter fordelt på delområdene B1-B3 og BFK1-BFK3. Det planlegges ca. 39 stk. 2-roms, 68 stk. 3-roms og 108 stk. større 4-5-roms leiligheter. Innenfor delområdene BFK1, BFK2 og BFK3 legges det opp til næringsformål i bygningenes første etasje, med atkomst fra offentlig gateplan. Andel næringsformål er begrenset med en maks. BRA utnyttelse, og det er planlagt for publikumsrettet service- og handelsnæring. På nåværende tidspunkt er det ikke tatt stilling til konkrete leietakere, og det er derfor ikke mulig å gi et estimat på antall arbeidsplasser.

4.3 Utnyttelse Utnyttelsen defineres som maks. BRA, og skal ikke overstige 25 900 m2 BRA fordelt på følgende: felt B1 - Tillatt bruksareal skal ikke overstige 2 700 m2 BRA. felt B2 - Tillatt bruksareal skal ikke overstige 1 600 m2 BRA. felt B3 - Tillatt bruksareal skal ikke overstige 12 400 m2 BRA. felt BFK1 - Tillatt bruksareal skal ikke overstige 2 700 m2 BRA. Av dette kan maks. 350 m2 BRA benyttes til næringsformål. felt BFK2 - Tillatt bruksareal skal ikke overstige 1 800 m2 BRA. Av dette kan maks. 250 m2 BRA benyttes til næringsformål. felt BFK3 - Tillatt bruksareal skal ikke overstige 4 700 m2 BRA. Av dette kan maks. 500 m2 BRA benyttes til næringsformål. Sambruksarealer for parkeringskjeller, bodareal, trapperom og tekniske rom som er helt eller delvis under terreng skal ikke medregnes i tillatt bruksareal, og det skal ikke medregnes tillegg i bruksareal for tenkte plan. Fellesfunksjoner som sykkelparkering, frittliggende nettstasjon og pergolaer i utomhusanlegget tillates oppført utenfor byggegrenser, og skal ikke medregnes i tillatt bruksareal. 4.4 Bebyggelsens plassering, utforming og høyde Bebyggelse tillates innenfor byggegrenser og i henhold til maksimale kotehøyder som vist på plankart. Der byggegrenser ikke er angitt, er formålsgrense lik byggegrense. Ny bebyggelse som ligger mot gate skal plasseres i formålsgrense mot tilstøtende fortau.

Figur 14: Fotavtrykk (Kilde: Make Arkitekter)

Figur 15: Snitt N (Kilde: Make Arkitekter) Figur 16: Snitt O (Kilde: Make Arkitekter) Innenfor delområde B3 skal bebyggelsen mot Jens Rings vei og Gamle Ringeriksvei, Hus 3, 4 og 5, og bebyggelse mot krysset Kleivveien/Gamle Ringeriksvei i delområde BFK3, ha en tilbaketrukket øverste etasje og angis med byggegrense i plankartet. Langs Bekkestuveien skal bebyggelse innenfor delområde BFK1 ha to inntrekk i øverste etasjer mot Torg 1 og B1 skal ha to inntrekk i øverste etasjer mot øst. Figur 17: Snitt I (Kilde: Make Arkitekter) Figur 18: Snitt J (Kilde: Make Arkitekter) Figur 19: Snitt K (Kilde: Make Arkitekter)

Figur 20: Snitt P (Kilde: Make Arkitekter) For å ivareta nødvendige toleranser i prosjekteringsfase tillates det at tekniske anlegg og takoppbygg for heiser overskrider maksimal kotehøyde med 1,5 m på inntil 20% av takflaten. Med unntak av byggets øverste etasje tillates pergolaer for takterrasser inntil 2,5 m på inntil 20% av takflaten. Rekkverk tillates oppført over maksimal kotehøyde, og skal utføres i transparente materialer. 4.5 Estetisk redegjørelse Figur 20: Fasade A langs Kleivveien mot øst (Kilde: Make Arkitekter) Figur 21: Fasade D langs Kleivveien mot vest (Kilde: Make Arkitekter) Bygningsvolumene innenfor planområdet organiseres rundt det eksisterende huset i Kleivveien 5, som sammen med deler av dets tilhørende uteområder, skal bevares. De tilstøtende punkthusene rundt Kleivveien 5 skal benytte arkitektoniske virkemidler som formater, motiver, takform og utvendig materialitet for å danne en visuell referanse og relasjon til det eksisterende huset. De øvrige bygningsvolumene er organisert rundt og langs planområdets avgrensing og skjermer den indre bebyggelsen og det offentlige og sentrale grøntarealet mot de omkringliggende trafikkerte veiene Gamle Ringeriksvei, Bekkestuveien og Jens Rings vei.

Figur 22: Fasade B langs Gamle Ringeriksvei mot øst (Kilde: Make Arkitekter) Figur 23: Fasade C langs Bekkestuveien mot sør (Kilde: Make Arkitekter) Bebyggelsen som henvender seg mot de offentlige sentrumsgatene skal være av en mer urban karakter og ha varierte fasadeutrykk, materialer og volum. Mot sentrumsområdet i krysset Gamle Ringeriksvei /Bekkestuveien, skal volumene trappes ned. Hus i delområder BFK1, BFK2 og BFK3 skal ha butikkfasader med direkte adkomst fra gateplan mot Gamle Ringeriksvei og Bekkestuveien for publikumsrettede næringsfunksjoner. Arkitektoniske virkemidler som variasjoner i vindusformater, andel åpninger i fasadene, balkongtyper, fasadematerialer og detaljer bidrar til at de nye bygningene tilpasses områdets bebyggelse og skala. Materialpaletten tar utgangspunkt i eksisterende materialiteter på Bekkestua, tre og tegl Ved å variere fasadematerialer og farger brytes opplevelsen av bygningsmassen opp i mindre volumer. Balkonger integreres i bygningsvolumene for å redusere virkningen av balkongene i fasadene, og for å skape en klarere relasjon mellom private-, felles- og offentlige arealer. 4.6 Boligmiljø/bokvalitet Ny bebyggelse innenfor planområdet tillates enten innenfor byggegrenser eller formålsgrenser der byggegrenser ikke er anvist og det er i bestemmelsene oppgitt en minimumsavstand mellom motstående byggs fasader på 10 m. Denne oppdelingen og innbyrdes organiseringen av bygningsvolumene innenfor planområdet muliggjør at 80% av MUA fristilles som fellesareal på bakken med sammenhengende lekearealer på solrike uteoppholdsarealer. Gjennom bestemmelsene stilles det krav til at den nye bebyggelsen skal gis en god arkitektonisk utforming og volumoppbygging. Materialbruk, detaljer, bygningsvolumer og fargebruk skal avstemmes mot hverandre for å skape en helhetlig utbygging som samtidig ivaretar variasjon.

4.7 Utearealer Figur 24: Minste uteoppholdsareal (Kilde: Make Arkitekter) Krav til utearealer er basert på kommuneplanens normer for arealer, dagslys og støyavskjerming. Forslaget som vist i illustrasjonsplanen legger opp til totalt ca. 9 350 m2 uteareal fordelt på terreng, balkonger og terrasser og baserer seg på ca. 22 800 m2 BRA bolig.

Felles uteoppholdsareal MUA utgjør ca. 7 470 m2 som fellesareal på terreng/lokk. Av dette fellesarealet på terreng vil ca. 6 500 m2 tilrettelegges som lekeareal, og det legges opp til totalt ca. 1 880 m2 privat uteareal som balkonger og terrasser. Lamellbebyggelsen langs eksisterende veier omslutter et indre landskapsrom med hagen og parken rundt Kleivveien 5 som et sentralt og viktig landemerke og som møtested for beboere og besøkende. I åpninger mellom lamellbebyggelsen etableres forbindelser, både visuelle og funksjonelle til omgivelsene rundt. Det etableres her adkomster, både trinnfri gang/sykkelvei (Kleivveien) og trappeanlegg fra områdene rundt via adkomstplasser til en indre ringvei som knytter hele anlegget sammen. Fra denne veien har man adkomst til boligene og alle de ulike delene av uteområdet. Langs denne indre veien etableres ulike plasser/tun med variert størrelse, karakter og funksjon der det tilrettelegges for ulike typer lek, aktivitet og opphold. Det etableres nærlekeplasser med sandlek og andre aktiviteter for små barn ved sentrale plasser og i forbindelse med inngangsparti. I parken opparbeides lekeområde med bl.a. naturlek og akebakke. Parken vil være velegnet til fri lek og opphold både sommer og vinter. Mellom adkomstveien og boligbebyggelsen etableres større vegetasjonsfelt i ulik bredde med staude- og buskbeplantning og enkelte mindre trær. Disse vil, sammen med parken, gi utearealene et grønt og frodig preg og være med på å definere uterommene. Vegetasjonsfeltene vil også fungere som skjerm for private utearealer tilhørende leiligheter i 1. etasje. Sykkelparkering legges i forbindelse med inngangspartier. 4.8 Parkering Parkeringskravet baseres på gjeldende kommuneplan hvor Bærum kommunes parkeringsnorm, som del av de utfyllende bestemmelsene og retningslinjene til kommuneplanens arealdel, definerer Bekkestua som et A-område. Det skal etableres 1 plass for bil pr. 100m² BRA bolig. Minimum 5 % av parkeringsplassene skal være for forflytningshemmede. Alle parkeringsplasser skal kunne tilrettelegges med ladepunkt for el-bil. Ved etablering av bilpool ordning kan parkeringskravet reduseres med inntil 20 % i henhold til retningslinjene i kommuneplanen. Dekningsgraden for parkering for næringslokaler/forretning er vurdert som tilstrekkelig rundt planområdet og Bekkestua, og det planlegges derfor ikke etablering av nye parkeringsplasser for næringsformål. Det skal avsettes minimum 3 plasser for sykler pr. 100m² BRA bolig og minimum 1 plass pr. 100m² BRA forretning/kontor. Sykkelparkering skal ha høy kvalitet og være tilpasset ulike type sykler, som lastesykkel og sykkelvogner. Min. 50 % av sykkelplassene for bolig skal være under tak. Det planlegges etablering av ca. 228 plasser for bilparkering til bolig i kjelleren. Totalt planlegges det etablering av ca. 690 (bolig) + 10 (næring) plasser for sykkelparkering i kjeller og utendørs i utomhusanlegget.

Figur 25: Parkeringsanlegg (Kilde: Make Arkitekter) 4.9 Kjøreatkomst Felles avkjøring til parkering i underjordisk anlegg vil skje via ny avkjøring fra Gamle Ringeriksvei syd i planområdet i delområde B3 hus 5. Varelevering og avfallshåndtering for næringslokaler skal foregå

fra Gamle Ringeriksvei, mellom delområde BFK2 og BFK3, og mot Bekkestuveien, mellom delområde BFK1 og B1. 4.10 Gang- og sykkelveier Figur 26: Gang- og sykkelvei (Kleivveien) fra sør (Kilde: Make Arkitekter) Figur 27: Prinsippsnitt gang- og sykkelvei (Kleivveien) (Kilde: Grindaker) Det tilrettelegges for gode gang- og sykkelforbindelser gjennom planområdet der de myke trafikantene prioriteres. Adkomst for fotgjengere og syklister skjer fra eksisterende og eventuelt fremtidig gang- og sykkeltraseer rundt området via forplasser og torg inn i området. Hovedgangforbindelsen til Bekkestua sentrum etableres fra torg i nordøst med bred trapp med mulighet for å trille sykkel og barnevogn. En intern ringvei rundt parken fungerer som hovedadkomst til boligene og uteområdene. Mindre gangstier på kryss av den indre ringveien og parken og mellom

bygg skaper gode forbindelser internt i området, samt til sentrum, bussterminal, T-bane stasjon og omgivelsene for øvrig. Kleivveien er en sentral forbindelse gjennom området og utformes som frittliggende gang- og sykkelvei ihht. kommunens veinormal, med bredde min 6,5m (3m veibredde, 0,25 cm skulder og 1,5m grøft/snøsone.) Kleivveien 5 får trinnfri adkomst via gangsti fra Kleivveien. Adkomst til sykkelparkering i kjeller skjer fra fortau syd i Gamle Ringeriksvei. Det tilrettelegges for sykkelparkeringer en rekke steder på terreng, også overdekte, hensiktsmessig plassert i forhold til møbleringssoner, adkomst og innganger. Den eksisterende Kleivveien, som går gjennom planområdet mellom Gamle Ringeriksvei i syd og Bekkestuveien i nord, omgjøres og oppgraderes til offentlig gang- og sykkelvei i henhold til kommunens veinormal. Traséen justeres fra eksisterende veiløp for å tilpasse seg ny bebyggelse. 4.11 Tekniske planer Figur 28: VA-plan (Kilde: Rambøll) I den grad det er mulig skal eksisterende ledningsnett for vann og avløp brukes videre i tiltaket og det vises til vedlagt notat «K-NOT-003 Kleivveien Nord, Forslag til Regulering. Vann og avløp av 29.01.2020», utarbeidet VA-konsulent v/ Rambøll, hvor det beskrives behov for tiltak i forbindelse med overvann, vannforsyning, spillvann og slokkevannskapasitet.

Oslofjord fjernvarme fikk konsesjon på levering av fjernvarme i Bekkestua/Nadderudområdet i oktober 2019. Kleivveien nord knyttes til dette anlegget. Figur 28b: Kart som viser konsesjonsområde for fjernvarme Det vil være behov for omplassering av nettstasjon som i dag ligger i sydlig del av planområdet mot rundkjøringen Gamle Ringeriksvei/Jens Rings vei.

Figur 29: Renovasjonsplan (Kilde: Grindaker) Avfallshåndtering for boligene løses som nedgravde avfallsbeholdere og avfallsrom. Dimensjonering av renovasjonsløsning for boliger og næring skal følge kommunale forskrifter. Plassering av- og tilkomst til de nedgravde avfallsbeholdere for bolig og avfallshåndteringen tilhørende næring skal være i tråd med kommunale føringer og anbefalinger. Avfallspunktene er plassert slik at de er mindre enn 50 meter fra boliginngangene, unntaksvis enkelte steder der avstanden blir noe lengre, men aldri over 100 meter. Avfallspunktene skjermes ved bruk av beplantning og har UU-atkomst. Varelevering og avfallshåndtering for næringslokaler skal foregå fra Gamle Ringeriksvei, mellom delområde BFK2 og BFK3, og mot Bekkestuveien, mellom delområde BFK1 og B1.

Figur 30: Tilrettelegging brann og slukkemannskap (Kilde: Grindaker) Utforming av adkomst, kjørevei og oppstillingsplasser for brannvesen er i henhold til notat «Retningslinjer for overordnet brannteknisk prosjektering, rev. 0 av 23.10.2018» fra Rambøll Norge AS og er innarbeidet i landskapsplanen utarbeidet av LARK v/ Grindaker Landskapsarkitekter AS. Brann- og slukkemannskap har kjøreadkomst for brannbil inn i området fra syd via Kleivplassen fra Gamle Ringeriksvei, og fra nord via Bekkestuveien. Ringveien og Kleivveien fungerer som kjøreadkomst til alle innganger og oppstillingsplasser. Fra oppstillingsplasser nås alle leiligheter, enten fra hageplan eller fra gateplan. Oppstillingsplassene får et gressarmert permeabelt dekke. 4.12 Universell utforming Det skal prosjekteres for tilgjengelighet for boliger iht. gjeldende Byggteknisk forskrift (TEK). Adkomst til byggene og felles utearealer mellom byggene på tun/dekke skal prosjektertes som universelt utformet.

Trinnfri universell adkomst til boliger og utearealer skjer via Kleivveien (gang-og sykkelvei) fra Gamle Ringerikesvei i sør og Bekkestuveien i nord. Kleivveien får maksimal stigning 1:15. Fra Kleivveien er det trinnfri adkomst via gangsti med stigning 1:12 (med reposer og i tilnærmet tidligere trasé) til Kleivveien 5. Adkomst via trapper sikres i henhold til krav om UU. 4.13 Grønnstruktur Figur 31: Landskapsplan (Kilde: Grindaker) Eksisterende høydedrag/landskapsformasjon ved kollen rundt Kleivveien 5, med tilhørende hageanlegg og enkelte større trær (bjørk og gran), bevares og blir en viktig del av grønnstrukturen i Bekkestua sentrum. Rundt høydedraget etableres park med vegetasjon i ulike sjikt som forsterker grønnstrukturen. De delene av utearealene som ligger på terreng muliggjør etablering av livsløpstrær, noe som er positivt bl.a. for biologisk mangfold. Over parkeringskjeller er det sikret nok plass til jordtykkelse som muliggjør etablering av stauder, prydgress, buskfelt og mindre trær. Det er lagt opp til store arealer med beplantning, så denne delen

av uteanlegget vil også bli også en viktig del av grønnstrukturen. Store deler av tak anlegges som ekstensive grønne tak. Uteanlegget blir også en viktig del av den blågrønne strukturen, der overvann ledes til plantefelt for infiltrasjon og fordrøying. Der det er mulig terrengmessig etableres regnbed i lavbrekk med formål å fordrøye mest mulig av overvannet lokalt. 4.14 Sol-/skyggeforhold Figur 32: Solstudie 21.mars, kl. 09-12-15-18 (Kilde: Make Arkitekter) Figur 33: Solstudie 1.mai, kl. 09-12-15-18 (Kilde: Make Arkitekter)

Figur 33b: MUA - solbelyst 21.mars, fra kl. 09 til 14 (Kilde: Make Arkitekter) I henhold til reguleringsbestemmelsene skal minimum 30% av felles uteoppholdsarealer ha direkte sollys minst 5 timer ved jevndøgn. Det vises til vedlagte sol-/skyggediagrammer som viser at forslaget i illustrasjonsplanen oppnår tilstrekkelig andel felles uteoppholdsarealer med direkte sollys ved jevndøgn. Illustrasjonene nedenfor viser beregnet skygge ved utvalgte tidspunkt. 4.15 Støyskjerming Figur 34: Støysonekart 2018 (Kilde: Rambøll)

Det er beregnet ekvivalente og maksimale lydnivå fra både veitrafikk og T-bane, ved fasade og for utendørs oppholdsareal for prognosesituasjon med fremskrevne tall på alle veier og for en prognosesituasjon hvor delen av Gamle Ringeriksvei som er vest for området er miljøgate. Samtlige støyutsatte fasader ligger i både gul og rød støysone. Figur 35: Støysonekart 2038 - miljøgate (Kilde: Rambøll) I prognosesituasjon med fremskrevne tall på alle veier har punkthusene i senter av området (delområde B3 hus 1 og 2 og delområde B2) støynivåer under nedre grenseverdi iht. retningslinje T- 1442, samt hele delområde B1 og mesteparten av delområde BFK1 og B3 hus 3. Støyforhold langs Gamle Ringeriksvei forbedrer seg om gateløpet omgjøres til miljøgate, men fasadene mot vei i BFK2, BFK3 og B3 hus 5 vil fortsatt ligge i gul støysone. Figur 36: Støysonekart 2038 (Kilde: Rambøll) Alle fasader mot uteoppholdsareal i senter av område har støynivåer under nedre grenseverdi iht. retningslinje T-1442. For de støyutsatte leilighetene som ligger i gul og rød støysone vil det kreves

lokale støyreduserende tiltak for å oppnå støynivå under nedre grenseverdi i form av mindre tiltak som f.eks. himlingsabsorbenter på balkonger, tett rekkverk på balkonger med en høyde på 1,7 m eller innglassing av balkonger. Planområdet inngår i sin helhet i avviksområde for støy der det åpnes for inntil 70 db på støutsatt fasade «Bekkestua #16», og bestemmelser til KP Arealdel 2017-2035 følges for avviksområder. Det vises til notat «c-rap-001, Kleivveien Nord Støyutredning, alternativ 2» utarbeidet av Rambøll AS hvor vurderinger og behov for tiltak beskrives. 4.16 Luftkvalitet Aktuelle lokale kilder til luftforurensning innenfor planområdet er utslipp fra vegtrafikk og boligoppvarming. I Bærum kommune overvåkes luftkvaliteten ved to målestasjoner, hvor den ene er plassert ved Bekkestua bibliotek. Målestasjonene måler svevestøv (PM10 og PM2,5) og nitrogenoksider (NOx), som er forurensningsstoffer som bl.a. kan knyttes til eksosutslipp, veislitasje og vedfyring. Utslippsmengde fra de ulike forurensningskildene varierer både over døgnet og året, samt ut ifra lokale meteorologiske forhold. Luftkvalitetsdata tilgjengelig på nettsiden Luftkvalitet.info (en overvåkningsside driftet av Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) på vegne av Miljødirektoratet, Statens Vegvesen og NILU) viser at middelverdiene som indikerer gjennomsnittlig konsentrasjon av forurensningsstoffene PM10, PM2,5 og NOx, hovedsakelig fra privat vedfyring og fra veitransport, i planområdet er innenfor angitte grenseverdier. I sanerings- og utbyggingsperioden vil det forekomme økt utslipp til luft som et resultat av blant annet en økning i transport- og anleggstrafikk, utgraving og generelle byggearbeider. 4.17 Bevaringsverdier Figur 37: Fasade E mot Kleivveien 5 (Kilde: Make Arkitekter) De to bygningene i Kleivveien 5 er registrert som kulturminner i kommunens kulturminnebase (Miljøatlas kulturvern). Både som bygningstypologi og som del av et historisk bygningsmiljø vurderes Kleivveien 5 samlet sett til å ha kulturhistorisk verdi. Bygningene skal, med deler av eksisterende utomhusanlegg, bevares og sikres som egen henssynssone bevaring kulturmiljø i plankart og i tilhørende bestemmelser til planforslaget. Det eksisterende hovedhuset i Kleivveien 5 er tenkt som forsamlingslokale til felles benyttelse for beboere i området. Hageanlegget rundt bevares og skjøttes som et allment tilgjengelig uteområde med en samlingsplass med sittegrupper på plassen foran hovedhuset. Den almenne tilgangen sikres med tinglyst erklæring.

Det vises til vedlagt rapport «NIKU Oppdragsrapport 04/2017 Kleivveien 5, Bekkestua Vurdering av bevaringsverdier» av 16.01.2017, utarbeidet Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU). 4.22 Miljøprogram Bebyggelse og uteoppholdsarealer prosjekteres i henhold til gjeldende regelverk vedørende støy og vibrasjoner, og anleggsarbeider skal planlegges med tiltak for å redusere støybelastning for omgivelsene gjennom byggetiden. Det skal sikres nødvendige rutiner for at det foretas nødvendig vedlikehold av utstyr i forbindelse med anleggsområdet slik at støynivået holdes på et minimum. Mengden av avfall i byggeprosessen skal holdes på et lavt nivå i henhold til gjeldende føringer og lovverk. Det skal legges til rette for kildesortering på anleggsplassen, inkludert riveavfall fra de eksisterende bygninger, og avfall skal sendes til godkjente mottak. Det skal utarbeides en avfallsplan for håndtering av avfall som skal følges opp av en ansvarlig person ved byggeplassen. Håndtering, sortering og transport av husholdningsavfall skal følge handlingsplan fra Bærum kommune. Bebyggelsen skal planlegges og prosjekteres med sikte på å minimere energibruken i byggets levetid, og prosjekteres etter gjeldene krav for dette i Byggteknisk forskrift (TEK). Forurensning av grunnen og massehåndtering skal følge gjeldende forskrifter og lovverk, og tiltaksplan for dette skal utarbeides. Tiltak for å unngå utslipp av forurenset vann i anleggsfasen skal iverksettes. Arkitekt og landskapsarkitekt skal detaljprosjektere grøntstruktur, variert beplanting, grønne takflater, regnbed etc. som tiltak for å håndtere overvann og fordrøye dette lokalt. Det skal benyttes miljøvennlige materialer med lang levetid og god materialutnyttelse, lokal- eller nærprodusert og-/ eller svanemerkede produkter i henhold til gjeldene krav i Byggteknisk forskrift (TEK). Det skal utarbeides en tiltaksplan som inkluderer en beskrivelse av avbøtende tiltak mot luftforurensing og støv, som omfatter både byggeområdet og berørte naboarealer. «Kleivveien Nord - Miljøprogram» utarbeidet av Rambøll AS skal utvides til å omfatte en miljøoppfølgingsplan (MOP) som videreføres og oppdateres gjennom alle plan- og byggefaser inntil tiltaket er ferdigstilt. 4.23 Klimatilpasning På terreng og lokk over parkeringskjeller i plan 2 skal det opparbeides felles uteoppholdsarealer med lekeplass, gangveier og beplantede oppholdsarealer. Det skal etableres åpne fordrøyningsløsninger for overvann. Løsningene skal utformes slik at de stimulerer til lek og er integrert med grøntstrukturen. Det skal sikres tilstrekkelig underlag for beplanting, både for gress og buskvekster. Utearealet skal generelt gis en utforming med vekt på universell utforming, sikkerhet og estetikk, og med et fokus på en tiltalende «blågrønn» plan. Målet med overvannshåndteringen er å utnytte vannet som ressurs og tilføre estetiske kvaliteter til anlegget. Løsninger for terrengforming/fall og materialbruk er valgt med den hensikt at overvann fortrinnsvis skal håndteres på eget område, det være seg gjennom infiltrasjon, forsinkning, og åpen fordrøyning, slik at overvannsnettet blir belastet i minst mulig grad. Prinsipper som følges (tretrinnsstrategien): 1. Infiltrere små nedbørsmengder

2. Fordrøye og forsinke større nedbørsmengder 3. Lede overvannet trygt i åpne flomveier ved ekstreme nedbørshendelser Noe av overvannet vil infiltreres i områder med permeable overflater og dekker. Det som ikke infiltreres ledes videre på overflaten til andre LOD-tiltak, som åpne vannrenner til regnbed/åpen fordrøyning. LOD-tiltak for å håndtere og fordrøye overvann lokalt: - Grønne tak på bygg (sedum, urter, gressdekke, eng) - Grønne tak på kjellerdekke (vegetasjonsdekke for stauder, busker og mindre trær) - Trær - Regnbed/plantefelt - Åpne vannrenner - Permeable dekker På tak - Bygninger Grønne intensive tak etableres på nybygg (sedum, urter og gressdekke). Overflødig vann fra grå takflater ledes til terreng der det håndteres sammen med overvann på terreng. På kjellerdekke - Hagen Store deler av hagen etableres på betongdekke over parkeringskjeller. Det er lagt inn tilstrekkelig plass til jorddybde nok til stauder, busker og mindre trær. Vann ledes til plantefelt i lavbrekk for infiltrasjon. På terreng Parken og Kleivveien Kleivparken og Kleivveien g/s-veien etableres på terreng. For å håndtere overvannet fra dette området etableres regnbed i forsenkninger. Overvann fra balkonger og deler av tak ledes fra taknedløp via åpne vannrenner til regnbedene. Regnbedet på terreng vil fungere som fullverdige regnbed, da oppbyggingen kan utføres ihht anbefalte krav. Primært infiltreres overvann i regnbedet, men ved ekstremnedbør vil vannet stige 20 cm før det går i overløp til kommunalt nett. Flomveier/drenslinjer Dersom nedbørsmengden overstiger kapasiteten i drensledningsnettet, vil overvann drenere på overflaten via flomveier/dreneringslinjer (Krf RIVA). Overvannshåndteringen er planlagt med utgangspunkt i Bærum kommunes veileder, og skal i hovedsak fordrøyes og infiltreres innenfor planområdet. Overvannssystemet dimensjoneres for ekstremtilfeller/25-års regnhendelser. Dette er ivaretatt som rekkefølgebestemmelse før rammetillatelse kan gis. Bebyggelsen kan lokaliseres med støynivå utenfor fasade på opptil Lden 70 db fra vei under forutsetning av at alle boenheter skal ha en stille side, at minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruk skal ha vindu mot stille side og at minimum ett soverom skal ligge mot stille side. Støynivå på uteoppholdsareal skal ikke overstige Lden 55 db. Dette ivaretas i reguleringsbestemmelser til arealformål. Sikringssone for tunneltrase fv. 1630 Ringstabekktunnelen ivaretas i reguleringsbestemmelser og som rekkefølgekrav der samtykke fra veimyndigheten må ligge til grunn. Frittliggende nettstasjon plasseres i henhold til områdekonsesjonshavers anbefaling

5 Virkninger av planforslaget 5.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Hendelse/situasjon Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ tiltak 1.Steinsprang 5.Skybrudd/store nedbørsmengder Ja Ja Lite sannsynlig 1 Sannsynlig 3 Alvorlig 3 Vannskader 2 Generell fare for steinsprang v/inn- og utløp av tunneler. Ikke registrert som aktsomhetsområde, men risiko bør vurderes nærmere i forbindelse med anleggsfasen. Tiltaket skal etablere overvannshåndtering på egen grunn. Overvannssystemet dimensjoneres for ekstremtilfeller/25-års regnhendelser. 10.Sårbar flora Ja Mindre sannsynlig 2 Mindre alvorlig 2 Ikke registrert viktige naturtyper. Generell fare for spredning av svartelistede arter ved forflytning av masser fra områder med hageanlegg. 11.Sårbar fauna 12.Fornminner 13. Kulturminner/- miljø Ja Ja Ja 22. Vannforsyning Ja 23. Avløpssystem Ja 39.Støy og støv, trafikk 46.Radogass 48.Ulykke med farlig gods Ja Ja Nei Mindre sannsynlig 2 Mindre sannsynlig 2 Mindre sannsynlig 2 Mindre sannsynlig 2 Mindre sannsynlig 2 Meget sannsynlig 4 Mindre sannsynlig 2 Lite sannsynlig 1 Mindre alvorlig 2 Ubetydelig 1 Alvorlig 3 Alvorlig 3 Alvorlig 3 Mindre alvorlig 2 Alvorlig 3 Alvorlig 3 Ikke kjente forekomster. Generell risiko for sårbar fauna ved bygge- og anleggstiltak i eneboligområder med hageanlegg. Tiltak: Det settes av store grøntarealer innenfor planområdet som erstatning for eksisterende områder med mulighet for reetablering av habitat. Ikke kjent. Det er funnet fornminner i området rundt Bekkestua tidligere. Tiltak i henhold til kulturminneloven ved eventuelle funn av fornminner. Hensynssone ved Kleivveien 5 for bevaring av bygg og bygningsmiljø Ledningsanlegg må oppgraderes Ledningsanlegg må oppgraderes Deler av planområdet er i rød og gul støysone. Tiltak: Planbestemmelsene sikrer tiltak i tråd med T-1442 Moderat til lav aktsomhet. Tiltak i henhold til Tek17 13.5 Jens Rings vei er fylkesvei med høy ÅDT og moderat andel godstrafikk, og ligger rett utenfor planavgrensningen. Tiltak: Planforslaget opprettholder byggegrenser mot fylkesvei i øst. 49. Brudd i transportnettet Ja Lite sannsynlig 2 Ubetydelig 1 Jens Rings vei er en viktig del av det lokale transportnettet. Ved akutt stenging av Ringstadbekktunnelen kan dette føre til omdirigering av trafikk til Gamle Ringeriksvei. 53. Ulykke i av- /påkjørsel 54. Ulykke med gående/syklende Ja Ja Mindre sannsynlig 2 Mindre sannsynlig 2 Alvorlig 3 Alvorlig 3 Generell ulykkesrisiko ved trafikk Generell ulykkesrisiko ved trafikk

5.2 Barn og unge Planforslaget medfører få konsekvenser for barn og unge. Brukergruppen er normal for denne type leiligheter som er egnet for både barnefamilier, seniorer og enslige. Det etableres uteoppholdsareal med tydelige kvalitetskrav iht. gjeldende føringer, med blant annet lekeplass på felles oppholdsareal. Kleivveien oppgraderes til gang- og sykkelvei, og det etableres offentlige tverrforbindelser for å sikre trygge ferdselsforbindelser for myke trafikanter gjennom planområdet. Generelt medfører planforslaget en betydelig positiv konsekvens ved at privatiserte hager innenfor planområdet omgjøres til allment tilgjengelige grønt- og lekearealer for barn og unge. 5.3 Grønnstruktur/friluftsliv Planforslaget får konsekvenser for eksisterende grønnstruktur og friluftsliv ved at et større eneboligområde utbygges, men vil tilføre nye grønne uteoppholdsarealer, og sikre en forsvarlig skjøtsel av eksisterende terreng samt flomvern og overvannshåndtering. At tidligere private hager omgjøres til allment tilgjengelige uteområder vurdere vi som en positiv konsekvens. 5.4 Naturmangfold Det er ikke påvist registreringer av sårbare arter (www.artsdatabanken.no), verneområder eller naturtyper (www.naturbase.no) som innebærer konflikt med planforslaget. Planforslaget innebærer at eksisterende grøntstruktur i de private hagene vil fjernes i forbindelse med ny utbygging, og medfører en generell risiko for etablerte arter påvirkes. Det skal imidlertid reetableres betydelige nye grøntområder med variasjon i utforming og beplantning. Planforslaget vurderes derfor til å ikke føre til stor belastning på økosystemet i planområdet. Arborist ved COWI AS har innmålt, registrert og vurdert store trær innenfor planområdet. Det vil i samråd med kompetent foretak/trepleier/arborist utarbeides en tiltaksplan for trær som skal bevares i forbindelse med uteanlegget tilknyttet bevaringsområdet rundt Kleivveien 5. Det vises til vedlagt notat «Stedsanalyse Fagnotat: Vurdering av trær» av 26.01.2017, utarbeidet av COWI AS. 5.5 Stedets karakter og visuelle kvaliteter Det blir konsekvenser for estetikk og tilpasning til omgivelsene da planforslaget endrer et eksisterende eneboligområde til konsentrert blokkbebyggelse. Den nye bebyggelsen får konsekvenser for omgivelse ved at det skapes en ny urban identitet og et nytt grøntareal.

Figur 38: Perspektiv fra krysset Gamle Ringeriksvei/ Bekkestuveien - Eksisterende situasjon (Kilde: Google) Figur 39: Perspektiv fra krysset Gamle Ringeriksvei/ Bekkestuveien - Forslag (Kilde: Make Arkitekter)

Figur 40: Perspektiv fra Kleivveien mot nord - Eksisterende situasjon (Kilde: Google) Figur 41: Perspektiv fra Kleivveien mot nord- Forslag (Kilde: Make Arkitekter) 5.6 Universell tilgjengelighet For boligene skal det prosjekteres for tilgjengelighet iht. gjeldende Byggteknisk forskrift (TEK). Adkomst til byggene, felles- og offentlige utearealer skal prosjekteres som universelt utformet. Universell utforming og krav til tilgjengelighet skal følge gjeldende Byggteknisk forskrift (TEK) hvor dette skal ivaretas. Planforslaget vil betydelig forbedre tilgjengeligheten innenfor planområdet sett opp mot eksisterende forhold. 5.7 Landskap Det blir konsekvenser for landskapsbildet, da det eksisterende villa- og boligområdet som går fra å bestå av småhusbebyggelse på terreng, til å utbygges med konsentrert blokkbebyggelse med underliggende P-kjeller. Deler av terrenget (kollen) og eksisterende store trær rundt Kleivveien 5 søkes bevart som kulturmiljø. Høydeprofilen i den eksisterende veitraséen Kleivveien bevares i så

stor grad som mulig slik at bebyggelsen i planområdets tilpasser seg det eksisterende landskapets terrengkarakteristikk. 5.8 Eksponering/fjernvirkning Figur 42: Fasade nord (Kilde: Make Arkitekter) Figur 43: Fasade sør (Kilde: Make Arkitekter) Figur 44: Fasade øst (Kilde: Make Arkitekter) Figur 45: Fasade vest (Kilde: Make Arkitekter) Det vil bli konsekvenser for eksponering og fjernvirkning i gateløpene og omgivelsene som følge av ny høyere bebyggelse og utnyttelse på planområdet. Ny bebyggelse i ytterkanten av planens avgrensing vil imidlertid bidra til en avskjermende effekt mot fjernvirkning i gateløpet mot den indre delen av bebyggelsen i planområdet.