FAGSKOLEN I KRISTIANSAND KVADRATUREN SKOLESENTER Studieplan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg
INNHOLD 1 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG... 3 1.1 Overordna mål... 3 1.2 Læringsutbytte og kvalifikasjoner... 3 1.3 Opptakskrav... 4 1.4 Moduler, gjennomføring og fagskolepoeng... 5 1.5 Begrepsavklaring... 5 2 INNHOLD I FAGSKOLEUTDANNINGEN HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG... 6 2.1 Modul 1. Felles grunnlag fagskoleutdanninger i helse og sosialfagene... 6 2.2 Modul 2. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid... 8 2.3 Modul 3. Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse... 9 2.4 Modul 4. Organisering, system og ledelse... 10 2.5 Modul 5. Fordypningsarbeid/hovedprosjekt... 11 2.6 Praksis... 11 3 ARBEIDSFORMER OG METODER I STUDIET... 13 4 VURDERING OG EKSAMEN... 13 4.1 Vurderingskriterier... 14 4.2 Vurderingssystem... 14 4.3 Modulvurdering... 14 4.4 Vurdering av praksis... 14 4.5 Eksamen... 15 5 LITTERATUROVERSIKT... 15 2
1 Generelt om fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg Helse- og sosialsektoren står overfor utfordringer knyttet til rekruttering og videreutdanning av kompetent helsepersonell. Etterspørselen etter helse- og sosialtjenester av høy kvalitet øker med demografi utfordringer og brukerens krav til kvalitet. Fagskoleutdanning vil være et viktig bidrag for videreutdanning av fagarbeidere. Denne studieplanen bygger på Nasjonal plan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg og Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, generell del, og er en revidert utgave av vår tidligere godkjente plan i Eldreomsorg. 1.1 Overordna mål Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse i tråd med dagens og fremtidens oppgaver og utfordringer innen eldreomsorg. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse som tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende, frivillige medarbeidere og andre yrkesgrupper innenfor eldreomsorg. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg; har grunnleggende forståelse for hva det innebærer å være eldre, hvordan eldre kan oppfatte alderdom og hvilke sykdommer og skader som er vanlig i alderdommen. har kompetanse til å planlegge, organisere og iverksette rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid blant eldre. De legger vekt på individuelle behov og den eldres nærmeste relasjoner, samt det sosiale og fysiske nærmiljø. Å kunne veilede eldre til mestring og aktiv problemløsning er en sentral del av yrkesutøvernes kompetanse. kan arbeide helsefremmende og bidrar til å forebygge sykdommer, lidelser og skader hos eldre. De har kompetanse til å kartlegge lidelsene, samt å planlegge, organisere og iverksette pleie- og omsorgstiltak. Aktiv omsorg innebærer at yrkesutøveren integrerer fysisk, mental, sosial og kulturell aktivitet i alle deler av omsorgen har systemforståelse og kunnskap om hvordan helsetjenester til eldre organiseres. De kan veilede og lede medarbeidere og bidra til godt samarbeid på tvers av etater og yrkesgrupper. er løsningsorienterte, kreative og bidrar til fagutvikling på arbeidsplassen. De holder seg faglig oppdaterte og bidrar til å ta i bruk og vurdere relevante metoder i arbeidet. har oppdatert kunnskap om sentrale lover og forskrifter, som regulerer eldres rettigheter. Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet. 1.2 Læringsutbytte og kvalifikasjoner Etter ent utdanning forventes det at studenten har læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. 3
Kunnskaper Studenten har god kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helse og sosialfagene kunnskap om normale aldringsprosesser og hva som fremmer og hemmer god helse i eldre år kunnskap om den geriatriske pasienten og om vanlige sykdommer, skader og funksjonsnedsettelser i eldre år kunnskap om aktørene rundt brukergruppene av eldreomsorgen kunnskap om og bevissthet på hvordan egen og andres kompetanse er nødvendig og utfyller hverandre for å gi best mulig kvalitet på tjenestetilbudet fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis Ferdigheter Studenten kommuniserer profesjonelt med brukere, pårørende og medarbeidere, og tar medansvar for tilbakemelding til praksisplassens ledelse om hjelpebehov og virkning av tiltak identifiserer ressurser hos den eldre selv og i dennes miljø, og vurderer og iverksetter tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonsnedsettelse deltar aktivt og løsningsorientert i det faglige miljøet rundt den eldre for å praktisere aktiv omsorg integrer fysikk, mental, sosial og kulturell aktivitet i omsorgen for den eldre underviser enkeltpersoner og grupper om temaer innenfor eget arbeidsområde veileder i bruk av aktuelle verktøy og metoder knyttet til fagfeltet systematiserer, utvikler og formidler erfaringsbasert kunnskap Generell kompetanse Studenten identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk samarbeider med eldre og deres pårørende på en måte som ivaretar brukermedvirkning og meningsfull aktivitet har kompetanse til å delta i utredning og behandling av geriatriske pasienter, og til å vurdere å ivareta eldre pasienters sammensatte behov for aktiv omsorg og pleie har kompetanse til å ivareta daglig ledelse av mindre arbeidsgrupper er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, og forvalter kompetansen til faglig utvikling på egen arbeidsplass 1.3 Opptakskrav Krav til opptak er fullført videregående opplæring fra studieretning for helse- og oppvekstfag (tidligere helse- og sosialfag), aktivitørutdanning eller tilsvarende. Søkere kan også tas opp til studiet på bakgrunn av realkompetansevurdering. For ytterligere informasjon, se fagskolens skolereglement. 4
1.4 Moduler, gjennomføring og fagskolepoeng Fagskoleutdanningen har en samlet normert studietid på ett år, som gjennomføres på deltid over to år (fire halvår). Modul Tidspunkt Fagskole poeng Timer totalt 1: Felles grl. for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene 1a. Arbeidsformer og metoder i studiet 1b. Helse- og sosialfagene i samfunnet 1c. Etikk 1d. Kommunikasjon og samhandling 1e. Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk 1f. Sosiologi og psykologi 14 uker 1. halvår 14 350 2: Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid 2a. Helse og aldring 2b. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid 2c. Rehabilitering 3: Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse 3a. Den geriatriske pasienten 3b. Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre 3c. Forvirringstilstand (delirium) 3d. Demens 3e. Psykiske lidelser hos eldre 4: Organisering, system og ledelse 4a. Aktører i pasientforløpet 4b. Organisering av eldreomsorgen 4c. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy 4d. Kommunikasjon og veiledning 10 uker i løpet av 1. og 2. halvår 16 uker i løpet av 2. og 3. halvår 8 uker i løpet av 3. og 4. halvår 5: Fordypningsarbeid/hovedprosjekt 18 uker i løpet av 2. og 4. halvår Praksis 10 uker i løpet av 2. og 4. halvår 9 225 16 400 7 175 14 350 Sum 76 uker 60 p 1 500 t Praksis er en obligatorisk del av studiet og inngår innholdsmessig som en del av modulene. Samlet utgjør praksis 10 normale uker av 35 timer pr uke, som deles i to perioder av 5 uker. Modulenes omfang er angitt ved fagskolepoeng og et antall arbeidstimer for studentene som omfatter all lærerstyrt veiledning og undervisning, praksis og beregnet egenarbeid. 1.5 Begrepsavklaring Aktiv omsorg innebærer å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. St.meld. nr. 25 (2005-2006). 5
Mestring, mening og mangfold legger opp til Aktiv omsorg som en hovedstrategi for fremtidens omsorgstjenester. En slik strategi vil kreve større grad av tverrfaglig arbeid i helse- og omsorgstjenesten med økt vekt på fysisk aktivitet, kulturtiltak og annet arbeid for å stimulere gjenværende evne til mestring og til å skape livskvalitet. Helsefremmende arbeid gjør folk i stand til bedre å bevare sin helse (Ottawa-charteret, 1986). Helsefremmende arbeid er altså det som både samfunnet og individet selv bevisst gjør for å bedre helsa. Sykdomsforebyggende arbeid tar sikte på å forebygge sykdom og skade ved å redusere helsemessige risikofaktorer. Forskjellen fra helsefremmende arbeid er at helsefremmende arbeid forsterker de positive faktorene (friskfaktorene), mens sykdomsforebyggende arbeid tar sikte på å fjerne eller redusere de negative faktorene (risikofaktorene). Eldreomsorg omfatter alle typer helse og sosialtjenester som kan bidra til et best mulig liv i alderdommen. På individplan omfatter eldreomsorg alle typer helse- og sosialtjenester som er rettet mot de behov den enkelte har. På samfunnsplan omfatter eldreomsorg planlegging, gjennomføring og evaluering av helse- og sosialtjenester på tvers av sektorer og mellom og innenfor ulike institusjoner. Felles for disse tjenestene på individ- og samfunnsplan, bør være at de tar utgangspunkt i eldre menneskers selvbestemmelse, muligheter og ressurser og at det mellommenneskelige og etiske aspektet blir vektlagt. Gerontologi er et begrep som dekker de ulike aspektene ved normal aldring og aldringsprosessen. Geriatri er et begrep som brukes om sykdommer og funksjonsnedsettelse knyttet til alderdommen. Fagområdene gerontologi og geriatri belyser dermed ulike sider ved aldring og de vurderinger og tiltak som iverksettes for eldre. 2 Innhold i fagskoleutdanningen helse, aldring og aktiv omsorg 2.1 Modul 1. Felles grunnlag fagskoleutdanninger i helse og sosialfagene Læringsutbytte Sentrale tema Kunnskap: Studenten har god kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helse og sosialfagene. Ferdigheter: Studenten kommuniserer profesjonelt med brukere, pårørende og medarbeidere og tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov og virkning av tiltak. Generell kompetanse: Studenten identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk. 1a. Arbeidsformer og metoder i studiet Studieteknikk Prosjekt- og utviklingsarbeid Teori og erfaringsbasert kunnskapsbygging Refleksjon og refleksjonsmodeller Aktiv læring Informasjonsteknologi 6
1b. Helse og sosialfagene i samfunnet Helse- og sosialfagenes historie og utvikling Teorier og begreper innen helse- og sosialfagene Aktuelle verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene, og hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling. 1c. Etikk Menneskesyn og menneskeforståelse Verdier og verdioppfatninger, livssyn Menneskerettighetene Etikk og moral, etiske dilemmaer Etisk refleksjon og refleksjonsmodeller Samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer Yrkesetikk Taushetspliktens etiske sider Brukermedvirkning Samtykkekompetanse, makt, tvang og kontroll 1d. Kommunikasjon og samhandling Kommunikasjonsteori Konflikthåndtering Tverrkulturell samhandling og kommunikasjon Samhandling i smågrupper og i organisasjoner Kommunikasjon i ett hjelperperspektiv Relasjonskompetanse Veiledningsteori og veiledning 1e. Stats og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer Levekår og folkehelse Lover og forskrifter som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt Helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå Offentlig og privat ansvar og omsorg Profesjonalisering i helse- og sosialsektoren Økonomi og finansiering Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling Kunnskapsbasert praksis Omsorgsforskning 1f. Sosiologi og psykologi Familien som sosial og kulturell institusjon Helse- og sosial ulikhet og kulturelt mangfold Roller, makt og avmakt Utviklingsteorier, livsløpet Emosjoner, behov og motivasjon Kriser og forsvarsmekanismer 7
Gruppepsykologi og nettverksteori 2.2 Modul 2. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Læringsutbytte Sentrale tema Kunnskap: Studenten har kunnskap om normale aldringsprosesser og hva som fremmer og hemmer god helse i eldre år. Ferdigheter: Studenten identifiserer ressurser hos den eldre selv og i dennes miljø, og vurderer og iverksetter tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonsnedsettelse. Generell kompetanse: Studenten samarbeider med eldre og deres pårørende på en måte som ivaretar brukermedvirkning og mestring, og på en måte som møter behovet for meningsfull aktivitet. 2a. Helse og aldring Det friske, eldre mennesket Aldring og aldringsteorier Livskvalitet Eldre menneskers opplevelse av funksjonsnedsettelse Eldre som pårørende Mestring og mestringsstrategier Aktivitet Ensomhet og isolasjon Søvnforstyrrelser Bruk og misbruk av legemidler Overgrep og vold mot eldre Sorg og sorgreaksjoner Krise og tapsreaksjoner 2b. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Empowerment Aktiv omsorg Ernæring Tannhelse Fysisk aktivitet og trening Intellektuell og mental aktivitet Åndelig og eksistensielle behov Sosialt nettverk og nettverksarbeid Bolig og boformer Kultur og kreativ omsorg Forebyggende arbeid mot brann, fall og bruddskader Helse i plan og universell utforming Velferdsteknologi 2c. Rehabilitering Funksjonsnedsettelse, fysisk, psykisk og sosialt Rehabilitering og habilitering 8
Universell utforming og tilpassning Motivasjonsteori Undervisning, veiledning og rådgivning, individuelt og i grupper Trening for å gjenvinne ferdigheter Tekniske hjelpemidler Nye arbeidsmønstre, alternative framgangsmåter og arbeidsteknikker Tilrettelegging av omgivelsene i hjem, nærmiljø. Likemannsarbeid og selvhjelpsgrupper Bruker- og interesseorganisasjoner 2.3 Modul 3. Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse Læringsutbytte Sentrale tema Kunnskap: Studenten har kunnskap om den geriatriske pasienten og om vanlige sykdommer, skader og funksjonsnedsettelser i eldre år. Ferdigheter: Studenten kan delta i faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle kunnskaper og ferdigheter i og forståelse for fagfeltet på egen arbeidsplass. Generell kompetanse: Studenten har kompetanse til å delta i utredning og behandling av geriatriske pasienter, og til å vurdere å ivareta eldre pasienters sammensatte behov for omsorg og pleie. 3a. Den geriatriske pasienten Sammenheng mellom aldersforandringer, sykdom og funksjon Skrøpelige eldre Multisykdom og sammensatte behov Geriatrisk utredning 3b. Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre Sansesvikt Observasjoner og sykepleie til akutt syke gamle Akutte sykdommer, funksjonssvikt og skader, diagnostikk, behandlingsprinsipper Sykepleie til akutt syke, eldre pasienter Progredierende og kroniske sykdommer, diagnostikk og behandlingsprinsipper Sykepleie til eldre pasienter med progredierende og kroniske sykdommer Medikamenter og medikamenthåndtering; observasjoner og bivirkninger Sykdom og konsekvenser for personlig hygiene, munnhelse, ernæring, bevegelse og aktivitet, eliminasjon, respirasjon og sirkulasjon Smerter og smertelindring Omsorg ved livets slutt 3.3 Forvirringstilstand (delirium) Delirium - diagnostikk og årsaker Forebygging, tiltak og begrensning av delirium 3.4 Demens Biologiske, psykologiske og miljømessig aspekter ved demens, utredning og diagnostikk 9
Personsentrert omsorg Kommunikasjon og samhandling Miljøbehandling, fysiske rammer og tilrettelegging, psykososialt miljø, metoder og aktiviteter Forståelse av utfordrende atferd Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer Samarbeid med pårørende 3.5 Psykiske lidelser hos eldre Psykiske lidelser, utredning og diagnostikk Medikamentell og ikke-medikamentell behandling Kommunikasjon og samhandling Miljøbehandling, psykososialt miljø, metoder og aktiviteter Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer Selvmord Rusmisbruk 2.4 Modul 4. Organisering, system og ledelse Læringsutbytte Sentrale tema Kunnskap: Studenten har kunnskap om aktørene i pasientforløp i eldreomsorgen, og er bevisst på hvordan både egen og andres kompetanse er nødvendig og utfyller hverandre for å gi best mulig kvalitet på tjenestetilbudet. Ferdigheter: Studenten har kompetanse til å undervise enkeltpersoner og grupper om temaer innenfor eget arbeidsområde, og til å veilede i bruk av aktuelle verktøy og metoder knyttet til fagfeltet Generell kompetanse: Studenten har kompetanse til å ivareta daglig ledelse av mindre arbeidsgrupper 4a. Aktører i pasientforløpet Familieomsorg Hjemmebaserte og integrerte tjenester Lovregulerte og tilrettelagte boliger Institusjonsbaserte tjenester Geriatrisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste Frivillige organisasjoner 4b. Organisering av eldreomsorgen Organisering og ledelse Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten Nettverksorganisering Flerfaglig samarbeid Samarbeid med familie og frivillige organisasjoner 4c. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy Yrkesrolle og identitet Relasjonskompetanse og gruppeprosesser 10
Kulturmangfold og yrkesutøvelse Arbeidskultur, kreativitet og endringsvilje Individuell plan Pårørendeskoler ehelse/ digitale verktøy Saksbehandling 4d. Kommunikasjon og veiledning Kompetanseutvikling Organisasjonsutvikling Metoder for faglig veiledning Grunnleggende pedagogiske prinsipper Etisk refleksjon 2.5 Modul 5. Fordypningsarbeid/hovedprosjekt Læringsutbytte Kunnskap: Studenten har fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis. Ferdigheter: Studenten systematiserer, utvikler og formidler erfaringsbasert kunnskap. Generell kompetanse: Studenten har utviklet og er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, og forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling på egen arbeidsplass. Studenten gjennomfører et obligatorisk fordypningsarbeid hvor emne er praksisrettet. Det knyttes til praksis og baseres på et eller flere temaer fra utdanningens moduler. Studenten viser gjennom fordypningsarbeidet evne til refleksjon og bruker både teori og erfaringer fra praksis. Fordypningsarbeidet kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidet med fordypningsoppgaven bør starte mens studenten er i praksis. Videre arbeid med oppgaven foregår sideløpende med undervisningen i resten av studiet. I forhold til opptakskrav kan studentene ha forskjellig utdanning og erfaringsbakgrunn, og med dette som utgangspunkt legger skolen til rette for ulike fordypningen innenfor utdanningstilbudet. Studenten tilbys veiledning på oppgave av oppnevnt veileder. Studentene er ansvarlig for å avtale veiledningstidspunkt hvor veiledningsbehov er klargjort på forhånd. Innen fastsatt tidspunkt må studenten (gruppen) ha levert forslag til problemstilling. Denne skal godkjennes av veileder og inneholde: problemstilling med begrunnelse henvisning til mål i studieplan fremdriftsplan foreløpig litteraturliste Ferdig besvarelsen leveres i to eksemplarer til fastsatt tid ved slutten av studiet. 2.6 Praksis Lærings- Kunnskaper 11
utbytte Studenten har kunnskap om praksisstedets organisasjon, aktører, verdier, rammer, lover og regelverk har kunnskap om hva som fremmer og hemmer god helse i eldre år har kunnskap om og er bevist egen og andres kompetanse i tverrfaglig samarbeid, primært, sekundært og tertiært Ferdigheter Studenten kommuniserer profesjonelt med brukere, pårørende og medarbeidere og tar medansvar for tilbakemelding til samarbeidende aktører identifiserer ressurser hos den eldre, og miljøet rundt denne, vurderer og iverksetter tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonsnedsettelse integrer fysikk, mental, sosial og kulturell aktivitet i omsorgen for den eldre Generell kompetanse Studenten identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk samarbeider med den eldre og dennes pårørende på en måte som ivaretar aktiv omsorg og bidrar til økt livskvalitet deltar sammen med andre aktører i utredning og behandling av geriatriske pasienter, og til å vurdere og ivareta eldre brukes sammensatte behov for aktiv omsorg og pleie har kompetanse til selvledelse av eget arbeid i avdelingen, og i sitt utviklings og læringsarbeid Samhandlingsreformen gir helsetjenestene ny retning. Det satses på helsefremmende aktiviteter som forebygger og reduser sykdomsutvikling, på aktiviteter som gir eldre bedre helse og livskvalitet og på brukermedvirkning i utforming av helsetilbud både på individ og systemnivå. Samling av spesialisert helsepersonell gir befolkningen et bedre helsetilbud der de bor. Utfordringene i Samhandlingsreformer påvirker rollene og arbeidet til helsearbeiderne i de ulike helsetjenestene, og praksisplassene der det er naturlig for studenter i fagskolestudiet helse, aldring og aktiv omsorg og ha sin praksis. Det er viktig å utvikle endringskompetanse, se muligheter, reflektere over egen og andres praksis og ha mot til å bryte tidligere rutiner og vaner. Studentene har faglig veiledning og oppfølging av en fagperson med tilsvarende eller høyere utdanning i tillegg til oppfølging fra skolen. Praksisplassen godkjennes av skolen med tanke på at studenten oppnår fagskoletilbudets målsetning. Veiledning i praksis er en forutsetning for å nå målet med praksis. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med eldre mennesker. Veileder på praksisplassen må ha tilsvarende eller høyere utdanning. 12
3 Arbeidsformer og metoder i studiet Fagskoleutdanningen legger vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene. Det forutsettes at arbeidsformene skal relateres til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringer i arbeidslivet og sentral teori. Startsamtalen danner grunnlag for studentens individuelle læringsarbeid og følges opp med oppfølgingssamtaler og veiledning. Et overordnet prinsipp i studiet er å aktivisere studentens egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til helsearbeid generelt og eldreomsorg spesielt. Det vil gjennom hele studiet bli lagt vekt på studentaktive læringsformer der studentene har ansvar for egen læring. Arbeidsformene tilrettelegges slik at studenten utvikler evne til samarbeid, økt forståelse og respekt for andres arbeid. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Skolens rolle blir å tilrettelegge for læring, og motivere og støtte/veilede studenten i læreprosessen og sørge for at studenten får utviklet hele sitt lærings- og handlingspotensial. Studiet krever stor grad av egenaktivitet. Reell læring fremmes ved aktiv problemløsende virksomhet, ikke ved formidling av ferdig formulert stoff. Læring skjer som en konsekvens av studentenes egen motivasjon og innsats, alene og i samhandling med andre. Utdanningen legger vekt på prosesser hvor studentene får trening i å gi og motta kritiske vurderinger i samarbeidssituasjoner på en konstruktiv måte. Studentene vil deles i grupper. Disse gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studiet. Gruppenes funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke oppgaver som står i fokus. Noen ganger vil gruppen være en ren arbeidsgruppe, mens den i andre sammenhenger skal være et prosessorientert forum for refleksjon i forhold til lærings - og handlingskompetanse. I læringssituasjonene blir opplæringen i mest mulig grad fokusert på handlingskompetanse i forhold til den fremtidige yrkesfunksjonen. En vil presentere ulike case og problemstillinger for å belyse de mange individuelle utfordringer i praksisfeltet og sette dem inn i et miljø- og samfunnsmessig perspektiv. På den måten integreres kunnskaper, ferdigheter og holdninger på en naturlig måte. Studentene arbeider med disse oppgaver (oppgaver er lik mappekrav) individuelt og i grupper gjennom hele studiet. Arbeid med disse mappekravene krever stor grad av egenaktivitet av studentene og oppfølging og veiledning fra skolen. Faglærerne veileder studentene i forbindelse med hver oppgave med avtale om frister for innleveringer og tilbakeleveringer til studentens mappe. Studentene har stor frihet til å velge ulike metoder i sitt arbeid med oppgavene (f.eks. studiebesøk i relevante fagmiljøer, intervjuer, fotografering, video, rollespill, skriftlig fremstilling). Disse arbeidene samles i studentenes arbeidsmapper og danner grunnlag for refleksjon og vurdering. Ved formidling av og innledning til tema vil studentene samles i storgrupper. 4 Vurdering og eksamen 13
Hensikten med vurdering er å fremme kontinuerlig læring og utvikling hos studentene. Vurderingsformene må ha sammenheng med fagskoleutdanningens mål, innhold og arbeidsformer. 4.1 Vurderingskriterier Det skal foretas en helhetlig vurdering av studentenes kompetanse. Vurderingskriterier for modul 1 5 er studieplanens mål. Disse vektlegger studentens evne til refleksjon, analyse, vurdering og anvendelse av kunnskap i forhold til brukerrelaterte behov og situasjoner. Videre vurderes studentens evne til refleksjon rundt egen yrkesrolle. 4.2 Vurderingssystem Karaktersystemet ECTS (European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E, F, der A er beste karakter benyttes i vurderingen. Det kreves karakteren E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Nivå Symbol Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Over middels grad av måloppnåelse A Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. B Meget god prestasjon. Studenten har meget gode Middels grad av måloppnåelse Under middels grad av måloppnåelse C D E F kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. En akseptabel prestasjon, med noe vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 4.3 Modulvurdering I modul 1, 2, 3 og 4 får studentene en sluttvurdering med karakter. Mappevurdering benyttes i vurderingsarbeidet, og modulens egenart styrer formen for sluttvurderingen. Hovedfokus i modul 1 vil være på individuelle skriftlige prøver, mens det i modulene 2, 3 og 4 vil være skriftlige hjemmearbeid med avsluttende individuell muntlig høring. 4.4 Vurdering av praksis Karakterbetegnelsen Bestått/Ikke bestått benyttes som sluttvurdering på praksisdelen av studiet. Bestått praksis innebærer måloppnåelse innen for karakterskalaens A til D. Vurdering av praksis skjer fortløpende i samarbeid med praksisveileder. Ved fare for 14
ikke bestått skal studenten og lærer snarest få skriftlig beskjed om dette. Det skal også formaliseres en halvtids- og sluttevaluering i samarbeid med praksisveileder. 4.5 Eksamen Eksamen er både skriftlig og muntlig, hvor den skriftlige fordypningsoppgaven må være vurdert til bestått for å kunne gå opp til muntlig vurdering. Fordypningsoppgaven skal vurderes i forhold til gitte kriterier(se studiehåndboka ). Deretter gjennomføres det en individuell muntlig vurdering, med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Den muntlige vurderingen gir den endelige eksamenskarakteren. I den muntlige delen av eksamen vurderes studentens evne til refleksjon, analyse, vurdering og anvendelse av kunnskap i brukerrelaterte behov og situasjoner. Videre vurderes studentens evne til refleksjon rundt egen yrkesrolle. For at studenten skal kunne avlegge obligatorisk eksamen må praksis og modul 1-4 være fullført og bestått. Ved eksamen benyttes karaktersystemet ECTS (European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E, F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E eller bedre for at eksamen skal være bestått. 5 Litteraturoversikt Modul 1: Obligatorisk litteratur Litteraturen i modul 1 brukes også i øvrige moduler. Forfatter Tittel Forlag og utgivelsesår Hilde Eide, Tom Eide Kommunikasjon i Gyldendal Akademisk, 2007 relasjoner - Samhandling, konfliktløsning, etikk Befring, Anne Kjersti Jus i helse- og Damm og sønn AS, 2007 sosialsektoren Grasaas, Sjursen og Etikk og kommunikasjon Høyskoleforlaget, 2009 Stordalen Leif A. Helgesen Sosiologi og psykologi Høyskoleforlaget, 2010 Aktuelle lover www.lovdata.no Offentlig planverk og utredninger www.helsedirektoratet.no http://www.regjeringen.no /nb/dep/hod.html?id=421 Modul 2,3,4:Obligatorisk litteratur Forfatter Tittel Forlag og utgivelsesår Tuntland, H. (red) Aldring og livsvilkår Oslo: Damm og søn, 2005 15
Tuntland, H. (red) Forebygging, Oslo: Damm og søn, 2005 rehabilitering og omsorg Tuntland, H. (red) Sykdommer hos eldre Oslo: Damm og søn, 2005 Lingås, L. G og Organisering av Oslo: Damm og søn, 2006 Martinussen, N. yrkesutøvelsen Kirkevold M, Brodtkorp, K og Ranhoff, A H Geriatrisk sykepleie God omsorg til den gamle Oslo: Gyldendal Akademisk 2008 Skau, G. M. Aktuelle lover Offentlig planverk og utredninger Anbefalt litteratur pasienten Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker Kap. 2-10, 12, 14 og 19-35 Oslo: Cappelen Akademisk 2005 www.lovdata.no www.helsedirektoratet.no http://www.regjeringen.no /nb/dep/hod.html?id=421 Forfatter Tittel Forlag og utgivelsesår Berentsen, V Drivdal Demensboka lærebok for pleie- og omsorgspersonell Tønsberg, Forlaget Aldring og helse 2008 Bjerkreim, T.(red) Eldre i en brytningstid Oslo: Gyldendal norsk forlag 2005 Dalland, O Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere Oslo: Gyldendal norsk forlag 2009 Engedal, K. Lærebok, alderspsykiatri i praksis Tønsberg, Forlaget Aldring og helse 2008 Granum, G Praktisk pasientundervisning Oslo, Fagbokforlaget 2007 Rokstad, A.M. Rokstad Kommunikasjon på kollisjonskurs Tønsberg, Forlaget Aldring og helse 2008 Aalberg, Thore K. Individuell veiledning Oslo, Fagbokforlaget 2002 16