Tillatelse til permanente pluggeoperasjoner i seks brønner og en letebrønn på Huldra-feltet- Statoil ASA

Statoil 4035 STAVANGER Oslo, 11.06.2015 Deres ref.: AU-TPD-DW MU-00094 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1209 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Tillatelse til permanente pluggeoperasjoner i seks brønner og en letebrønn på Huldra-feltet- Statoil ASA Miljødirektoratet gir tillatelse etter forurensningsloven til følgende brønnoperasjoner på Huldra-feltet: -Permanent plugging av produksjonsbrønnene 30/2-A-4, A-5, A-6, A-8, A-9 og A- 11 med riggen West Epsilon under forutsetning av at samtykke fra Petroleumstilsynet er gitt. -Permanent plugging av letebrønn 30/2-1 med riggen Scarabeo 5. Utslipp av gamle brønnvæsker tillates bare dersom de av sikkerhetsmessige hensyn ikke kan tas til land. Dette kan skje dersom det under operasjonen detekteres nivå med hydrogensulfid (H2S) i arbeidsatmosfæren som overskrider administrativ norm. Tillatelse til utslipp av stoff i svart og rød kategori fra letebrønnen er begrenset til perioden 1. juli 30. mars, for å redusere utslipp av miljøfarlige stoffer i perioder hvor det kan være fiskelarver i vannmassene tilknyttet tobisfeltet sør for Huldra. Statoil skal sende inn redegjørelse om gjennomføringen av brønnoperasjonene innen to måneder etter at disse er avsluttet dersom det av sikkerhetshensyn blir nødvendig med utslipp av gammel borevæske til sjø. Vi viser til søknad fra Statoil ASA mottatt 18. mars 2015, om tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av gammel borevæske fra seks produksjonsbrønner og en letebrønn på Huldra-feltet, samt tilleggsinformasjon mottatt 8.mai, 5. juni og 9. juni 2015. Tillatelsen gis med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16 og HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Vi viser også til oppdatert rammetillatelsen til utslipp av gammel væske Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

fra produksjonsbrønnene på Huldra gitt 22. mai 2015, som blant annet omfatter intervensjonsoperasjoner (utsirkulering av gammel væske fra ringrom A). Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen, plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven, i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1 Bakgrunn Ifølge søknaden planlegger Statoil permanent tilbakeplugging av letebrønn 30/2-1 og seks produksjonsbrønner 30/2-A-4, A-5, A-6, A-8, A-9 og A-11 på Huldrafeltet. Letebrønnen ble boret i 1982 og produksjonsbrønnene mellom 2000-2002. I forkant av permanent plugging av produksjonsbrønnene vil det bli utført intervensjonsoperasjoner fra Huldra plattformen, som er søkt inn og dekket av eksisterende tillatelse, gitt 22. mai 2015. Intervensjonskampanjen omfatter kutting av tubing og utsirkulering av gammel brine på A-annulus til ny brine. Gammel væske er planlagt sendt til Veslefrikk for behandling og operatøren opplyser at man ikke vil komme i kontakt med B- eller C-annulus under operasjonen. Følgende brønnoperasjoner er planlagt for letebrønnen og produksjonsbrønnene: installasjon av permanent primær og sekundær sementbarriere mot reservoar, trekking av fôringsrør, installasjon av grunnsatt sementplugg under havbunnen, fortrenging av brønnvæske til sjøvann over grunn plugg, trekking av lederør, som frittstående operasjon i etterkant av avsluttet operasjon. Arbeidet er planlagt utført med riggen Scarabeo 5 for letebrønnen og med riggen West Epsilon for de seks produksjonsbrønnene i tidsperioden juli 2015 juli 2016. Estimert varighet på borekampanjen, inkludert mobilt fartøy til trekking av konduktor, er forventet til rundt 350 dager. 2

Produksjonsbrønner: De omsøkte brønnoperasjonene omfatter kutting og trekking av 13 3/8 og 9 5/8 foringsrør og medfører behov for å sirkulere ut gamle borevæsker. Statoil opplyser at det står totalt 700 m 3 oljebasert borevæske i brønnene, hovedsakelig i C- ringrommene med 851,8 tonn stoff i grønn kategori, 432,5 tonn stoff i gul kategori og 27,8 tonn stoff i rød kategori. All oljebasert borevæske er planlagt sendt til land for resirkulering og destruksjon og risiko for H 2 S dannelse er vurdert til å være lav. I C-ringrommene står det 700 m 3 vannbaserte borevæsker og Statoil søker om å slippe ut 731,8 tonn kjemikalier med stoff i grønn kategori og 26,3 tonn kjemikalier med stoff i gul kategori. Alle produkter har gyldige HOCNF. I notat av 18. mars opplyser Statoil om at den generelt største miljørisikoen ved en pluggeoperasjon er at det inntreffer en ukontrollert utblåsning fra brønnen. Både letebrønn 30/2-1 og de 6 produksjonsbrønnene går gjennom Brent reservoaret, som er depletert, samt Shetland/Rogaland formasjonen. Letebrønn 30/2-1 kan inneholde kondensat. 5 av de 6 produksjonsbrønnene er gassbrønner, 1 kan inneholde kondensat (brønn A6). Statoil har vurdert miljørisikoen knyttet til pluggeoperasjonene opp mot gjeldende miljørisikoanalyse for Veslefrikk/Huldra. De viser til at rater, varigheter og utblåsningsfrekvenser knyttet til en eventuell utblåsning vurderes lavere for pluggeoperasjonene enn det som er lagt til grunn i gjeldende miljørisikoanalysen, og anser gjeldende analyse som dekkende for planlagte pluggeoperasjoner, og innenfor Statoil sine akseptkriterier. Letebrønn: Den omsøkte brønnoperasjonen omfatter kutting og trekking av 13 3/8 og 9 5/8 foringsrør og medfører behov for å sirkulere ut vannbasert borevæske, som har stått i brønnen siden 1982. Brønnen inneholder ifølge søknaden totalt 16 produkter hvorav 8 produkter per dags dato ikke har gyldig HOCNF: Spersene, XP-20, Resinex, Drispac, SE-11, CMC H.V, CMC L.V,Nutplug. Statoil har innhentet informasjon om de ovennevnte produktene hos leverandører og gjennomgått informasjon med sikte på å vurdere produktenes miljøegenskaper. Basert på denne gjennomgangen foreslår Statoil at to produkter klassifiseres i svart kategori, ett i rød kategori, ett i gul kategori og 12 i grønn kategori. For den planlagte pluggeoperasjonene vil Statoil i utgangspunktet ta brønnvæskene til land for videre avfallsbehandling. Hvis det på grunn av sikkerhetsmessige hensyn skulle bli nødvendig å rute borevæskene til sjø, søker Statoil om utslipp av inntil 266 m 3 borevæske som inneholder 436 tonn kjemikalier, hvorav 427,3 tonn stoff i grønn kategori, 2,4 tonn stoff i gul, 20 kg stoff i rød og 6,25 tonn stoff i svart kategori. Operatøren vurderer risikoen for dannelse av H 2 S i letebrønnen til å være høy. Statoil sendte 8. mai en oppdatering av søknaden og orienterte om risiko for gass under høyt trykk bak casingen. Operatøren søker derfor å gjennomføre en «bleed off» operasjon hvor potensiell gass tas kontrollert opp på riggen og brennes av over brennerbom med Expro brønntestutstyr. Potensiell H 2 S gass i gammel væske vil følge gasstrømmen og brennes av og tiltaket vil redusere faren for høye H 2 S konsentrasjoner i væsken. Oppdatering av søknaden gjelder kun utslipp til luft. 3

For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Søknaden om utslipp på høring med høringsfrist 28.april 2015. Miljødirektoratet mottok uttalelser til søknaden fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norges fiskarlag og Statens Strålevern. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. Fiskeridirektoratet informerer om varierende fiskeriaktivitet i området med trål etter industrifisk. I perioden august-september kan det forekomme fiske med not, trål og dorg etter makrell i området. For øvrig kan det forekomme periodevis fiskeri med stormasket trål etter sei. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene, samt at Huldra ligger nord for området hvor det er registrert tobisforekomster i nordlige Nordsjøen forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet mener at de ikke har grunnlag for å vurdere de fleste av kjemikaliene planlagt for utslipp fordi de mangler tilgang til NEMS-databasen. Kjemikalier i rød og svart kategori er vanligvis forbudt for utslipp til sjø, men tillates unntaksvis. De forventer at Miljødirektoratet gjør sin egen vurdering av kjemikaliene og de potensielle miljøvirkningene av utslippene. Norges fiskarlag er positive til enhver operasjon som bidrar til permanent lukking av brønner og etter hvert tilbakelevering av felt. Det forutsettes at de omsøkte operasjoner ikke medfører utslipp til sjø av ut over det som er beskrevet. Statens Strålevern har ingen kommentarer til søknaden siden virksomheten ikke medfører bruk eller utslipp av radioaktive stoffer. Statoil tar kommentarene til etterretning og har ingen videre kommentarer til uttalelsene. 3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Statoils omsøkte permanente pluggeoperasjoner på Huldra-feltet er ikke omfattet av eksisterende rammetillatelsen for Huldra (mai 2015), unntatt intervensjonsoperasjoner av produksjonsbrønnenes ringrom A, og Miljødirektoratet ser derfor behov for å regulere operasjonen gjennom en egen tillatelse. Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). 4

Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at førevar-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Miljødirektoratets vurderinger er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul og grønn kategori. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Basert på et økende antall pluggeoperasjoner i den siste tiden og med utsikter til mange flere i tiden som kommer vil Miljødirektoratet vurdere nærmere hvordan vi skal regulere disse aktivitetene for å sikre minst mulig miljøbelastning av den enkelte operasjon, og ikke minst at den samlede belastningen fra denne typen aktiviteter ikke vil medføre forringelse av naturmangfoldet. Det pågår prosesser i både selskapene og hos Ptil og Miljødirektoratet knyttet til håndtering av pluggeoperasjoner, som vil være av relevans for Miljødirektoratet sin vurdering og kravstilling av pluggeoperasjoner fremover. Operatøren opplyser om at Huldra ligger ca 23 km nord for området hvor det er registrert tobisforekomster i nordlige Nordsjøen. Dette tobisområdet er definert som et særlig verdifullt område (SVO) i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. Det skal utvises særlig aktsomhet ved petroleumsvirksomhet i dette området. På grunn av populasjonens tilstand er Vikingbanken stengt for fiske etter tobis. I epost datert 09. juni har Statoil gjort en nærmere vurdering av i hvilken grad tobishabitatene vil kunne eksponeres av eventuelle utslipp som følge av H 2 S over administrativ 5

norm. Statoil mener at avstanden på 23 km er så stor at verken partikler fra et eventuelt utslipp eller vannløste kjemikalier kan forventes å kunne utgjøre noen risiko, selv om plumen skulle drive i denne retningen. Det er derfor ikke igangsatt noen modellering av et tenkt utslipp fra letebrønn 30/2-1. 3.2 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart og rød kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Tillatelse til utslipp av stoff i rød kategori skal kun gis dersom det er tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner for behovet. Selv om klassifiseringen av enkelte kjemikaler i de gamle væskevolumene i svart kategori er konservativ, er mulige mengder store. Det er ikke ønskelig å tillate utslipp av disse kjemikaliene ut fra bl.a. føre var-prinsippet. Utslipp av stoff i rød kategori bør også unngås. Dette innebærer at brukt borevæske med innhold av rødt og svart stoff fra brønnene skal samles opp og leveres til land som avfall så fremt dette ikke medfører uakseptabel risiko for personell og installasjon som følge av frigivelse av giftige eller eksplosive gasser. Plugging er pålagte aktiviteter og vi finner det nødvendig å gi åpning for slike utslipp hvis det under pluggeoperasjonene skulle oppstå situasjoner som utgjør en alvorlig helse- eller sikkerhetsmessig risiko. Statoil skal før eventuelt utslipp vurdere konkret om problemene kan kontrolleres ved tilsats av H2S-fjerner eller på annen måte, slik at utslipp til sjø kan unngås. Statoil må på forhånd vurdere aktuelle tiltak, herunder bruk av H2S-fjerner for å unngå eller redusere utslipp til sjø. Letebrønn 30/2-1 Statoil har basert på tilgjengelig informasjon klassifisert to av produktene som er til stede i letebrønnen i svart kategori. Ifølge ny informasjon mottatt 9. juni er produktet XP-20 vannløselig og 6

70% av produktet er lignitt som er stoff i grønn-kategori. 30% av XP-20 er klassifisert svart fordi det mangler kjemisk eller økotoksikologisk dokumentasjon og ca 2% derav inneholder krom. Produktet Spersene består av kromlignosulfonat og er kategorisert svart grunnet innhold av kromkomponenten. Statoil har også klassifisert ett av kjemikaliene som er til stede i letebrønnen i rød kategori. Dersom det av helse- og sikkerhetsmessige grunner skulle bli nødvendig søkes det om utslipp av væsker som inneholder til sammen 7600 kg produkter med stoff i svart kategori. Det omfatter 5670 kg svart stoff i produktet Spersene og 580 kg svart stoff i produktet XP-20. I tillegg søkes det om utslipp av 20 kg stoff i rød kategori. Statoil mener at begge produktene er vannløselige og vil fortynnes og følge vannstrømmene ved et eventuelt utslipp. Miljørisikoen er knyttet til krom, som regnes som et tungmetall. Metallet er mobilt og vil spres i vannsøylen over et større område. Operatøren mener at konsentrasjonene kan imidlertid forventes å bli fortynnet til under giftighetsnivå i nærheten av utslippsstedet hvor vanndybden er 120 m. De dominerende og sterkeste havstrømmene i Oseberg/ Huldra området går i sørøstlig retning. Statoil anslår risikoen for dannelse av giftig H2S i væsken fra letebrønnen som høy, og vi legger derfor til grunn at det er stor sannsynlighet for at det vil kunne bli utslipp av miljøfarlige stoffer til sjø. I forhold til normal aktivitet på Huldra kan denne aktiviteten medføre potensielt store utslipp av miljøfarlige kjemikalier over et kort tidsrom. Krom er også en prioritert miljøgift og noen kromforbindelser er meget giftige, tungt nedbrytbare og kan bioakkumuleres i organismer. Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger de mulige utslippene vil kunne ha for naturmangfoldet i området (særlig tobisforekomst), og føre-varprinsippet må legges til grunn for å unngå utslipp i de periodene med høyest sårbarhet. Vi anslår at tobis på Vikingbanken i perioden fra april-juni har større sårbarhet for eventuell eksponering i vannsøylen, enn øvrige perioder i området. I denne perioden samles de etter hvert svømmedyktige larvene seg i tobisfeltet og vil kunne forekomme i større konsentrasjoner, og er i en mer kritisk fase rett før bunnslåing. I denne perioden beiter også voksenfisken i vannmassene. Statoil vurderer at avstanden til Vikingbanken er så stor at verken partikler fra et eventuelt utslipp eller vannløste kjemikalier kan forventes å kunne utgjøre noen risiko, selv om plumen skulle drive i retning Vikingbanken. Statoil har derfor ikke igangsatt noen modellering av et tenkt utslipp fra letebrønn 30/2-1. Miljødirektoratet mener imidlertid at det er usikkerhet knyttet til i hvilken grad fiskelarver vil kunne eksponeres for de mulige utslippene. Det er stor risiko for utslipp av store mengder svarte og røde kjemikalier, og Vikingbanken ligger i overkant av 20 km nedstrøms eventuelle utslipp, tobis er en nøkkelart, og situasjonen for tobis på Vikingbanken er dårlig. Mulig spredningsbilde og eksponeringsbilde er ikke modellert. På denne bakgrunn har Miljødirektoratet funnet det nødvendig å stille vilkår for å begrense miljøfarlige utslipp i de periodene tobis vil være mest sårbar for eksponering i vannsøylen, jf. naturmangfoldloven 8-10 og rammeforskriften 11. Miljødirektoratets tillatelse til utslipp av stoff i svart og rød kategori fra plugging av letebrønnen er begrenset til perioden fra 1. juli 30.mars. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. 7

Produksjonsbrønner De seks produksjonsbrønnene inneholder totalt 27780 kg stoff i rød kategori fra oljebasert borevæske bak B-ringrom. Dette omfatter 1,570 kg av produktet Versapro P/S, 9830 kg Vesavert Vis med utgått HOCNF og 16380 kg Versatrol. Det er ikke planlagt og søkt om utslipp av kjemikaliene i rød eller svart kategori til sjø. Operatøren har i utgangspunktet planlagt oppsamling av væskene med levering til land som avfall. Sannsynligheten for H2S utvikling i disse brønnene er vurdert som lav. Miljødirektoratet gir tillatelse til plugging av de omsøkte produksjonsbrønnene under forutsetning av at samtykke fra Petroleumstilsynet er gitt. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Statoil har på grunnlag av foreliggende informasjon klassifisert ett kjemikalie som er tilstede i vannbasert borevæske i produksjonsbrønnene i gul kategori og søker om utslipp av 26,3 tonn stoff i gul kategori. Ett av kjemikaliene som er til stede i gammel borevæske fra letebrønnen er klassifisert i gul kategori. Væskene som det søkes om å slippe ut i tilfelle problemer med H 2 S er oppgitt å inneholde 2,4 tonn stoff i gul kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at et eventuelt utslipp av denne mengden stoff i gul kategori kan være nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige miljøeffekter. Stoff fra gammel borevæske i gul kategori tillates derfor sluppet ut i tråd med søknaden. Vi presiserer at mengden sluppet ut skal også her minimeres. Ny bruk av kjemikalier med stoff i gul kategori er dekket av gjeldende tillatelse. Stoff i grønn kategori Statoil har på grunnlag av foreliggende informasjon klassifisert fem kjemikalier som er til stede i vannbasert borevæske i produksjonsbrønnene i grønn kategori og søker om utslipp av 731,8 tonn stoff i gul kategori. 12 av kjemikaliene som er til stede i gamle borevæsker fra letebrønnen er klassifisert i grønn kategori. Væskene som det søkes om å slippe ut i tilfelle problemer med H2S er oppgitt å inneholde til sammen 427,3 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter generelt at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Stoff fra gammel borevæske i grønn kategori tillates derfor sluppet ut i tråd med søknaden. Vi presiserer at mengden sluppet ut skal også her minimeres. Ny bruk av kjemikalier med stoff i grønn kategori er dekket av gjeldende tillatelse. 8

Kjemikalier i lukkede system Statoil har søkt om bruk av 15 000 l hydraulikkolje i lukkede system på rigg West Epsilon og om bruk av 31 000 l hydraulikkolje på rigg Scarabeo 5. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Alle hydraulikkoljer er i svart kategori. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Unntak Vedtaket om å gi tillatelse til utslipp av gammel borevæske på de vilkårene som er fastsatt ovenfor, innebærer et unntak fra krav i aktivitetsforskriften 62 om at alle kjemikalier som går til utslipp skal ha gyldig HOCNF. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering fra mobil rigg ved gjennomføring av pluggeoperasjoner. Dieselforbruket er beregnet til ca. 18 m 3 per døgn for riggen West Epsilon og 29 m 3 og for riggen Scarabeo 5. West Epsilon skal etter planen operere i ca. 320 dager, mens Scarabeo 5 skal operere i 43 døgn. Forventet utslipp fra kraftgenering inkludert «bleed-off» på riggene framgår av tabellen nedenfor. Aktivitet Kraftgenerering for hele pluggeperioden Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx 20897 459 32,7 18,4 Miljødirektoratet gir tillatelse til de omsøkte utslipp til luft for pluggeoperasjonene. Vi ser det som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet forventer at operatøren benytter diesel med lavt svovelinnhold. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Statoil vurderer sannsynlighet for utblåsning fra et depletert Brent reservoar som minimal. Miljødirektoratet fastsetter ikke særskilte krav til beredskap i forbindelse med de planlagte 9

pluggeoperasjonene. Vi forutsetter imidlertid at Statoil sørger for å etablere en nødvendig beredskap i tråd med krav som stilles i rammetillatelsen for Veslefrikk og Huldra. 4 Vedtak Miljødirektoratet gir tillatelse etter forurensningsloven til omsøkte brønnoperasjoner i seks produksjonsbrønner 30/2-A-4, A-5, A-6, A-8, A-9 og A-11 under forutsetning av at samtykke fra Petroleumstilsynet er gitt og letebrønnen 30/2-1 på Huldra på visse vilkår. Tillatelsen til utslipp av stoff i svart og rød kategori fra letebrønnen er begrenset til perioden 1. juli 30. mars. Gamle væsker som står i brønnen, med innhold av stoffer i svart og rød kategori, skal samles opp og leveres som avfall, så fremt slik håndtering ikke innebærer uakseptabel risiko for personell som følge av H 2 S nivå i arbeidsatmosfæren som overskrider administrativ norm. Direkte utslipp til sjø av gamle væsker fra brønnene tillates kun dersom det ikke lar seg gjøre, uten rimelige kostnader eller ulemper, å redusere sikkerhetsrisikoen ved å håndtere væskene som avfall til akseptabelt nivå ved forebyggende og/eller avbøtende tiltak. Vedtaket om å gi tillatelse til utslipp av gammel borevæske på de vilkårene som er fastsatt ovenfor, innebærer et unntak fra krav i aktivitetsforskriften 62 om at alle kjemikalier som går til utslipp skal ha gyldig HOCNF. Unntaket gis med hjemmel i rammeforskriften 70. Dersom det av sikkerhetshensyn blir nødvendig å slippe ut gammel borevæske til sjø, skal Statoil sende en redegjørelse om gjennomføringen av brønnoperasjonene til Miljødirektoratet innen to måneder etter at disse er avsluttet. Rapporten skal inneholde en beskrivelse av hva som er sluppet ut og hvilke vurderinger som ble gjort før utslipp, inkludert eventuelle måleresultater. 5 Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. For nye tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til 39-4. Bedriften ilegges et gebyr etter sats 4, tilsvarende kr. 21 000,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Faktura ettersendes. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. 10

En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Angelika Baumbusch sjefingeniør Kopi til: Oljedirektoratet Postboks 600 4003 Stavanger Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen Statens Strålevern Postboks 55 1332 Østerås Norges fiskarlag Postboks 1233 Sluppen 7462 Trondheim 11