2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

Like dokumenter
2052 En global prognose for neste førti år

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

"Hvor fort kommer verden til å fase ut fossile brennstoff? 2052-prognosen

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år Hvordan kan man akselerere introduksjonen av solenergi frem mot 2052?

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

En verden i vranglås Hvor er nøkkelen?

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

our values predictable driving results change makers working together May 2013 page 1

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Gass er ikke EUs klimaløsning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Statoils satsing på klima og miljø

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB Hans Aasnæs

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Nytt fra klimaforskningen

WEO-2011 Energitrender til februar 2012 Marita Skjæveland

ofre mer enn absolutt nødvendig

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

Private investeringer i fornybar energi i u-land: Hvordan kan Norge gjøre en forskjell?

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

our values predictable driving results change makers working together May 2013 page 1

Hvilke politiske grep og virkemidler må til for å skape en grønn økonomi i Norge?

ØstSamUng, Miljøvennlig hverdag er det vanskelig?

Globale utslipp av klimagasser

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Figur 1 Oljeinvesteringer og oljepengebruk. Milliarder 2016 kroner. Gjennomsnittlig årlig endring

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation

Energilandskapet Olje og gass

Globalisering det er nå det begynner!

" Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?"

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

Energi, klima og miljø

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Hva vil utslippsreduksjoner utenfor kvotepliktig sektor koste i det norskeuropeiske BRITA BYE, CREE/CICEP SEMINAR LITTERATURHUSET, 25 APRIL 2019

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Trenger verdens fattige norsk olje?

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013

NFR-møte 27. april. Øyvind Christophersen og Åsa Borg Pedersen, Miljødirektoratet

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Definisjoner og forklaring av terminologi. CO2-ekvivalent. Energifondet. Ordforklaring

Klimakrisen - Hva kan du og jeg gjøre? Europabevegelsen Oslo, 28/ Arild Skedsmo og Rasmus Hansson, WWF

Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI

NORCAP Markedsrapport Oktober 2009

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

BNP per innbygger i 1990 US dollar

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO

Behov for (elektrisk) energilagring

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN

Capitalizing on the energyrevolution. Jens Ulltveit-Moe Konsernsjef UMOE First Securities Swedbank March 20th 2014

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi?

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET?

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Norske selskapers etableringer i Afrika

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer)

Utvikling av priser og teknologi

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Norwegian climate and energy politics after the Commission on Low GHG Emissions

Internasjonale FoU-trender

Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler

Transkript:

252 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Aker Seniorakademi Ris, 29. oktober 213

Tolv scenarier for det 21. århundre HANDELSHØYSKOLEN NORWEGIAN BUSINESS BI SCHOOL J Randers 2

Limits Scenario 1: Ressurs-krise 3: Industri-produksjon 5: Ikke-fornybare ressurser 5 5 1 2 3 2: Matvareproduksjon 1 4 1: Befolkning 1 2 3 2 1 5 2 5 3 4 4: Forurensingsnivå 3 4 4 19 195 2 25 Year 21 Source: Meadows, Randers and Meadows, LTG 3 year update, 24 J Randers 3

Limits Scenario 9: Bærekraftig utvikling 5 5: Ikke-fornybare ressurser 5 1 2 2: Matvareproduksjon 3: Industri-produksjon 3 5 1 2 3 5 1: Befolkning 1 2 3 4 1 2 3 4 4 4: Forurensingsnivå 19 195 2 25 Year 21 4 Source: Meadows, Randers and Meadows, LTG 3 year update, 24 J Randers 4

For å sjekke alle tall og prognose-modellen kan du gå å til bokens nettsted www.252.info J Randers 5

De fem regionene i 252 prognosen Region Befolkning 21 BNP 21 BNP per person 21 (i milliarder personer) (i 1 milliarder $ pr år) USA,3 13 41 Kina 1,3 1 7 OECD-uten-US (1),7 22 3 BRISE (2) 2,4 14 6 RAV (3) 2,1 8 4 Sum verden 6,9 67 1 (i 1 $ pr person-år) (1) Andre industriland - inklusive EU, Japan, Canada, Australia, New Zealand osv (2) Brasil, Russland, India, Sør Afrika og de ti største transisjonsøkonomiene (3) Resten av verden - de øvrige ca 14 land Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 6

Verdens befolkning vil nå en topp i 24 Gpersons 1 % / yr 5, 8 Population ( scale) 4, 6 3, 4 Birth rate (scale ) 2, 2 Death rate 1, g12821 252 database with slides Graph 1 197 198 199 2 21 22 23 24 25, Figure 4-1 Population World 197 to 25 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 7

Verdens BNP vil vokse stadig langsommere G$ / yr 1,$ / person-yr Gp 15 6, 6. 12 9 Population aged 15 to 65 (scale ) World GDP ( scale) 4,8 3,6 4.8 3.6 6 2,4 2.4 3 Gross labor productivity (scale ) 1,2 1.2 g12821 252 database with slides Graph 3a 197 198 199 2 21 22 23 24 25 Figure 4-3b: Gross Domestic product World 197 to 25 Definition: GDP = Population aged 15 to 65 years multiplied with Gross labour productivity,. Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 8

Det globale forbruk vil nå en topp i 245 % 4 G$ / yr 15 32 24 Investment share in GDP ( scale) World GDP (scale ) 12 9 16 Consumption (scale ) 6 8 3 g12821 252 database with slides Graph 4 197 198 199 2 21 22 23 24 25 Figure 4-4: Production and Consumption World 197 to 25 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 9

Bruken av energi vil nå en topp i 24 Gtoe / yr 2 toe / M$ 3 G$ / yr 3 16 12 Energy intensity = Energy use per unit of GDP (scale ) World energy use ( scale) 24 18 24 18 8 12 12 4 World GDP (scale ) 6 6 197 198 199 2 21 22 23 24 25 Figure 5-1: Energy Use World 197 to 25 g12821 252 database with slides Graph 6 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 1

Bruken av fossil energi vil toppe rundt 23 Gtoe / yr 6,5 5,2 Coal use 3,9 Oil use 2,6 1,3 Gas use Renewable energy use Nuclear use, 197 198 199 2 21 22 23 24 25 Figure 5-2: Energy Uses World 197 to 252 g12821 252 database with slides Graph 8 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 11

Verdens utslipp av CO 2 vil nå en topp i 23 GtCO2 / yr 5 tco2 / toe 5 Gtoe/yr 25 4 3 CO2 emissions Climate intensity ( scale) 4 2 = CO2 per unit of energy (scale ) 3 15 2 2 1 1 Energy use (scale ) 1 5 g12821 252 database with slides Graph 9 197 198 199 2 21 22 23 24 25 Figure 5-3: CO2 Emissions from Energy Use World 197 to 25. Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 12

Oppvarmingen vil passere +2 C i 252 ppm 5 deg C 2,5 m 1.5 4 3 CO2 in atmosphere ( scale) Temperature rise (scale ) 2, 1,5 1.2.9 2 Sea level rise (scale ) 1,.6 1,5.3 g12821 252 database with slides Graph 1 197 198 199 2 21 22 23 24 25, Figure 5-4: Climate Change World 197 to 25 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 13

Nok mat for etterspørsel men ikke for behov Gt / yr 12,5 Gha 2, t/ha-yr 1 1, Food production ( scale) 1,6 8 7,5 Cultivated land (scale ) Gross yield (scale ) 1,2 6 5,,8 4 2,5,4 2 g12821 252 database with slides Graph 11, 197 198 199 2 21 22 23 24 25, Figure 6-1: Food Production World 197 to 25 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 14

Hovedkonklusjonene fra 252 Verdens befolkning og BNP vil vokse langsommere enn forventet mot 252 - men fortsatt raskt nok til å utløse en klimakrise Forbruksveksten vil stoppe opp fordi verdenssamfunnet vil måtte bruke stadig mer på reparasjon og tilpasning Fremtiden vil ligne på scenario 2 i Limits: «Forurensningskrise» J Randers 15

Drøfting av 252 prognosen 1. Veksten i befolkning og BNP vil stoppe av seg selv ikke på grunn av planetære begrensinger 2. Intet kollapse før 252, men muligens senere 3. Mer fattigdom og stadig verre klima mot 252 4. Nok ressurser til 252 (inklusive energi og mat) 5. 252-prognosen er sannsynlig fordi den representerer den billigste løsningen 6. En langt bedre fremtid er mulig, teknologien eksisterer, men det er dyrere å gjøre noe enn å la være så lite vil bli gjort J Randers 16

Disponibel inntekt etter skatt 197 to 25 (in 25 PPP $ per person-year) 4 35 3 World BRISE 25 2 China 15 OECD less US 1 USA 5 ROW 197 199 21 23 25 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 17

Hoved-problem: Menneskets kortsiktighet J Randers 18

Hva bør gjøres? Det globale svar 1. Redusere befolkningsveksten først ved å innføre 1- barns-familien i rike land 2. Forby bruken av kull, olje og gass først i rike land for å redusere utslippet av drivhusgasser 3. Redusere fattigdommen i fattige land først ved å gi bort et klima-vennlig energisystem 4. Redusere det økologiske fotavtrykk per person først ved å stoppe forbruksveksten i rike land 5. Etablere overnasjonale institusjoner for å redusere nasjonal kortsiktighet (for eksempel en global sentralbank som rasjonerer utslipps-rettigheter) J Randers 19

Hva kan gjøres mer realistisk? 1. Gi moralsk støtte til alle kvinner som velger å ha få barn 2. Søke mer energi-effektivitet og klimavennlig energi 3. Stoppe bygging av ny fossil energi-kapasitet i rike land 4. Bruke bistands-budsjettet til å bygge klimavennlig energi (vann, vind, sol og bio) i fattige land 5. Øke antall ferieuker per år i rike land (vil redusere produksjonsveksten og til slutt forbruksveksten) 6. Signere en global avtale der alle land lover å slippe ut mindre CO2 per person enn USA 7. Lov at du vil gjøre din rimelige andel (fair share) hvis flertallet gjør det 8. Start med årlige målinger av oppfattet fremgang (perceived progress) i tilfredshet (well-being) J Randers 2

Hva kan du gjøre på egen hånd? Bekjemp kortsiktigheten på alle vis: 1. Aksepter at hoved-problemet er menneskets kortsiktighet Min grådighet i dag vil skade mine barnebarn! 2. Fortell din omverden at du er villig til å gjøre ditt når flertallet blir enige om å handle Jeg er rede når dere er! 3. Aksepter at den enkleste løsningen er en sterk stat Jeg er for skatte-finansierte felles-tiltak! J Randers 21

Mitt personlige ønske? Kollektivt vedtak om lavere utslipp fra norsk territorium, selv om det vil koste 2. kr pr nordmann-år J Randers 22

Når er det riktig å snu? jorgen.randers@bi.no www.252.info J Randers 23