Nye Skien videregående skole LCC for energikonsept LCC-forum - 14. juni 2016 Marit Kindem Thyholt Sjefsrådgiver energi og miljø 1
Kort om nye Skien videregående skole Bygges på Klosterøya i Skien, byggherre er Telemark Fylkeskommune Ca. 18.400 m 2, inkl. flerbrukshall Gjennomføres som en Partneringmodell i totalentreprise etter «Lyngsdalsmodellen». Pilotprosjekt for en ny modell for offentlige anskaffelser når det gjelder videregående skoler I «Lyngdalsmodellen» står kompetanse sentralt i tildelingen av kontrakt, og selve gjennomføringen har sterk fokus på levetidskostnader (LCC), miljø, høy brukermedvirkning, effektiv fremdriftsstyring, og planlagte opsjoner som sikrer at bygningene har en tilpasningsevne inn i fremtiden. Skolen skal stå ferdig før skolestart i 2018. 2
Viktige kriterier for valg av energikonsept Lave livsløpskostnader Miljøskole Brukermedvirkning God arkitektur Godt inneklima, rikelig med dagslys m.m 3
LCC for energikonsept Bygg og energiforsyning vurdert hver for seg For bygg ble det ikke gjennomført egen LCC som bakgrunn for valg av energistandard Svært komplekst, og mange alternative løsninger Utredning fra DiBK som grunnlag for høring knyttet til nye energikrav (2015) lagt til grunn nesten passivhusstandard. For energiforsyning egen utredning Analysen var ikke ment å skulle gi et 100 % riktig svar, til dette var det verken tid eller ressurser tilgjengelig. Målet var å frembringe et godt nok svar som grunnlag for beslutning om løsningsvalg. 4
LCC for energiforsyning Studie utført av Skanska (entreprenør, RIEn), Deltatak (RIV), Multifag (Teknisk UE) med støtte fra en arbeidsgruppe representert ved Multifag, Malnes og Endresen, Skanska, Telemark Fylkeskommune og driftspersonale ved dagens Skien videregående skole Gjennomført høsten 2015 LCC vurdert i tillegg til miljø, driftssikkerhet, sikkerhet, fleksibilitet, brukervennlighet, plassbehov, estetikk m.m. 5
Foranalyse som grunnlag for LCC-studien Realitetsvurdering av alternative systemer for energiforsyning Fjernvarme (basert på flis) allerede lagt frem til tomten, men ingen praktisering av tilknytningsplikt. Derfor åpent for flere alternative energiforsyningssystemer I alt åtte systemer inkl. kombinasjoner av spisslastsystemer ble vurdert Varmepumper: luft/vann, væske/vann med elv eller grunnen som kilde, i kombinasjon med fjernvarme eller elektrisitet som spisslast Fjernvarme Bio (pellets) Bruk av naturgass eller olje som spisslast var ikke aktuelt da det var knyttet stor usikkerhet til om dette ville bli tillatt i de nye energireglene Vurdering av varmeforhold i elven, logistikk og plassering av biosentral, kostnader for fjernvarme som spisslast m.m. utelukket flere alternativer fra hovedanalysen 6
Valg av systemer for LCC-studien Tre systemer utredet mht. LCC og miljø: 1) Fjernvarme 2) Varmepumpe luft-vann, med elektrokjel som spisslast 3) Varmepumpe væske-vann (brønnpark), med elektrokjel som spisslast 7
Forutsetninger for LCC-studien Forutsetninger om levetid og realrente, gitt av Fylkeskommunen: Realrente 4 % Levetid 50 år Benyttet erfaringstall hos Multifag og Skanska for kostnader knyttet til investeringer for teknisk utstyr og bygg, utomhusarbeider, utskiftninger og vedlikehold. Sett bort fra all eventuell teknologisk utvikling ved utskiftinger, som f.eks. økte virkningsgrader for varmepumper. Sett bort fra restverdi av investeringene etter 50 år. Alle kostnader var forutsatt å følge normal prisutvikling (inflasjon). Benyttet dagens energi- og effekttariffer for fjernvarme og elektrisitet fra Skagerak Energi. Energi- og effektbehov for skole med passivhusstandard. Normerte verdier for varmtvannsforbruk. Ingen kjøling Noe kjøling er besluttet i etterkant 8
1) Fjernvarme Lave investeringskostnader (tilknytningsgebyr) Vedlikehold og utskiftninger f.o.m. varmeveksler fjernvarmeleverandørens ansvar Energi- og effekttariffer som speiler prisene for elektrisitet hos Skagerak energi Lavtemperaturanlegg 9
2) Varmepumpe luft-vann Tre varmepumper pluss elektrokjel Større areal (bygg) sammenlignet med fjernvarme Behov for ekstra trafo, større hovedtavlerom Elkraftinstallasjoner, anleggsbidrag elektro Årlig service, pålagt gasskontroll tre ganger per år Levetid 20 år for varmepumper (roterende utstyr), oppgradering av automatikk etter 20 år Energidekningsgrad 80 %, elektrisitet 100 % effektdekningsgrad COP energi 2,4 Lavtemperaturanlegg 10
3) Varmepumpe væske-vann og energibrønner En stor varmepumpe 57 stk. 250 meter dype energibrønner Større areal (bygg) sammenlignet med fjernvarme Behov for ekstra trafo, større hovedtavlerom Elkraftinstallasjoner, anleggsbidrag elektro Årlig service, pålagt gasskontroll tre ganger per år Levetid 20 år for varmepumper (roterende utstyr), oppgradering av automatikk etter 20 år Egnet for frikjøling, men kjøling var ikke planlagt på tidspunktet for analysen Energidekningsgrad 90 %, 50 % effektdekningsgrad COP energi 3,0 og COP effekt 2,5 Lavtemperaturanlegg 11
Resultat LCC Ut fra en helhetlig vurdering av kostnader, miljø m.m., var arbeidsgruppens klare anbefaling at det bør velges fjernvarme ved Nye Skien videregående skole. I etterkant er det blitt valgt noe kjøling (auditorier, musikk, dans og drama), men dette endrer lite på resultatet 12
Energikarakter Det har vært mål om energikarakter A Energimerkeordningen premierer lave kostnader utelukkende knyttet til kjøp av energi via årlig energiforbruk. Effektbehov og «energikostnader» knyttet til energianlegget ikke en del av kostnadsbildet Bygg med fjernvarme vil derfor alltid, gitt samme energistandard på bygg, oppnå en dårligere score enn ved bruk av varmepumper. Dette gjelder også Nye Skien videregående skole. Energikarakter B mer lønnsom enn energikarakter A for Skien vgs. Energibruken (kjøpt energi) i drift er høyere ved bruk av fjernvarme enn ved bruk av varmepumper. Lavere investering- og vedlikeholdskostnader var viktigere enn energikostnadene. Om energikarakter A skulle blitt vektlagt ved valg av løsning, ville de løsningene med de høyeste livsløpskostnadene (og høyeste klimagassutslippene) blitt valgt. 13
Link til publisering av resultatene http://www.lavenergiprogrammet.no/aktuelt/fjernv arme-beste-valg-for-skien-skole/ http://www.fjernvarme.no/index.php?pageid=29&o penlevel=4&cid=3582 http://www.vvsforum.no/artikkel/10725/energiutredning-veltet-vedtattsannhet.html#.v1qy_u1f21s 14