UNDERVISNINGSOPPLEGG Kapittel 14: Andre verdenskrig TEMA: Samarbeid eller motstand under den tyske okkupasjonen av Norge? AKTUELLE LÆREPLANMÅL Elevene skal kunne: identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav, som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer til en historisk hendelse Dette opplegget egner seg best på slutten av undervisningen om andre verdenskrig etter at elevene har fått oversikt over hovedtrekk ved okkupasjonstiden i Norge. Ut fra punktene i oversikten og tallmaterialet fra krigen, skal elevene selv ta stilling til hva som var samarbeid, og hva som var motstand under den tyske okkupasjonen. Her kan elevene også forsøke å stille egne problemstillinger. Elevene bør på forhånd ha lest sidene 362 372 i læreboka og Olav Njølstads artikkel i Aftenposten som finnes på nettstedet: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2856672.ece Det finnes et opplegg om norsk motstand under krigen på nettet som eventuelt kan brukes som tillegg. Digitalskolen: Norsk motstand under andre verdenskrig: http://dokkeveien.uib.no/digitalskolen/motstand/ ARBEIDSMÅTER Punktene i oversikten kan deles mellom elevene individuelt eller i grupper. Elevene skal ta stilling til og begrunne i hvilken grad punktene representerer samarbeid eller motstand under okkupasjonen. Elevene kan presentere sitt syn i klassen med påfølgende diskusjon. Dette temaet egner seg også godt for større elevoppgaver med fordypning i spesielle forhold under okkupasjonen. For eksempel Administrasjonsrådet, riksrådsforhandlingene, synet på sabotasje, landssvikoppgjøret osv. Noen kan også se på konklusjonene til Undersøkelseskommisjonen av 1945 og uttalelsen til Stortingets protokollkomite i 1948. Stoff om dette finnes på nettet. En fin avslutning på dette temaet kan være å diskutere motivene bak samarbeid eller motstand under okkupasjonen. Ta utgangspunkt i kildeutdraget i oppgaven Samarbeid og motstand på nettsiden for kapittel 14. Film kan også egne seg som avslutning på temaet. Den norske filmen Max Manus og den danske filmen Flammen og sitronen tar opp norsk og dansk motstand. Filmene egner seg godt for å sammenligne hva som skjedde i Norge og Danmark. TIDSBRUK 1
Ca. 4 5 timer dersom lærer og elever går gjennom punktene sammen med diskusjoner underveis. Noe mer dersom temaet organiseres som gruppearbeid, fordypningsoppgaver eller AKTUELL NYERE LITTERATUR Frode Fanebust: KRIGSHISTORIEN oppgjør med mytene. Pax 2010 Artikkelsamling: Danske tilstander norske tilstander 1940 1945. Press 2010 Nina Drolsum Kroglund: Hitlers norske hjelpere. Historie & Kultur 2010 Vegard Sæther: «En av oss» Norske frontkjempere i krig og fred. Cappelen Damm 2010 «Norvegr - Norges historie. Bind 4. Aschehoug 2012 2
OPPLEGG FOR ELEVENE I oversiktene under er det listet opp viktige hendelser og fakta fra okkupasjonstiden. Lag en vurdering med begrunnelser om hva som var samarbeid og hva som var motstand under okkupasjonen. Få fram hvordan Kongen, regjeringen, Stortinget, Quisling og partiet NS, Høyesterett, norske offiserer og befal, politiet, motstandsgrupper i Norge og i utlandet, Kirken, nærings- og arbeidsliv, yrkesgrupper og sivilbefolkningen generelt stilte seg i forhold til begrepene samarbeid og motstand. Still også noen konkrete problemstillinger til de ulike punktene. Her er noen eksempler: «Var det klokt å opprette Administrasjonsrådet?» «Hvorfor fikk Stortingets presidentskap kritikk i ettertid for sin rolle under riksrådsforhandlingene?» «Kan det forsvares at så mange nordmenn jobbet på tyske anlegg under okkupasjonen?» VIKTIGE HENDELSER OG TALLMATERIALE Om morgenen 9. april senkes den tyske krysseren Blücher i Drøbaksundet. I de første angrepene på Norge satte tyskerne inn 15 000 soldater fordelt på sju kystbyer, mens de norske styrkene var på 50 000. Et par tusen var satt til å ta Oslo. Ca. 30 000 40 000 allierte styrker deltok i perioden 9. april 10. juni 1940. I denne perioden ble 853 norske soldater og 185 sivile drept, de allierte hadde 900 drepte i kampene på land, og tyskerne led et tap på 3700 1300 på land og 2400 til sjøs. Både storting, regjering og konge rømmer til Hamar og Elverum før tyske soldater har inntatt Oslo. Kilde: Elverumsfullmakten: http://historievg3.cappelendamm.no/c308136/tekstoppgave/vis.html?tid=350644&stru kt_tid=308136. Gjør oppgavene og sett dem i sammenheng med samarbeid eller motstand. Om kvelden 9. april foretok Quisling et statskupp gjennom radio og utnevnte seg selv til statsminister. Kilde: Quislings radiotale 9. april 1940: http://historievg3.cappelendamm.no/c308136/tekstoppgave/vis.html?tid=350662&stru kt_tid=308136 Gjør oppgavene og sett dem i sammenheng med samarbeid eller motstand. 10. april sa Kongen og regjeringen nei til de tyske kravene om at regjeringen skulle gå av og at Quisling skulle bli ny statsminister 15. april gikk Quisling av etter tysk press. Høyesterett opprettet Administrasjonsrådet i samarbeid med tyskerne et styringsorgan som skulle «holde hjulene i gang» i Norge. Rådet ble opprettet i samarbeid med norske næringslivsledere. Mot slutten av april var kampene i Sør-Norge over. 10. juni kapitulerte de norske styrkene i Nord-Norge. Etter 10. juni forhandlet Reichskommissar Josef Terboven med representanter fra Administrasjonsrådet, Høyesterett, næringslivet og Stortingets presidentskap for å få til en ny styringsordning et riksråd. Under riksrådsforhandlingene godtok Stortingets presidentskap de tyske kravene om at regjeringen måtte gå av, at Kongen skulle tre tilbake, og at Stortinget skulle utnevne en ny norsk regjering. I juli sa Kongen nei til en henvendelse fra Stortingets presidentskap om å gå av. 3
I september gjorde Terboven reint bord. Han oppløste Administrasjonsrådet, forbød alle partier unntatt NS, avsatte kongehuset og regjeringen og opprettet et kommissarisk statsråd under tysk overhøyhet (de fleste var NS-medlemmer). Like etter 9. april satte tyskerne i gang omfattende anleggs- og byggearbeider. Det gjaldt flyplasser, u-båtbunkere, brakkeleirer, veier, jernbaner, industri og kraftverk. Nordmenn strømmet til disse arbeidsplassene, også før kampene i Norge var over. Tallene er usikre, men over 150 000 norske arbeidere og funksjonærer kan ha jobbet på tyske anlegg i 1941 (av en arbeidsstyrke på 500 000). Norske bygge- og trelastfirmaer tjente gode penger. Det økonomiske samarbeidet med tyskerne fortsatte under hele okkupasjonstiden og mange eksportavtaler ble inngått. Det ble laget oversikter over hva Tyskland kunne trenge av eksportvarer fra Norge. Blant annet gikk store deler av den norske fiskefangsten til Tyskland. Norsk Hydro leverte varer til tysk krigsindustri gjennom det tyske firmaet IG Farben, blant annet tungtvann. Sommeren 1940 opprettet Administrasjonsrådet en frivillig arbeidstjeneste for norsk ungdom. Høsten 1940 ble Arbeidstjenesten overtatt av NS og omdøpt til Norges Arbeidstjeneste (AT). Fra våren 1941 ble tjenesten gjort obligatorisk for menn i vernepliktig alder. De fleste ungdommene som ble innkalt, møtte fram. Mannskapene var uniformerte, men drev øvelser med spade i stedet for gevær. I begynnelsen av 1944 fikk Hjemmefronten signaler om at NS ville innkalle fem årsklasser av unge menn, for å sende dem til fronten i tysk krigstjeneste. Hjemmefronten fryktet at ATungdommene ville bli sendt først. Det gikk ut paroler om ikke å møte opp verken til Arbeidstjenesten eller arbeidsmobiliseringen, og det ble utført sabotasjeaksjoner mot ATs arkiver i Oslo (se punktet om sabotasje nedenfor). Til tross for parolene møtte likevel flertallet av de innkalte ungdommene opp, selv om det var færre enn tidligere. Kirken protesterte mot NS-hirdens framferd, mot arbeidstjenesten og mot jødeforfølgelsen. I 1942 la biskopene og 92 % av prestene ned sine statlige deler av embetene i protest mot nazifiseringsforsøk fra NS. 1941 42: Sivil motstand: Idrettsungdom boikottet idrettsstevner i regi av nazistene, biskopene tok avstand fra de nye makthaverne og det samme gjorde en rekke yrkesorganisasjoner. Terboven erklærte unntakstilstand i Oslo, og to menn fra fagbevegelsen, Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, ble henrettet. I 1942 nektet lærere å bli med i en ny nazistisk fagforening og foreldre protesterte mot at elevene skulle organiseres i en nasjonalsosialistisk ungdomsbevegelse. De illegale avisene og ulike måter å vise sin forakt for tyskere og NS-folk var også viktig i holdningskampen mot nazifisering av det norske samfunnet. Les mer om sivil motstand på side 368 i læreboka. Sabotasje: Regjeringen i London sendte ut klare signaler til Hjemmefrontens ledelse om at attentater og sabotasjeaksjoner mot tyskerne ikke var ønskelig. Fram til 1943 var Milorg-ledelsen (den militære delen av Hjemmefronten) skeptisk til sabotasjeaksjoner. (Milorg hadde forbud mot sabotasjeaksjoner helt til sommeren 1944.) Kommunistene i Norge ivret for sabotasjeaksjoner og geriljakrig. Osvaldgruppen, under ledelse av kommunisten Asbjørn Sunde, stod bak over 200 sabotasjeaksjoner. Max Manus, medlem av kompani Linge og Oslogjengen, var med på sabotasjeaksjoner mot tyske skip på havna i Oslo, blant annet senkningen av troppetransportskipet Donau i januar 1945. Oslogjengen uførte også sabotasjeaksjoner mot arbeidskontorenes arkiver for å hindre at norsk ungdom ble utskrevet til Arbeidstjenesten og til tysk krigstjeneste. Den mest berømte sabotasjeaksjonen var sprengningen av tungtvannsanlegget på Vemork ved Rjukan i 1943. 4
Ca. 44 000 norske menn og kvinner ble arrestert og fengslet av tyskerne under krigen, og ca. 9 000 ble sendt i fangeleirer i Tyskland. 1400 nordmenn døde i fangeleirene. Over 3000 norske sjøfolk mistet livet under krigen. Over 100 000 nordmenn jobbet på tyske anlegg i 1942. Ca. 15 500 nordmenn forsøkte å verve seg til tysk krigstjeneste. Ca. 6000 ble tatt inn som frontkjempere på tysk side. Nærmere 1000 ble drept. Tallet på norske kvinner som hadde et forhold til tyske soldater under krigen er usikkert. Læreboka opererer med 30 000 40 000, men tallet kan ha vært opp mot 100 000. Forholdene resulterte i 9 000 10 000 barn. 55 000 nordmenn meldte seg inn i NS etter 9. april 1940. I 1945 bestod Milorg av ca. 40 000 (mye av rekrutteringen foregikk like før den tyske kapitulasjonen), norske polititropper i Sverige utgjorde ca. 14 000 og norske styrker i Storbritannia ca. 15 000. 50 000 nordmenn flyktet til Sverige under krigen. Det offisielle tallet på motstandsbevegelsens likvideringer (drap på angivere, politifolk, lensmenn etc. som samarbeidet med tyskerne) er 65, men nyere forskning tyder på et tall i overkant av 100. Ca. 50 % av den norske politi- og lensmannsetaten var medlemmer av NS under krigen. Nær 50 % av norske høyere offiserer var enten medlemmer av NS eller hadde høyere stillinger i tjeneste for tyskerne under okkupasjonen. I 1940 bodde det 2100 jøder i Norge. 63 % greide å komme seg over til Sverige. I 1942 foretok politiet i samarbeid med NS massearrestasjoner av jøder. 771 ble sendt med fangeskip til konsentrasjonsleirer, bare 34 overlevde. Under krigen organiserte Henry Rinnan 50 60 norske angivere som ble lagt under det tyske Sicherheitsdienst i Trondheim under navnet Sonderabteilung Lola. Rinnanbanden ble etter krigen holdt ansvarlig for 80 drap, 100 tilfeller av grov tortur og at 1000 nordmenn ble sendt til fangeleirer i Tyskland. 10 medlemmer av Rinnanbanden ble henrettet etter krigen. I 1945 var det 84 000 sovjetiske krigsfanger, 1600 polske krigsfanger og 1600 jugoslaviske krigsfanger i Norge. De jugoslaviske krigsfangene hadde en dødsprosent på 70 under krigen. Alt i alt omkom 15 000 av de sovjetiske, jugoslaviske og polske krigsfangene i Norge. I mange av fangeleirene var det norske voktere som fikk rykte for å være vel så brutale som de tyske vokterne. Etter krigen ble det etterforsket 93 000 landssviksaker. I overkant av 50 000 ble funnet skyldig. 30 ble dømt til døden, 25 ble henrettet. 3 300 ble dømt for økonomisk landssvik, 800 av disse fikk fengselsstraff eller tvangsarbeid. 5