Studiehåndbok for skipsoffisersutdanningen ved Lofoten maritime fagskole



Like dokumenter
Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Nasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene:

Studieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.

Studieplan 2013/2014

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på ledelsesnivå. Maritim fagretning.

Studieplan 2013/2014

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

Studieplan 2016/2017

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret:

KARAKTEREN 1 ELLER IV INFORMASJON OM KONSEKVENSER. Vg2 HSS Elever som søker inntak til Vg3 HO

Studieplan 2016/2017. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

UiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING. Literacy Education 15 STUDIEPOENG

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Studieplan 2009/2010

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Studieplan 2015/2016

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Studieplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2016 (6)

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved. HiNT trafikkskole

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen Gjelder for grunnskolene i Meløy kommune med virkning fra våren 2014

Tyngdekraft og luftmotstand

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 6. desember 2005 (sak A41/05)

VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Mal for vurderingsbidrag

Studieplan 2016/2017

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning Maskinoffiser på ledelsesnivå. Maritim fagretning.

Adgang til ny vurdering ved NTNU. Bakgrunnstall for vurdering av konsekvenser ved innføring av tregangersregel.

dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp

Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Alta

Studieplan 2008/2009

Nettverksmøte for lederne i de kommunale voksenopplæringene

Studieplan for Norsk 2 ( trinn)

Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag

Studieplan 2016/2017

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven

Studieplan 2013/2014

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen

Ditt valg! Videregående opplæring Gjelder for skoleåret Side 1. Oppdatert

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING

Studieplan 2016/2017

FINNMARK FYLKESKOMMUNE OPPLÆRINGSAVDELINGA Eksempelfagprøve i IKT-servicefaget. IKT-servicefaget FAGPRØVE I

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Risør kommunestyre. 26. mars v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Mal for vurderingsbidrag

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

INFORMASJON OM TILDELING AV MIDLER TIL VIDEREUTDANNING I 2010 KAP 226 POST 21

ORIENTERING OM RETTEN TIL

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

Modul 3: Fagspesifikke pedagogiske tiltak (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp)

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

STUDIEPLAN. Master i medie- og dokumentasjonsvitenskap

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 2 gis første og andre semester andre studieår.

Informasjon og medvirkning

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Bygg og anlegg BIM Elektro Teknisk og industriell produksjon (TIP) Kjemi

320 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR STUDIERETNING (INTERNASJONALT SAMARBEID) ÅRSSTUDIUM STØTTEFAG

Troms fylkeskommune Tromsø maritime skole F-S-Reglement for skipsoffisersutdanningen Fagskolen Troms

Ny maritim opplæring i fagskolen

Ståstedsanalyse for videregående skole

1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Vedlegg. Det er fagets læreplan som styrer om eksamen skal være muntligpraktisk.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I SKIEN KOMMUNE

Studieplan 2016/2017

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

Handlingsplan mot mobbing ved Høyland ungdomsskole

Fagskole Helsefag HVORFOR? HVEM? HVORDAN? årsstudium.

LEKTORUTDANNING I HISTORIE

Høring forslag til endringer i læreplan for Vg2 maritime fag, Vg3 matros og Vg3 motormann

Søknader rundt utvikling av fagskolestudier på Storsteigen videregående skole

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISSTUDIER. mellom. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST), Program for bioingeniørfag

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

Studieplan 2008/2009

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Studieåret 2014/2015

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

4. samling for ressurspersoner pulje og 27. november Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt

GODKJENNING AV PROGRAMPLANENDRINGER BACHELORSTUDIUM I REGNSKAP OG REVISJON STUDIEÅRET

Anette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg?

SPANSK BACHELOR MED FORDYPNING I SPANSK

Læringsmiljø Hadeland

Transkript:

Bedriftsnavn: Nordland fylkeskommune Studiehåndbok for skipsoffisersutdanningen ved Lofoten maritime fagskole 24.mars 2015 Versjon: 01 JB/KEW

2

3 Innhold 1 Innledning... 4 2 Generell informasjon... 4 3 Opplæringen... 5 3.1 Innhold i opplæringen... 5 4 Gjennomføring og vurdering... 6 4.1 Mål og arbeidsmetoder... 6 4.2 Emneplaner... 6 4.3 Vurdering... 6 4.4 Styrende dokumenter ved vurdering... 7 4.5 Vurderingskriterier... 7 4.6 Underveisvurdering... 7 4.7 Sluttvurdering... 8 5 Dokumentasjon... 8 6 Reglement... 8 7 Studentkontrakt... 8 8 Servicestandard... 8 9 Studentmedbestemmelse... 9 9.1 Studentråd... 9 9.2 Klassens time... 9 9.3 Klassemøter... 9 10 Praktisk informasjon... 9 10.1 Skolerute... 9 10.2 Organisering av studiedagen... 9 10.3 Studentbevis... 9 10.4 Helsesøster... 9 11 Lokaliteter... 9 11.1 Undervisningslokaler... 9 11.2 Ekspedisjon... 10 11.3 Bibliotek... 10 11.4 Kantine... 10

4 1 Innledning Menneskene har gjennom uminnelige tider høstet av havets ressurser og brukt sjøen til ferdsels- og frakt vei. Kunnskaper om bruk av havets ressurser og muligheter har blitt gitt videre i arv til neste generasjon. På denne måten har kunnskaper som er nødvendige for å drive sjøfart, fiske og fangst utviklet seg gjennom generasjoner. Den norske maritime nærings unike posisjon på verdensbasis har ikke minst sammenheng med vårt varierte maritime miljø, og vår fordel av å ha et nærmest komplett maritimt næringsliv. Behovet for maritimt personell må sees i et langsiktig perspektiv, der behovet for kompetanse og erfaring opparbeidet fra jobb på havet også kan nyttes i landbaserte stillinger. Det vil derfor være viktig å utvikle gode studietilbud i fagskolen som sammen med videre studium på Universitetet i Nordland gjennom Maritim Campus Nord, kan vedlikeholde og videreutvikle den maritime kompetanse næringen har behov for. Studiehåndboka for skipsoffisersutdanningen ved Lofoten maritime fagskole skal sikre at det etableres kriterier for planlegging og gjennomføring av studiet på en slik måte at opplæringen kvalitetssikres i henhold til nasjonale og internasjonale krav. Studiehåndboken inneholder også annen relevant informasjon til nytte for studentene. 2 Generell informasjon Utdanningens hensikt er å utdanne skipsoffiserer med relevant etikk, moral, holdninger og kompetanse som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte morgendagens utfordringer. Utdanningen skal sikre internasjonale og nasjonale krav til kompetanse ved at: Opplæringen skal legge grunnlag for en atferd som gjør at helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Opplæringen skal gi studentene forståelse for samspillet mellom teknikk, miljø og samfunn. Opplæringen skal bidra til å utvikle samarbeid, kommunikasjon, og evnen til å løse problemer. Opplæringen gis på to nivå, operativt nivå og ledelsesnivå. Det er krav om bestått operativt nivå for å kunne meldes seg opp til sluttvurdering på ledelsesnivå. Opptakskravet til Skipsoffisersutdanningen i fagskolen finnes på nettsidene til nasjonalt opptakskontor. For å løse sertifikat som dekksoffiser er det krav om helseattest og normalt fargesyn. Det kan kreves politiattest. Skipsoffisersutdanningen i fagskolen er toårig opplæring der første året omfatter operativt nivå og andre året ledelsesnivå. Det utstedes dokumentasjon på gjennomført opplæring på operativt nivå (for dekksoffiser klasse 4) og gjennomført opplæring på ledelses nivå (for dekksoffiser 1).

5 3 Opplæringen Opplæringen omfatter funksjonene F1-Navigering, F2-Lasting, lossing og stuing, F3 Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord. I tillegg kommer GMDSS og redskapsfagene norsk, matematikk, fysikk og engelsk. Hver funksjon er inndelt i moduler på sertifikatnivåene D4 og D1. Både for operativt- og ledelsesnivå er emnene inndelt iht nasjonale emneplaner for de maritime fagskolene. 3.1 Innhold i opplæringen For å sikre læringstrykk og progresjon i studiet, er det fastsatt studiekrav i de enkelte funksjoner. Et studiekrav kan inneholde momenter fra flere delemner hentet fra emneplanene. Utdanningstilbyder fastsetter antall studiekrav i årsplanleggingen, som er angitt i tabell 2.1. Utdanningstilbyder har avgjort at det også skal være studiekrav i redskapsfagene, angitt i tabell 2.2. Studiekravene skal være godkjent før kandidaten kan framstille seg til sluttvurdering. Studiekravene skal: Sikre kravet til minimums kompetanse i alle funksjoner på alle nivå Understøtte og utvikle læringsprosessen Gi grunnlag for innholdet i forelesninger, opplæring, øvinger osv. Gi grunnlag for lokal tilpasning Gi grunnlag for veiledning og rådgiving Tabell 2.1 Operativt nivå Ledelsesnivå STCW-78 Funksjoner A-II/1 Studiekrav A-II/2 Studiekrav F1 Navigering 15 12 F2 Lasting, lossing og stuing 5 6 F3 Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord 10 12 Tabell 2.2 Operativt nivå Ledelsesnivå STCW-78 Funksjoner A-II/1 Studiekrav A-II/2 Studiekrav Norsk 4 4 Engelsk 4 4 Matematikk 6 4 Fysikk 6 4

6 4 Gjennomføring og vurdering 4.1 Mål og arbeidsmetoder Målet med utdanningen er at studentene skal utvikle en helhetlig sjøoffiserskompetanse som skal ivareta helse, miljø og sikkerhet på alle nivå. Det første møte med fagskolen er ofte avgjørende for trivsel og arbeidsmetoder. Ved studiestart må derfor de nye studentene gjøres kjent med hva skipsoffisersutdanning i fagskolen innebærer. De første dagene ved fagskolen benyttes til å informere om oppbyggingen av studiet, studiekrav og de arbeidsmetoder som blir benyttet. Studentene må gjøres kjent med de sikkerhetsrutiner som gjelder ved skolen. Digital kompetanse er viktig for gjennomføringen av studiet. Digital kompetanse omfatter blant annet kunnskaper om teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse og strukturering av informasjon, samt bruk av simulatorer i undervisningen. Studentene må få utfordringer som stimulerer til aktiv søking etter kunnskap som utvikler ferdigheter og holdninger. Opplæring i studieteknikk vil være til hjelp for studentens læringsarbeid. Gode studievaner har stor betydning for læring. Det er ofte en klar sammenheng mellom arbeidsmetoder, studentens egne læringsvaner, og den kompetanse studenten utvikler i løpet av studiet. For å nå målet med opplæringen bør det velges arbeidsmetoder som stimulerer til samarbeid og ferdighetstrening. Gruppedrøfting, samtale og gjensidig veiledning av hverandre i læringsprosesser, kan bidra til å utvikle læringsmiljøet. Studiekravene er sentrale i opplæringen og det er grunnleggende for læringsutbytte at studentene forstår studiekravenes oppbygging, innhold og hensikt. Oppdraget (ene) i studiekravet (ene) skal i størst mulig grad utformes slik at studentene får trening i å ta beslutninger i valg av arbeidsmetoder og hjelpemidler som gir gode løsninger og som ivaretar "godt sjømannskap". Opplæringen skal gjøre studentene i stand til å analysere problemstillinger, kommunisere skriftlig og muntlig og ta begrunnede valg mellom alternative løsninger. 4.2 Emneplaner For utdanningen gjelder emneplaner iht. FTM01H. 4.3 Vurdering Vurdering er en prosess der noe settes i relasjon til nærmere presiserte mål, normer eller verdier i den hensikt å gi informasjon, motivere, veilede, forandre eller foreta seleksjon. Det betyr at vurdering også innebærer å sette verdi på noe. Det kan være moralske normer for hva som tillates i samvær mellom mennesker eller holdninger til kreativitet, arbeid, miljøspørsmål, sikkerhet osv. Vurdering av kunnskap, ferdigheter og holdninger krever innsikt i vurderingsarbeid. Fordi vurderingskriterier vil variere med hva som er vurderingens objekt, vil kriteriene og bruk av disse være sentrale i vurderingsarbeidet.

7 I virkeligheten blir skipsoffiseren utfordret på ulike måter og ofte må det tas beslutninger som kan få store konsekvenser. Oppgavene som skipsoffiseren må utføre er ofte av en slik art at det må velges mellom ulike framgangsmåter. Det forventes at skipsoffiseren kan arbeide selvstendig uten detaljert instruksjon og at helse, miljø og sikkerhet ivaretas. Dette innebærer at studenten må kunne vurdere konsekvensen av sine handlinger. Studenten må vite hvor grensen for egen kompetanse går og når man bør søke råd hos andre. Studiekravenes oppdrag skal utfordre studentenes kunnskap, ferdigheter og holdninger på det nivået opplæringen omfatter. Når studentenes arbeid skal vurderes, er det ikke alltid like lett å finne ut om studentene virkelig forstår problemstillingen og utfordringene. Studentene må derfor forklare og begrunne de beslutninger som tas og metoder som velges. Beregninger, forskrifter og bestemmelser som er relevante i beslutningsgrunnlaget, trekkes inn i vurderingsgrunnlaget for å vise at studenten har nødvendig kompetansen. 4.4 Styrende dokumenter ved vurdering Ved vurdering av kompetanse bør de som skal foreta vurdering være kjent med følgende dokumenter: Studiehåndbok for skipsoffisersutdanningen Lofoten maritime fagskole STCW-78 med endringer, forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk Nasjonal standard for vurdering Utdanningstilbyders interne styringsdokumenter som omhandler vurdering Forvaltningsloven 4.5 Vurderingskriterier Viser til nasjonal standard for vurdering for ettårig og toårig maritime fagskoleutdanninger. 4.6 Underveisvurdering Hensikten med underveisvurdering er å utvikle studentens kunnskaper, ferdigheter, og holdninger. Underveisvurderingen skal også bidra til at studentenes læringsarbeid blir innrett mot hensikt og mål for opplæringen. Grunnlaget for underveisvurderingen er arbeidet med oppdragene i studiekravene innenfor de enkelte funksjoner. Tilbakemelding, veiledning og rådgivning til studentene skal gis i forhold til studentens læringsarbeid og de kriterier som legges til grunn for sluttvurdering. Tilbakemelding kan være muntlig eller skriftlig. Studiekrav er obligatoriske arbeidsoppdrag som skal sikre oppnåelse av målene i studieplanen. Det kan være prosjektoppgaver, prøver eller innleveringer. Handlingskompetanse og holdninger iht fagskolens servicestandard vurderes fortløpende gjennom studieperioden, og blir derfor å anse som et obligatorisk studiekrav. Studiekrav: Viser til reglement for Lofoten maritime fagskole og nasjonal standard for vurdering for

8 ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger. Oppmøte: Viser til reglement for Lofoten maritime fagskole. 4.7 Sluttvurdering Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med reglement Lofoten maritime fagskole, nasjonal standard for vurdering for ettårig og toårig maritime fagskoleutdanning og STCW-78 regel 1/6. Studiekrav Godkjent Forsøk 1 Nei Godkjent Forsøk 2 Nei Søknad 3. forsøk Nei Ingen sluttvurdering Ja Ja Ja Godkjent Forsøk 3 Nei Ja Godkjente studiekrav Individuell Skriftlig Eksamen Sensur Rapportering av resultat 5 Dokumentasjon Dokumentasjon av læringsresultater gis som karakter for funksjoner og redskapsfag på kursbeviset/vitnemålet. Vitnemål utstedes ved fullført og bestått toårig utdanning. Bestått utdanning innebærer at studenten har fått karakteren E eller bedre i alle funksjoner og redskapsfag. 6 Reglement Lofoten maritime fagskole har eget reglement. Reglementet finner du her. 7 Studentkontrakt Som student ved Lofoten maritime fagskole må du undertegne skolens studentkontrakt. Studentkontrakten finner du her. 8 Servicestandard Lofoten maritime fagskole følger skolens servicestandard.

9 9 Studentmedbestemmelse 9.1 Studentråd Fagskolen legger til rette for studentråd. Det er viktig at de som blir valgt til verv i studentrådet vet hva det vil si å være tillitsvalgt for en klasse, og hva arbeidet i studentrådet går ut på. Alle klasser i maritim fagskole skal være representert i studentrådet. Studentrådet konstituerer seg selv. Studentene velger sitt eget styre. 9.2 Klassens time Fagskolen legger til rette for at studentene i hver klasse kan avholde klassemøter 1 skoletime pr. uke gjennom studieåret. Her kan de drøfte alle saker som berører studietilbudet ved Lofoten maritime fagskole. 9.3 Klassemøter Fagskolen gjennomfører regelmessige klassemøter hvor alle studentene og faglærere som berører klassen er tilstede. I disse møtene kan studentene ta opp og drøfte alle saker som berører deres studiesituasjon med faglærerne i klassen. Studentmålingene skal drøftes i klassemøte. 10 Praktisk informasjon 10.1 Skolerute Lofoten maritime fagskole følger samme skolerute som grunn- og videregående skole i Lofoten. For studenter ved fagskolen kan det påberegnes kurs i ferieperioder. 10.2 Organisering av studiedagen Skolen følger samme organisering som videregående skole. Her er oversikt over organisering av studiedagen. 10.3 Studentbevis Alle studenter ved Lofoten maritime fagskole får utdelt studentbevis like etter skolestart 1.studieår. Studentbevisene avhentes i skolens resepsjon ved studiestedet. Det vil fremkomme på skolens informasjonsskjermer når studentbevisene kan avhentes. 10.4 Helsesøster Skolen har egen helsesøster. Her er informasjon om denne tjenesten. 11 Lokaliteter 11.1 Undervisningslokaler Fagskolen avholder all undervisning på studiested Gravdal. Teoriopplæring, GMDSS-opplæring og ECDIS-opplæring foregår i teoribygget. Øvinger knyttet til navigasjonssimulatoren er lagt til «rektor-boligen». Undervisningslokalene er tilgjengelige for fagskolens studenter på ettermiddags- og kveldstid. Studentene ordner selv nøkler via ekspedisjonen.

10 11.2 Ekspedisjon Fagskolens ekspedisjon befinner i «K-bygget» 2.etasje. Åpningstid er 08:00 15:30. 11.3 Bibliotek Fagskolen deler bibliotek med videregående skole, og finnes i teoribygget 1.etasje. 11.4 Kantine Kantina finnes i «K-bygget» 1.etasje. Kantinas åpningstid er 08:00 13:30.