SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201202181 : E: X60 &13 : Katharina Hovland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 12.06.2012 HØRINGSUTTALELSE NOU 2012:6 ARBEIDSRETTEDE TILTAK Arbeidsdepartementet har sendt på høring NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak. Utredningen er avgitt til Arbeidsdepartementet av Utvalget for arbeidsrettede tiltak som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon den 29. januar 2010 og overleverte sin utredning til departementet den 9. februar 2012. Utvalget har foretatt en gjennomgang av skjermede virksomheters rolle og plass i arbeidsmarkedspolitikken, og har fremmet forslag til hvordan de arbeidsrettede tiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne bør innrettes i framtiden. Utvalget har blant annet anbefalt mer bruk av tiltaksplasser i det ordinære arbeidslivet, større vekt på individuell tilpassing og en forenkling av de arbeidsrettede tiltakene. Arbeidsdepartementet ønsker blant annet høringsinstansenes vurdering av forslaget om i større grad å bruke ordinært arbeidsliv i den arbeidsrettede bistanden. For øvrig har utvalget ikke samlet seg om én modell for de arbeidsrettede tiltakene, men foreslår tre alternative modeller. Sandnes kommune ønsker å gi høringssvar fordi foreslåtte endringer kan få konsekvenser for kommunens tiltaksapparat, kommunen som eier av tiltaksvirksomhet og for brukergruppa. Høringsfristen er satt til 15. juli 2012. Uttalelsen legges fram for behandling i formannskapet 12. juni 2012. Sandnes kommune sin høringsuttalelse er konsentrert om de forhold som har konsekvenser for kommunen. Først i saken gis et sammendrag av NOU`en og en framstilling av utvalgets konklusjoner og forslag. Deretter en framstilling av Sandnes kommune sin vurdering og anbefalinger. 1.1 Bakgrunn: Utvalgets oppgave har vært å analysere skjermede virksomheters rolle og plass i arbeidsmarkedspolitikken og komme med forslag til hvordan de arbeidsrettede tiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne bør innrettes i framtiden. Skjermede virksomheter består av om lag 400 arbeidssamvirkebedrifter og arbeidsmarkedsbedrifter som har attføring og tilrettelagt arbeid som hovedoppgave. De skjermede virksomhetene har en sentral rolle i det samlede tilbudet til personer med nedsatt arbeidsevne. Når det gjelder den framtidige oppgave- og ansvarsfordelingen mellom Arbeids- og velferdsetaten, tiltaksbedriftene, kommunene og andre aktører, er utvalget delt i sitt syn i flere fraksjoner og tre ulike modeller. Sentralt i dette er vurderingen av kommunene som eiere. Side 1 av 12
1.2 Kort oppsummering av NOU 2012 : 6 Kapittel 1 Omhandler utvalgets sammensetning og mandat. Kapittel 2 Består av korte kapittelsammendrag Kapittel 3 Bakgrunn forhåndsgodkjente virksomheters historie og rolle i dag I kapitlet redegjøres det for utviklingen i arbeidsrettede virkemidler for personer med nedsatt arbeidsevne. Forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter (skjermede virksomheter) har hatt en sentral rolle i norsk arbeidsmarkedspolitikk gjennom de siste 30 40 årene. Tiltakene ble gradvis bygget ut for å fange opp ulike grupper med behov for arbeidsrettet bistand i form av attføring eller varig skjermet sysselsetting. Kapittel 4 Utviklingen på arbeidsmarkedet og kjennetegn ved arbeidsinkluderingspolitikken Kapitlet gjennomgår viktige utviklingstrekk på det norske arbeidsmarkedet. Noen av de strukturelle endringene på arbeidsmarkedet, som økte produktivitets- og omstillingskrav som gir seg utslag i nedbemanninger, kan føre til økt risiko for helseproblemer, frafall og uførhet. Sammenlignet med andre europeiske land har Norge høy sysselsetting og lav ledighet. Samtidig står en betydelig andel av befolkningen i arbeidsaktuell alder utenfor arbeidslivet. Mange av de som står utenfor arbeidslivet mottar helserelaterte ytelser. Dette skaper utfordringer som forsterkes av at andelen av befolkningen i yrkesaktuell alder avtar. Målet om å få flere i arbeid og færre på trygd har vært sentralt for flere av reformene på arbeids- og velferdsområdet de siste årene; blant annet NAV-reformen, kvalifiseringsprogrammet, IA-avtalen, innføring av arbeidsavklaringspenger og satsing på arbeid og psykisk helse. I flere av disse satsningene inngår bruk av arbeidsrettede tiltak som viktige virkemidler. Kapittel 5 De arbeidsrettede tiltakene i dag Kapittel 5 innholder en oversikt over de viktigste arbeidstrettede tiltakene, med fokus på tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Tiltakene skal bidra til at den enkelte øker sine muligheter for å få eller beholde arbeid. Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for å iverksette arbeidsrettede tiltak. Tiltakene kan ha kort eller lang varighet avhengig av behovet. Personer med varig nedsatt arbeidsevne kan tilbys tidsubestemte arbeidsrettede tiltak. Arbeidsrettede tiltak kan omfatte blant annet avklaring av den enkeltes arbeidsevne, arbeidstrening, kvalifisering og oppfølging i form av motivering, veiledning eller opplæring. Arbeidsrettede tiltak arrangeres både i ordinære bedrifter og i forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter samt enkelte tiltaksbedrifter som ikke er forhåndsgodkjente men baserer sin virksomhet på deltakelse i anbudskonkurranser utlyst av blant annet Arbeids- og velferdsetaten. Hovedtilbudet i forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter er avklaring og utprøving av arbeidsevne, kvalifisering, arbeidstrening og arbeid med bistand, samt varig tilrettelagt arbeid. Tiltakene Tidsbegrenset lønnstilskudd og Arbeidspraksis holdes i ordinære bedrifter. De er tilgjengelige for alle brukere med behov for arbeidsrettet bistand utover den bistanden Arbeids- og velferdsetaten kan tilby. Det kreves ikke at deltakeren har nedsatt arbeidsevne. Side 2 av 12
Kapittel 6 Brukerne av arbeidsrettede tiltak Kapittel 6 beskriver brukerne av arbeidsrettet bistand basert på tilgjengelig statistikk. Formålet er å gi et grunnlag for å vurdere om arbeidsrettede tiltak brukes på rett målgruppe, om det er rett type tiltak de får og om en oppnår de ønskede resultatene. Under halvparten av de tidligere deltakerne er i arbeid ett år etter avgang fra tiltak. Overgang til arbeid varierer med hva som var hovedtiltaket, noe som trolig gjenspeiler variasjon i hvor langt deltakere i ulike typer tiltak står fra arbeidslivet. Kapittel 7 Rammebetingelser for samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter Kapitlet beskriver føringer og rammer som virker styrende på den praktiske samhandlingen mellom tiltaksbedriftene og Arbeids- og velferdsetaten. Kapitlet tar blant annet for seg hvilke formelle krav som stilles til tiltaksarrangør og til gjennomføring av arbeidsrettede tiltak i forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. Kapittel 8 De forhåndsgodkjente tiltaksbedriftene anskaffelse og struktur Kapittel 8 beskriver dagens modeller for anskaffelse av arbeidsmarkedstjenester i Arbeids- og velferdsetaten, samt betydning av anskaffelsesform for pris og kvalitet. Kapitlet inneholder også en gjennomgang av de skjermede virksomhetenes organisering og økonomi, og det blir sett nærmere på kjennetegn ved anbudsmarkedet for anskaffelse av arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Arbeids- og velferdsetaten anskaffer i dag arbeidsrettede tiltak via avtaler med forhåndsgodkjente leverandører, via avtaler som er inngått etter bruk av anbudskonkurranse og ved kjøp av enkeltplasser (inngåtte enkeltavtaler). Kapittel 9 Arbeidsrettet bistand i andre land Kapittel 9 tar opp den arbeidsrettede bistanden i blant annet USA, Belgia, Danmark, Nederland, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Det er en gjennomgående tendens at landene har søkt å utvikle arbeidsrettede tiltak som skal bidra til inkludering i det ordinære arbeidsmarkedet og da i størst mulig grad på ordinære ansettelsesbetingelser. Bruken av ansettelser i skjermet sektor er sterkt varierende. Kapittel 10 Evalueringer av arbeidsrettede tiltak en gjennomgang Kapittel 10 gjennomgår både brede evalueringer av arbeidsrettede tiltak generelt, kjeder av arbeidsrettede tiltak og evalueringer av enkelte tiltakstyper. Kapitlet omhandler både norsk og internasjonal forskning. Det er lagt spesiell vekt på effektevalueringer Gjennomgangen gir ikke grunnlag for å trekke sikre konklusjoner. Det er allikevel en tendens til at de tiltakene som er sterkest knyttet opp mot ordinært arbeidsliv vurderes som mest effektive for overgang til ordinær tilsetting. Oppfølging av brukerne synes viktig. Studier kan tyde på at samme type tiltak kan gi svært forskjellige effekter. En konklusjon er at kvaliteten på gjennomføringen av tiltakene sannsynligvis har stor betydning for resultatet uavhengig av hvilken type tiltak som benyttes. Kapittel 11 Forholdet til reglene for skatt, statsstøtte, offentlige anskaffelser og skatt Side 3 av 12
Den juridiske gjennomgangen i kapittel 11 viser at forholdet mellom statsstøtteregelverket og regelverket for offentlige anskaffelser og systemet med forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter er et komplisert og uoversiktlig juridisk terreng. Utvalget anbefaler at departementet utreder videre forholdet til statsstøttereglene og reglene for offentlig anskaffelser. Kapittel 12 Metodiske utfordringer og behov for tiltaksforenklinger I kapittel 12 diskuteres for det første hvilke faglige tilnærminger som gir best resultat for den enkelte bruker og hva som samlet sett er en hensiktsmessig tiltaksstruktur. De ulike faglige tilnærmingene klassifiseres i forhold til to dimensjoner: Vektlegging av kvalifisering og arbeidstrening med skjermet virksomhet som arena versus vektlegging av arbeidstrening og kvalifisering med ordinært arbeidsliv som arena. Ulike tiltakstyper og styrker og svakheter ved de ulike tilnærmingene diskuteres innenfor denne rammen. Kapittel 13 Tidsubestemte arbeidsrettede tiltak Kapittel 13 omhandler arbeidsrettede tiltak for personer med vesentlig og varig nedsatt arbeidsevne. Med tidsubestemte tiltak menes tiltak hvor forskriften ikke angir noen maksimal varighet. Historisk har de arbeidsrettede tiltakene til personer med varige begrensinger i arbeidsevnen vært arrangert av og i forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. Hovedtyngden av deltakere har vært personer med utviklingshemminger. Utvalget mener at lokalt næringsliv i større grad enn nå bør kunne brukes som arena for tiltaksgjennomføringen. Dette kan blant annet gjøres ved å legge til rette for ordninger som gjøre det mulig å kombinere arbeid i skjermede omgivelser med periodevis arbeid i ordinære virksomheter. Utvalget mener videre at man bør øke bruken av tiltaket Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet, og styrke oppfølgingen. Det er indikasjoner på at det er et udekket behov for VTA-plasser. En utredning om behovet for tiltaksplasser i VTA er ventet til sommeren 2012. Utvalget anbefaler at man på bakgrunn av denne, blant annet vurderer om flere brukere som i dag er i kommunale dagsentre bør få tilbud om plass i VTA. Ny uføretrygd som gjør at det økonomisk blir tryggere å prøve seg i lønnet arbeid, endrer noen av forutsetningene ved bruk av dagens arbeidsrettede tiltak. Dette gjør at det er behov for en ny vurdering av hvordan de arbeidsrettede tiltakene virker sammen med reglene for ny uføretrygd. Kapittel 14 Forhåndsgodkjente tiltaksbedrifters plass i arbeidsmarkedspolitikken I kapittel 14 drøftes arbeidsfordelingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og eksterne aktører som etaten kjøper tjenester fra. Kapitlet drøfter fordeler og ulemper med at etaten kjøper tjenester eller utfører tjenestene selv. Noen av utvalgets medlemmer ønsker at etaten selv skal drive mer oppfølging av brukerne, mens andre medlemmer mener at etaten, når det gjelder brukere med mer sammensatte behov, først og fremst bør fokusere på forvaltningsoppgavene og oppfølgingsoppgavene knyttet til samarbeidet med de eksterne tiltaksarrangørene. Kjøp av tjenester kan gjøres på ulike måter, for eksempel åpent anbud eller anbud begrenset til virksomheter som oppfyller bestemte vilkår. Det kan også skje ved direkte kjøp av enkeltplasser. Det vanligste i dag er kjøp uten anbud fra forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter (skjermede virksomheter). I kapitlet drøftes mulige fordeler og ulemper ved de ulike Side 4 av 12
innkjøpsformene. Utvalget er ikke enige om anbefaling av innkjøpsform, noe som reflekteres i de ulike modellene i kapittel 17. Kapittel 15 Kvalitet i arbeidsrettede tiltak Kapittel 15 ser nærmere på kvalitet i arbeidsrettede tiltak. I en analyse av Arbeids- og velferdsetatens kvalitetsarbeid ved arbeidsrettede tiltak finner forskningsinstituttet AFI at kvalitetsarbeidet og kvalitetskontrollen knyttet til bestilling, oppfølging og resultat av tjenestene ikke er nok til å sikre god kvalitet på tiltaksleverandørenes tjenester. Norsk og utenlandsk forskning som er gjort på anskaffelser av arbeidsmarkedstjenester viser så langt ingen klar sammenheng mellom anskaffelsesform, pris og kvalitet. Ulike virkemidler kan brukes for å stimulere til økt resultatoppnåelse, som for eksempel benchmarking og forskjellige finansieringsordninger. Brukerbasert kvalitet og kjennskap til brukeren og tilbakemelding fra bruker er også sentralt for kvalitetsstyring. Kvalitetsarbeidet bør inkludere hele tjenesteytingsprosessen og omhandler kvalitet i flere faser, underveis (prosesskvalitet) og kvaliteten på sluttresultatet. Kapittel 16 Finansiering av tiltak rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne/ forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter Kapitlet gjennomgår tre hovedtyper finansieringssystemer. Dette er dagens tilskudd- og støttesystem, finansiering etter regelverk for offentlige anskaffelser (anbudskonkurranse) og resultatbasert finansiering. I gjennomgangen av dagens støtte- og tilskuddssystem peker utvalget på behovet for å harmonisere dagens satser. En norsk undersøkelse peker på at anbudskonkurranser generelt bidrar til at leverandørene strekker seg lengre. I følge undersøkelsen kan anbudskonkurranser imidlertid også bidra til å øke administrasjonskostnadene og til å svekke leverandørens insentiver til å investere i kompetanse. Internasjonale studier viser også at erfaringene med konkurranseutsetting av arbeidsmarkedstiltak i et utvalg europeiske land er blandet. Gjennomgangen av erfaringer med resultatbaserte finansieringsmodeller viser at det internasjonalt er utviklet flere varianter som i ulik grad baserer finansieringen på oppnådde resultater. Internasjonale erfaringer med slike finansieringsmodeller ser også ut til å ha positive virkninger. Erfaringer med tilsvarende forsøksordninger i Norge er derimot mindre entydige. På bakgrunn av en gjennomgang av de ulike finansieringsmodellene, foreslår utvalget et finansieringssystem basert på en kostnadsberegningsmodell og en anbudsmodell. Videre peker utvalget på behovet for ytterligere uttesting av en resultatbasert finansieringsmodell tilpasset norske forhold. Kapittel 17 Konklusjoner og alternative modeller se pkt 1.3 nedenfor Kapittel 18 Økonomiske og administrative konsekvenser Kapittel 18 behandler økonomiske og administrative konsekvenser. Modellene som er foreslått i kapittel 17 angir ulike mulige retninger for hvordan tiltakene man organiseres i framtiden, men forslagene vil kreve nærmere konkretiseringer før det er mulig å tallfeste de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene. Utvalgets drøftinger har imidlertid skjedd i tråd med mandatets forutsetninger om at forslagene skal være kostnadsnøytrale eller innsparende for staten samlet sett. Side 5 av 12
1.3 Utvalgets hovedkonklusjoner og alternative modeller (kap 17) 1.3.1 Alternative modeller I kapittel 17 presenteres utvalgets hovedvurderinger og forslag. Utvalget er delt i valget av modeller. Skillelinjene går blant annet på: I hvilken grad man ser det som ønskelig og mulig å øke bruken av ordinære virksomheter som arena for den arbeidsrettede bistanden. I hvilken grad Arbeids- og velferdsetaten selv skal produseres tjenester for de brukergruppene som i dag er i tiltak i forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. I hvilken grad det skal åpnes for andre aktører enn forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. Under følger en kort sammenfatning av de viktigste elementene i hver av de tre modellene. Modell 1 Individretting og forhåndsgodkjenning Modell 1, Individretting og forhåndsgodkjenning støttes av medlemmene Brørby, Norman, Gogstad, Sannes, Paulsen og Oen. Denne modellen kan beskrives som en videreutvikling av dagens system med forhåndsgodkjente tiltaksleverandører (skjermede virksomheter). Modellen Individretting og forhåndsgodkjenning baserer seg på en videreutvikling av dagens system med direkte avtaler mellom Arbeids- og velferdsetaten og forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. Bedriftene skal forhåndsgodkjennes på faglig grunnlag, de skal som hovedregel ha kommunal aksjemajoritet (men med åpning for godkjennelse også av bedrifter med ideelt formål), og de skal ikke kunne betale utbytte til eierne. Det legges til grunn at ordningen utformes på en måte som er innenfor regelverket for statsstøtte og reglene for offentlige anskaffelser. Hovedfokus er på brukere med sammensatte bistandsbehov, og det er her modellen ønsker en videreutvikling av dagens system med forhåndsgodkjente tiltaksarrangører. Med sammensatte bistandsbehov mener forslagstillerne at brukernes utfordringer ikke bare gjelder sykdom, lyte eller skade som hindrer arbeidsdeltakelse, men at disse brukerne også sliter med å mestre sitt eget liv i bredere forstand. Eksempler på dette er problemer knyttet til boforhold, økonomi, avbrutt skolegang, manglende basiskunnskaper, språk, rus, mangel på selvtillit og sosiale og psykiske problemer. Den viktigste strukturelle endringen som foreslås i modellen er overgang fra aktivitetsrettede til individrettede tiltak. Det skjer ved at fire av dagens tiltak erstattes av to nye: Tiltakene Avklaring, Arbeidspraksis i skjermet virksomhet, Arbeid med bistand og Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift erstattes av et arbeidsinkluderende tiltak og et kvalifiserende tiltak. Det legges opp til at ordinært arbeidsliv skal brukes som arena for attføringen i langt større grad enn i dag, men samtidig understrekes det at dette ikke alltid er hensiktsmessig, spesielt ikke i en tidlig fase av tiltakene. Gruppen brukere med sammensatte behov av tidsubestemt karakter omfatter blant annet personer som i dag har tilbud gjennom tiltakene Varig tilrettelagt arbeid (VTA), Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTO) og Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift (TIA). For disse brukerne legger modell 1 i utgangspunktet opp til en videreføring av dagens system, men med to endringer. For det første et sterkere fokus på bruk av ordinært arbeidsliv, der brukere som anses klare til dette kan bruke vanlige Side 6 av 12
bedrifter som arena for attføringen. Det foreslås også en ordning der VTA-deltakere kan ansettes på prøve i ordinære bedrifter og med retrettmulighet for brukeren. Den forhåndsgodkjente tiltaksbedriften vil ha ansvaret for oppfølgingen av brukeren. For det andre foreslås det å videreutvikle tiltaket TIA som et utviklingsnivå over VTA. Istedenfor uførepensjon vil disse brukerne motta ordinær lønn. Modellen legger ikke opp til at Arbeids- og velferdsetaten skal utføre attføringstjenester for personer med sammensatt bistandsbehov. Det legges på den andre siden opp til en forsterkning av etatens rolle når det gjelder arbeidsavklaring og oppfølging av tiltaksarrangørene. Arbeids- og velferdsetaten beslutter oppstart, innhold, avbrudd og avslutning av tiltaksløpene. På bakgrunn av Arbeids- og velferdsetatens bestillinger skal det utarbeides en individuell målplan med milepæler. Ved hver milepæl rapporteres framdriften. Modell 2 Arbeidsinkluderingsmodellen Modell 2, Arbeidsinkluderingsmodellen, støttes av medlemmene Brofoss, Hernes, Holand, Ramberg og Spjelkavik. Den tilnærmingen til arbeidsrettede tiltak som presenteres i modell 2, innebærer en gradvis, men samtidig omfattende og langsiktig satsning i retning av en mer direkte arbeidsinkluderende tilnærming, slik at denne på sikt blir hovedmodellen for tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. I denne modellen ses ordinært arbeidsliv både som det viktigste målet og det viktigste virkemiddelet, noe som får konsekvenser for både komposisjonen og innretningen på de arbeidsrettede tilbudene. Hovedgrepene består i å rette et langt skarpere søkelys mot oppfølgingsfunksjonene inn mot ulike typer trenings-, opplærings- og arbeidsforhold i det ordinære arbeidslivet vekt på tidlig utplassering i ordinært arbeidsliv å styrke inkluderingskompetansen i det ordinære arbeidslivet over tid en ekspansjon av disse tilbudene, delvis på bekostning av midlertidige tilbud i skjermede omgivelser å slippe til flere kompetente aktører som kan bidra med kraft og kompetanse inn i dette arbeidet, og i større grad åpne for at NAV selv kan yte denne typen tjenester En hovedtanke er et fleksibelt oppfølgingstilbud som kan doseres individuelt og kombineres med en rekke andre virkemidler som kan bidra til å redusere opplevd arbeidsgiverrisiko og «åpne dørene innenfra» og også med ulike ordninger for arbeidstrening og mer varig deltakelse i det ordinære arbeidslivet. Det vektlegges at oppfølging av brukere i ordinære virksomheter krever en annen type kompetanse enn ved oppfølging i skjermede miljøer. Innen skjermet sektor, som fortsatt vil spille en viktig rolle på den framtidige attføringsarenaen, tar en med utgangspunkt i den kompetansen som sektoren har bygd opp et forenklende grep: De midlertidige tiltakene slås sammen, blant annet for å få mer sømløse, arbeidsrettede forløp for den enkelte brukeren. Samtidig skal Arbeids- og velferdsetaten som bestiller som ideelt sett skal skreddersy et individuelt opplegg og bestilling sammen med tiltaksarrangøren kunne ta utgangspunkt i ulike «konsepter» som en kan velge blant og eventuelt kombinere. Side 7 av 12
Modell 3 Modell for konkurranseutprøving Modell 3 støttes av medlemmene Lødemel, Moen og Møller. Modell 3 legger opp til en tiltakssammenslåing der tiltakene Arbeidspraksis i skjermet virksomhet, Kvalifisering og delvis Arbeid med bistand inngår i et nytt tiltak kalt Opplæring og praksis, forkortet OoP. Dette har en del likheter med de tiltakssammenslåingene som er foreslått i både modell 1 og 2. Dagens tre tiltak erstattes med mer fleksible konsepter. Med konsept menes metodiske opplegg rettet mot bestemte målgrupper. Det sammenslåtte tiltaket forbeholdes forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. Modell 3 foreslår også at det opprettes et nytt tiltak kalt Arbeidspraksis med støtte (AmS), som er basert på tidligutplassering i ordinære virksomheter Strukturelt har modellen derfor likhetstrekk med modell 2. Det er likevel forskjell mellom modellene i forhold til formålet med etableringen av det nye tiltaket, dynamikken i tiltaksstrukturen og implementeringen. En forskjell er at modell 3 legger opp til konkurranse mellom AmS- og OoP-tiltaket, mens modell 2 legger opp til at tidlig utplassering i ordinære bedrifter blir hovedregelen. Formålet er at muligheten for å velge mellom de to tiltakene, skal stimulere til bedre kvalitet og utvikling. Desentralisert myndighet og lokal tilpassning er også viktige elementer i filosofien som ligger bak modell 3. I likhet med forslaget i modell 2, skal AmS-tiltaket ikke være forbeholdt forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. Tiltaket kjøpes gjennom begrenset anbudskonkurranse mellom tilbydere som tilfredsstiller visse kriterier som skal sikre seriøsitet og kvalitet (pre-kvalifisering). Medlemmene bak modell 3 foreslår å styrke tiltakene Varig tilrettelagt arbeid og Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet, både når det gjelder antall tiltaksplasser og når det gjelder innhold. Det foreslås at disse tiltakene blir skilt ut som en egen post på statsbudsjettet. 1.3.2 Utvalgets felles hovedkonklusjoner 1. Ordinære virksomheter som arena for arbeidsrettede tiltak Internasjonale evalueringer kan tyde på gode effekter av tiltak der man følger opp personer med nedsatt arbeidsevne i ordinære virksomheter. Spesielt gjelder dette personer med psykiske problemer, en diagnosegruppe som er i vekst. Utvalget er enig i å gå lenger enn i dag når det gjelder bruken av ordinært arbeidsliv som arena for arbeidsrettede tiltak. 2. Ventetid Lange perioder uten kontakt med arbeidslivet kan være en risikofaktor i seg selv. Å være uten arbeid i lengre tid kan svekke arbeidsevnen eller redusere personenes attraktivitet hos arbeidsgiverne. Utvalget er enig om at det er en viktig utfordring å redusere ventetid både før, og mellom ulike tiltak i en tiltakskjede. 3. Kvalitet i arbeidsrettede tiltak Analysen av etatens kvalitetsarbeid ved arbeidsrettede tiltak i dag viser at kvalitetsarbeidet og kvalitetskontrollen knyttet til bestilling, oppfølging og resultat av tjenestene ikke er nok til å sikre god kvalitet på tiltaksleverandørenes tjenester. Selv om det er krevende å kontrollere og måle prosess- og resultatkvalitet enkelt og på entydige måter, mener utvalget det er ønskelig at man søker å gjøre dette i større grad enn i dag. Side 8 av 12
4. Forskning og kompetanseutvikling Forskning: Utvalget ser derfor behov for en forsterket forskningsinnsats når det gjelder arbeidet for personer med nedsatt arbeidsevne. I lys av at utvalget ønsker et sterkere fokus på ordinært arbeidsliv som arena for tiltakene, anbefales det at FOU-innsatsen bør prioritere dette feltet. Kompetanseoppbygging: Etter utvalgets mening bør kompetanse innen arbeidsrettet bistand i større grad enn i dag dekkes opp gjennom relevante grunnutdanninger og gjennom lett tilgjengelige kompetansegivende etter- og videreutdanningstilbud. Det bør fokuseres på kompetanseheving i forhold til at mer tilrettelagt arbeid skal foregå i ordinært arbeidsliv. 5. Forholdet til statstøtteregelverket og regelverket for offentlige anskaffelser Den juridiske gjennomgangen i kapittel 11 viser at forholdet mellom statsstøtteregelverket og regelverket for offentlig anskaffelser og systemet med forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter, er et komplisert og uoversiktlig juridisk terreng. Utvalget anbefaler at departementet utreder videre forholdet til statstøttereglene og reglene for offentlige anskaffelser. 6. Resultatbasert finansiering Utvalget har diskutert bruk av hel eller delvis resultatbasert finansiering av tjenestene. Fordelen med slik finansiering er at den kan gi sterke insitamenter til å få brukerne over i ordinært arbeidsliv. På den andre siden er slik finansiering sensitiv for utilsiktede effekter. Et for sterkt press i retning overgang til arbeid kan føre til selektivt inntak til tiltak (fløteskumming) eller selektiv satsing på tiltaksdeltakere som det framstår som lettest å få ut i ordinært arbeid (parkering). Fordi det er ønskelig med et trykk i retning av arbeidslivsretting, ønsker utvalget likevel en utprøving i denne retningen. 7. Tidsubestemte arbeidsrettede tiltak For at flere med vesentlig og varig nedsatt arbeidsevne skal kunne få jobb i det ordinære arbeidslivet, må det etter utvalgets vurdering legges bedre til rette for at disse kan delta i arbeidslivet ut i fra sine egne forutsetninger og evner. Utvalget anbefaler at det legger til rette for ordninger som gjør det mulig å kombinere arbeid i skjermede omgivelser med periodevis arbeid i ordinære virksomheter, at det stilles tydeligere krav om å bruke det lokale næringslivet som arena for gjennomføringen av Varig tilrettelagt arbeid i skjermede virksomheter, at tiltaket Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet utvikles videre, blant annet med mulighet til å kombinere og bruke oppfølgings- og tilretteleggingstiltak mer fleksibelt. Det er indikasjoner på at det er et udekket behov for VTA-plasser. En utredning om behovet for tiltaksplasser i VTA er ventet til sommeren 2012. Utvalget anbefaler at man på bakgrunn av denne blant annet vurderer om flere brukere som i dag er i kommunale dagsentre bør få tilbud om plass i VTA. Utvalget ser også behov for en ny og samlet vurdering av de tidsubestemte tiltakene i lys av den nye uførepensjonsreformen. Ny uføretrygd som gjør at det økonomisk blir tryggere å Side 9 av 12
prøve seg i lønnet arbeid, endrer noen av forutsetningene ved bruk av dagens arbeidsrettede tiltak. 2. Høringsuttalelse fra Sandnes kommune Sandnes kommune mener det er positivt at utvalget ønsker å styrke arbeidsmuligheter for personer med redusert arbeidsevne og at innsatsen overfor målgruppen skal styrkes. NOU`en er svært omfangsrik, detaljrik og til dels krevende i forhold til tydelighet. Høringssvaret fra Sandnes kommune konsentrerer seg om overordnede forhold og går ikke inn i detaljer. Kommunen støtter de hovedkonklusjonene som utvalget er samstemte om: 1. Ordinære virksomheter som arena for arbeidsrettede tiltak 2. Redusert ventetid før og mellom tiltak 3. Kvalitetskrav og økt fokus på resultatmåling 4. Økt fokus på forskning og kompetanseutvikling 5. Utrede og forenkle forholdet mellom statsstøtteregler og regler for anskaffelser 6. Prøve ut resultatbasert finansiering 7. Videreutvikling av varig tilrettelagt arbeid (VTA) Det vurderes at disse tiltakene vil styrke den generelle kvaliteten på arbeidsrettede tiltak. Disse forlagene kommenteres derfor ikke spesifikt. Vi registrerer samtidig at utvalget er delt i sin anbefaling av fremtidig innretting av arbeidsrettede tiltak, og har fremsatt forslag til tre ulike modeller. På bakgrunn av dette bør det etter vår oppfatning utarbeides en stortingsmelding, der Regjeringen klargjør sine preferanser. Slik vil man få det nødvendige grunnlaget for å treffe riktig beslutning. Modellene er forskjellige, men har likhetstrekk og oppleves å ha sitt hovedfokus på noe ulike målgrupper og detaljnivå. Sandnes kommune støtter modellen som har størst tilslutning i utvalget, heretter kalt modell 1. Kommunen vurderer at denne modellen er tydeligst og ivaretar prinsipper og forhold som er viktige i videre utvikling av arbeidsrettede tiltak. Kommunen har vektlagt særlig disse forholdene: - Modell 1 er tydelig på at arbeidsrettede tiltak i større grad skal gjennomføres i ordinære bedrifter. Oppfølgingen må gjennomføres av personer med nødvendig attførings- og inkluderingskompetanse. Samtidig ivaretar modellen også at en del personer best kan få et tilrettelagt tilbud inne i en skjermet virksomhet, sammen med at det ordinære arbeidslivet ennå neppe er klare for å integrere alle med store oppfølgingsbehov. - Modell 1 foreslår å videreutvikle dagens system for arbeidsrettede tiltak for brukere med tett og sammensatt bistandsbehov (midlertidige eller varige), med hovedbase i forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. Modellen foreslår en videreføring av at brukere med enkle bistandsbehov (midlertidig eller varige) får oppfølging/ tiltak gjennom arbeids- og velferdsetaten eller tiltak som anskaffes av NAV gjennom anbudsutsetting. - Modell 1 vil ivareta et tydelig kommunalt eierskap av skjermede virksomheter. Dette sikrer videre utvikling av den kompetansen og tiltakene som finnes i dag, samtidig som ny arbeidsmetodikk vil utfordre bedriftene til å tenke nytt i forhold til arena for tiltaksgjennomføringen. Det kommunale eierskapet sikrer langsiktighet, stabilitet og ansvarlighet overfor bedriftene. Våre eierrepresentanter i bedriftens styre bidrar med Side 10 av 12
viktig lokalkunnskap, helsefaglig kompetanse og tverrfaglig tenkning, som er avgjørende for å skape gode løsninger for våre innbyggere med redusert arbeidsevne. Denne kunnskapen ivaretas best i modell 1, gjennom en videreutvikling av dagens system, basert på et tett samarbeid mellom kommunene, NAV som bestiller og tiltaksbedriften som leverandør. - Modell 1 er tydelig på forenkling av tiltaksinnrettingen. Modellen foreslår sammenslåing til færre tiltak: arbeidsinkluderende tiltak. Dette vil sikre større fleksibilitet innenfor tiltakene, og at behovene er styrende for hvilket tiltak en får, heller enn hvilket tiltak som er tilgjengelig, eller hvilken målgruppe en er vurdert til. Forenkling og større fleksibilitet vil ventelig også gi kortere ventetid mellom tiltak, helhetlige tiltakskjeder og en bedre økonomisk utnytting som kan gi flere tiltaksplasser. - Kommunen mener det er viktig at en i framtiden målretter tiltak etter individuelle behov, heller enn målgruppetenkning. Resultatet blir større individuell tilpasning og ventelig bedre resultater både for brukeren og samfunnet. - Modellen er klar på at NAV sin rolle skal fortsatt skal være avklarende, kontrollerende og oppfølgende instans med god bestillerkompetanse. Dette gjelder både på brukernivå og på leveransenivå. Kommunen støtter ikke modell 2 sitt forslag om at NAV skal drive tiltak selv. Forvaltningsrollen vil og skal være overordnet tiltaksarbeidet. Videre vil drift av egne tiltak kunne medføre at brukere hovedsakelig blir styrt dit, og ikke etter behov. - Modell 1 har tydelig fokus på styrking av ordningene for varig tilrettelagte tiltak både i omfang og innhold. Sandnes kommune ser et behov for dette. Kommunen støtter utvikling av tiltak som fokuserer på vekst også for brukere med sterk varig lyte gjennom fornyelse av TIA-tiltak, altså en trapp opp i forhold til VTA (varig tilrettelagt arbeid). NOU 2012: 6 har i liten grad utredet økonomiske konsekvenser av forslagene. Mandatet er tydelig på at forlagene skal baseres på endret eller redusert ressursbruk for staten samlet sett. Det vil være nødvendig å utrede de økonomiske virkningene av for eksempel å øke tiltaksgjennomføringen i ordinære virksomheter, om mer fleksibel bruk av tiltak kan gi rom for flere tiltaksplasser i samme ramme, og hvordan økonomiske incitamenter kan innvirke både i ordinære og skjermede virksomheter. Kommunen forutsetter at endringer ikke medfører økte utgifter for kommunen. Forslag til VEDTAK: Formannskapet gir sin tilslutning til den framlagte høringsuttalelsen. Side 11 av 12
RÅDMANNEN I SANDNES, 30.05.2012 Tore Sirnes rådmann Elin Selvikvåg kommunaldirektør Side 12 av 12