Bak paragrafene - hvilke muligheter gir lovverket på sosial- og trygdeområdet?

Bak paragrafene - hvilke muligheter gir lovverket på sosial- og trygdeområdet? Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Kleefstras syndrom Frambu, 28. november 2014

Hvorfor snakke om ytelser og tjenester? Kunnskap er makt (Francis Bacon) Informasjonsplikt, men. Diagnoser utløser som regel ingen ytelser eller tjenester Sjeldenhet kompliserer

Noen gode råd Gjem kopi av alle brev og eposter du sender og mottar Notér tidspunkter, navn og avtaler fra samtaler og telefonsamtaler Pass på at du ikke får muntlig avslag Ta gjerne med deg noen i møte med tjenesteytere Husk at du har innsynsrett i saken

Informasjon på nettet Rettighetssenteret til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon utgir Jungelhåndboken www.ffo.no/rettighetssenteret Helsedirektoratet utgir blant annet heftet Barn og unge med nedsatt funksjonsevne - Hvilke rettigheter har familien? www.familienettet.no et nettsted knyttet til det å ha barn med nedsatt funksjonsevne

Informasjon på nettet Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning www.naku.no Stiftelsen SOR arbeider for å fremme utviklingshemmedes rettigheter www.samordningsradet.no Norges Handikapforbund www.nhf.no Norsk Forbund for Utviklingshemmede www.nfu.no Handikappede Barns Foreldreforening www.hbf.no

Informasjon på nettet Oversikt over Norges lover og forskrifter www.lovdata.no Folketrygdlovens bestemmelser www.nav.no Trygderetten www.trygderetten.no Husbanken www.husbanken.no Fylkesmannen www.fylkesmannen.no

Den sjeldne erfaringen dreier seg om en opplevelse av å falle utenfor fagfolks kunnskapsunivers. (Grut, Kvam og Lippestad 2008)

Hovedbudskap Lytte til brukerne Innhente kunnskap Gjenbruke dokumentasjon Unngå klager Bruke individuell plan Les hovedrapporten fra prosjektet Faktaark ta med fra Frambu

Hvordan søke? Ofte egne skjemaer Sørg for god dokumentasjon Direkte fra fagperson Fagperson bekrefter egen fremstilling Diagnosespesifikk informasjon inn i selve søknaden Hjelp fra NAV Lokal, kommunen, habiliteringstjenesten, sosionomer i helseforetakene, brukerorganisasjoner, kompetansesentrene for sjeldne diagnoser

Skap en referanseramme Hovedtrekkene ved diagnosen Dokumentasjon, f. eks. Frambus nettsider, Rarelink, artikler Diagnosespesifikke konsekvenser på ulike områder for Personen med diagnose Familien Beskrivelse av person, funksjon og bistandsbehov

Ordvalg og argumentasjon Unngå muntlig språk Ordvalget bør gjenspeile lov- og forskriftstekstene, herunder formålsparagrafer sentrale dokumenter og politiske føringer Vis til formuleringer bruk sitater Vær konkret i argumentasjonen opp mot aktuelt lovverk og politiske føringer

Meromsorgsbehov Leve et aktivt og meningsfullt liv i fellesskap med andre Dagliglivets gjøremål Alternativ og supplerende kommunikasjon Tilsyn og overvåkning Medisinsk behandling Stimulering, opplæring, trening, støtte Ernæring og spisesituasjon Kompetanseheving og opplæring av andre, praktisk oppfølging, medvirkning og samarbeid

Døgnklokke Systematisk beskrivelse av meromsorgen Gå gjennom døgnet minutt for minutt, time for time Beskriv oppgavene og tidsfastsett dem Hvordan er uka/måneden/året Få gjerne fremstillingen bekreftet Dette kan være tøft Bruk Frambus huskeliste og assosiasjonshjelp (DELT UT)

Vi vil, og vi får det til Gode eksempler Arbeid og aktivitet Familie og venner Helse og omsorg Hjem og bolig Kultur og fritid Oppvekst og utdanning God oversikt over Politiske føringer Lover Offentlige tilskuddsordninger Forskning Faglitteratur og faglige modeller Motsetninger

Konvensjoner Norge har ratifisert FN s barnekonvensjon Norge har også ratifisert FN s konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonene bygger på de alminnelige menneskerettighetene og de grunnleggende frihetene

Frihet og likeverd Meld.St.45 (2012-2013) Om mennesker med utviklingshemning Politisk mål Likestilling og likeverd Selvbestemmelse Deltagelse og integrering Basis i Rapport 1-2013 fra BUFDIR: Slik har jeg det i dag Vedtak i Stortinget 12.2.14: Bredt sammensatt utvalg nedsettes. Er nå nedsatt

Forvaltningsloven Veiledningsplikt 11 Så godt opplyst som mulig 17 Innsynsrett 18 Skriftlig vedtak 23 Skriftlig begrunnelse 24 Innhold i begrunnelsen 25 De regler vedtaket bygger på De faktiske forhold som er lagt til grunn Hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn

Sosiale tjenester nå omsorgstjenester Kommunens plikter: Helse- og omsorgstjenesteloven Pasienters og brukeres rettigheter: Pasient- og brukerrettighetsloven

Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6, 1. ledd Andre helse- og omsorgstjenester, herunder a.helsetjenester i hjemmet b.personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt c.plass i institusjon, herunder barnebolig d.avlastningstiltak 3-6 Omsorgslønn 3-8 Brukerstyrt personlig assistanse BPA

Helse- og omsorgstjenesteloven Formål 1-1 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre

Helse- og omsorgstjenesteloven Formål 1-1 forts. 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Pasient- og brukerrettighetsloven 3-2 og 3-1 Bruker skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. For tjenester etter helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 nr. 6, 3-6 og 3-8 skal det legges stor vekt på hva pasient og bruker mener

Avlastning - tre mål Gi omsorgsytere mulighet for fritid Gi omsorgsmottager trygghet slik at omsorgsyter tør å ta fri Bidra til økt selvstendighet (f. eks. forberede flytting til eget hjem for ungdom) gjennom helhet og langsiktighet

Støttekontakt - tre former Individuell støttekontakt Deltagelse i aktivitetsgruppe Individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon Se bl.a. pkt 6.5.5 i Veileder i behandling av klagesaker - fylkesmannen

Fritid - muligheter Meningsfylt fritid Informasjon om støttekontakttjenesten Fritid for alle mangfold i støttekontakttjenesten Fritid med bistand Norges Idrettsforbund

Aktiv omsorg Rundskriv I- 5/2007 - Aktiv omsorg sentral del av et helhetlig omsorgstilbud Dagliglivets gjøremål omfatter også å ta del i hverdagslivets opplevelser og aktiviteter opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk være i fysisk aktivitet være aktiv med utgangspunkt i egne interesser Det argumenteres bl.a. med forebygging Les mer om Active support og livskvalitet og samfunnsdeltagelse hos NAKU

Arbeidstaker eller oppdragstaker? Ansettelsesforhold for avlastere, støttekontakter m.fl. Rundskriv fra Kommunesektorens organisasjon KS B/04-2013 Hvert avtaleforhold skal vurderes ut fra oppdragets karakter. Standardiserte kontrakter skal ikke benyttes. Når bruker har sterk styring og oppdraget er av et visst omfang og regelmessighet, kan det bety at arbeidstakerforhold er aktuelt

Omsorgslønn Særlig tyngende omsorgsarbeid Frivillige omsorgsytere og foreldre Kan ikke avslå med henvisning til manglende budsjettdekning Kommunen kan tilby annen hjelpeform, men det skal legges stor vekt på hva klienten mener Rundskriv I-42/98

Noen utfordringer ved omsorgslønn Praktiseres svært forskjellig Ikke tilstrekkelig rettighetsfestet Vedtak for en avgrenset periode og må søkes om på nytt Ingen inntektskompensasjon Ingen pensjonsrettigheter eller feriepenger; sykepenger fra dag 17; ingen sikring av lønnsutvikling

Forholdet til hjelpestønad Hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad før kommunal omsorgslønn Kommunen kan ta hensyn til hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad ved fastsetting av omsorgslønn

Rett til brukerstyrt personlig assistanse Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 d Fra 1. januar 2015 Personer under 67 år Langvarig behov = utover to år Stort behov = over 32 timer/25 timer assistanse

Retten til BPA omfatter følgende tjenester Praktisk bistand og opplæring Støttekontakt Avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år Kontinuerlig behov for nattjenester Kontinuerlig behov for at mer enn én tjenesteyter er til stede

Plikt til å vurdere BPA Ved behov under 25 timer for de som ønsker tjenesten organisert som BPA For enkeltpersoner over 67 år som ønsker tjenesten organisert som BPA

Helsetjenester I utgangspunktet ikke omfattet av rettigheten, men det folk vanligvis gjør selv eller som pårørende gjør, bør også en assistent kunne gjøre Helsetjenester i avlastningstiltak er ikke omfattet av rettigheten

Hvor? I og utenfor hjemmet I og utenfor kommunen Innenfor landets grenser

Eksempler på oppgaver Personlig stell (påkledning, hygiene, mat) Praktisk hjelp i hus og hage Transport Være med på ferier Være med på fritidsaktiviteter Være med i selskapelig sammenheng

Les mer om BPA I Innst. 294 L (2013 2014) I Prop 86 L (2013-2014) Hos ULOBA

Klage Folketrygdloven m.fl. NAV, NAV Klage og Anke, Trygderetten Helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven, herunder Pasientreiser Den som har fattet vedtaket Fylkesmannen

Klage Pasient- og brukerrettighetsloven 7-6 Forvaltningslovens regler gjelder, men ved prøving av det frie skjønnet skal Fylkesmannen ved Helsetjenester legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret Andre kommunale tjenester legge stor vekt på det kommunale selvstyret

Veileder i behandling av klagesaker - fylkesmannen Helsetilsynet internserien 7/2012 Noen eksempler 1.8 Utsatt iverksetting av klagen 4.7.2.3 Hovedregel om nytt vedtak 6.2 Særlig om retten til et verdig tjenestetilbud 6.5.5 Særlig om deltagelse i fritidsaktiviteter og støttekontakt 6.6 Klage på innholdet, omfanget eller oppfyllelse (..) 6.9 Klage på vedtak om reduksjon av tjenester 7.10.3 ( )ikke i tilstrekkelig grad fått medvirke ( )

Ombud Pasient- og brukerombud i alle fylker Likestillings- og diskrimineringsombudet Barneombudet Sivilombudsmannen

Styrket stilling 1. januar 2014 endres pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven for å styrke pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker og ved uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten skal informere om pasient- og brukerombudsordningen og Fylkesmannen

NAV og HELFO All henvendelse til NAV Lokal i hver kommune NAV Forvaltning omfatter flere kommuner HELFO = helseøkonomiforvaltningen Ligger under Helsedirektoratet Begge etater behandler saker etter Folketrygdloven

6-3 Grunnstønad Drift av tekniske hjelpemidler Transport. Drift av bil Hold av førerhund Teksttelefon Klesslitasje ved bruk av proteser, støttebandasje o.l. Fordyret kosthold ved diett Slitasje på klær og sengetøy

Grunnstønad Satser pr. 1. januar 2014 Pr. måned 1 Kr 653 Inngangsbillett 2 Kr 998 3 Kr 1.309 4 Kr 1.928 5 Kr 2.613 6 Kr 3.264 Pr. år 1 Kr 7.836 Inngangsbillett 2 Kr 11.976 3 Kr 15.708 4 Kr 23.136 5 Kr 31.356 6 Kr 39.168

Hjelpestønad Forhøyet hjelpestønad Satser pr. 1. januar 2014 Pr. måned 1 Kr 1.171 Pr. år 1 Kr 14.052 2 Kr 2.342 3 Kr 4.684 4 Kr 7.026 2 Kr 28.104 3 Kr 56.208 4 Kr 84.312

Kapittel 9 Barns og andre nære pårørendes sykdom Kompensere (helt eller delvis) bortfall av arbeidsinntekt Barns sykdom herunder sykehusinnleggelse, poliklinisk behandling og svært alvorlig sykdom Barnepassers sykdom Følge av annet barn til sykehus Følge til utredning/andre møter uten at barnet er sykt

Omsorgspenger Aldersgrense utgangen av det året barnet fyller 12 år med funksjonsnedsettelser: 18 år Antall dager 10 dager pr. kalenderår mer enn to barn:15 dager alene om omsorgen: dobling

Omsorgspenger For hvert barn med en funksjonsnedsettelse med markert høyere risiko for at foreldrene må være hjemme fra arbeidet, får hver av foreldrene 10 stønadsdager ekstra Må forhåndsgodkjennes av NAV

Hjelpemidler Bil Tandemsykkel Fritids- og aktiviseringshjelpemidler Andre hjelpemidler Mulighet til å søke om inntil kr 2000,- til rimelig hjelpemidler fra 1.1.2014, men ikke en del av hjelpemiddelsystemet

Andre ytelser og tjenester Familierådgivningskontor Transporttjeneste for funksjonshemmede Parkeringstillatelse Ledsagerbevis

Særfradrag - endring Fases ut over tre år fra og med inntektsåret 2012 Gjelder kun skattytere som har fått særfradrag for inntektsårene 2010 og 2011 Tannhelse, bolig og transport tas helt ut av ordningen fra 2012 Fradragets størrelse trappes gradvis ned fra inntektsåret 2013

Særfradrag sykdom Har du krav på særfradrag for inntektsåret 2013, reduseres fradraget til 67 prosent også 2014 Nytt fra 1. januar 2014 Utfasing av særfradraget for særlig stor sykdomsutgifter stanses på nåværende nivå Saken utredes