Bak paragrafene - hvilke muligheter gir lovverket på sosial- og trygdeområdet?

Transkript

1 Bak paragrafene - hvilke muligheter gir lovverket på sosial- og trygdeområdet? Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 6. februar 2014

2 Hvorfor snakke om ytelser og tjenester? Kunnskap er makt (Francis Bacon) Informasjonsplikt, men. Dokumentasjonskrav Diagnoser utløser som regel ingen ytelser eller tjenester Sjeldenhet kompliserer

3 Informasjon på nettet Rettighetssenteret til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon utgir Jungelhåndboken Helsedirektoratet utgir blant annet heftet Barn og unge med nedsatt funksjonsevne - Hvilke rettigheter har familien? et nettsted knyttet til det å ha barn med nedsatt funksjonsevne

4 Informasjon på nettet Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning Stiftelsen SOR arbeider for å fremme utviklingshemmedes rettigheter Norges Handikapforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede Handikappede Barns Foreldreforening

5 Informasjon på nettet Oversikt over Norges lover og forskrifter Folketrygdlovens bestemmelser Trygderetten Husbanken Fylkesmannen

6 Noen gode råd Gjem kopi av alle brev og eposter du sender og mottar Notér tidspunkter, navn og avtaler fra samtaler og telefonsamtaler Pass på at du ikke får muntlig avslag Ta gjerne med deg noen i møte med tjenesteytere Husk at du har innsynsrett i saken

7 Den sjeldne erfaringen dreier seg om en opplevelse av å falle utenfor fagfolks kunnskapsunivers. (Grut, Kvam og Lippestad 2008)

8 Hovedbudskap Lytte til brukerne Innhente kunnskap Gjenbruke dokumentasjon Unngå klager Bruke individuell plan Faktaark Les hovedrapporten fra prosjektet

9 Hvordan søke? Ofte egne skjemaer Sørg for god dokumentasjon Direkte fra fagperson Fagperson bekrefter egen fremstilling Hjelp fra NAV Lokal, kommunen, habiliteringstjenesten, sosionomer i helseforetakene, brukerorganisasjoner, kompetansesentrene for sjeldne diagnoser

10 Skap en referanseramme Hovedtrekkene ved diagnosen Dokumentasjon, f. eks. Frambus nettsider, Rarelink, artikler Diagnosespesifikke konsekvenser på ulike områder for Personen med diagnose Familien Beskrivelse av person, funksjon og bistandsbehov

11 Meromsorgsbehov Leve et aktivt og meningsfullt liv i fellesskap med andre Dagliglivets gjøremål Alternativ og supplerende kommunikasjon Tilsyn og overvåkning Medisinsk behandling Stimulering, opplæring, trening, støtte Ernæring og spisesituasjon Kompetanseheving og opplæring av andre, praktisk oppfølging, medvirkning og samarbeid

12 Døgnklokke Systematisk beskrivelse av meromsorgen Gå gjennom døgnet minutt for minutt, time for time Beskriv oppgavene og tidsfastsett dem Hvordan er uka/måneden/året Få gjerne fremstillingen bekreftet Dette kan være tøft Bruk Frambus huskeliste og assosiasjonshjelp (DELT UT)

13 Ordvalg og argumentasjon Unngå muntlig språk Ordvalget bør gjenspeile lov- og forskriftstekstene, herunder formålsparagrafer sentrale dokumenter og politiske føringer Vis til formuleringer bruk sitater Vær konkret i argumentasjonen opp mot aktuelt lovverk og politiske føringer

14 Vi vil, og vi får det til Gode eksempler Arbeid og aktivitet Familie og venner Helse og omsorg Hjem og bolig Kultur og fritid Oppvekst og utdanning God oversikt over Politiske føringer Lover Offentlige tilskuddsordninger Forskning Faglitteratur og faglige modeller Motsetninger

15 Konvensjoner Norge har ratifisert FN s barnekonvensjon Norge har også ratifisert FN s konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonene bygger på de alminnelige menneskerettighetene og de grunnleggende frihetene

16 Meld.St.45 ( ) Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemning Politisk mål Likestilling og likeverd Selvbestemmelse Deltagelse og integrering Planlagt behandling i Stortinget Basis i Rapport fra BUFDIR: Slik har jeg det i dag

17 Forvaltningsloven Veiledningsplikt 11 Så godt opplyst som mulig 17 Innsynsrett 18 Skriftlig vedtak 23 Skriftlig begrunnelse 24 Innhold i begrunnelsen 25 De regler vedtaket bygger på De faktiske forhold som er lagt til grunn Hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn

18 Klage Folketrygdloven m.fl. NAV, NAV Klage og Anke, Trygderetten Helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven, herunder Pasientreiser Den som har fattet vedtaket Fylkesmannen

19 Sosiale tjenester nå omsorgstjenester Kommunens plikter: Helse- og omsorgstjenesteloven Pasienters og brukeres rettigheter: Pasient- og brukerrettighetsloven

20 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6, 1. ledd Andre helse- og omsorgstjenester, herunder a.helsetjenester i hjemmet b.personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt c.plass i institusjon, herunder barnebolig d.avlastningstiltak 3-6 Omsorgslønn 3-8 Brukerstyrt personlig assistanse BPA

21 Helse- og omsorgstjenesteloven Formål forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre

22 Helse- og omsorgstjenesteloven Formål 1-1 forts. 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig

23 Pasient- og brukerrettighetsloven 3-2 og 3-1 Bruker skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. For tjenester etter helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 nr. 6, 3-6 og 3-8 skal det legges stor vekt på hva pasient og bruker mener

24 Avlastning - tre mål Gi omsorgsytere mulighet for fritid Gi omsorgsmottager trygghet slik at omsorgsyter tør å ta fri Bidra til økt selvstendighet (f. eks. forberede flytting til eget hjem for ungdom) gjennom helhet og langsiktighet

25 Avlastning skal bidra til å hindre utslitthet å opprettholde gode familierelasjoner å bevare sosialt nettverk regelmessig fritid og ferie å kunne delta i vanlige samfunnsgoder å kunne delta i aktiviteter

26 Ulike former Hjemme dag, kveld, natt Hos private I avlastningsbolig Som gruppeavlastning Annet Utforming skal skje i samarbeid med brukeren og omsorgsyteren, jfr. Pasient- og brukerrettighetsloven 3-1

27 Økonomi Ikke avslag med økonomisk begrunnelse Ikke egenandel Som egenandel regnes også betaling for reise til/fra/under avlastningen, mat og andre nødvendighetsartikler Viktig å få reise til og fra inn i vedtaket

28 Frambus erfaring Mange familier ville profittert på å starte med avlastning tidligere Å motivere til å ta i mot avlastning eller annen bistand er en viktig oppgave for fagpersoner rundt familien

29 Støttekontakt - tre former Individuell støttekontakt Deltagelse i aktivitetsgruppe Individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon Se bl.a. pkt i Veileder i behandling av klagesaker - fylkesmannen

30 Oppgaver Vennskapelig rådgivning, hjelp og sosialt samvær - på brukerens premisser og etter dennes ønske Praktisk hjelp og ledsagertjeneste Faste fritidsaktiviteter Turgåing, kafébesøk, kino, konsert, kirke, interesseforening m.m. Nettverksbygging gjennom gruppeaktiviteter Igangsetter og tilrettelegger for inkludering i lokale organisasjoner og aktiviteter

31 Fritid - muligheter Meningsfylt fritid Informasjon om støttekontakttjenesten Fritid for alle mangfold i støttekontakttjenesten Fritid med bistand Norges Idrettsforbund

32 Aktiv omsorg Rundskriv I- 5/ Aktiv omsorg sentral del av et helhetlig omsorgstilbud Dagliglivets gjøremål omfatter også å ta del i hverdagslivets opplevelser og aktiviteter opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk være i fysisk aktivitet være aktiv med utgangspunkt i egne interesser Det argumenteres bl.a. med forebygging Les mer om Active support og livskvalitet og samfunnsdeltagelse hos NAKU

33 Omsorgslønn Særlig tyngende omsorgsarbeid Frivillige omsorgsytere og foreldre Pliktig ordning, lite rettighetspreget Kan ikke avslå med henvisning til manglende budsjettdekning Kommunen kan tilby annen hjelpeform, men det skal legges stor vekt på hva klienten mener Rundskriv I-42/98

34 Noen utfordringer ved omsorgslønn Praktiseres svært forskjellig Ikke tilstrekkelig rettighetsfestet Vedtak for en avgrenset periode og må søkes om på nytt Ingen inntektskompensasjon Ingen pensjonsrettigheter eller feriepenger; sykepenger fra dag 17; ingen sikring av lønnsutvikling

35 Brukerstyrt personlig assistanse Styrke samfunnsdeltagelsen og bidra til et aktivt liv Yte hjelp i dagliglivet - i og utenfor hjemmet Praktisk og personlig hjelp Brukerstyring ikke bare brukermedvirkning

36 Les mer om BPA Rundskriv I-20/2000 Tilleggsrundskriv I-15/2005 Utvidelse av målgruppen Hos ULOBA

37 Brukeren bestemmer innenfor til delt timeramme hvem hva når hvor hvordan som skal hjelpe som skal gjøres det skal skje det skal skje det skal skje

38 Eksempler på oppgaver Personlig stell (påkledning, hygiene, mat) Praktisk hjelp i hus og hage Transport Være med på ferier Være med på fritidsaktiviteter Være med i selskapelig sammenheng

39 Den første målgruppen Brukere med sammensatte og omfattende tjenestebehov Brukere som kan ta arbeidslederrollen Brukere med egeninnsikt og ressurser til et aktivt liv

40 Utvidet målgruppe Barn med nedsatt funksjonsevne Voksne personer med en utviklingshemning Personer med hjerneskade Foreldre eller andre pårørende eller verge som arbeidsleder/assistansegarantist Ansatte i kommunen bør ikke være arbeidsledere

41 Hvem kan bli personlige assistenter? Foreldre eller andre nære pårørende kan normalt ikke være personlige assistenter - og bør nok heller ikke være det Må være over 18 år Ingen krav til fagbakgrunn Kjemien mellom bruker og hjelper er avgjørende

42 Klage Pasient- og brukerrettighetsloven 7-6 Forvaltningslovens regler gjelder, men ved prøving av det frie skjønnet skal Fylkesmannen ved Helsetjenester legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret Andre kommunale tjenester legge stor vekt på det kommunale selvstyret

43 Veileder i behandling av klagesaker - fylkesmannen Helsetilsynet internserien 7/2012 Noen eksempler 1.8 Utsatt iverksetting av klagen Hovedregel om nytt vedtak 6.2 Særlig om retten til et verdig tjenestetilbud Særlig om deltagelse i fritidsaktiviteter og støttekontakt 6.6 Klage på innholdet, omfanget eller oppfyllelse (..) 6.9 Klage på vedtak om reduksjon av tjenester ( )ikke i tilstrekkelig grad fått medvirke ( )

44 Ombud Pasient- og brukerombud i alle fylker Likestillings- og diskrimineringsombudet Barneombudet Sivilombudsmannen

45 Styrket stilling 1. januar 2014 endres pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven for styrke pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker og ved uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten skal informere om adgangen til å henvende seg til pasient- og brukerombudet og Fylkesmannen

46 Styrket stilling forts. Plikten som helsepersonell har til å informere om Norsk Pasientskadeerstatning skal også gjelde på systemnivå, det vil si hos helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten og hos kommunen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

47 Styrket stilling forts. Pårørendes rett til å be Fylkesmannen vurdere mulig lovbrudd og rett til informasjon tydeliggjøres Retten til å be Fylkesmannen vurdere mulige lovbrudd skal også gjelde systemfeil, ikke bare individfeil

48 NAV og HELFO All henvendelse til NAV Lokal i hver kommune NAV Forvaltning omfatter flere kommuner HELFO = helseøkonomiforvaltningen Ligger under Helsedirektoratet Begge etater behandler saker etter Folketrygdloven

49 6-3 Grunnstønad Drift av tekniske hjelpemidler Transport. Drift av bil Hold av førerhund Teksttelefon Klesslitasje ved bruk av proteser, støttebandasje o.l. Fordyret kosthold ved diett Slitasje på klær og sengetøy

50 Grunnstønad Satser pr. 1. januar 2014 Pr. måned 1 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Pr. år 1 Kr Kr Kr Kr Kr Kr

51 Hjelpestønad Forhøyet hjelpestønad Satser pr. 1. januar 2014 Pr. måned 1 Kr Pr. år 1 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr

52 Forholdet til kommunale ytelser Hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad før kommunal omsorgslønn Kommunen kan ta hensyn til hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad ved fastsetting av omsorgslønn

53 Kapittel 9 Barns og andre nære pårørendes sykdom Kompensere (helt eller delvis) bortfall av arbeidsinntekt Barns sykdom herunder sykehusinnleggelse, poliklinisk behandling og svært alvorlig sykdom Barnepassers sykdom Følge av annet barn til sykehus Følge til utredning/andre møter uten at barnet er sykt

54 Omsorgspenger Aldersgrense utgangen av det året barnet fyller 12 år med funksjonsnedsettelser: 18 år Antall dager 10 dager pr. kalenderår mer enn to barn:15 dager alene om omsorgen: dobling

55 Omsorgspenger For hvert barn med en funksjonsnedsettelse med markert høyere risiko for at foreldrene må være hjemme fra arbeidet, får hver av foreldrene 10 stønadsdager ekstra Må forhåndsgodkjennes av NAV

56 Hjelpemidler Bil Tandemsykkel Fritids- og aktiviseringshjelpemidler Andre hjelpemidler Mulighet til å søke om inntil kr 2000,- til rimelig hjelpemidler fra , men ikke en del av hjelpemiddelsystemet

57 Andre ytelser og tjenester Familierådgivningskontor Transporttjeneste for funksjonshemmede Parkeringstillatelse Ledsagerbevis

58 Særfradrag - endring Fases ut over tre år fra og med inntektsåret 2012 Gjelder kun skattytere som har fått særfradrag for inntektsårene 2010 og 2011 Tannhelse, bolig og transport tas helt ut av ordningen fra 2012 Fradragets størrelse trappes gradvis ned fra inntektsåret 2013

59 Særfradrag sykdom Har du krav på særfradrag for inntektsåret 2013, reduseres fradraget til 67 prosent Nytt fra 1. januar 2014 Utfasing av særfradraget for særlig stor sykdomsutgifter stanses på nåværende nivå Saken utredes