Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status klimagassutslipp... 2 1.1 Klimagassutslipp i virksomhetene Karlsøy kommune... 2 1.2 Totalt klimagassutslipp i Karlsøy kommune.... 2 2 Status energibruk... 3 2.1 Energiforbruk i virksomheten Karlsøy kommune 2007... 3 2.2 Totalt energiforbruk i samfunnet Karlsøy kommune... 3 2.3 El forbruk... 3 2.4 Stasjonær energiforbruk eks. elektrisitet... 4 2.5 Mobil forbrenning... 4 2.6 Oppvarmingssystemer... 4 2.7 Lokal energiproduksjon... 4 2.7.1 Mini, mikro og småkraftverk... 4 2.7.2 Vindkraft... 4 2.7.3 Bioenergi... 5 2.7.4 Fjernvarme... 6 2.7.5 Geovarme... 6 2.7.6 Sjøvarme... 6 2.8 Områdevurdering... 7 D:\NORG\PROSJEKTER\2010\1000058 KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 3.docx Side 1 av 7
1 Status klimagassutslipp 1.1 Klimagassutslipp i virksomhetene Karlsøy kommune Utslipp av klimagasser i KARLSØY kommune Utslipp i tonn CO2-ekvivalenter 1991 1995 2000 2007 Stasjonær forbrenning 1009,3 1411,0 3411,6 799,5 Industri 24,8 358,6 2718,6 12,4 Annen næring 285,2 524,7 249,2 421,0 Husholdninger 699,3 527,7 443,7 366,0 Annen stasjonær forbrenning 0,0 0,0 0,0 0,0 Prosessutslipp 3150,9 2879,0 2199,7 2255,8 Industri 19,3 20,4 27,9 28,1 Deponi 0,0 0,0 0,0 0,0 Landbruk 3059,4 2745,7 2091,2 2117,9 Andre prosessutslipp 72,3 112,9 80,6 109,7 Mobile kilder 5591,3 6115,0 5956,1 6969,8 Veitrafikk 3953,7 4162,5 3946,9 4391,1 Personbiler 3087,6 3137,5 3029,5 3341,3 Lastebiler og busser 866,1 1024,9 917,4 1049,7 Skip og fiske 872,9 905,7 1019,2 1098,4 Andre mobile kilder 764,7 1046,9 990,0 1480,4 Totale utslipp 9751,5 10405,0 11567,4 10025,0 Kilde: Tabellfelt med rød skrift er beskyttet 1.2 Totalt klimagassutslipp i Karlsøy kommune. Offisiell statistikk fra SSB (Statistisk sentralbyrå) og SFT (Statens forurensningstilsyn) opererer med beregnede tall for klimagassutslipp og ikke målte, faktiske tall. De vil altså kunne inneholde store feil. Alle tall presentert nedenfor som gjelder for hele Karlsøy kommune, er hentet fra denne statistikken. Fra 1991 og til i 2006 har det vært et noenlunde stabilt klimagassutslipp i Karlsøy kommune, og det er CO 2 utslippene som har økt mest. I 2007 hadde Karlsøy kommune et utslipp på 10025 tonn CO 2 ekvivalenter, og dette var en økning fra 274 tonn fra år 1991. Den største utslipsforekomsten i Karlsøy kommune er utslippene fra Mobile kilder som økt veitrafikk og landbruk. Utslipp i Karlsøy kommune: Lokale utslipp Metangass CH4 (tonn) Karbondioksid CO2 (tonn) CO2 ekvivalenter (tonn) Lystgass N2O (tonn) Totale utslipp 70,5 7514,5 10025,0 3,3 Stasjonær forbrenning 5,8 663,6 799,5 0,0 Prosessutslipp 63,5 105,6 2255,8 2,6 Mobile Kilder 1,2 6745,3 6969,8 0,6 Pr innbygger 0,030 3,2 4,2 0,0014 Marginalkost pr. inbygger (se s47) kr 124,26 kr 630,68 kr 841,38 kr 85,86 Utslipp fra stasjonær forbrenning kommer i hovedsak fra husholdninger og industri. Nesten all prosessutslipp kommer fra jordbruket, og utslipp fra mobil forbrenning kommer nesten utelukkende fra veitrafikk. Samlet CO 2 utslipp har steget med over 274 tonn siden 1991, og det er den økende veitrafikken, økt aktivitet i lanbruket som er hovedårsaken til dette. Man må også se på økt trafikk gjennom X aksen Navn og kan være et resultat av økt trafikk mot Navn. Totalt CO 2 utslipp var i 2007 på 10025 tonn, og 4391 tonn var fra veitrafikk. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\1000058 KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 3.docx Side 2 av 7
Så å si all metangassutslipp kommer fra landbruket. I 2007 var metangassutslippet i Karlsøy kommune 70,5 tonn CH 4 ekvivalenter. Utslippene av metangass er redusert med 19,5 tonn siden 1991. Utslippet har steget 3 tonn CH 4 ekvivalenter siden 2000. Se tabell kapittel 16 Lystgassutslippene har også økt siden 1991, men har stabilisert seg på ca 3,3 tonn N 2 O ekvivalenter per år, ca 1,2 tonn lavere enn 1991 nivå. Landbruket slipper ut ca 2,5 av de totale 3,3 tonnene N 2 O. 2 Status energibruk 2.1 Energiforbruk i virksomheten Karlsøy kommune 2007 Kilde: Karlsøy kommune 2007 (GWH/år) i alt 55,2 Husholdning 35,7 Offentlig 5,4 Jordbruk 0,7 Handel og tjenester 5,5 Industri 7,9 Aksetittel 2007 (GWH/år) 60 50 40 30 20 10 0 i alt Hus hold ning Offe ntlig Jord bruk Han del og tjen est Indu stri 2007 (GWH/år) 55,2 35,7 5,4 0,7 5,5 7,9 2.2 Totalt energiforbruk i samfunnet Karlsøy kommune I 2006 og 2007 var den totale energibehovet på 55,2 GWh/år (se tabell over), mens årlig elektrisitetsforbruk/ energibruk ligger på ca. 46 GWh/år. Tabellen viser at det er en generell lineær stigning frem mot 2016 på ca 0,4 %. Bruk av elektrisitet og petroleumsprodukter har holdt seg noenlunde stabilt. 2.3 El forbruk Hvert år utarbeider Troms kraft en energiutredning for Karlsøy kommune. Energiutredningen beskriver det stasjonære energiforbruket i kommunen, både elektrisk og annet, og peker på områder der det er mulig å legge til rette for fleksible energiløsninger. Under følger noen kommentarer og diagrammer om utviklingen i energibruk de foregående årene. Troms kraft og SFT har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001 2006. Uttaket varierer fra år til år avhengig blant annet av temperatur og etterspørsel i hele Europa. Husholdningene står i 2007 for den største delen av el forbruket i kommunen, 27,4GWh, tjenesteyting 5GWh, primærnæring 0,7GWh, industri 7,9 GWh og Offentlig tjeneste 5,2GWh. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\1000058 KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 3.docx Side 3 av 7
2.4 Stasjonær energiforbruk eks. elektrisitet I Karlsøy kommune benyttes elektrisitet, oljefyr og ved som energibærere i det stasjonære forbruket. Energiforbruket vil variere fra år til år og for å få et riktigere bilde av det totale energiforbruket og variasjon både i bruk av energibærer og det totale forbruk, er det behov for flere års sammenfallende statistikk. 2.5 Mobil forbrenning Mobil forbrenning i Karlsøy kommune har redusert fra 11567 CO 2 ekvivalenter i 2000 til 10025 CO2 ekvivalenter i 2007. 4391 CO 2 ekvivalenter kommer isolert sett fra veitrafikken. Mobile kilder har hatt en økning fra 2000 til 2007 på 818 CO 2 ekvivalenter. 2.6 Oppvarmingssystemer Karlsøy kommune har en klar holdning til at det skal være et miljøvennlig energifokus i all samfunnsplanlegging, at det skal være energifleksibilitet i kommunens egne bygg og at Karlsøy kommune skal være en pådriver for redusert forbruk og energifleksibilitet hos næringsliv og private husholdninger. I kommunens egne bygg gjenspeiler dette seg ved at det i samtlige nye bygg planlegges energieffektive tiltak. Samtlige av kommunens eldre bygg skal vurderes i forprosjekt energieffektivisering og hvor de med størst potensial for reduksjon blir prioritert. Kommunen vil vurdere resultater i forprosjekt opp mot kommunens økonomi og prioritere deretter. 2.7 Lokal energiproduksjon Karlsøy kommune har ingen energiproduksjon og importerer 55,2 GWh/år til elektrisk bruk. Karlsøy kommune skal i gang å utrede utbygning av vannkraftverk, vindkraftpotensial i kommunen for å bli raskest mulig selvforsynt med ny fornybar energi. Utbygning av Fakken vindpark gir kommunen ca 180 GWh/ år innen 2011, et samarbeid med Troms kraft. Kommunen ser også på andre ny fornybare energiløsninger for å redusere det lokale energiforbruket og bli mer energieffektive. 2.7.1 Mini-, mikro- og småkraftverk I kommunen er X eleven, X vassdraget, Karlsøy hovedvannforsyning er vurdert med mikrokraftverk som potensial. Potensial for disse tiltakene vil utredes i perioden. 2.7.2 Vindkraft I praksis kan en vindmølle med 2,5 MW installert effekt gi rundt 7,5 GWh strøm per år ved en brukstid på 3000 timer i året. Dette dekker strømforbruket til om lag 400 husholdninger (beregnet ved et gjennomsnittlig årsforbruk på 16000 kwh per husholdning). Det er imidlertid også en del utfordringer ved utbyggingen av vindmølleparker, særlig i form av investeringer i nytt overføringsnett og uheldige inngrep i naturen. Ut fra dagens strømpriser og forventninger om de fremtidige strømprisene vil også produksjon av vindkraft kreve en del støtteordninger. Dette gjelder imidlertid også en del andre former for fornybar energi og også gasskraftverk med CO 2 rensing. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\1000058 KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 3.docx Side 4 av 7
Kommunene bør pålegge utbyggere å sette av et fond som skal ivareta opprydding/ demontering/ tilbakeføring når anleggene legges ned, avsluttet drift. Et vindkraftanlegg med 20 MW installert effekt (ca 8 turbiner) krever et areal på ca. 1 km 2. Karlsøy kommune i samarbeid med Troms kraft har fått konsesjon til 60 MW vindkraft i Fakken. Utbygningen av vindkraft i kommunen bidrar til kraftproduksjon og CO 2 reduksjon. Kommunen vil med denne utbygningen bli selvforsynt med energi. 2.7.3 Bioenergi Bioenergi er en miljøvennlig og fornybar energikilde og er basert på organisk materiale. Eksempel på bioenergi i fast form er ved, flis, halm, pellets, briketter, bark, torv og søppel. Tilgangen på bioenergi er stor i Norge. Tilveksten i norske skoger er langt større enn avvirkningen. Dessuten kan man produsere bioenergi fra organisk avfall og kloakk. Matavfall og husdyrgjødsel kan også omdannes til metangass. Det årlige uttaket av bioenergi i Norge ligger på ca. 16 17 TWh, noe som er ca 6 % av det årlige energibehovet i Norge. Beregninger viser at det nyttbare potensialet dvs. den mengden som det er teknisk, økonomisk og økologisk forsvarlig å ta ut ligger på 35 TWh. Av det norske energiforbruket har ca. 16 TWh biologisk opprinnelse. Dette er i hovedsak biomasse fra jordbruk, skogbruk og bioavfall. NVE har undersøkt mulighetene av å øke uttaket av tilgjengelig bioenergiressurser. Det viser seg at ut fra økologiske og tekniske forhold kan ytterligere ca. 30 TWh av biomassetilveksten brukes til energiformål. Det norske energiforbruket basert på biomasse kan da økes til ca. 45 TWh, uten at det går utover dagens bruk av biomasse som for eksempel til mat, papir, trelast m.v. Bioenergi er i dag mer kostbart enn bruk av tradisjonell energi som elektrisitet og olje som ikke betaler de reelle miljøkostnadene de medfører. For å øke andelen bioenergi må energiformen få konkurransefortrinn ved at avgiftene på fyringsolje og elektrisitet heves. Dessuten bør det iverksettes støttetiltak og finansieringsordninger for investeringer i vannbåren varme og bruk av biobrensel. Det bør og gis støtte til erstatning av oljefyring med biobrensel og til utskifting av gamle vedovner med nye. Dessuten bør byggeforskriftene kreve vannbåren varme i nybygg over en viss størrelse. Kommunen ser Hansnes, Vannvåg, Stakkvik for Bioenergi (flis) og vil legge til rette for dette. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\1000058 KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 3.docx Side 5 av 7
2.7.4 Fjernvarme Fjernvarme er ikke en egen energiform, men en teknologi for transport av varme fra produksjonstedet og ut til forbrukere. Et fjernvarmeanlegg kan være stort og dekke varmeforsyning til for eksempel store deler av en by, eller det kan være lite og dekke varmeforsyning til noen få bygg. Et fjernvarmeanlegg er en sentral som forsyner husholdninger, næringsbygg og andre forbrukere med varmt vann eller damp. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen benyttes hovedsakelig til oppvarming av bygninger og varmt tappevann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som utvinnes fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. Varmt vann eller damp i fjernvarmeanlegg kan også produseres ved hjelp av varmepumper, elektrisitet, gass, olje, flis, pellets og kull. Det er i dag vannbårne varmeanlegg i X, og ved omsorgsentret X. Det er potensial opp mot kommunens bygningsmasse i Hansens, Stakkvik og Vannvåg 2.7.5 Geovarme Energibrønner benyttes for å hente lagret varme fra fjellet. En energibrønn er et borehull på ca 14 centimeter i diameter, og boredybde fra 80 200 m. Dybden på borehullet avhenger bl.a. av hvor i landet man bor, ettersom årsmiddeltemperaturen styrer pumpens størrelse, eiendommens energiforbruk o.s.v. I det vannfylte borehullet ledes kollektorslangen som er fylt med en væske (70 % vann, 30 % etanol). Ved at væsken sirkuleres, hentes varmen fra fjellet. En bergvarmepumpe minsker energiforbruket med 60 70 C. Bra med bergvarme: + Meget bra varmekilde, + Driftssikker, + Passer selv for små tomter, + Liten miljøpåvirkning, + Kan gi komfortkjøling om Sommeren, + Høy virkningsgrad. Mindre bra med bergvarme: Boring gir høyere installasjonskostnad, Spesiell, godkjenning kan behøves, Hensyn må tas til eksisterende, tunnelsystem (storbyer). Kommunen vurderer følgende plasser utredet for geovarme; Rådhuset, skoler, omsorgsenter, idrettsanlegg, bassenger og hvor vannbåren system er integrert. Kommunen vurderer geovarme ved nye utbygningssaker og i eldre bygg hvor det måtte være aktuelt. 2.7.6 Sjøvarme Sjøvarme er en variant av bergvarme der kollektorsløyfen plasseres på bunnen av en elv/sjø. Solenergien som lagres i vann og bunnlager tas opp av systemet og brukes til å fordampe kjølemediet. Temperaturen på en sjøbunn synker ikke lavere enn + 4 C og er derfor en sikker varmekilde. (Unntaksvis kan veldig grunne sjøer bunnfryses). Sjøvarme senker energikostnaden med 60 70 %. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\1000058 KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 3.docx Side 6 av 7
Bra med sjøvarme: + Det kreves ingen boring, + Relativt stabil varmekilde, + Liten miljøpåvirkning, + Høy virkningsgrad. Mindre bra med sjøvarme: Tilgang til nærliggende elv/sjø er nødvendig, Gir dårligere varmeutbytte ved Bunnfrysing, Tillatelse kreves. Kommunen vurderer følgende plasser utredet for sjøvarme; Rådhuset, skoler, omsorgsenter, idrettsanlegg, bassenger og hvor vannbåren system er integrert. Kommunen vurderer sjøvarme ved nye utbygningssaker. 2.8 Områdevurdering Fakken har potensial for vindkraftutbygning og innen 2011 vil området ha installer effekt på 60MW. Dette kan gi kommune opp til ca. 180 GWh/ år hvor vindmøllene har en brukstid på 3000 timer i året. Rådhuset, skoler, omsorgsenter, idrettsanlegg, bassenger og hvor vannbåren system er integrert har potensial for geovarme evt sjøvarme og dette kan få redusert energi til oppvarming med / estimert til 40 %. Det er ikke identifisert områder innenfor Karlsøy kommune hvor utbyggings eller endringsplaner tilsier at det bør gjennomføres nærmere energistudier. Nærmere studier bør eventuelt gjøres ved realisering av de antydede nærings og industriutbygginger. Følgende energityper er vurdert med potensial i Karlsøy kommune; Geovarme: Sjøvarme: Vindkraftpotensial: Vannkraftverk: Mikrokraftverk: Karlsøy, X og Y Karlsøy, X og Y Fakken og X X X D:\NORG\PROSJEKTER\2010\1000058 KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 3.docx Side 7 av 7