Energi- og miljøanalyse av



Like dokumenter
Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga

Energi- og miljøanalyse

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse. Bingsfoss ungdomsskole

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune

0,80 øre/kwh (eks. mva, inklusiv andre offentlige avgifter)

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018

ENØK analyse av. Hovseterveien 88 Saksnr. B Utført i samarbeid med Boligbygg KF

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Total Concept metoden

Smart energieffektiv hotelldrift

Energi- og miljøanalyse av

BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM

Energisparing og forbedring av inneklima.

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

ENØK og ENERGILEDELSE

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

Neste generasjon behovsstyring. Geir Bruun Frokostmøte

Monika Zandecka Ulimoen /5

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

Energieffektivisering eksisterende bygg

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS

Enøk analyse av Sørum Skole

Morgendagens eiendomsmarked 2005

ENØKRAPPORT FOR. Mor Go hjertas vei 22 Akerselva sykehjem

1 Sammendrag/anbefaling

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Energi- og miljøanalyse av

Nordlåna Røstad målinger og dokumentasjon

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

ENØK-TILTAK I KOMMUNALE BYGG SKAUN KOMMUNE

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

Betraktninger om avvik mellom beregnet og virkelig forbruk. Arne Førland-Larsen Grønn Byggallianse Ingeniørhøjskolen Aarhus Universitet

Byggteknisk vinteruke

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Hyggelig å være her!

RØA MILJØBOLIGER ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS.

Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt.

Lørenskog Vinterpark

Flexit boligventilasjon

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Boligbygg Oslo KF Bakgrunnsinformasjon Trondheimsveien 403 og 405 Vedlegg 5 b til tilbudsdokumenter.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

ENERGILEDELSE St.Olavs Hospital HF. - Energiledelse v/st.o - Enøk i «ny» bygningsmasse - Case: Laboratoriesenteret - Enøk-resultat samlet

Drift novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

ENOVA konferansen Enøk i praksis

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4, , ,

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet

Energi- og Miljøanalyse av

Driftskonferansen Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

SIMIEN Resultater årssimulering

Kjøpsveileder Varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

SIMIEN Resultater årssimulering

RIV-DOK-004. Grindbakken skole 1b Sjekkliste for dokumentasjon av inneklima, skjema 444

ENERGIMÅLINGER PÅ POSTENE I NS 3031 ER DET PRAKTISK MULIG OG HVA KOSTER DET?

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: , , PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

SIMIEN Evaluering passivhus

Oppgradere et bygg fra energiklasse E til B

SIMIEN Evaluering passivhus

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 13/106 Formannskapet /44 Kommunestyret

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

SIMIEN Evaluering passivhus

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Renew Schools Technical Workshop

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

DVCompact. Kompaktaggregat

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

HØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A. Ålesund,

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kontorbygg i energiklasse A

Enovatilskuddet 2016

Transkript:

Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11 00 Postboks 34 Grefsen, N0409 Oslo www.afgruppen.no Bank 8398 05 11440 Telefaks +47 22 89 11 01

Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 1 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 1.2 Prosjektorganisasjon...2 2. Sammendrag...3 2.1 Konklusjon...3 2.2 Videre arbeid...4 3. Besivelse...5 3.1 Generelle opplysninger...5 3.2 Drift...6 3.3 Oppvarming...6 3.4 Ventilasjon...8 3.5 Varmtvann...10 3.6 Vifter og pumper...10 3.7 Belysning...10 3.8 Div teknisk...11 3.9 Kjøling...11 3.10 Automatikk...11 3.11 Utendørs...11 4. Energiforbruk...12 4.1 Forbrukshistorikk....12 4.2 Forbruksdiagram...13 4.3 Energibudsjett (iht NS 3032)...13 5. Enøktiltak...14 5.1 Økonomiske forutsetninger / Energitariffer....14 5.2 Tabellarisk sammenstilling av anbefalte tiltak...15 5.2.1 Energiovervåking 16 5.2.2. Isolering av rørkomponenter 17 5.2.3. Driftsinstrukser/driftsplansje ventilasjon (Ulønnsomt) 18 5.2.4. Nattsenking oppvarming (Ulønnsomt) 19 5.2.5. Nytt ventilasjonsaggregat for idrettsbygget (Ulønnsomt) 20 6. Vedlegg...21 6.1 Energiberegninger....21

Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 2 1. Innledning 1.1 Bakgrunn På oppdrag fra Sørum kommune har utarbeidet en energiog miljøanalyse av Haugtun Skole. Analysen inngår som en del av EPCprogrammet, og er støttet av Enova. 1.2 Prosjektorganisasjon Ansvarlig ENØK firma : Adresse : Vitaminveien 1A : Postboks 34, Grefsen : N0409 OSLO Telefon (kontor) : 22 89 11 00 Telefon (mobil) : 90 95 95 51 Saksbehandler : Ole Petter L. Bjørnsen Epost: : ole.petter.bjornsen@afgruppen.no Byggherre Kontaktperson Epost Adresse : Sørum kommune : Kari Tiller : kari.tiller@sorum.kommune.no : Sørum kommunale eiendomsselskap KF : Postboks 113 : 1921 Sørumsand Bygg : Haugtun Skole Adresse : Toreidveien : 1925 Blaker Kontaktperson : Arne Høgseth Telefon : 91 19 59 16 Driftsoperatør : Bjørn Odden Telefon : 91 19 59 21

Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 3 2. Sammendrag 2.1 Konklusjon Analysen har konkludert med at det finnes 2 lønnsomt ENØKtiltak på Haugtun skole. Tiltaket utgjør en besparelse på ca 5.400, pr år, og ever en investering på 37.900, inkl mva. Tiltaket gir en inntjeningstid på 9,4 år. Bygningen har i dag et energiforbruk på 127 kwh/m 2 år. Gjennomsnittlig forbruk for bygg i denne kategorien er 160 kwh/m 2 år. Enøk tiltak Lønnsomme ENØKtiltak Kostnad Besparelse Inntjening /år år 1 Energiovervåking og optimal drift 22.232 3.666 7,8 2 Isolering av rørkomponenter 15.750 1.755 13,3 Sum ENØKtiltak 37.982 5.421 9,4 Andre besevne tiltak Andre vurderte tiltak Kostnad Besparelse Inntjening /år år 3 Driftsinstrukser/driftsplansje ventilasjon 28.350 2.592 18,3 4 Nattsenking oppvarming 46.620 2.280 #NUM! 5 Nytt ventilasjonsaggregat for idrettsbygget 287.000 22.348 25,3 Sum andre vurderte tiltak 361.970 27.220

Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 4 2.2 Videre arbeid tilbyr som totalentreprenør, gjennomføring av samtlige anbefalte tiltak for 37.900, inkl mva. garanterer alle tekniske tiltak og de besparelser dette innebærer. Garantien forutsetter: står som totalentreprenør (arbeidsledelse, etterkontroll og oppfølging) for tiltakene. At de gitte driftsbetingelsene på bygget og dets tekniske utstyr oppfylles At forbruket følges opp av i løpet av garantiperioden Tilbudet gjelder 90 dager etter presentasjonen 18. januar 2008, og vil deretter justeres etter gjeldene prisindeks.

Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 5 3. Besivelse 3.1 Generelle opplysninger Haugtun skole har et oppvarmet areal på 2 720 m 2, fordelt på et hovedbygg, et vinkel bygg med delvis to etasjer, og et frittstående idrettsbygg med kjeller. Hovedbygget er oppført i to byggetrinn, første byggetrinn startet i 1982 og inneholder i dag skolens klasserom i første etasje, administrasjon og teknisk rom i andre etasje. Neste byggetrinn ble utført i 1999, da ble det dannet en SFO avdeling. Bygget er oppført av plasstøpt betong og er forblendet med teglstein. Som vi ser på dette bildet så utgjør andre etasje kun en liten del av skolens bygg. Endeveggen til andre etasje er forblendet med teglstein, noe som er litt uheldig i dette tilfelle. Ved store nedbørsmengder trekker denne steinen til seg fuktighet, noe som igjen fører til at de innvendige takplatene på bygget som er av en etasje løsner. Her bør man se på tiltak som forhindrer dette. Idrettsbygget inneholder skolens gymsal, teknisk rom for ventilasjon, lagerrom i annen etasje for musikk instrumenter, garderobeanlegg og bomberom i kjeller. Bygget ble oppført i 1962 og er et oppført ved hjelp av plasstøpt betongsøyler og forblendet med mur. Totalt areal på bygget er ca 750 m 2. Byggene er antatt isolert med 10 cm isolasjon i vegger og 15 cm i tak, takene er såtak. Gulv er av betong støpt på kult. Vinduer i hovedbygget er av eldre type, 2lags glass i trekarm, i generell bra forfatning. Vinduer og dører til idrettsbygget er utskiftet i 2006. For skoleåret 2007/2008 er det ca 120 elever og 15 ca ansatte på skolen. Skolen er en barneskole fra trinn 1 til 7, en klasse på hvert trinn.

Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 6 Vanlig brukstid for byggene er kl 07:00 15:00, utover dette leies noen arealer ut på kveldstid. En kveld i uken leier musikkorpset gymsalen for øvinger, de disponerer også rom i andre etasje som instrumentlager. 3.2 Drift Driftsansvarlig har ansvaret for denne skolen sammen med flere andre bygninger i området. Driftsansvarlig forsøker å være innom skolen minst en gang om dagen, men i perioder er dette vanskelig å gjennomføre. Ansatte ved skolen sørger for å slå av lys, kjøkkenvifter, elektriske komponenter på kjøkkenet og lignende etter endt bruk. 3.3 Oppvarming Idrettsbygg: Selve gymsalen oppvarmes ved hjelp av ventilasjonsanlegget, mens garderobeanlegget i kjelleren oppvarmes av vannbåren gulvvarme. Bildene viser Nobø sin elkassett som er installert i kjelleren, denne er av eldre dato og det finnes ingen nattsenkingsfunksjon på denne. Dette gjør at varmekolben i elkassetten står

Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 7 konstant på hele fyringssesongen. Som bildet viser så er det også mangelfull isolasjon av varmerør, ventiler og bend, dette fører til unødvendig energitap og anbefales utbedret. Toalett områdene i drettsbygget oppvarmes hovedsakelig ved hjelp ventilasjonsanlegget. Men på grunn av et tilfelle hvor ventilasjonsoppvarmingen sviktet og toalett vannet frøs til is, fikk man installert 6 elektriske panelovner à 1000 W. Temperatur i gymsal: 20 C, temperatur i garderobeanlegg: 22 C. Skolebygg med SFO: Skolens administrasjon og klasserom oppvarmes ved hjelp av elektriske panelovner, plassert under vinduene. Alle ovnene er installert og koblet opp mot skolens sentral styring. Sentralstyringen fra Siemens sørger for natt og helgesenking av temperaturen, denne ble installert i april 2006. Skolen er delt inn i 4 oppvarmingssoner og varmen er innstilt slik: mandag fredag kl 07:00 16:00; 23 C og resten av uken; 18 C. I SFO avdelingen er det installert en vannbårent gulvvarmesystem fra Høiax. Bildene viser Høiax sitt gulvarmesystem i SFO avdelingen, systemet er av nyere dato men det finnes ingen nattsenkingsfunksjon på denne. Dette gjør at varmekolben i elkassetten står konstant på hele fyringssesongen.

Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 8 Nattsenking av gulvvarme i idrettsbygg og SFO del er vurdert men energibesparelsen er ikke stor nok til at en investering av et slikt tiltak er tilbakebetalt på under 8 år, dette på grunn av at det er relativt små arealer som blir oppvarmet. Som nevnt tidligere så er vannvarmeanlegget i idrettsbygget av eldre dato og en vedlikeholdskostnad nærmer seg. Ved en eventuell fornying/utskifting av komponenter til dette anlegget vil en investering av tiltaket isolasjon og nattsenking være fornuftig. 3.4 Ventilasjon Byggene til Haugtun skole ventileres totalt av 3 balanserte ventilasjonssystemer. System 36.01; Idrettsbygg: Ventilasjonsanlegget til idrettsbygget anslår vi til å være fra 1960 tallet, anlegget er på ca 4 200 m 3 /h og har et elektrisk varmebatteri på 56 kw. Anlegget styres via en urfunksjon og en bevegelses føler. Anlegget har ingen varmegjenvinner, noe som gjør at man bruker unødvendig mye energi til oppvarmingen av gymsalen. Ønsket romtemperatur er satt til 20 C i gymsal, dette betyr at anleggets tilluft kan være mye høyere enn dette noe som igjen fører til stor belastning på anleggets elbatteri spesielt på kalde dager. Det finnes ingen driftsplansje for dette anlegget og skolens driftspersonell er litt usie på hvordan dette anlegget egentlig styres av den innlagte automatikken. Det er også feil/mangler i dagens automatikk. Det har vært tilfeller hvor branntermostaten har løst seg ut uten at viftene til aggregatet har stoppet. Dette vil føre til at kald uteluft blir blåst rett inn i lokalene, resultatet ble i dette tilfelle at vannet i byggets toalettområde frøs til is. Dette er en feil/mangel som bør rettes opp, om man fortsatt ønsker å bruke dette aggregatet. Et bedre tiltak vil være å bytte ut det gamle aggregatet til et nytt og moderne ventilasjonsanlegg med de muligheter for styring og varmegjenvinning dette har. Finansieringen av en eventuell utskifting av dette ventilasjonsanlegget må sees i samråd med energi besparelsen og vedlikeholdskostnader, energibesparelsen alene er ikke stor nok til at tiltaket er nedbetalt på under 8 år.

Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 9 System 36.02, Skoleavdeling: Ventilasjonsanlegget til skolen er plassert i et teknisk rom i byggets andre etasje. Det er et Wolf klimaanlegg fra 1982 på 9 475 m 3 /h, anlegget er utstyrt med en roterende varmegjenvinner og driftstidene blir styrt av en urfunksjon. Dagens driftstider er mandag fredag 07:00 16:00. Driftspersonellet er usie på hvordan den eksisterende urfunksjonen kan justeres/brukes og ønsker å bytte denne til et mer kjent/brukervennlig ur. Det anbefales at det lages en bruksinstruks på dagens ur til dette anlegget. System 36.03, SFO avdeling: Dette anlegget er fra 1997 og er på 4 700 m 3 /h, anlegget er utstyrt med roterende varmegjenvinner og driftstidene blir styrt av en urfunksjon. Dagens driftstider er mandag fredag 07:00 17:00. Ingen klager eller bemerkninger på dette anlegget.

Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 10 3.5 Varmtvann Idrettsbygg: I 2006 ble det installert 2 stk 380 liters tanker i dette bygget. Disse forsyner byggets garderobeanlegg samt toalettanlegg/servanter. Tankene er av typen OSO 17RE 400. Vanntemperaturen i tankene ligger mellom 80 85 C, dette er noe unødvendig høyt og det anbefales en justering av temperaturen til 75 C. Skolebygg: Her er det installert en tank på 900 liter som forsyner denne bygningen, dette er en tank fra 1987. Dusjanlegget i idrettsbygget er installert med en felles blandesentral og sparedusjer, slik at dette ivaretar interessen for redusert forbruk av varmtvann. 3.6 Vifter og pumper Kun et fåtals vifter og pumper er installert i Haugtun skole. Det er installert sirkulasjonspumper til vann varmeanleggene i idrettsbygg og SFO del. 3.7 Belysning Skolen belyses hovedsakelig opp ved hjelp av lysstoffarmaturer. Skolen er normalt belyst og det antas at lystettheten ligger på ca 5 W/m 2 dageffekt. Det er ingen automatisk lysstyring men inntrykket er at skolen ansatte er flinke til å slå lyste av etter endt bruk. Det stod ingen lys unødvendig på under befaringen.

Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 11 3.8 Div teknisk Bygningene er vurdert slik at de har normalt med tekniske installasjoner. Det finnes teknisk utstyr som skole kjøkken med ventilatorer, komfyrer, kjøleskap og andre mindre kjøkkenutstyr. Skolen er også utstyrt med et tv/video rom, de har også en større vaskemaskin for moppevask. I administrasjonen finnes det PCer, printere, kopimaskiner og andre ting som hører til i et kontorlandskap. 3.9 Kjøling Det er ingen kjøling i bygningen. 3.10 Automatikk Skolen er ikke utstyrt med noen form for SDanlegg eller AEOS (automatisk energi oppfølgings system). Et SDanlegg eller AEOS vil gjøre det lettere å oppdage eventuelle driftsmessige feil umiddelbart og gjøre reparasjoner/justeringer som holder energibruket på et lavere nivå. 3.11 Utendørs Det er kun et lite antall utelys på denne skolen, disse er imidlertid koblet opp mot en fotocelle.

Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 12 4. Energiforbruk 4.1 Forbrukshistorikk. Forbrukshistorikk ELforbruk, PG10148404 (kwh) Graddagskorr. (%) 2005 2006 50 % 157 885 134 844 0 % 0 % Forbruk, uten graddagskorrigering (kwh/år) Forbruk, graddagskorrigert (kwh/år) Spesifikt forbruk (kwh/m²år) Forbruk før ENØK (kwh/år), gjennomsnitt Spesifikt (kwh/m²år), gjennomsnitt 157 885 134 844 172 166 147 001 63 54 160 000 59 Figuren over viser registrert forbruk i kwh for 2005 og 2006. Om man fordeler dette forbruket på skolens arealer så får vi et gjennomsnittsforbruk på 59 kwh/ m 2 år, noe som er unormalt lavt. Normalen til NS 3032 viser at en slik bygningsmasse vanligvis ligger rundt 140 kwh/m 2 år, mens et lavt forbruk vil ligge rundt 100 kwh/m 2 år. Etter våre beregninger, som er foretatt av opplysninger etter befaring, mener vi skolens forbruk ligger rundt 345 000 kwh/år som gir et forbruk på 127 kwh/m 2 år. Vårt inntrykk av energibruken på skolen er at skolen er nøktern i sitt forbruk samt driftspersonell og brukere er flike til den manuelle styringen av f.eks lys, varme og ventilasjon blir styrt automatisk slik at det ikke er behov for ytterligere optimalisering.

Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 13 4.2 Forbruksdiagram Energiforbruk [kwh/m²år] 160 140 120 100 80 60 40 20 0 140 127 107 Før enøk Etter enøk (alle tiltak) Normtall 4.3 Energibudsjett (iht NS 3032) Spesifikt energiforbruk fordelt på budsjettposter 60 50 54 49 [kwh/m²] 40 30 20 10 0 25 13 12 11 15 14 10 9 12 11 0 0 Før enøk Etter enøk Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter/pumper Belysning Diverse Kjøling

Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 14 5. Enøktiltak 5.1 Økonomiske forutsetninger / Energitariffer. Følgende økonomiske forutsetninger er, etter avtale med byggeier, lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for enøktiltakene: El pris 80 øre/kwh Effektpris, ordinær overføring 500 /kw Kalkulasjonsrente 6 % Prisene over inkluderer transportkostnader, nettleie og alle avgifter.

Energi og miljøanalyse av Melvold ungdomsskole 15 5.2 Tabellarisk sammenstilling av anbefalte tiltak Kalkulasjonsrenten er satt lik 6%. Investeringene er inkl. 25 % mva. Tiltak Besparelse Investering Lønnsomhet Nr Levetid Besivelse Netto Nåverdi Inntjeningstid Internrente Energipris Effektpris år kwh/år /år år % øre/kwh /kw 1 10 Energiovervåking og optimal drift 8.000 3.666 22.232 4.750 7,8 10,3 % 80 500 2 15 Isolering av rørkomponenter 2.193 1.755 15.750 1.291 13,3 7,2 % 80 500 Sum ENØK tiltak 10.193 5.421 37.982 6.041 9,4 9 % 80 500 3 10 Driftsinstrukser/driftsplansje ventilasjon 3.240 2.592 28.350 9.273 18,3 1,6 % 80 500 4 10 Nattsenking oppvarming 2.850 2.280 46.620 29.839 #NUM! 11,3 % 80 500 5 10 Nytt ventilasjonsaggregat for idrettsbygge 27.934 22.348 287.000 122.520 25,3 4,3 % 80 500 Sum alle tiltak 44.218 32.640 399.952 155.591 22,8 0 % 80 500

Energiog miljøanalyse av Melvold ungdomsskole 16 5.2.1 Tiltak nr 1. Energiovervåking Dagens situasjon: Det drives i dag ingen aktiv energioppfølging av skolen. Foreslåtte tiltak: Det anbefales å installere et system for automatisk energiovervåkning. Gjennom en internettbasert løsning kan kommunens ledelse og driftspersonell overvåke og betrakte byggets energiforbruk. I systemet er det utarbeidet energibudsjetter og ETkurver som er viktige verktøy for å holde energiforbruket på et riktig nivå. Dersom det oppdages avvik fra budsjettene må årsaken til dette finnes, og eventuelle feil må rettes så raskt som mulig. Vi anbefaler å stenge av tekniske anlegg (bl.a. varme og ventilasjonsanlegg) i ferier. Det vil utarbeides en generell instruks for hva som bør gjøres i ferier når skolen har stengt. Tiltaket anbefales utført på alle skolene i Asker kommune, og på denne måten vil man kunne sammenligne skolens energiforbruk med andre skoler, samt til en hver tid ha kontroll over energiforbruket. Grunnlag for besparelser: Besparelsen for energiovervåking og optimal drift er bl.a. avhengig av hvor bevisste driftspersonell og skoleledelsen blir på byggets energiforbruk. Generelt er besparelsen i størrelsesorden 515 %. Det er for denne skolen beregnet et potensial på 5 % av energiforbruk før enøk. Ved å gjennomføre rutinene ved feriestenging, vil dette alene redusere energiforbruket med ca 2,5 %. Totalt energiforbruk før Enøk. Besparelse 160.000 kwh 5 % av totalforbruk BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energipris: 80 øre/kwh Energibesparelse: 8.000 kwh som tilsvarer 6.400 Effektpris 500 /kw Effekt besparelse: 0 kw som tilsvarer Totalt: Brutto kost.besp. 6.400 ØKONOMI: Kostnader: Energiovervåkingspakke Dagens abonnementkost. 3 stk noder ELmålere Ny abonnementkost. 2.734 Ekstra stikkkontakter 15.880 Netto årlig kost.besp. 3.666 12 % uforutsatt 1.906 Sum kostnad 17.785 Internrente 10 % MVA 25% 4.446 inntjeningstid (år) 7,8 Totalt: 22.232 Økonomisk levetid 10 Kostnaden dekker ikke etablering av kwhpuls fra elmålere. Denne kostnaden vil faktureres kommunen direkte fra Hafslund. Kostnaden vil ligge på ca. 1500 eks. mva per måler. Det tas forbehold om at eksisterende elmåler(e) kan benyttes. På netto årlig kostnadsbesparelse er det trukket fra årlige abonnementskostnader (årsfee webleverandør).

Energiog miljøanalyse av Melvold ungdomsskole 17 5.2.2. Isolering av rørkomponenter Dagens situasjon: En del ventiler/shunter/rør i forbindelse med de vannbårne varmeanleggene og berederanlegget er ikke isolerte og avgir mye effekt i fyringssesongen. Dette gjelder 2 stk pumper, to ventiler, en shunt og ca 10 lm varmtvannsrør. Foreslått tiltak: Ved å isolere ventiler/shunter/etc reduseres varmetapet fra fyranlegget. Dette kan gjøres med ferdigsydde puter. Grunnlag for besparelser: Antall ventiler og størrelser fremkommer i vedlegg Det benyttes 30 mm isolasjon Temp.differanse vann/rom 50 C Driftstid pr år 4.000 t/år For beregning av energibesparelsen er det benyttet beregningsmetode i PRENØK 5.14 Energibesparelse 2.193 kwh/år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energipris: 80 øre/kwh Energibesparelse: 2.193 kwh som tilsvarer 1.755 Effektpris 500 /kw Effekt besparelse: 0 kw som tilsvarer Totalt: Brutto kost.besp. 1.755 ØKONOMI: Kostnader: Levering og montasje Dagens servicekost. av isolasjon Ny servicekost. Arbeidsledelse, oppfølging og etterkontroll 11.250 Netto årlig kost.besp. 1.755 12 % uforutsatt 1.350 Sum kostnad 12.600 Internrente 7 % MVA 25% 3.150 inntjeningstid (år) 13,3 Totalt: 15.750 Økonomisk levetid 15

Energiog miljøanalyse av Melvold ungdomsskole 18 5.2.3. Driftsinstrukser/driftsplansje ventilasjon (Ulønnsomt) Dagens situasjon: Store deler av en skoles energiforbruk er knyttet til oppvarming og ventilering. Det er da nødvendig at disse anleggene har en energioptimal drift, som igjen ever at byggets driftspersonell har god kjennskap til de tekniske anlegg. Dette ever god opplæring av driftspersonell, samt gode drifts og vedlikeholdsinstrukser for byggets tekniske anlegg. Foreslått tiltak: Det anbefales at det utarbeides en enkel drifts og vedlikeholdsinstruks i plansjeform for byggets avtrekksanlegg, samt en felles plansje for de mindre enhetsaggregatene. Plansjen lamineres og henges i ventilasjonsrom. I tillegg til en prinsippskisse over anleggets virkemåte, skal også kanalnett og aggregat merkes (i hht skissen). Plansjen skal i tillegg til prinsippskisse også inneholde anbefalte driftstider og setpunkter for innblåsningstemperaturer etc, samt en enkel sjekkliste som benyttes om anlegget skulle få evt. feil. Grunnlag for besparelser: Det er beregnet at tiltaket vil redusere brutto energiforbruk (til de aktuelle anlegg) som følger; Oppvarming Ventilasjon Vifter/pumper Kjøling Ind. energiforbruk energiposter 147.000 68.000 40.000 0 Besparelse på energiposten 0,0 % 3,0 % 3,0 % 0,0 % Ind. energibesparelse (kwh/år) 0 2.040 1.200 0 BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energipris: 80 øre/kwh Energibesparelse: 3.240 kwh som tilsvarer 2.592 Effektpris 500 /kw Effekt besparelse: 0 kw som tilsvarer Totalt: Brutto kost.besp. 2.592 ØKONOMI: Kostnader: Utarbeidelse av enkel drifts Dagens servicekost. og vedlikeholdsinstruks i Ny servicekost. plansjeform for byggets tre ventilasjonsanlegg 20.250 Netto årlig kost.besp. 2.592 12 % uforutsatt 2.430 Sum kostnad 22.680 Internrente 2 % MVA 25% 5.670 inntjeningstid (år) 18,3 Totalt: 28.350 Økonomisk levetid 10

Energiog miljøanalyse av Melvold ungdomsskole 19 5.2.4. Nattsenking oppvarming (Ulønnsomt) Dagens situasjon: Idrettsbygget og SFOavdeling varmes i dag opp av anlegg uten noen form for nattsenkningsfunksjon. Foreslått tiltak: Montasje av regulator med tidsstyring for de to anleggene samt ny shunt for idrettsanlegget. Grunnlag for besparelser: Aktuelt areal 190 m² Energibesparelse 15 kwh/m² år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energipris: 80 øre/kwh Energibesparelse: 2.850 kwh som tilsvarer 2.280 Effektpris 500 /kw Effekt besparelse: 0 kw som tilsvarer Totalt: Brutto kost.besp. 2.280 ØKONOMI: Kostnader: Montasje av nødvendig regulator Dagens servicekost. samt ny shunt for idrettsbygget Ny servicekost. Arbeidsledelse, oppfølging Netto årlig kost.besp. 2.280 og etterkontroll 33.300 12 % uforutsatt 3.996 Sum kostnad 37.296 Internrente 11 % MVA 25% 9.324 inntjeningstid (år) #NUM! Totalt: 46.620 Økonomisk levetid 10

Energiog miljøanalyse av Melvold ungdomsskole 20 5.2.5. Nytt ventilasjonsaggregat for idrettsbygget (Ulønnsomt) Dagens situasjon: Ventilasjonsanlegget for idrettsbygget er fra 1960tallet og i dårlig teknisk forfatning og uten varmegjenvinning. Dette medfører et stort unødvendig energiforbruk. Foreslått tiltak: Eksisterende aggregat skiftes til et nytt anlegg med roterend varmegjenvinner. Grunnlag for besparelser: 4.200 m3/h 40 t/uke Driftstid 40 t/uke Gjenvinning Før 0 % Gjenvinning Etter 75 % BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energipris: 80 øre/kwh Energibesparelse: 27.934 kwh som tilsvarer 22.348 Effektpris 500 /kw Effekt besparelse: 0 kw som tilsvarer Totalt: Brutto kost.besp. 22.348 ØKONOMI: Kostnader: Leveranse og montasje av Dagens servicekost. nytt aggregat 205.000 Ny servicekost. Netto årlig kost.besp. 22.348 12 % uforutsatt 24.600 Sum kostnad 229.600 Internrente 4 % MVA 25% 57.400 inntjeningstid (år) 25,3 Totalt: 287.000 Økonomisk levetid 10

Energiog miljøanalyse av Melvold ungdomsskole 21 6. Vedlegg 6.1 Energiberegninger.