BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 2 Energibehov bygningsmasse 2 2.1 Planlagt utbygging 2 2.2 Lavenergihus 2 2.3 Passivhus 3 2.4 Energimerkning 3 3 Energifleksibilitet og energikilder 5 3.1 Vannbåren varme 5 4 Investeringer og lønnsomhet 6 4.1 Felles varmesentral 6 4.2 Tilskudd 6 5 Konklusjon og anbefaling 6 6 Kilder 7 1 Innledning OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. 01 VERSJON A016525 UTGIVELSESDATO 08.05.2015 UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT B AES AKAM AES 1.1 Bakgrunn Bingeplassen er et ubebygd område, hvor det planlegges utbygging av ca. 230 leiligheter og ca. 24 eneboliger, en privat barnehage på ca. 1 500 m² og
2/7 BINGEPLASS næringsarealer på ca. 20 000 m². I den forbindelse skal det utarbeides reguleringsplan for området, og denne energivurderingen er en del av dette arbeidet. Rapporten er utarbeidet av COWI AS på oppdrag fra Bingeplass Utvikling AS, Statsskog SF, Kongsberg Transport AS og ANS Gomsrudveien. 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune Utbyggere er pålagt av Kongsberg kommune å utarbeide en energiutredning[1]. Energiutredningen vurderer viktige faktorer for å sikre miljø- og energivennlig utbygging: Mer energieffektiv byggeskikk-isolasjonsverdi, varmegjenvinning osv. Lavenergibygg og passivhus Konsentrert utbygging - mindre frittliggende eneboliger, mer tun, kjede-, rekke-, terrassehus og lavblokk Tidsmessig konsentrert utbygging (felt for felt) for å gi bedre økonomisk grunnlag for felles energiløsninger Nærhet til lokale energikilder Lokalisering i forhold til redusert transportbehov og lokalklimatiske forhold 2 Energibehov bygningsmasse 2.1 Planlagt utbygging Det skal bygges ca. 230 leiligheter og ca. 24 eneboliger. På dette stadiet er ikke det totale arealet kjent. De nye boligene vil bli bygget i henhold til de nyeste byggeforskriftene som er Tekniske forskrifter 2010(TEK-10) som viser et totalt netto energibehov på 120 + 1600/BRA kwh/m 2 for småhus og 115 kwh/m² for boligblokk eller ventet TEK-15 avhengig når bygningene bygges. I området skal det etableres en privat barnehage på ca. 1 500 m². TEK-10 gir et totalt netto energibehov for denne bygningen på 140 kwh/m². Det skal også etableres et næringsområde ca. 20 000 m². Bygningskategori er ikke kjent på dette stadiet. Det er antydet byggevarehandel og kanskje dagligvare. TEK- 10 viser et totalt netto energibehov på 210 kwh/m² for forretningsbygg og 175(190) for lett industri/verksteder. Energibehovet kan reduseres ved å sette strengere krav til byggenes energieffektivitet. 2.2 Lavenergihus Lavenergiboliger defineres i NS 3700:2013 og lavenergi yrkesbygninger defineres i NS 3701:2012. Sentrale elementer for å redusere energibehovet:
SETRA 3/7 kompakt bygg, med arealeffektiv planløsning (liten ytre flate i forhold til bruksareal) og minimering av kuldebroer i konstruksjonen ekstraisolert bygning lufttett bygning og balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning Ved bygging av lavenergibygg vil det totale energibehovet reduseres betraktelig, 2.3 Passivhus Passivhus er kjennetegnet ved å ha et enda lavere energiforbruk. Det er antydet at TEK15 vil få energikrav på Passivhusnivå. Passivboliger defineres i NS 3700:2013 og passivhus yrkesbygninger defineres i NS 3701:2012. De viktige elementer er; ekstra isolering, tett og kompakt bygningskropp, høyisolerte vinduer og varmegjenvinning. Passivhus innebærer at huset skal være tilnærmet "selvforsynt", slik at det ikke skal tilføres annen kjøpt energi enn det som er nødvendig til det minimale oppvarmingsbehovet, varmtvann, belysningen og drift av utstyr. Kostnadene ved byggingen vil være en noe høyere enn for andre hus, men energikostnadene igjennom byggets levetid vil være betydelig lavere. 2.4 Energimerkning Det er innført obligatorisk energimerking av boliger som selges eller leies ut. Dette innebærer at disse må ha en energiattest. Energiattesten består av et energimerke som viser bygningens energistandard. Bygninger står for opp mot 40 prosent av Norges totale energibruk. Målet er å øke bevisstheten om energibruk og løsninger som kan gjøre boligen eller bygningen mer energieffektiv. I praksis vil det for nye bygg kun være tale om A, B og C, da C er basert på nivå TEK 2010. Dette betyder at alle nye bygninger som kun akkurat overholder forskriftskravene vil bli merket med C. Lavenergiboliger vil normalt få B, mens såkalte passivhus kan få en A. Bygg med varmepumper har et fortrinn i Energimerkingen. Nedenstående skjemaer er hentet fra Energimerkning.no.
4/7 BINGEPLASS
SETRA 5/7 3 Energifleksibilitet og energikilder Det er stadig mer fokus på energifleksibilitet, og muligheten for bruk av andre energikilder enn elektrisitet. Jfr. 14-7 2. ledd i TEK-10: "Bygning over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker." Jfr. 14-7 3. ledd i TEK-10: " Bygning inntil 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker" gir det et krav til alternativ energiforsyning til bygningene. Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje, etc. 3.1 Vannbåren varme Ved å installere vannbåren varme i bygninger har man lagt til rette for energifleksibilitet, og er ikke bundet til en bestemt energikilde. Et vannbårent distribusjonssystem består som regel av varmerør i gulv (vannbåren gulvvarme), radiatorer montert på vegg, eller en kombinasjon av disse to. Varme i gulvet gir store varmeflater og er godt egnet for lavtemperatursystem, som gjør det gunstig for varmepumper, samtidig som det også gir god varmekomfort. 3.1.1 Varmesentral Med vannbåren varme i husene, leiligheter, barnehage og næringsarealer, ligger forholdene til rette for å etablere en felles eller flere varmesentraler. Fordelen med en felles sentral er blant annet mer effektiv og profesjonell drift. Bolig- og leielighetseiere og næringseiere vil betale for strøm og oppvarming, og trenger ikke tenke på vedlikehold og drift av varmeanlegg. Det må vurderes om det er mest rasjonelt og energiøkonomisk å etablere en felles varmesentral for hele området eller flere varmesentraler. Den vurderingen vil også være avhengig av hvilken varmekilde som velges. En varmesentral kan benytte flere ulike varmekilder, for eksempel spillvarme, avfall, varmepumper og biobrensel eller en kombinasjon av disse. Spiss- og reserveeffekten dekkes normalt av elektrisitet. 3.1.2 Alternative energikilder Når man har etablert vannbåren varmedistribusjon, er det mulig å forsyne systemet med varme fra mange ulike energikilder. Varmepumpe Varmepumper henter varme fra omgivelsene, luft, vann, berg eller lignende. For
6/7 BINGEPLASS Bingeplass vil det sannsynligvis være mest aktuelt med geovarme som varmekilde, det vil si at man henter varme fra borehull i grunnen eller installasjon av luft/vannvarmepumpe i hver enkelt bolig eller yrkesbygning. Bioenergi Bioenergi i form av flis, briketter eller pellets kan være aktuelt å benytte i en felles varmesentral, men grunnet plasskrevende lagring vil dette antagelig ikke bli aktuelt for prosjektet, selv om det finnes flere sagbruk og det pågår skogsdrift i av et visst omfang i nærområdet/kommunen. Solenergi Gjennom å montere solfangere, gjerne på tak eller fasade på boliger og barnehage, som solavskjerming, på tak eller på fasade på næringsbygg kan en del av oppvarmingsbehovet dekkes av gratis varme fra solen. Varmen som produseres brukes ofte til varmtvannforsyningen i boliger eller næringsbygg. For å kunne utnytte solvarmen må det også installeres et varmelager som er plasskrevende. Fjernvarme/nærvarme Bingeplass ligger utenfor konsesjonsområdet for planlagt fjernvarme, det må i så tilfelle etableres på området som et nærvarmeanlegg, se kap om varmesentral. 4 Investeringer og lønnsomhet 4.1 Felles varmesentral Dersom investering i en egen varmesentral skal være lønnsom, må det totale varmebehovet være av en viss størrelse, og dersom man velger å satse på passivhus med solvarme i tak anbefales ikke felles varmesentral for boligene. Avstanden mellom bygningene vil selvsagt ha stor betydning for kostnadene til distribusjonsnettet, og også effektiviteten til hele systemet. Lange transportstrekk gir større tap og høyere investeringer. Det er derfor viktig å få mest mulig effektiv distribusjon. 4.2 Tilskudd Enova er et statelig foretak under Olje- og energidepartementet som skal fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. De gir blant annet investeringsstøtte til varmesentraler[2]. 5 Konklusjon og anbefaling Med de opplysninger som foreligger per i dag, vil vi anbefale å utrede nærmere muligheten for å etablere et nærvarmenett for området. Varmepumpe fremstår som den mest aktuelle energikilden i Kongsberg-området, men muligheten en kombinasjon med varmepumpe og solenergi bør vurderes.
SETRA 7/7 6 Kilder [1] "Energiutredning Kongsberg kommune 2011", utarbeidet av EB og NEE: http://www.ebnett.no/~/media/nett/dokumenter/energiutredning_kongsberg_2011.ashx [2] Program for varmesentraler: http://www.enova.no/finansiering/naring/fornybar-varme/program-forvarmesentraler/program-for-varmesentraler/120/141/