et magasin fra tollvesenet 1 2013 Stadig flere tar med seg kjæledyret sitt på flytur. Hund på utenlandsreise Nyhet: Utrykning De første tolltjenestemennene har nå fått utrykningsbevis. Aktuelt: Ny narkotikaforskrift Det blir enklere å stoppe syntetisk narkotika. Tett på: Antidoping Norge Antidoping Norge samarbeider med Tollvesenet mot doping.
LEDER et magasin fra tollvesenet leder Store tall Tollvesenets bidrag til statskassen økte også i 2012. I 2011 passerte Tollvesenet for første gang 200 milliarder kroner i inntekter til statskassen, og i 2012 økte beløpet til 210 milliarder kroner. Utgitt av: Toll- og avgiftsdirektoratet Postboks 8122 Dep., 0032 Oslo www.toll.no Tlf.: 22 86 03 00 Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Robert Haast Redaktør: Simen Narjord Layout og redaksjonell rådgivning: Millimeterpress Trykk: Grøset Opplag: 3 500 eksemplarer Forsidefoto: nyebilder.no Nynorsk bearbeiding: Språkverkstaden Korrektur: Slett og rett korrektur og språkvask ISSN 1891-2486 Innspill eller spørsmål kan sendes til simen.narjord@toll.no. Henvendelser om abonnement og adresse endring kan sendes til gerd.foss@toll.no. Dette magasinet er Svanemerket, noe som innebærer at trykksaken oppfyller kriteriene i henhold til en fellesnordisk miljømerking. Et Svanemerke betyr at denne trykksaken medfører mindre miljøproblemer enn andre produkter for bruk i samme hensikt. Det stilles også miljøkrav til emballasjen. Kriteriene revideres fortløpende etter hvert som ny kunnskap kommer til. Se www.ecolabel.no for mer informasjon. Abonnenter mottar bladet i miljøvennlig innpakning fremstilt av nedbrytbar bioplast. Importen øker Hovedårsaken til denne økningen er, som tidligere år, økt importvolum til landet. Stor import fører til mye innbetalt importmerverdiavgift. Tollinntektene, som i sum er beskjedne sammenlignet med inntektene fra merverdiavgift, økte også noe. Det samme gjelder inntektene fra engangsavgift på motorvogner. Her ser vi for øvrig at markedet nå etterspør biler med lavere CO 2 -utslipp enn tidligere. Årsavgift I 2012 bidro årsavgiften med over ni milliarder kroner til felleskapet. Oblatordningen er nå avskaffet. Derfor har Tollvesenet anskaffet elektroniske skiltlesere som raskt kan lese bilskilt og sjekke om årsavgiften er betalt. Vi har faste kamerainstallasjoner ved flere grenseoverganger, men også håndholdte apparater. Økonomiske kontroller Et viktig bidrag til Tollvesenets resultater er de økonomiske kontrollene. I 2012 avdekket Tollvesenets regnskapskontroller, deklarasjonskontroller, oppgavekontroller og valutakontroller unndragelser og feil for 1,3 milliarder kroner. Tallet er høyere enn tidligere år, og viser at prioritering av økonomisk kontroll fortsatt er helt nødvendig. Utrykningskjøretøy Snart vil Tollvesenet ta i bruk utrykningskjøretøy, men i første omgang bare i Tollregion Øst-Norge. Instruksen for utrykningskjøring er nå på plass, og opplæringen av tjenestemennene er godt i gang. Samtidig arbeides det med tilpassing av bilene med blålys og annet utstyr. I et treårig prøveprosjekt skal vi vise at vi er tilliten verdig. Blålysene bidrar til at tollkjøretøyene blir mer synlige og at kontrollobjekter kan stanses enklere og tryggere. Syntetisk narkotika I februar fikk helsemyndighetene på plass en svært viktig endring i narkotikaforskriften. Det er ikke lenger nødvendig at hvert enkelt stoff er oppført på narkotikalisten med detaljert kjemisk formel for at det kan defineres som narkotisk vare. Det har vært et stort problem at de som produserer syntetisk narkotika i illegale laboratorier endrer den kjemiske sammensetningen ørlite hele tiden for å omgå narkotikalovgivningen. Dette blir nå vanskeligere. Bjørn Røse toll- og avgiftsdirektør 2 På Grensen 1-2013
INNHOLD innhold 04 05 06 09 12 13 15 16 17 18 19 20 23 24 26 15 REISE MED HUND Det kommer daglig mange hunder med fly til Oslo lufthavn Gardermoen. 05 06 09 12 UTRYKNING Tollvesenet er nå i gang med opplæring av utrykningssjåfører i Tollregion Øst-Norge. INNTEKTER Tollvesenets inntekter passerte 210 milliarder kroner i 2012. Det er høyere enn noen gang før. SYNTETISK NARKOTIKA Det blir lettere å stoppe syntetisk narkotika med ny narkotikaforskrift. Syntetisk narkotika er et økende samfunnsproblem. ÅRSAVGIFT Årsavgiften forfalt 20. mars. Manglende betaling medfører først tilleggsavgift og eventuelt avskilting hvis purringen ikke blir betalt. 13 14 23 24 DEKLARERER VALUTA Stadig flere deklarerer valuta. Likevel er det behov for mer informasjon om reglene. Beløp over 25 000 kroner skal deklareres til Tollvesenet. NYTT VAREBILREGELVERK FORESLÅTT På grunn av nytt godkjenningsdirektiv for kjøretøy er det behov for justering motorvognavskriftsforskriftene. I PROFIL Morten Nystuen er kontorsjef ved Kongsvinger kontrollkontor. Han har ansvar for 21 grenseoverganger og toglinjen som går mot Stockholm. TETT PÅ: ANTIDOPING NORGE Antidoping Norge og Toll- og avgiftsdirektoratet har inngått en samarbeidsavtale som et ledd i kampen mot doping. På Grensen 1-2013 3
KORT OM ALT KORT OM ALT Bommar på miljømerking Tilsyn som Statens vegvesen gjennomførte i 2012, viser at bilforhandlarane i liten grad etterlever krava om å gje bilkjøparar informasjon om drivstofforbruk og CO 2 -utslepp. Bilforhandlarar skal setje eit energimerke som viser drivstofforbruk og CO 2 - utslepp på alle nye bilar, seier seniorrådgjevar i Statens vegvesen, Trond Robert Larsen til vegvesen.no. Transportsektoren er ei stor kjelde til CO 2 -utslepp, og utsleppet frå nye personbilar skal ifølgje regjeringa si klimamelding ned med 35 prosent fram mot 2020. Målet med energimerkinga er å gje bilkjøparar høvet til å ta bevisste val ut ifrå drivstofforbruk og CO 2 -utslepp når dei går til innkjøp av ny bil. Vi trappar opp tilsynet i 2013 for å sikre at bilkjøparane får den informasjonen dei har krav på, signaliserer Larsen til vegvesen.no. fakta Dette skal vere på plass hjå alle som forhandlar nye bilar: Energimerke plassert på nye personbilar. Tilgang til PC slik at forbrukarane kan søkje etter samanliknande opplysningar om drivstofforbruk og CO 2 -utslepp for nye personbilar gjennom Statens vegvesens digitale teneste Nybilvelger. Plakat/display i utstillingslokale med opplysning om drivstofforbruk og CO 2 - utslepp for utstilte køyretøy. Næringslivet måler konkurranseevna NHO sitt årlege «konkurranseevnebarometer» gjev Noreg svært god karakter på tre område: Økonomisk stabilitet, internasjonal tilpassing og offentleg byråkrati. Samstundes er skåren framleis låg innanfor transport. Noreg er ein open økonomi som det er lett å drive internasjonal verksemd frå. Mange av dei andre landa vi samanliknar oss med i denne undersøkinga er elles land som slit tungt som følgje av den økonomiske krisa i eurosona. Noreg skårar relativt bra på dei fleste indikatorane innanfor byråkratiet. Det tek til dømes berre tre dagar å starte opp ei ny bedrift. Vi er på andreplass også i kategorien 245 millioner kroner i vrakpant I 2012 ble det utbetalt 245 millioner kroner for 121 600 vrakede kjøretøy. I 2011 var tilsvarende tall 184 millioner kroner for 122 400 kjøretøy. Vrakpanten ble forhøyet til 2000 kroner i 2012, og derfor er det betalt ut 90 millioner mer i vrakpant dette året selv om det ble vraket 800 færre kjøretøy sammenlignet med 2011. Vrakpanten er for øvrig ytterligere økt i 2013 til 2500 kroner. for kor lang tid det tek å betale skattar og avgifter, og for kor lang tid det tek å avslutte ein konkurs. Samla oppnår Noreg ein tiandeplass av tolv land, med berre dei to sentraleuropeiske landa Tsjekkia og Polen bak oss. Den middelmåtige plasseringa Noreg får på områda skattar og avgifter, kompetanse og utdanning og forsking og innovasjon, og botnplasseringa på området transport, stadfester at vi ikkje satsar nok på dei vekstfremjande områda som handlingsregelen for bruken av oljepengar seier vi skal satse på, seier Petter Haas Brubakk i NHO til NHO sin nettstad. VERDEN RUNDT Prosjektmidler til sju land Tanzania er ett av sju land som får bistand fra Verdens Tollorganisasjon og Norad til å utvikle et klassifiseringssystem som baserer seg på HSnomenklaturen. Norad yter penger til et prosjekt som skal bidra til å bygge ut og styrke det tanzanianske tollvesenets saksbehandlingsressurser i klassifisering og verdifastsettelse. Prosjektet varer i to år og tar sikte på å lære opp tjenestemenn til å undervise egne tollere innen klassifisering. Samarbeid mot falske medisiner Tollvesen over hele verden står i første linje i kampen mot falske medisiner, men møter åtte store utfordringer i dette arbeidet, sier generalsekretær Kunio Mikuriya i Verdens Tollorganisasjon. Han lister opp mangelen på bevissthet hos forbrukerne, manglende kunnskap blant tollerne, manglende samarbeid med privat sektor, behovet for bedre samarbeid med andre kontrollmyndigheter, manglende lovgivning, uregulerte frihandelssoner, økt mengde små forsendelser på grunn av internetthandel samt manglende politisk vilje. 4 På Grensen 1-2013
NYHET Øver på utrykning I fjor høst fikk Tollvesenet klarsignal til et prøveprosjekt med utrykningskjøring. Nå har de første tjenestemennene fullført den eksterne opplæringen for å bli godkjente utrykningssjåfører. TEKST Simen Narjord Foto Terje Heiestad Norsk Utrykningsforum (NUF) står for opplæringen av tjenestemennene som skal ha utrykningskompetanse. Det blir lagt stor vekt på holdninger og kunnskaper under kurset. Grundig opplæring og tett oppfølging av kandidatene skal sørge for at sikkerheten blir ivaretatt og prioritert. Dette er like mye et sikkerhetskurs som det er et utrykningskurs. Utrykningskjøring har sju til elleve ganger høyere ulykkesrisiko enn vanlig kjøring. Det er helt avgjørende at vi lykkes i å skape gode holdninger og en god kjørekultur hos deltakerne, sier Tor Halvorsen, daglig leder i NUF. Han har 27 års fartstid fra politiet, der han også hadde ansvar for kjøreopplæring. Med seg i instruktørkorpset har han ytterligere fire erfarne kjøreinstruktører med politibakgrunn. Det er svært viktig å lære seg å lese trafikkbildet langt fremover og forutse hvilke farer som kan dukke opp. Hva kan vi forvente av de trafikantene vi til enhver tid har rundt oss? Dessuten er det med utrykningskjøring som med alt annet: Det du trener på, blir du god på, sier Halvorsen. Kurset inneholder flere obligatoriske tema, som kjøring i relativt enkle landeveismiljøer og mer kompliserte trafikksituasjoner i tettbygd strøk. OPPLÆRINGSANSVARLIG: Tor Halvorsen i Norsk Utrykningsforum har ansvar for den eksterne opplæringen av tjenestemennene. BLÅLYSET KOMMER: Tollvesenet vil om kort tid ha mulighet til å stoppe biler på en tryggere måte ved hjelp av blålys, slik som svenske tollere kan. Motiverte deltakere Noe som er svært uvant i begynnelsen, er å kjøre i venstre felt. Det føles veldig unaturlig, sier Matti Ljøner, som til daglig er førstetollinspektør ved Ørje tollsted. Han er i første pulje som har gjennomført kurset. Vi lærer å kjøre på en slik måte at vi ikke skaper farlige situasjoner. Hvis vi nærmer oss en bakketopp, holder vi litt igjen, slik at biler vi tar igjen ikke stopper på et ugunstig sted, sier han. Han er svært fornøyd med at de nå er i gang med utrykningsprosjektet. Dette har vi arbeidet for lenge, og nå er vi der, sier Ljøner. Kurset avsluttes med teoretisk eksamen og oppkjøring med sensor fra Statens vegvesen. Etter bestått teorieksamen og oppkjøring, får deltakerne kode 160 markert i førerkortet og er offisielt godkjente utrykningssjåfører. Tollregion Øst-Norge Prosjektet gjennomføres i Tollregion Øst- Norge, som omfatter Østfold, Hedmark og Oppland. Alle kontrollkontorene i regionen skal delta. Vi vil utdanne om lag 80 tjenestemenn, som skal få utrykningskurs og en grundig intern opplæring. Disse tjenestemennene vil bemanne om lag 20 biler som skal være stasjonert ved alle kontrollkontorene i regionen. Blålys og utrykningsstatusen skal primært brukes for å stanse kjøretøy på en tryggere måte både for kontrollobjektet og tjenestemennene, men også for øvrige trafikanter, sier avdelingssjef Asle Farberg i Tollregion Øst-Norge. n fakta Krav for å kunne kjøre utrykning Må ha bestått teoretisk og praktisk utrykningsprøve som gir kode 160 i førerkortet. Må ha fylt 20 år. Må ha hatt førerkort klasse B sammenhengende siste to år. Må kunne dokumentere arbeidsforhold eller frivillig arbeid som betinger utrykningskjøring. På Grensen 1-2013 5
TEMA VALUTASMUGLING Stor import gir store inntekter 6 På Grensen 1-2013
inntekter TEMA Inntektene øker fortsatt I 2012 økte Tollvesenets inntekter til statskassen med 5,8 milliarder kroner. TEKST Simen Narjord FOTO nyebilder.no Det betyr at rekorden fra 2011, da inntektene for første gang oversteg 200 milliarder kroner, bare holdt i ett år. I 2012 tok Tollvesenet totalt inn hele 210 milliarder kroner i av gifter og toll, 2,85 prosent mer enn i 2011. Hoveddelen av dette er som tidligere år merverdiavgiften, sier avdelingsdirektør ved avdeling for innkreving og regnskap i Tollog avgiftsdirektoratet, Esben Wølner. Det betyr at importen av varer inn til landet steg, til tross for en sterk krone som gir lavere importverdi. Toll og merverdiavgift Merverdiavgiften øker med over 4 prosent, og dette er den desidert største posten på inntektsoppgaven. Merverdiavgiften utgjør med sine 120 milliarder mer enn halvparten av de totale inntektene. Tollinntekter er en relativt beskjeden inntektspost i det store regnskapet. Det er likevel verdt å merke seg at tollinntektene øker med 340 millioner kroner, en økning på over 13 prosent. Dette kan tyde på en økt import av tollbelagte varer som klær og tekstiler og landbruksvarer, sier Esben Wølner. Bil, båt og drivstoff 2012 var også et godt år for bilbransjen, selv om det ble en ørliten nedgang på 0,3 prosent sammenlignet med 2011 i antall registrerte personbiler (-378 biler) viser tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken. Totalt ble det registrert 137 967 nye personbiler i Norge i fjor. I tillegg ble det importert 30 566 brukte biler, og dette er hele 3487 flere enn året før. Til sammen økte engangsavgiften med over én milliard kroner (5,24 prosent) og utgjorde samlet 21,17 milliarder. Etter noen år med meget stor dieselandel i nybilsalget, er denne nå i ferd med å avta noe. I 2011 var dieselandelen blant registrerte personbiler på totalt 75,7 prosent, mens den i 2012 falt til 64,3 prosent. Det tar imidlertid noen år før denne utviklingen gir utslag i fordelingen av drivstoffavgifter. Vi ser at veibruksavgiften på autodiesel fortsetter å øke, og den var i 2012 på 9,7 milliarder. Det tilsvarer en økning på 5, 7 prosent. Veibruksavgiften for bensin faller tilsvarende, 5,6 prosent, og er nå nede på 6,5 milliarder kroner, sier Esben Wølner. Totalt sett er det en liten økning på veibruksavgiftene på drivstoff. Til tross for gode tider i norsk økonomi, viser Tollvesenets inntektsoppgave at båtmarkedet er nokså labert. Inntektene fra båtmotoravgiften faller med hele 12,9 prosent og er nede i snaut 169 millioner kroner. Særavgifter Av øvrige særavgifter er det avgift på alkohol som utgjør den største inntektsposten til staten. I 2012 økte inntektene i denne kategorien med 2,23 prosent, fra 11,9 milliarder til 12,1 milliarder. Dette er i tråd med prisutviklingen og kan tyde på at den GODT FORNØYD: Esben Wølner er godt fornøyd med avgiftsinnkrevingen. lovlige omsetningen av alkoholholdige varer er omtrent på samme nivå som i 2011. En annen viktig særavgift, avgiften på tobakksvarer, faller imidlertid med 4,3 prosent, fra 7,6 milliarder til 7,3 milliarder. Omsetningen av tobakksvarer (sigarer, sigaretter og røyketobakk) har vist en negativ utvikling de siste årene samtidig som omsetningen av snus har steget. Restanser I alt fikk Tollvesenet inn 99,86 prosent av alle fastsatte avgifter i 2012. Vi er godt fornøyd med innsatsen toll regionene gjør med å følge opp avgiftskravene, avslutter Wølner. n På Grensen 1-2013 7
TEMA INNTEKTER Tre på toll TEMA: BILBRANSJEN Avdekket unndragelser for 1,4 milliarder kroner i 2012 Resultatene fra Tollvesenets økonomiske kontroller økte med over 400 millioner kroner i 2012 sammenlignet med 2011. Dette er høyere enn noen gang tidligere. Erik Andresen Direktør Bilimportørenes Landsforening 1: Bilbransjen har hatt to gode salgsår i 2011 og 2012. Vil dette vare? Den generelt gode økonomiske situasjonen i Norge kombinert med lavt rentenivå har ført til et godt nybilsalg. Imidlertid tror vi problemene i EU vil kunne gi ringvirkninger i Norge, og vi regner derfor med at markedet vil gå noe tilbake i 2013 sammenlignet med 2012. 2: Bensinandelen øker blant personbiler igjen. Hvordan tror dere denne fordelingen vil bli fremover? Bilprodusentene har utviklet nye, effektive og mer miljøvennlige bensinmotorer, blant annet med turbo og tresylindrede motorer som har gjort disse motorene konkurransedyktige sammenlignet med dieselmotorer. Bensinmotorer velges også på grunn av lavere lokale utslipp. Mange bilkjøpere har nok blitt skremt av varsler om kjøreforbud mot dieselbiler og heller valgt bensinbil. Siden dette nå er avvist av Samferdselsdepartementet, tror vi at bensinandelen vil stabiliseres på dagens nivå. TEKST Simen Narjord FOTO Terje Heiestad Den største økningen i avdekket beløp gjelder regnskapskontroller. Der ble resultatet 745 millioner kroner, en økning på nær 300 millioner sammenlignet med 2011. Deklarasjonskontrollene ga 515 millioner kroner ekstra i statskassen i 2012, en økning på 90 millioner fra 2011. Økningene kan forklares med at Tollvesenet har intensivert kontrollen av toll- og avgiftspliktige firmaer, og er også et resultat av tollrevisorenes risikovurderinger, analyser og etterretningsarbeid, sier toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse. ALVORLIGE UNNDRAGELSER 25 av sakene som ble avdekket i 2012, beløp seg til over 5 millioner kroner. Den største etterberegningen gjaldt manglende innbetaling av merverdiavgift på 200 millioner kroner. 30 av de mest alvorlige unndragelsene ble politianmeldt, mens øvrige unndragelser ble sanksjonert med gebyr og tilleggsavgift. Cirka 25 prosent av de avdekkede unndragelsene i 2012 var særavgifter. De største unndragelsene gjaldt miljø- og petroleumsavgifter, båtavgifter, elektrisitetsavgift og alkoholavgift. Om lag 65 prosent av unndragelsene var merverdiavgift. En gjenganger og et stort internasjonalt problem er «transfer pricing», der konserninterne transaksjoner gjøres til ikke-reelle priser for å fordele utgifter, inntekter og fortjenester mellom selskaper og land. På den måten blir det lavere skatter og avgifter for konsernet, og økt profitt. TIL SJØS: Denne båten hadde alt i orden da den ble kontrollert. Lystbåter Smugling av lystbåter på egen kjøl uten å betale merverdiavgift er også en gjenganger. Bare i Tollregion Sør-Norge ble det avdekket unndragelser ved båtsmugling på mellom fem og ti millioner kroner, der den dyreste «svarte båten» kostet mer enn ti millioner. n 3: Hvordan påvirker CO 2 -faktoren i engangsavgiften bilimportørene? CO 2 -komponenten, som ble innført i 2007, har stor virkning for bilimportørene, særlig etter at man fikk fradrag i engangsavgiften for lave utslipp. Det er store prisdifferanser mellom en bil med lavt utslipp sammenlignet med en med høyt utslipp. Det er positivt og motiverer til salg av lavutslippsbiler. På denne måten kan Norge nå målene i Klimaforliket. Resultater av TollVESENETS økonomiske kontroller (i mill. kroner) Type kontroll 2012 2011 2010 Deklarasjonskontroll 518 433 523 Regnskapskontroll/bokettersyn 745 467 465 Kontroll med særavgiftsoppgaver 11 3 5 Valutakontroll 46 56 58 Piratvarekontroll 18 50 39 Sum 1 338 1 009 1 090 8 På Grensen 1-2013
NYHET Lettere å stoppe syntetisk narkotika I februar ble en ny narkotika forskrift fastsatt. Forskriften gir Tollvesenet bedre mulighet til å stoppe import av blant annet syntetisk narkotika. Tekst Simen Narjord Foto nyebilder.no og Bård Gudim Den nye forskriften innebærer at mange nyutviklede narkotiske stoffer, som syntetiske cannabinoider (hasj), blir regnet som narkotika i Norge. Slik vil det bli enklere for både politiet, Tollvesenet og rettsapparatet å bekjempe og sanksjonere mot innførsel av slike stoffer. Tollvesenet har lenge etterspurt en endring av forskriften, slik at stoffer som har, eller som antas å ha, psykoaktiv effekt blir regnet som narkotika, sier avdelingsdirektør Eivind Kloster-Jensen, som leder kontrollavdelingen i Toll- og avgiftsdirektoratet. Tilfreds: Avdelingsdirektør Eivind Kloster-Jensen er tilfreds med at det nå blir lettere å stoppe syntetisk narkotika. Listeføring av stoff En viktig endring i den nye forskriften er at den gir mulighet for å listeføre grupper av stoff. Det betyr at myndighetene kan føre opp stoffgrupper, slik at ulike stoffer som ligner hverandre enkelt kan klassifiseres som narkotika og bli stoppet som ulovlig vare. Det har vært et stort problem at det stadig har kommet nye syntetiske stoffer som med små endringer i «oppskriften» har omgått regelverket. Tollvesenet ønsker derfor den nye forskriften velkommen. Flere beslag i tollregionene vil øke behovet for raske analyser på tollaboratoriet, sier avdelingsdirektør Eivind Kloster-Jensen. I den nye narkotikalisten, som er vedtatt som en del av forskriften, er det listeført ti stoffgrupper. Disse gruppene dekker de aller fleste av de nyutviklede psykoaktive stoffene som fagmyndighetene har avdekket siden 2011. Internetthandel De syntetiske stoffene skiller seg fra mer tradisjonelle narkotiske stoffer på mange måter. Omsetningen skjer i stor grad gjennom internasjonale internettbutikker. Det er ikke nødvendigvis åpenbart for alle at produktene faktisk inneholder narkotika, og disse produktene kan i mange tilfeller være inngangsporten til andre narkotiske stoffer for nye brukere. Det er også vanskeligere å dosere syntetisk narkotika. Styrken kan være svært ulik, og selv svært små mengder kan ha veldig sterk effekt. n Nå på narkotikalisten: Beslaget over er et eksempel på syntetisk hasj som tidligere ikke ble omfattet av narkotikaforskriften. På Grensen 1-2013 9
NYHET Fornyer populære tollkurs Tollregion Oslo og Akershus har i en årrekke arrangert kurs for næringsdrivende om tollbehandling. Våren 2013 blir det en større omlegging. Tekst Simen Narjord Foto Arkiv Vi har sluttet med fem dagers introduksjonskurs siden vi fikk tilbakemeldinger fra deltakerne om at det var litt for lenge for dem å være borte fra sitt ordinære arbeid. Derfor har vi nå lagt om slik at selve introduksjonskurset kun varer én dag, men med mulighet for å velge spesialiseringskurs som påbygging. Slik kan man velge alt etter hva som er mest nyttig for den enkelte, forteller Geir Granholt, som arbeider ved Informasjonssenteret i Tollregion Oslo og Akershus som arrangerer kurs for hele landet. Variert tilbud Det er et variert kurstilbud tollregionen kan by på. Basiskursene i generell tollbehandling gjennomføres regelmessig, det er egne kurs for særavgifter, opprinnelsesregler, tollagerhold, klassifisering av tekstiler og matvarer samt et nytt kurs hvor man lærer tolltariffen å kjenne. Målgruppen for kursene våre er vid. Deltakerne importerer eller eksporterer egne varer eller de kommer fra spedisjonsfirmaer som gjør dette arbeidet på vegne av sine kunder. Også privatpersoner deltar på kursene, ofte i forbindelse med omskolering. For de viderekommende kursene kartlegger vi deltakernes forhåndskunnskaper for å sikre at de får et faglig utbytte. Hvis man er uerfaren KURSARRANGØRER: Turid Stamnes og Geir Granholt arrangerer kurs for næringslivet og andre interesserte. TOLLKURS: Tollkursene arrangeres på Gardermoen. med tollbehandling, er det best å starte med et basiskurs, sier Granholt. Nytt for sesongen er at noen av kursene blir PC-baserte. Tanken er at deltakerne selv skal navigere i tolltariffen og andre relevante verktøy med erfarne tolltjenestemenn som instruktører. Slik vil deltakere få mer av treningen «i fingrene», og ikke bare gjennom tavleundervisning. Vi ønsker å gjøre undervisningen praktisk og lettfattelig. Det gjør vi ved at vi for eksempel følger et vareinnkjøp fra utlandet og helt fram til siste salgsledd i Norge, sier Granholt. 500 deltakere I 2012 hadde vi over 500 deltakere. De siste årene har vi merket at det også er utenlandske deltakere, mest svensker, som gjerne jobber i spedisjonsfirmaer som driver eksport til Norge som vil være med på kurs. Vi er spente på hvordan kursomleggingen blir tatt imot. Vi håper det blir lettere for deltakere å få mulighet til å delta når kursene blir av kortere varighet, sier Turid Stamnes, fungerende leder for Informasjonssenteret i Tollregion Oslo og Akershus. Skreddersydde kurs Det er normalt 15 plasser per kurs, og det er vanligvis to instruktører. Firmaer som ønsker det kan også få skreddersydde kurs. Det er bare å henvende seg til Tollregion Oslo og Akershus. Alle kursene holdes i Tollbygget, som ligger i gangavstand fra terminalbygget på Oslo Lufthavn Gardermoen. Det er lett for deltakere fra hele landet å komme seg til og fra. Kursene drives til selvkost, og da er lunsj inkludert. For fullstendig kursoversikt, se side 27 eller www.toll.no. n 10 På Grensen 1-2013
NYHET Vital 60-åring I 2012 markerte World Customs Organization (WCO) sitt 60-års jubileum. Norge har vært et aktivt medlemsland helt siden organisasjonen ble opprettet. Tekst Simen Narjord Foto nyebilder.no Internasjonal rådgiver Per Arvid Nordli i Toll- og avgiftsdirektoratet følger opp mye av Tollvesenets kontakt med WCO. Norsk næringsliv driver i dag utstrakt handel med andre land. Dette skjer gjennom anerkjente og sikre kjøreregler for handel over landegrensene utviklet gjennom WCO, forteller Nordli. Organisasjonens tollprosedyrer er beskrevet i Konvensjonen om forenkling og harmonisering av tollprosedyrer, som ble vedtatt i Kyoto 18. mai 1973. 40 år senere brukes konvensjonen til å behandle mer enn 80 prosent av den globale handelen. WCO arbeider for at avtaleverk og standarder tilpasses slik at tolladministrasjonene bidrar til effektiv handel som igjen stimulerer til økonomisk vekst og utvikling. Samfunnsbeskytter Rollen som samfunnsbeskytter har blitt stadig viktigere. Dette gjelder for eksempel bekjempelse av terror og organisert kriminalitet. Balansen mellom effektiv handel og samfunnssikkerhet er en stor utfordring for tollmyndighetene, sier Per Arvid Nordli. Kapasitetsoppbygging Det er store forskjeller i medlemmenes evne til å implementere regler og standarder. I 2006 ble det derfor opprettet et eget program for teknisk bistand og kapasitetsoppbygging. Integritet og bekjempelse av korrupsjon står høyt på dagsordenen i bistandsprogrammene. Det er også utviklet en rekke standarder og hjelpemidler som skal bidra til å bygge opp integritet og tillit til tollmyndighetene, forteller Nordli. AKTIV: Norge er en aktiv deltaker i WCO. Her er generalsekretær Kunio Mikuryia avbildet under et tidligere besøk hos toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse. Sikkerhet WCOs råd vedtok i 2012 en ny handlingsplan med tiltak mot terrorisme. En viktig del av planen er programmet Global Shield. Dette initiativet ble lansert allerede i 2010 for å overvåke handelen med kjemikalier som kan brukes til fremstilling av sprengstoff. Siden starten av Global Shield er det registrert 41 beslag på til sammen 126 tonn kjemikalier. 40 personer er pågrepet. Tollvesenet deltar aktivt i programmet sammen med norsk politi. Effektiv handel Også de rike landene rammes i dag av fallende inntekter som følge av finanskrisen. Nedskjæringer og kutt er daglige begreper i offentlig forvaltning, og tollmyndighetene må være mer effektive med lavere budsjetter. WCO har møtt de nye strategiske utfordringene med innovasjon og utvikling. WCO har lansert en rekke nye praktiske veiledere for blant annet verdivurdering, etterkontroll, retningslinjer for kontroll av preferansereglene og diagnoseverktøy på vareklassifisering, sier Nordli. Norsk tollvesen deltar på alle nivåer i organisasjonen. Toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse representerer i dag Europas 52 medlemmer inkludert EU i det øverste policyorganet. Norske tekniske eksperter er representert i komitéstrukturen og i bistandsprogrammene. Tollvesenet legger vekt på å styrke WCO som en troverdig utviklingsaktør av relevante tollprosedyrer og standarder som både regulerer og stimulerer internasjonal handel. n fakta World Customs Organization (WCO) I dag har WCO 179 medlemsland. Opprettet i 1952. Toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse er Vice-Chair for Europa i perioden 2011 2013. På Grensen 1-2013 11
AKTUELT UTENLANDSKE SKILTER: Nå er det mulig å kjøre med de utenlandske skiltene i inntil 30 dager ved import av bil. aktuelt Nye Graddis tollstasjon vedtatt Den nye stasjonen i Saltdal i Nordland blir liggende 800 meter fra riksgrensen. Stasjonen erstatter den nåværende tollstasjonen i Junkerdal. Tekst Thore Simenstad Miljøverndepartementet har nå endelig vedtatt plasseringen for den nye tollstasjonen ved riksvei 77. Prosjekteringen og utbyggingen ble forsinket etter at en svensk sameby klaget på den foreslåtte plasseringen av tollstasjonen. Samebyen hevdet at stasjonen ville vanskeliggjøre flytting med rein og hindre reinens naturlige trekk og beitebruken i området. Miljøverndepartementet har veid hensynet til en effektiv grensekontroll opp mot reindriftens behov for minst mulig forstyrrelser langs flytte- og trekkleia. Den nye plasseringen vil gi tollerne fri sikt til grensen mot Sverige. Dagens Junkerdal tollstasjon er uhensiktsmessig plassert med tanke på kontrollfunksjonen, der den ligger om lag ti kilometer fra grensen med betydelig hyttebebyggelse mellom tollstasjonen og grensen. Vi er glad for at byggesaken i Saltdal endelig er blitt løst etter mye arbeid og flere års utsettelse, sier avdelingsdirektør Lars Atle Holm i Toll- og avgiftsdirektoratet. Finansiering er ikke endelig avklart, men tollstasjonen i Saltdal ble tilgodesett med ti millioner kroner i forslaget til statsbudsjett i 2010 og ytterligere åtte millioner kroner i budsjettforslaget for 2011. n AVSKILTING: Manglende betaling av årsavgift er en av flere årsaker til at biler kan bli avskiltet i kontroll. Årsavgiften forfalt 20. mars I år ble det sendt ut 3 560 804 krav om årsavgift til kjøretøyeiere. Har du ikke betalt blir det tillagt et purregebyr på 250 kroner. Tekst Simen Narjord Foto nyebilder.no Utsending av årsavgift er en stor og viktig oppgave for Tollvesenet. Oppgaven er delegert til Tollregion Oslo og Akershus, som tar seg av årsavgiftsinnkrevingen for hele Norge. Vi sender ut flere trailerlass med krav. Det er en overraskende liten andel av avgiftsbetalerne som har efaktura på årsavgiften. Det kommer kanskje av at den bare betales en gang i året og derfor går litt i glemmeboken fra år til år, sier kontorsjef for årsavgiftskontoret, Dag H. Ramsjø. Også i år er det bemannet et eget callsenter som skal ta seg henvendelser som kommer fra publikum. Vi har 30 ekstra medarbeidere som besvarer årsavgiftsspørsmål i høysesongene. Den første kommer rundt forfall 20. mars, den neste når vi sender ut purringene, og sist når avskiltingsbegjæringene går ut til sommeren. Mer forståelig faktura Fakturaen som er sendt ut i år, har vært gjennom en omfattende språkvask. Vi har sett at svært mange av henvendelsene vi får om årsavgiften kunne vært unngått hvis informasjonen vi gir hadde vært bedre. Derfor har vi gått nøye gjennom teksten på fakturaen. Det er viktig at informasjonen er så konkret som mulig, at den gir svar på hvem som skal gjøre hva, og når de skal gjøre det. Vi håper den nye fakturateksten vil gjøre det lettere for publikum å forstå dette, sier Ramsjø. I 2012 mottok årsavgiftskontoret mer enn 127 000 henvendelser, hvorav mer enn halvparten kom i høysesongen. Ofte stilte spørsmål En gjenganger blant henvendelsene Tollvesenet får er om man slipper tilleggsavgift hvis man av en eller annen grunn ikke har mottatt kravet. Det er dessverre ikke mulig. Alle som eier et kjøretøy plikter å betale, og det gjelder uavhengig av om man har mottatt faktura eller ikke. Årsavgiftsforskriften regulerer dette og det er derfor ikke rom for individuelle tilpasninger. Av samme grunn er det heller ikke mulig å få utsatt betalingsfrist, sier Ramsjø. n 12 På Grensen 1-2013