Vedlegg 1 Samhandlingsreformen i Sørum kommune Forutsetninger og føringer for videre arbeid
Kort om samhandlingsreformen Bakgrunnen for samhandlingsreformen I forkant av samhandlingsreformen ble det pekt noen erkjennelser/utfordringer for norsk helsevesen: Det er ikke gode nok koordinerte tjenester mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten - Brukere av helsetjenesten har mange ulike tjenestesteder å forholde seg til - Tjenester blir gitt av kortere og lengre tidsperioder - Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har ulikt lovverk å forholde seg til - Det er ulike finansierings- og IKT-systemer - Det oppstår ulike målsettinger; spesialisthelsetjenesten er opptatt av medisinsk helbredelse, mens kommunehelsetjenesten har fokus på funksjons- og mestringsevne Det avsettes for liten innsats på å begrense/forebygge sykdom - Forebyggende arbeid taper kampen om ressurser mot behandlende innsats Den demografiske utviklingen, samt endringer i sykdomsbildet, gir helsevesenet nye utfordringer - Flere eldre - Flere sammensatte, kroniske sykdomstilstander Hva er samhandlingsreformen? Samhandlingsreformen har en intensjon om å ta helsetjenesten i en ny retning, der det skal legges betydelig større vekt på å forebygge framfor bare å behandle sykdomstilstander. Det skal settes fokus på tidlig innsats, og få de ulike leddene i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Det legges opp til at flere oppgaver legges til kommunene, og flytte tjenestene nærmere der folk bor. Samtidig skal spesialiserte fagmiljøer samles slik at de blir sterke nok. Det skal også være fokus på at enkeltes ansvar for egen helse, og at pasienter får en sterkere brukermedvirkning. Nasjonal helse og omsorgsplan Sentralt i Samhandlingsreformen er Stortingsmelding 16 Nasjonal helse og omsorgsplan (2011-2015). De rettslige virkemidlene er ny Folkehelselov og ny Lov om kommunale helse og omsorgstjenester. De to nye lovene trår i kraft 01.01.12. Nåværende Kommunehelsetjenestelov og Sosialtjenestelov opphører fra samme tidspunkt. Dette medfører endringer i en rekke andre lover og forskrifter samt noen nye forskrifter. Den enkelte innbyggers rettighet til en tjeneste blir hjemlet i Pasientrettighetsloven. Vi vil i denne rapporten kun gi en kort omtale av de to hovedlovene. Virkemidler for gjennomføring av samhandlingsreformen - Det innføres ny folkehelselov som styrker kommunens ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer - Det innføres ny helse- og omsorgslov i kommunene, som erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven - Nytt lovverk skal sørge for forpliktende samarbeid mellom kommune og sykehus - For 2012 foreslås 5 milliarder kroner å bli flyttet fra staten til kommunene: o Ca 4,2 milliarder foreslås flyttet fra sykehussektoren til kommunene, slik at kommunene for et medfinansieringsansvar for sine innbyggeres sykehusinnleggelser
o Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. Det blir overført 560 millioner kroner for å etableres tilbud for disse pasientene. - Fra 2016 får kommunene plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. Tilbudet foreslås fullfinansiert. - Kommunenes økonomiske rammer skal styrkes, slik at en større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene framover. Folkehelseloven. Ny folkehelselov er et viktig tiltak for å kunne nå samhandlingsreformens intensjon om å forebygge mer og bedre. Blant annet har Stortinget uttalt ved behandlingen av samhandlingsmeldingen at kommunene gjennom lovverket må gis et tydelig ansvar som gjenspeiler folkehelseperspektivet, forebygging og tidlig intervensjon. Formålet med en ny folkehelselov er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Loven skal tydeliggjøre ansvar og oppgaver, samt gi kommunene og fylkeskommunene et bedre verktøy i folkehelsearbeidet. Videre forpliktes staten til å understøtte kommunene og fylkeskommunene i dette arbeidet. En gevinst ved å samle bestemmelser om folkehelsearbeid på alle forvaltningsnivåer er at loven kan legge til rette for en mer samordnet innsats. Hovedtrekk i lovforslaget er at: Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan. I dag ligger ansvaret i kommunen ved sin helsetjeneste. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert, slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger tilgjengelig og understøtte kommunene En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. På samme måte skal en drøfting av fylkets helseutfordringer inngå i regional planstrategi. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer Lov om Kommunale helse og omsorgstjenester I forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester ( sørge for ansvar ), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Kommunens plikter skal i all hovedsak videreføres, men pliktene er utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Dette vil gi kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar og større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. I loven oppheves skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet fastsettes en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans. Helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven. Loven innebærer også at pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester videreføres, og at de samles i pasientrettighetsloven. Det vil medføre at rettighetene blir mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne, som ofte forholder seg til flere deltjenester i kommunen eller til tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.
Helseprofiler og levekårsprofiler I henhold til nasjonal helse og omsorgsplan og de nye lovene skal stat og fylkeskommune bistå kommunene med data som er viktig for å kunne ha oversikt over helsesituasjonen i kommunen og faktorer som påvirker denne. Sentrale aktører her Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Fylkeskommunene og Statistisk sentralbyrå for å nevne noen. Folkehelseinstituttet har presentert et forslag til hvordan en helseprofil kan se ut. Den omhandler en rekke parametere og sammenligner disse opp mot fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet. Kommunens resultat vises med markeringer som angir signifikant bedre, ikke forksjellig, dårligere og kan ikke beregnes i forhold til landsgjennomsnittet. Dette gir kommunen mulighet for å gjøre analyser over forhold i egen kommune og på bakgrunn vedta iverksettelse av tiltak. På kort sikt vil det være vanskelig å måle resultat av valgte tiltak, men det skal være mulig å finne områder der resultat også kan ses innenfor en avgrenset tidsramme (noen få år). Arbeid med profiler og analyser vil få stor oppmerksom i årene framover, det er viktig å følge godt med og gjerne finne en arena for deltagelse og med/påvirkning. Hva blir kommunens ansvar? Foruten ansvar for utskrivningsklare pasienter og medfinansieringsansvar for medisinske behandlinger/ konsultasjoner får kommunen også ansvar for: - Et helhetlig ansvar for innbyggernes folkehelse, som innebærer at helsetilstanden kartlegges og lokale helseutfordringer avdekkes - Iverksettelse av nødvendige og tidlige forebyggende tiltak - Være koordinatorer for pasienter med behov for langvarige og sammensatte tjenester - Koordinere habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet Det er viktig å påpeke at ansvaret for forebyggende helsearbeid hviler på hele kommunen som organisasjon, ikke bare på virksomheter innenfor helse og omsorg. Statusbeskrivelse Samarbeidsprosjekt For kommunene Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Aurskog-Høland, Rømskog og Sørum er det inngått en intensjonsavtale om deltagelse i prosjekt for utredning av samarbeidsområder innen samhandlingsreformen. I mars ble det søkt om tilskudd fra Helsedirektoratet, og det er nå bekreftet at prosjektet er innvilget 2 mill. kroner. Prosjektet omfatter utredning av 6 delprosjekter: 1. Interkommunal samhandlingsadministrasjon - Interkommunal samordning administrativt og økonomisk - Avtalehåndtering mellom kommuner og mellom kommuner og helseforetak - Kompetanse og rekrutteringsbehov - Likeverdighetsprinsippet mellom kommuner og sykehus - Dialogforum mellom HiAk og Ahus - Helsefaglig utviklingsarbeid mellom kommuner og mellom kommuner, helseforetak og kommuner - Helhetlig pasientforløp 2. Interkommunalt lokalmedisinsk senter - Lokalmedisinsk senter (innhold, funksjon, organisering etc.)
- Legevakt - Observasjonsenhet - Ø-hjelpsenhet - Lærings- og mestringsenhet 3. Utvidelse av samarbeid knyttet til sykehjems- og hjemmetjenestefunksjoner - Lindrende enhet - Spesialisert korttidsenhet - Demensutredning - Geriatrisk enhet 4. Interkommunal døgnenhet for barn og unge - Plasseringsbehov i kommunal omsorg - Barn og unge med psykiske lidelser og/eller funksjonsnedsettelser 5. IKT - Nasjonal meldingsløft - IKT-systemer i de forskjellige kommuner 6. Andre samhandlingsarenaer - Psykisk helse/rus - Autismespekter - Funksjonshemmede - Rehabilitering fysio/ergoterapi - Omsorgsboliger Pu, psyk/rus, annet Det poengteres at prosjektet kun er utredninger, og at den enkelte kommune selv kan avgjøre hvilke av disse delprosjektene man ønsker et interkommunalt samarbeid om. Samarbeidsavtale med helseforetak Fra 2012 er kommunene og helseforetak forpliktet til å inngå samarbeidsavtale. En slik avtale skal inneholde følgende momenter: - Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre. - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. - Retningslinjer for innleggelse i sykehus. - Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. - Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. - Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering. - Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. - Samarbeid om jordmortjenester. - Samarbeid om IKT-løsninger lokalt. - Samarbeid om forebygging. - Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.
Det er en rådmannsgruppe som har fått i oppgave å utarbeide forslag til overordnet samarbeidsavtale med AHUS. I etterkant av en slik overordnet avtale vil det bli utarbeidet avtaler innenfor aktuelle områder, som f. eks samarbeid rundt helhetlig pasientforløp. Tiltak i egen regi Utskrivningsklare pasienter Kommunene vil fra 2012 få ansvar for utskrivningsklare pasienter fra første dag. For disse pasientene vil kommunene måtte betale kr 4000,- pr døgn dersom de blir liggende på sykehus etter at de blir definert som utskrivningsklare. Dersom kommunen klarer å etablere et alternativt tilbud i egen som koster mindre enn kr 4000,- pr døgn, vil dette være kostnadseffektivt for kommunen. For pasientene vil det også være positivt at videre behandling gis utenfor sykehus og nærmere bosted. Pro-seksjonen planlegger å ta i bruk 2 ekstra institusjonsplasser ved Sørvald bo- og behandlingssenter. Ved å flytte 2 beboere fra Sørum sykehjem til Sørvald, frigjøres 2 plasser ved sykehjemmet som øremerkes til bruk for utskrivningsklare pasienter på sykehus. For 2012 anses denne løsningen å være god, men det blir vanskeligere å få til fra 2013 og utover, etter hvert som plassene ved Sørvald tas fullt i bruk. De økte kostnadene ved dette foreslås å dekkes gjennom bruk av midler som samhandlingsreformen føre med seg. Oppsøkende tjeneste for eldre Det ble i kommunestyremøte 15.06.11 vedtatt å etablere en oppsøkende tjeneste for eldre fra 2012. En slik oppsøkende tjeneste vil ha mange forebyggende elementer i seg, f. eks gi råd og veiledning i forhold til ernæring/kosthold, hjemmeulykker, hjelpemidler. Oppsøkende tjeneste vil etter hvert få god oversikt over helsetilstanden og omsorgsbehovet blant den eldre befolkningen, som vil være nyttig i planleggingen av fremtidig tjenestetilbud. Forebyggende arbeid / folkehelsearbeid Kommunens helsestasjons- og skolehelsetjeneste er lokale lavterskeltilbud til barn og ungdom fra 0 til 20 år. Tjenesten som gis er fastsatt i egen forskrift, og den skal i et tverrfaglig samarbeid også bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge ved å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen, og ved å legge til rette for gode psykososiale og fysiske lærings- og utviklingsmuligheter. Kommunen har også en egen strategi og plan for det forebyggende arbeid når det gjelder barn og unge. Det lokale folkehelsearbeidet må utvikles i betydelig grad, både når det gjelder innhold, tiltak og samhandlingen med frivillige aktører. Som en oppstart vil 20% av SLT koordinator stillingen bli benyttet til dette. Kommunen har egen plan for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet. Denne planen skal gjennomgås på nytt/rulleres når det nye lovverket trer i kraft. Administrasjon av medfinansieringsansvaret vedr sykehusopphold. I forbindelse med at kommunen får medfinansieringsansvar i forbindles med innbyggerens sykehusopphold, vil det oppstå noe administrasjons- og koordineringsarbeid. Det må kontrolleres at sykehuset belaster kommunen med riktig antall liggedøgn. Det samme gjelder for utskrivningsklare pasienter. Kommunen bør også skaffe seg god oversikt over årsakene til de ulike sykehusoppholdene. Dette kan gi nyttig informasjon over hvilke fremtidige forebyggende tiltak kommunen bør satse på.
Tildelingsenheten har allerede i dag tett samarbeid med Ahus. De har også god oversikt over inneliggende pasienter som har behov for tjenestetilbud i kommunen etter sykehusopphold. Det er derfor naturlig at dette administrasjonsansvaret legges til tildelingsenheten, i hvert fall i en oppstartingsfase Tildelingsenheten har i dag ikke kapasitet å ta på seg omfattende nye oppgaver. Det er derfor naturlig at enheten styrkes, og at dette gjøres gjennom bruk av midlene som samhandlingsreformen fører med seg. Administrasjonens innstilling av samhandlingsreformen: - Det opprettes 2 plasser ved Sørum sykehjem som skal benyttes til utskrivningsklare pasienter på sykehus. Plassene frigjøres ved å ta i bruk 2 ekstra plasser i demensenheten, Sørvald bo-og behandlingssenter. Plassene forutsettes finansiert ved bruk av midler som blir overført fra staten til kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen, og tas i rådmannens forslag til budsjett 2012. - Sørum kommune deltar i interkommunalt prosjekt vedr samhandlingsreformen, i tråd med intensjonsavtale. Sørum kommune tar stilling til evt deltagelse i interkommunalt samarbeid når utredningene er utført. - Ansvar for administrasjon for og koordinering av kommunens medfinansieringsansvar legges til tildelingsenheten. Eventuelle merkostnader finansieres gjennom samhandlingsmidler, og legges inn i rådmannens forslag til budsjett 2012. Sørumsand 17.08.2011 Else Jørgensen Seksjonsleder helse/sosial Bård Gjestvang seksjonsleder pleie, rehabilitering og omsorg