Dato: 27. oktober 2006 Høring Ny kapitaldekningsrapportering - midlertidig rapporteringsordning - spesifikasjon av innholdet i ny rapportering - teknisk løsning 1
1. Innledning Den 13. januar 2006 publiserte den europeiske komiteen for banktilsyn (CEBS) en pressemelding om vedtagelse av retningslinjer for en felles europeisk kapitaldekningsrapportering (COREP) etter de nye kapitaldekningsreglene. Rapporteringen vil bli gjort gjeldende for kredittinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond med tillatelse å yte aktiv forvaltning. Institusjonene ble orientert om dette arbeidet i likelydende brev av 22. mars 2006. En endelig norsk versjon av kapitaldekningsrapporteringen kan ikke foreligge før Finansdepartementet har vedtatt de nye forskriftene om kapitaldekning. Vedtaket er ventet i desember 2006 med ikrafttredelse fra 1. januar 2007. Som følge av dette foreslår Kredittilsynet en midlertidig rapporteringsløsning. For kredittinstitusjoner legges til grunn at den midlertidige løsningen benyttes fra 1. kvartal 2007. For verdipapirforetak med krav til månedlig rapportering vil det være aktuelt å videreføre rapport 800 inntil den midlertidige løsningen er etablert. Den midlertidige løsningen er omtalt i pkt 2 nedenfor. Hvor lenge den midlertidige løsningen vil vare avhenger bl.a. annet av etablering av teknisk løsning, jf. omtalen nedenfor og under punkt 6. Kredittilsynet har utarbeidet en nærmere spesifikasjon av innholdet i den nye kapitaldekningsrapporteringen og der det er gitt referanser til Finansdepartementets forskriftsforslag. Denne spesifikasjonen vil bli lagt til grunn for det videre arbeidet med utvikling av ny kapitaldekningsrapportering og er nærmere omtalt i punkt 3. Dette notatet omtaler også rapportering av den konsoliderte kapitaldekningen i blandede konsern og rapportering etter overgangsordning i IRB-metode, jf. punkt 4 og 5. Forholdet til rapporteringen etter konglomeratdirektivet vil bli behandlet i egen sak fra Kredittilsynet. Kredittilsynet har startet et prosjekt for å gjennomføre teknisk løsning for ny kapitaldekningsrapportering. Dette omtales i punkt 6. Finansdepartementets forskriftsforslag inneholder en overgangsordning som åpner for at gjeldende kapitaldekningsregler og kapitaldekningsrapportering kan benyttes i 2007. Dersom overgangsordningen fastsettes i endelig forskrift legges det til grunn at rapport 800 videreføres i 2007 for institusjoner som benytter gjeldende regelverk, men slik at det foretas endringer i rapporteringsskjemaet i forhold til IFRS og nye konsolideringsregler. Kredittilsynet vil kartlegge hvilke institusjoner som planlegger bruk av overgangsordningen etter at Finansdepartementet har vedtatt forskriften. Kredittilsynet legger til grunn at rapport 700 videreføres for forsikringsselskaper og pensjonskasser, men slik at det foretas endringer i rapporteringsskjemaet som følge av Basel II endringene av reglene om ansvarlig kapital og i forhold til IFRS og nye konsolideringsregler. Det kan videre være behov for å foreta enkelte endringer i rapporteringsskjemaet dersom Finansdepartementet endrer kapitaldekningsforskriften, jf. brev fra Finansdepartementet til Kredittilsynet av 28. juni 2006 og Kredittilsynets brev 23. oktober 2006 med utkast til høringsnotat og endringsforskrift. Krav til rapportering er regulert i forskrift av 15. november 1996 nr 1130 om rapportering av kapitaldekning. Kredittilsynet vil foreta nødvendige endringer i forskriften etter at Finansdepartementet har vedtatt de nye forskriftene om kapitalkrav. Det vil bli lagt til grunn at gjeldende rapporteringshyppighet og rapporteringsfrister videreføres. Interesserte inviteres til å komme med synspunkter til dette dokumentet innen 20. november 2006. Høringsinnspill lengre enn to sider bes sendt elektronisk til Kredittilsynet post@kredittilsynet.no. Kredittilsynet vil vurdere innspill og merknader i det videre arbeidet med gjennomføring av ny kapitaldekningsrapportering. 2
2. Midlertidig rapporteringsløsning For institusjoner som vil benytte standardmetoden for kredittrisiko i 2007 innebærer den midlertidige løsningen at rapport 800 må opprettholdes i perioden. Årsaken til dette er at den midlertidige rapporteringen vil beregne virkningen av de vesentligste endringene fra gjeldende regelverk til de nye reglene. På denne måten vil det beregnes et anslag for samlet kapitalkrav etter de nye reglene. Et slikt anslag vil foreløpig være tilstrekkelig for myndighetsrapporteringen, men Kredittilsynet presiserer at institusjonene selv, til enhver tid, skal ha oversikt over og kunne beregne kapitalkravet etter de nye reglene fra 2007. Den midlertidige rapporteringen vil bli basert på et rapporteringsskjema som ble benyttet for å kartlegge virkningen på kapitalkravet i 2003 (utviklet av Kredittilsynet i samarbeid med Norges Bank, FNH og Sparebankforeningen). Skjema og veiledning som ble benyttet i denne kartleggingen er vedlagt til orientering (vedlegg 1). Kredittilsynet vil komme tilbake med nærmere informasjon om den midlertidige rapporteringsløsningen etter at Finansdepartementet har vedtatt forskriftene. For eventuelle institusjoner som får tillatelse til å benytte IRB-metode for kredittrisiko i 2007 legges det opp til å benytte den norske spesifikasjonen av skjemaene. Dette er nærmere omtalt i punkt 3 nedenfor. IRB-institusjoner vil etter det nye regelverket være underlagt en overgangsordning som begrenser reduksjonen i ansvarlig kapital i perioden 2007-2009. Dette vil medføre en tilleggsrapportering og er nærmere omtalt i punkt 4. 3. Spesifikasjon av ny kapitaldekningsrapportering Retningslinjene fra CEBS gir mulighet for nasjonale tilpasninger i rapportenes innhold. Kredittilsynet har i det følgende utarbeidet en nærmere spesifikasjon med henvisninger til Finansdepartementets forskriftsforslag (vedlegg 2). Denne spesifikasjonen vil bli lagt til grunn for gjennomføringen i Norge. Vurderingen av detaljeringsgraden i rapporteringen er vurdert mot Kredittilsynets behov for informasjon til analyser (kapitaldekning, makro, bransje, samlet risikovurdering m.v.), revisjon, samt i forbindelse med søknadsarbeidet og løpende tilsyn med interne modeller. Det overordnede prinsipp har vært at Kredittilsynet ikke skal be om informasjon som ikke aktivt benyttes i tilsynsarbeidet. Det er også vurdert i hvor stor grad det vil være mulig å avstemme kapitaldekningsrapporteringen mot regnskapsdata slik det gjøres i dag. Ut i fra disse hensyn er følgende forslag i stor grad en minimumsløsning. Kredittilsynet har valgt å beholde kodenummereringen fra COREP. Dette vil gjøre det mer oversiktlig i forhold til poster som ikke er foreslått gjennomført. Videre vil det være enklere å sammenlikne rapporteringshenvisninger til forskrift i forhold til tilsvarende direktivhenvisninger. I enkelte skjemaer er det lagt til poster. Det er kommentert under hvert skjema. Antall skjema er relativt omfattende, selv i en minimumsløsning. Mengden skjema for hver institusjon kan reduseres ytterligere ved å utarbeide flere rapportversjoner. Kredittilsynet vil i det videre arbeidet vurdere følgende inndeling: Rapport for institusjoner som ikke benytter interne modeller (IRB, AMA, IMM eller VaR) og som ikke har markedsrisiko. Denne vil gjelde for de fleste sparebanker. Aktuelle skjema er (forkortelsene fremgår av vedlegg 2): i. Kapital ii. Konsoliderte selskaper iii. KR SA iv. KR VP SA v. MKR SA VALUTA (gjelder også utenom handelsporteføljen) vi. MKR SA VARER (gjelder også utenom handelsporteføljen) 3
vii. OPR Rapport for institusjoner som ikke benytter interne modeller, men som har markedsrisiko. Aktuelle skjema: i. Kapital ii. Konsoliderte selskaper iii. KR SA iv. KR VP SA v. MKR SA GJELD vi. MKR SA EGENKAPITAL vii. MKR SA VALUTA viii. MKR SA VARER ix. KR HP OPPGJØR x. OPR Rapport for institusjoner som benytter interne modeller. Slike institusjoner vil i de fleste tilfeller ha markedsrisiko slik at markedsrisikorapporteringen kan inngå. I utgangspunktet vil alle skjemaene være relevante, men modellskjemaene vil erstatte standardmetodeskjemaene i den grad institusjonen ikke benytter kombinasjon av disse metodene. Dagens kapitaldekningsrapportering skiller mellom bank- og handelsporteføljen. Dette videreføres ikke i Corep der det i større grad skilles mellom risikotyper. Ved gjennomføringen av Corep foreslås derfor å ikke skille mellom bank- og handelsporteføljen. En utfordring ved de nye skjemaene (uavhengig av spesifikasjon) er at institusjonene må foreta en rekke tekniske beregninger som Kredittilsynet ikke kan etterprøve, dvs. det fremkommer ikke av skjemaene hvordan beløpene faktisk er utregnet. Det blir derfor viktig at institusjonene har tilstrekkelig organisering, rutiner og kontrollordninger for å sikre at rapporteringen er korrekt. Kredittilsynet vil derfor legge opp til at slike rutiner og kontrollordninger følges opp i det stedlige tilsynet. For motpartsrisiko vil det senere vurderes om rapporteringen skal utvides med egne skjemaer for de fire ulike metodene (opprinnelig engasjements metode, markedsverdimetode, standardisert metode og IMM-metode). Kapital Skjemaet består av to deler: ansvarlig kapital og kapitalkrav. Rapporteringen av ansvarlig kapital gjelder de ulike postene som kapitalen består av. Skjemaet omfatter ikke poster som ikke er aktuelle i Norge (for eksempel postene vedrørende tier 3 kapital). For noen få poster er det lagt til grunn en noe større grad av spesifisering enn det som følger av COREP. Det foreslås at også forsikringsselskaper i blandede konsern for den konsoliderte kapitaldekningen, rapporterer ansvarlig kapital i skjemaet, og det er derfor tatt inn egne linjer for rapportering av poster som kun gjelder forsikringsselskaper. Kredittilsynet vil vurdere behov for mer detaljert rapportering av postene i 1.3, jf. skjema 33 i gjeldende kapitaldekningsrapportering. Rapporteringen av kapitalkrav er i hovedsak en oppsummering av kravene beregnet etter de respektive skjemaene. Det skal også rapporteres kapitalkrav som følge av Kredittilsynets tilsyn og resultatet av institusjonens ICAAP. I skjemaet er det lagt til poster (post 2.8) for fradrag i beregningsgrunnlaget. Videre er det lagt til en post (post 3.2.b) for kjernekapitaldekning ettersom COREP kun omfatter kapitaldekning. Det er også lagt inn en post (post 2.7) for beregningsgrunnlag fra forsikring, se nærmere omtale under punkt 5. Skjema: Kapital 4
Konsoliderte selskaper I Corep er det valgfritt å rapportere detaljerte opplysninger om selskaper som omfattes av konsolideringen. Etter gjeldende kapitaldekningsrapportering fremgår slik informasjon. Siden kapitaldekningsregelverket benytter en annen definisjon av hvilke selskaper som skal inngå i konsolideringen enn i regnskapsreglene, innhentes ikke denne informasjonen fra regnskapene. Det foreslås derfor at den informasjonen som innhentes i dag videreføres med tillegg av opplysninger om kapitalkrav og total ansvarlig kapital samt overskudd eller underskudd av ansvarlig kapital. Skjema: Konsoliderte selskaper Kredittrisiko Standardmetoden I standardmetoden skal det rapporteres per engasjementsklasse (stater og sentralbanker, institusjoner, boliglån, massemarked, særskilt sikre obligasjoner, engasjementer med høy risiko mv.). Det er imidlertid opp til hvert land å bestemme hvor detaljert engasjementsklasseinndelingen skal være. Av analyse og revisjonshensyn anses det tilstrekkelig med ett skjema, dvs. alle engasjementsklassene slås sammen, men der det foretas noen mindre tillegg: Sum engasjementsbeløp fordelt på ratede foretak og ratede fond Fordeling av 75 % vekten på småbedrifter og pantesikkerhet i bolig Skjema: KR SA IRB Fordi rapportering etter IRB er mindre transparent og dessuten skal brukes i løpende tilsyn med institusjonene, er det lagt opp til større detaljeringsgrad enn for standardmetoden. Det legges derfor opp til at rapporteringen følger engasjementskategoriene i forskriften, men med noen tilpassninger: Stater Institusjoner Foretak uten SL SL Massemarked SME Massemarked eiendom Massemarked rullerende kreditter Massemarked øvrig I likhet med standardmetoden foreslås det å beholde alle kolonnene. For IRB-institusjoner med innføringsplan og ved unntak fra IRB benyttes også skjemaene for standardmetoden. Disse skjemaene vil følge engasjementsinndelingen for IRB. For IRB vil det være behov for tilleggsinformasjon (rapportering utover informasjonen som fremkommer i skjemaene), for eksempel i forhold til LGD. Det foreslås at slik tilleggsinformasjon ikke blir en del av den nye kapitaldekningsrapporteringen, men innhentes i forbindelse med søknadsbehandlingen og det løpende tilsynet. I Corep er det et separat skjema for egenkapitalposisjoner. Skjemaet vil få begrenset relevans fordi egenkapitalposisjonene som oftest kan unntas IRB og beregnes etter standardmetoden. På grunn av få valgmuligheter foreslås likevel at skjemaet opprettholdes i sin helhet. Skjema: KR IRB 5
Rapportering av verdipapirisering Det antas at det ikke i samme grad vil være behov for detaljerte opplysninger siden slike posisjoner antas å ville utgjøre en liten del av institusjonenes risiko. Verdipapiriseringsposisjoner er ikke en spesifisert del av gjeldende rapportering. Institusjonene kan være investor, utsteder eller sponsor i verdipapiriseringsposisjoner. Dette gjelder både i syntetisk og tradisjonell verdipapirisering. Det er i dette forslaget lagt opp til en minimumsrapportering. COREP-skjemaene muliggjør mer detaljert rapportering og vil kunne danne grunnlag for svært detaljerte analyser av slike posisjoner, men det vurderes at denne informasjonen kan innhentes ad hoc om norske institusjoners aktivitet i verdipapirisering skulle øke. Skjema: KR VP SA og KR VP IRB Rapportering av markedsrisiko Gjeldende rapportering av markedsrisiko er mer omfattende enn for kredittrisiko tiltross for at bankene er mindre eksponert mot markedsrisiko. COREP-skjemaene vil kunne innebære økt rapportering i forhold til i dag. Kredittilsynet foreslår redusert rapportering i forhold til gjeldende rapportering. Kort om dagens kapitaldekningsrapportering av markedsrisiko Gjeldende rapportering av markedsrisiko for engasjementer i handelsporteføljen 1 kan deles inn i: 1. Oppsummering markedsrisiko (Skjema 17) 2. Posisjonsrisiko gjeldsinstrumenter a. Spesifikk risiko (Skjema 19) b. Generell risiko (Skjema 19) i. Løpetidsmetoden (Skjema 20-21) ii. Durasjonsmetoden (Skjema 22-23) 3. Posisjonsrisiko- egenkapitalinstrumenter (Skjema 18) 4. Valutarisiko (Skjema 29) 5. Varerisiko (Skjema 30-31) 6. Motpartsrisiko (Skjema 26-28) 7. Oppgjørsrisiko (Skjema 24-25) Til sammen utgjør denne rapporteringen i utgangspunktet 14 skjemaer, men innrapporterte skjema vil øke med antall valutaer institusjonen har eksponeringer i. Gjeldende rapportering inkluderer ikke muligheten for rapportering etter VaR-metode. Kapitaldekningsrapportering av markedsrisiko under Basel II Corep-skjemaene består av: 1. Posisjonsrisiko gjeldsinstrumenter 2. Posisjonsrisiko egenkapitalinstrumenter 3. Valutarisiko 4. Varerisiko 5. Oppgjørsrisiko 6. Interne modeller a. Detaljerte opplysninger om interne modeller Rapportering av motpartsrisiko er felles for bank- og handelsporteføljen og er inkludert i skjemaene for kredittrisiko. Det anses ikke behov for at rapporteringen skiller mellom motpartsrisiko i 1 Inkluderer også rapportering av valutarisiko for både bank- og handelsporteføljen. 6
bankporteføljen og handelsporteføljen. Nedenfor kommenteres noen av vurderingene som er foretatt for de øvrige delene av markedsrisiko. 1. Rapportering av varerisiko foreslås til et minimumsnivå siden dette gjelder eksponeringer som i liten grad har vært benyttet av norske institusjoner. 2. For rapportering av gjelds- og egenkapitalinstrumenter og varer rapporteres det i dag et skjema for hver valuta. Det foreslås å redusere dette til kun å rapportere disse posisjonene i NOK og i stedet utvide rapporteringen av bankens totale valutaeksponeringer (både bank- og handelsportefølje). Dette vil redusere opp til titalls antall rapporteringsskjema, avhengig av antall valutaer institusjonene er eksponert mot. 3. For rapportering av valutarisiko er skjemaet tilpasset norske forhold, men strukturen er basert på Corep. 4. COREP-skjemaene for oppgjørsrisiko er betydelig mindre omfattende enn gjeldende rapportering (bl.a. skiller gjeldende rapportering mellom typer instrumenter). Det er dermed ikke foreslått å redusere rapportering av oppgjørsrisiko ytterligere. 5. COREPs rapportering av interne modeller består av to skjemaer. Disse to skjemaene vil kunne erstatte de øvrige skjemaene (foruten oppgjørsrisiko) for institusjoner som benytter intern modell. Det ene skjemaet gjelder beregning av kapitalkravet, mens det andre omhandler tilleggsinformasjon. Skjemaene for tilleggsinformasjon foreslås ikke gjennomført. Dette er informasjon som kan innhentes i søknadsbehandlingen og i forbindelse med løpende tilsyn med modellene. Skjema: MKR SA GJELD, MKR SA EGENKAPITAL, MKR SA VALUTA, MKR SA VARER, MKR VaR og KR HP OPPGJØR Rapportering av operasjonell risiko Det er tre skjema for rapportering av operasjonell risiko. I det ene skjemaet rapporteres kapitalkravet etter alle metodene, mens de to øvrige skjemaene gjelder tilleggsinformasjon for institusjoner som benytter AMA. I skjemaet for rapportering av kapitalkrav foreslås at institusjoner som benytter sjablongmetoden rapporterer for hvert forretningsområde og ikke kun samlet. Den alternative sjablongmetoden tas ut av skjemaet siden metoden ikke vil bli gjennomført i Norge. Skjemaene for tilleggsinformasjon under AMA foreslås ikke gjennomført. Dette er informasjon som kan innhentes i søknadsbehandlingen og i forbindelse med løpende tilsyn med modellene, jf. tilsvarende vurderinger under skjemaene for interne modeller for kreditt- og markedsrisiko. Skjema: OPR 4. Rapporteringsordning for gulvene i IRB Det antas ikke realistisk at institusjonene skal opprettholde rapport 800 frem til 2010 og det vurderes en forenklet rapporteringsordning. Ved beregning av gulvene foreslås at bankene kan legge til grunn nytt regelverk for markedsrisiko fremfor gjeldende regelverk. Ved beregning av gulvene vil det da være tilstrekkelig at bankene beregner kapitalkravet for kredittrisiko etter gjeldende. Virkningen av gulvene på kapitalkravet skal rapporteres i kapitalskjemaet post 2.6.1. Kredittilsynet vil vurdere om det er behov for tilleggsrapportering som bekrefter denne beregningen. 7
5. Rapportering for blandede konsern Den nye kapitaldekningsrapporteringen gjelder kun kredittinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Når forsikringsselskapene og pensjonskassene videreføres i rapport 700 må det gjøres tilpasninger for hvordan det konsoliderte kapitalkravet for blandede konsern skal rapporteres. Blandede konsern kan, etter eliminering av konserninterne transaksjoner, sette opp en konsernbalanse der forsikringsvirksomheten kan identifiseres. Det fastsettes da beregningsgrunnlag separat for henholdsvis bankvirksomheten og forsikringsvirksomheten. I kapitalskjemaet er det derfor lagt inn en ekstra post (post 2.7) for beregningsgrunnlaget fra forsikringsvirksomheten som summeres sammen med bankvirksomheten til samlet beregningsgrunnlag. Med hensyn til rapporteringen av den ansvarlig kapitalen foreslås det at denne rapporteres samlet for bank og forsikring i det COREP-tilpassede skjemaet for ansvarlig kapital for beregning av kapitalkravet. 6. Rapporteringsteknologi I arbeidet med å utvikle teknisk løsning for felles europeisk kapitaldekningsrapportering, har CEBS vurdert XBRL 2 som egnet rapporteringsstandard for å oppnå harmoniserte europeiske rapporteringsteknikker. XBRL er et språk for utveksling av finansielle- og regnskapsdata over Internett. COREP baserer seg på XBRL-standarden, og er en XBRL-fremstilling av rapporteringskravene. Det betyr at rapporteringskravene er oversatt til XBRL-elementer, som igjen er gruppert i aktuelle datakataloger (COREP-taxonomier). Relevante kontroller, valideringer og sammenhenger av feltene er definert i taxonomiene. Kredittilsynet har lagt til grunn at den anbefalte rapporteringsteknologi (XBRL) skal benyttes, og har startet et prosjekt for å gjennomføre dette i Norge. Prosjektet er i startfasen, og har som mål å etablere innrapporteringsløsning i løpet av 2007. Siden prosjektet er i startfasen, er det ennå ikke tatt stilling til hvordan rapporteringsløsningen vil framstå for rapportør. Følgende tekniske løsninger er imidlertid under vurdering: Rapportør fyller ut skjema (regneark, ev. annet skjema) eller generer XBRL-fil (eller flat fil) basert på Kredittilsynets spesifikasjoner (COREP-skjema med norske tilpasninger). Rapportør logger seg inn på Internett-portal, og overfører skjema/fil til Kredittilsynet. Ved overføring konverteres automatisk regneark og flat fil til XBRL-fil vha. av XBRLverktøy. XBRL-filer kontrolleres og valideres i mottaksdel i Kredittilsynet. 2 XBRL (extensible Business Reporting Language) er bygget opp ved at økonomiske- og regnskapsmessige størrelser/elementer er identifisert (definert) og navngitt ved hjelp av merkelapper (tags). Merkelappene som er samlet i kataloger (taxonomier), er overførbare og lesbare på Internett. Merkelappene identifiserer og gir informasjon om dataelementer i filer overført på Internett (XML (extensible Markup Language)-filer). Det er utviklet flere XBRLtaxonomier. Eksempler på XBRL-taxonomier er COREP Framework (CEBS) og IFRS General Purpose taxonomi (IASB). FINREP (FINancial REPorting) er et taxonomi-sett som nå er under utvikling. Ved å ta i bruk XBRL, oppnår man å bruke en felles definisjon for bruk og utveksling av informasjon (dataelementer). For mer informasjon, se http://www.corep.info/ og http://www.xbrl.org/home/. 8
Figur: Overordnet beskrivelse av teknisk løsning for kapitaldekningsrapporteringen Rapportør Data sendes fra institusjonene som regneark/ flat fil/xbrlfil, via internettportal. Kredittilsynet Internett-portal, mottatte data konverteres til XBRL-format og kontrolleres mot Corep Framework. Kredittilsynet Validerte data overføres til database/ datavarehus. Dette innebærer at Kredittilsynet i første omgang ikke kommer til å påby rapportør å rapportere XBRL-format direkte. Dette kan endre seg når XBRL har fått større utbredelse enn i dag. Fordi prosjektet er i startfasen tar Kredittilsynet forbehold om at design av teknisk løsning kan bli annerledes enn det skisserte. Kredittilsynet ønsker synspunkter fra interesserte på valget av rapporteringsteknologi. Videre ønsker Kredittilsynet at rapportører som kan være interessert i å bidra som testrapportør i prosjektet, gir tilbakemelding på dette. 9