Følgenotat Dato: 16.03.2015 Saksnr./arkivnr.:22/15 Til: Fakultet for samfunnsfag, seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering Saksbehandler: Trine Ellekjær (instituttleder) og Elin Kristin Hansen (saksbehandler) 22453666/22453631, postmottak@hioa.no GODKJENNING AV PROGRAMPLANENDRINGER BACHELORSTUDIUM I REGNSKAP OG REVISJON STUDIEÅRET 2015-2016 Innledning Institutt for økonomi og administrasjon (IØA) har foretatt den årlige gjennomgangen av programplanen for bachelorstudiet i regnskap og revisjon (revisorstudiet). Tilbakemeldinger fra faglærerne om behov for endringer er innarbeidet i de aktuelle emneplanene. Emnene Skatte- og avgiftsrett og Revisjon er redusert fra 20 til 15 studiepoeng, jf endring i rammeplanen for revisorstudiet, vedtatt i 2012. Tredjeårsstudentene i studieåret 2015/2016 er det første kullet som går etter den nye planen og får disse reduserte revisoremnene. Antall undervisningstimer som er oppgitt i emneplanene reduseres slik at det er i tråd med nytt omfang i emnene. Bachelorstudiet i Facility Management overføres til vårt fakultet fra høsten 2015, og det er innarbeidet i den generelle teksten i programplanen at det nå blir felles opptak til bachelorstudiet i regnskap og revisjon, bachelorstudiet i økonomi og administrasjon og bachelorstudiet i Facility Management. Det er ellers foretatt noen presiseringer/omskrivinger i enkelte avsnitt i emneplanene, uten at det er noen reelle endringer. Slike presiseringer og «kosmetiske» justeringer kommenteres ikke i saksfremlegget. Endring i navn på emner Makroøkonomi er et felles førsteårsemne på tvers av de tre bachelorstudiene ved instituttet, og som følge av at det tilbys et nytt valgemne i 3. år ved bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, endres betegnelsen for innføringskurset i Makroøkonomi til Makroøkonomi I. Innholdet er uendret. Endring i vurderingsordning Emnet Markedsføring og etikk består av to deler, hvor etikk-delen utgjør en egen enhet på 2,5 studiepoeng. Det foreslås å gå over fra en samlet 4-timers skriftlig skoleeksamen til en todelt eksamen. Individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer avholdes i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor vil i Etikkdelen avsluttes med en skriftlig, gruppebasert innleveringsoppgave som teller 40% av karakteren i emnet, mens markedsføringsdelen arrangeres som en Fakultet for samfunnsfag Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 35, 0166 Oslo. Telefon: 67235000, postmottak@hioa.no, www.hioa.no
tillegg til å godkjenne eksamensoppgaven sensurere besvarelsene sammen med intern individuell, skriftlig skoleeksamen på 4 timer i slutten av semesteret og teller 60% av karakteren. Begge deler må være bestått for å bestå emnet. Innleveringsoppgave og skriftlig skoleeksamen kan tas opp separat. Det er ikke nødvendig å ta opp begge deler. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor vil i tillegg til å godkjenne eksamensoppgaven sensurere besvarelsene sammen med intern I Kommunalt og statlig regnskap foreslås det å gå over fra individuell skriftlig skoleeksamen til individuell prosjektoppgave. Dette vil i større grad gjenspeile hvordan revisorstudentene vil arbeide i en jobbsituasjon, med gjennomgang av regnskap og utarbeide en rapport. Revisorstudentene har ikke bacheloroppgave i sitt studieløp, og en slik prosjektoppgave vil dermed også kompensere noe for dette. 4 timer skriftlig eksamen i slutten av fjerde semester. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern og ekstern e skal skrive en individuell prosjektoppgave. Omfanget er 6-10 sider eksklusiv forside, litteraturliste og vedlegg, Times New Roman 12 pkt, 1 ½ linjeavstand og 2,5 cm venstre marg. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern og ekstern Endring i arbeidskrav/forkunnskapskrav I Markedsføring og etikk foreslås det å redusere fra 4 obligatoriske innleveringsoppgaver til to obligatoriske arbeidskrav. e må ha godkjent opp til 4 innleveringsoppgaver på tilsammen 20 sider for å gå opp til eksamen. Oppgavene utføres som gruppearbeid, og dersom oppgavene ikke blir godkjent, gis det mulighet for å levere forbedret versjon én gang. Faglærer informerer om innleveringsfrister. e må ha godkjent 2 arbeidskrav for å gå opp til eksamen. Det første arbeidskravet er en individuell skriftlig innlevering via Fronter helt i starten av semesteret. Her skal studentene angi mål for semesteret, studiet og karrieren. Det andre arbeidskravet er et virtuelt spill innen markedsstrategi som utføres i grupper, hvor gruppene konkurrerer mot hverandre. Faglærer vil gi nærmere beskrivelse ved semesterstart. For studenter som ikke får gjennomført det virtuelle spillet på grunn av godkjent fravær, avtales alternativt arbeidskrav med faglærer. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2
Studenter som ikke får arbeidskravene godkjent, får mulighet til å levere forbedret versjon én gang. Faglærer informerer om frister. I Kommunalt og statlig regnskap har det ikke vært arbeidskrav tidligere, og det foreslås å innføre en individuell innleveringsoppgave på 5-10 sider for å stimulere til mer studentaktivitet i emnet. Ingen Det er en individuell innleveringsoppgave på 5-10 sider som må være godkjent for å kunne levere prosjektoppgave. Ved ikke godkjent arbeidskrav er det anledning til å forsøke en gang til. Faglærer opplyser om innleveringsfrister. I emnet Organisasjonspsykologi foreslås det å redusere antall obligatoriske innleveringer fra ca 13 til ca 2-4, med et omfang på ca 2 sider hver. Det blir for omfattende å ha obligatoriske innleveringer hver uke. I Årsregnskap/god regnskapsskikk fjernes det obligatoriske arbeidskravet (prosjektoppgave) som står oppført i emneplanen. Det er timelærer i dette emnet, og det har ikke vært gjennomført arbeidskrav de siste årene, utan at arbeidskravet har blitt fjernet fra emneplanen. Endring i læringsutbyttebeskrivelsene I emnet Organisasjonspsykologi foreslås det å fjerne kulepunktet «kunnskaper om å jobbe i gruppe og team» fordi dette temaet ikke vektlegges i særlig grad i kurset. Det er foretatt en mindre justering i to av kulepunktene i læringsutbyttebeskrivelsen for emnet Markedsføring og etikk. : -kunnskaper om etiske og moralske problemstillinger, samfunnsansvar, og om juridiske rammebetingelser : -identifisere og klassifisere etiske relevante verdier (mål) og handlemåter (midler) i lys av ulike moralteorier -kunnskaper om etiske og moralske problemstillinger knyttet til personlige og samfunnsmessige forhold med utgangspunkt i økonomisk virksomhet -identifisere og klassifisere etiske relevante verdier (mål) og handlemåter (midler) for økonomisk virksomhet i lys av ulike moralteorier Det er også foretatt en tilføyelse i selve innledningen i Markedsføring og etikk for å få frem formålet med etikkens element i emnet. e får en innføring i markedsføring og etikk. Målet er å gi studentene innsikt i og forståelse for markedsføring, virkemidlene i markedsføring og etikk, og dermed gjøre dem i stand til å delta i arbeidet med markedsføring. e får en innføring i markedsføring og etikk. Målet er å gi studentene innsikt i og forståelse for markedsføring, virkemidlene i markedsføring og etikk, og dermed gjøre dem i stand til å delta i arbeidet med markedsføring. Høgskolen i Oslo og Akershus side 3
Videre skal emnet gi studentene innsikt og forståelse for grunnleggende etiske problemstillinger, og dermed gjøre dem i stand til å reflektere over moralske dilemma med utgangspunkt i økonomisk virksomhet. I emnet Kommunalt og statlig regnskap er det foretatt store endringer i læringsutbyttebeskrivelsene. Dette er i hovedsak knyttet til at det har kommet nytt regelverk for statlig regnskap fra og med regnskapsåret 2014. Dette innebærer en betydelig omlegging av regnskapsfunksjonen i statsforvaltningen. I tillegg er det nå lagt vekt på at studentene skal ha kunnskap og ferdigheter i analyse av kommunale og statlige regnskaper siden dette er noe som etterspørres blant arbeidsgivere. Det er også foretatt noen endringer for at omtalen av kommunalt og statlig regnskap skal bli mer enhetlig. Kommuner og fylkeskommuner: Kjenner til de viktigste bestemmelsene i kommuneloven og i forskriftene om årsregnskap som regulerer utarbeidelse av budsjett og årsregnskap for kommuner og fylkeskommuner Kan forklare forskjellen mellom driftsregnskap og investeringsregnskap. Kan bokføre transaksjoner i regnskapet Kjenner til de ulike fond som brukes i et kommunalt regnskap og hvilke formål de har. Forstår betydningen av arbeidskapitalbegrepet i et kommunalt regnskap Kan reglene som gjelder for avslutning av et kommunalt regnkap herunder reglene om strykninger Staten: Har kunnskap om hvilke virksomheter som hører inn under begrepet staten. Kjenner til de viktigste budsjettbestemmelser, herunder statsbudsjettet, bevilgningsreglementet og fullmaktene Kan føre et enkelt regnskap for bruttobudsjetterte Kan koble regnskapsdata opp mot tildelte bevilgninger og beregne overføringer til neste år. Kjenner til regelverket for nettobudsjetterte Kan føre et enkelt regnskap for nettobudsjetterte Kommuner og fylkeskommuner: Kjenner til de sentrale bestemmelsene i kommuneloven og i forskriftene som regulerer utarbeidelse av budsjett og årsregnskap for kommuner og fylkeskommuner Forstår betydningen av kommunale regnskapsprinsipper, herunder arbeidskapital i et kommunalt regnskap Kan forklare forskjellen mellom driftsregnskap og investeringsregnskap Kjenner til fond som brukes i et kommunalt regnskap og hvilke formål de har Kan reglene som gjelder for avslutning av et kommunalt regnskap, herunder reglene om strykninger Kjenner til ulike metoder for analyse av kommunale regnskaper Staten: Har kunnskap om ulike typer av virksomheter som hører inn under begrepet staten Kjenner til de sentrale budsjettbestemmelser, herunder statsbudsjettet, bevilgningsreglementet og fullmaktene Kjenner til de sentrale regnskapsbestemmelsene, herunder statsregnskapet, periodisert regnskap og økonomiregelverket Forstår betydningen av statlige regnskapsprinsipper, herunder kontantprinsippet og periodiseringsprinsippet i statlig regnskap Høgskolen i Oslo og Akershus side 4
Kan forklare forskjellen mellom statlig kontantregnskap og periodisert statlig virksomhetsregnskap Kan koble regnskapsdata opp mot tildelte bevilgninger og beregne overføringer til neste år Kjenner til ulike metoder for analyse av statlige virksomheter e kan avslutte et kommuneregnskap og et statlig virksomhetsregnskap med utgangspunkt i et begrenset tallmaterialet. kan også lese og forklare et kommunalt og statlig regnskap for både bruttobudsjetterte og nettobudsjetterte. Generell kompetanse har innsikt i de spesielle regnskapsregler som gjelder for offentlige virksomheter og kan gjøre rede for på hvilken måte de atskiller seg fra reglene i privat sektor. e kan bokføre transaksjoner og avslutte et kommuneregnskap og et statlig virksomhetsregnskap. kan også analysere et kommunalt og statlig regnskap. Generell kompetanse har innsikt i regnskapsregler som gjelder for offentlige virksomheter og kan gjøre rede for på hvilken måte de atskiller seg fra reglene i privat sektor. Pensumendringer Pensum som er oppført i programplanen slik den legges frem for studieutvalget, er ikke klart for kommende studieår. Instituttleder vil imidlertid, i tråd med delegasjonsvedtak, sørge for å vedta pensumendringer slik at dette er på plass innen frist for publisering av programplanen. Budsjettmessige konsekvenser av endringer Det vil være minimale økonomiske konsekvenser av de foreslåtte endringene i vurderingsformer, og totalt sett vil dette dreie seg om helt ubetydelige beløp. Forslag til vedtak Studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag gir sin tilslutning til endringene i programplanen for bachelorstudiet i regnskap og revisjon med de kommentarene som fremkom i møtet. Planen gjelder fra og med studieåret 2015/2016. Marja Lundell fakultetsdirektør Ken Henry Hyttemoen seksjonssjef Høgskolen i Oslo og Akershus side 5