Bioøkonomien og bruk av bioressurser på nye måter

Like dokumenter
Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Skogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Våre virkemidler innen Bioøkonomisatsingen

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produkter fra raffinering av

Halvor Hektoen 27, januar, Landbrukets rolle i bioøkonomien

Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

GOD OG DÅRLIG BIOENERGI - MED FOKUS PÅ BIOMASSE

Bioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

Kjente ressurser uante muligheter

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser

Hvorfor og hvordan ble Borregaard et selskap i verdensklasse

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Bioenergi mer enn fjernvarme

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Er bioenergi den beste bruken av trevirke?

Enova støtte til biogass

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

Norsk Skogforum heading

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Nye veier for verdiskaping i skogsbasert næringsutvikling i Norge

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Innovasjon og næringsutvikling. Per Olav Skjervold

Innovasjon og markedsorientering nødvendig for en bærekraftig industri

Bærekraftig utvikling for videre vekst i marin næring. Marianne Tonning Kinnari 03. Mai 2016

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden?

Myter og fakta om biodrivstoff

Hva kan tang og tare brukes til?

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Innspill til ny nasjonal strategi for bioøkonomi

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skogforum Honne

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Jordbrukets bidrag til bioøkonomien

Saknr. 12/ Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen. Grønn Varme i landbruket /2012. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Skogbaserte produkter gir spennende muligheter for fremtiden. Hva er status, og hva forventes i tiden fremover?

Grønn biomasse - sentralt råstoff for framtidas industri Nye muligheter for verdiskapning

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Skogbasert biomasse - sentralt råstoff for framtidas industri -

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Agder Energi-konferansen «Det store energislaget derfor kan vi ikke fortsette som før» «Prosument: fra kunde til produsent.

LUFTFARTSKONFERANSE BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

Kartlegging i Glomma og Hvaler området: Har utslippene fra Borregaard noen betydning? Kjersti Garseg HMS sjef

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Ambisjon-mål-resultater

Gasskonferansen i Bergen april Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Hav 21- en Helhetlig forskningsstrategi for Havlandet Norge. Hav 21 lanseringsseminar 7. november 2012 Unni Steinsmo, Konsernsjef SINTEF

SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Sirkulær plast Hva er syntetisk plast? Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri. Forum for fossilfri plast

BIODRIVSTOFF HVOR STÅR VI, HVA VET VI OM FREMTIDEN OG HVOR LANGT FREM ER EN STORSKALA PRODUKSJON I NORGE?

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Verdiskaping i blå-grønn sektor

Energivekster i jordbruket. Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge

OPPBYGGING AV KROPPSDELER VED HJELP AV TRÆR INNOVATIV BRUK AV NANOCELLULOSE

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Transportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff

Helhetlig forvaltning av biomasse og avfall i et klima-, energi- og miljøperspektiv

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS

Nærings- og fiskeridepartementet Dato 28. juli Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Verdensledende enzymforskning på Ås campus og hvordan vi kom dit. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås

Norsk industri i bioøkonomien

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (2-årig) MIKJ

Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS

Innovasjon Norges muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon

Bygger bro fra idé til marked

Landbrukets klimautfordringer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Marin bioprospektering

Transkript:

Bioøkonomien og bruk av bioressurser på nye måter Colin Murphy Nestleder Forskningsavdelingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Hva er bioøkonomi? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

Fra biooøkonomi til bioøkonomi Oljeforbruk 1000 «Leve av jorda» 2000 «Leve av jorda» 3000 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

Hvordan erstatte 3000 oljebaserte produkter? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

Bruk biomasse Biomasse omfatter ethvert biologisk materiale (hav eller land). SKOG Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

Bred definisjon av bioøkonomi Bioøkonomien = Bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter, til industrielle produkter og energi.. Det inkluderer: Sektorer: Jordbruk, skogbruk, fiske, akvakultur, næringsmiddelindustri Industri: Kjemisk-, prosess-, bioteknologisk- og bioenergiindustrien Vitenskaper: Biovitenskap, agronomi, matvitenskap, samfunnsfag mv. Muliggjørende og industrielle teknologier: Bioteknologi, nanoteknologi, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og teknikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

Bioraffinering-en nøkkel «Bioraffinering er en bærekraftig prosessering av biomasse til en rad ulike salgbare produkter». Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

Bioøkonomien er sirkulær Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

Mange forskjellige bioraffinerier Det Gule Bioraffineriet (halm, maisstengler, tre) Det Grønne Bioraffineriet (gress, plantemateriale) Det Blå Bioraffineriet (fiskeslo, alger) Det Grå Bioraffineriet (matindustrien) Det Brune Bioraffineriet (slam, husholdningsavfall) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

Kombinere biomasse fra forskjellige sektorer Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

Markedsmuligheter Type kjemikalier 2010 2025 Biobasert andel av markedet (mia kr.) Biobasert andel av markedet (prosent %) Biobasert andel av markedet (mia kr.) Biobasert andel av markedet (prosent%) Forbrukskjemikalier 32-64 1-2 % 304 507 6-10% Spesialkjemikaler 504 630 20-25 % 1771-1998 45-50% Finkjemikalier 145 181 20-25% 509-565 45-50% Polymerer 84 168 5-10% 261-524 10-20% Totalt 900 3200 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

VERDISKAPNING RÅVAREPRIS BIORAFFINERI Biomaterialer - Plast - Kompositter - Emballasje og papir Biokjemikalier - Smaksstoffer - Byggesteiner - Proteiner - Finkjemikalier - Spesialkjemikalier Biodrivstoff - Bioetanol - Biodiesel - Biogass Bioenergi - Elektrisitet og varme - Bioolje - Biopellets Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

En viktig trend Utnytt biomassen så godt det lar seg gjøre Bruk kaskade prinsippet (ta ut de mest verdifulle produktene først) Gi høy prioritet til mat og fôringredienser, helseprodukter (neutroceuticals), høyverdi materialer og kjemikalier Brenn bare den aller siste rest av biomassen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

Høyverdiprodukter Enzymer Neutroceuticals (matingrediens) Biobasert plast Biotensider Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

Plantevernmiddel bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag Råstoff: Rekeskall Antibakteriell effekt Enzymteknologi Sopp Miljøvennlig Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

Organisk avfall = en ressurs bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag 231 000 t forbrukere 60 000 t matindustrien 2000 t grossistleddet 68 000 t dagligvare 6 mrd kr. 2013 67% til dyrefôr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

Neutroceuticals (matingredienser med helseeffekt) Eplerrester (pressing) Tomatskinn Potetskrell Pektin Lycopen (antioksidant) Fenoler Erstatte fett i kjøttprodukter Ingrediens i konfekt Matingrediens Kosmetikk Acetylsalisylsyre Plast (polykarbonater) Bakelitt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

Mange ingredienser Ingrediensindustri Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

Plast bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag 25% av all oljeproduksjon i 2100 5-10% av all plast i dag biobasert Dersom 20% av all plast I USA var bioplast skape 104 000 nye arbeidsplasser Bioplast fra avfall, gras og trevirke Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19

Bioplast bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag TINE METSÄ DOMSTEIN ICA NOKIA Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20

Bioplast fra trevirke Borregaard BALI-prosjektet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21

Biotensider (sopp, bakterier,oljefilm, kreftbehandling) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22