TEKMAR: Kjenn din strøm, og reduser din risiko 1



Like dokumenter
Oseanografi og strøm ved, og omkring lokaliteter og resultater fra tidligere relaterte modellforsøk

AKVA group Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift?

Rapport. Modellforsøk med dukbasert avlusing. Beskrivelse av gjennomføringen av modellforsøk i Hirtshals Foreløpig rapport

AKVA group Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift?

Sluttrapport. Modellforsøk med dukbasert avlusing. Beskrivelse av gjennomføringen og resultater fra modellforsøk i Hirtshals, juni 2014 for FHF

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks

Rapport. Deformasjon av not og Permaskjørt og krefter på fortøyning. Modellforsøk i flumetank mars 2012

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Hvordan øke effekten av luseskjørt?

TEKMAR 2014 kjølstrekking for årets konferanse: Vannstrøm og servicefartøy kan fakta og verktøy redusere risiko i en brytningstid?

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

Bedøvelse av laksefisk Status og erfaringer

Rapport. Erfaringsdelingsseminar med demoforsøk (901405) (Del av SKJERMTEK, FHF prosjekt ) Forfattere Zsolt Volent, Andreas Bekkevoll

KRITISKE FAKTORER FØR, UNDER OG ETTER EN AVLUSINGSOPERASJON;

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Interaksjon mellom not og utspilingssystem

Oppsummerende rapport vedr. rømning fra lokalitet Skorpo NV

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Variabler, målinger og feilkilder i Forskerspiren. Bjørn Vidnes og Kirsten Fiskum Naturfagsenteret

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Tyngdekraft og luftmotstand

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd?

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Beskrivelse av metode for avlusning med helpresenning

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

Tid for løft innen forankringssystemer

Rømmingsfare og avlusing

Rotorspreder INSTALLASJONSMANUAL EBL IL Rev Date Issued Issued by Approved by. Document no.: Project no.:

JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON?

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Øvelser for Juli og August

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GJENNOMFØRING... 4 RESULTATER... 7 DISKUSJON... 8 KONKLUSJON

PERMASKJØRT SKJERMING MOT LUS!

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Rapport. Sluttrapport for FHF prosjekt # Interaksjon mellom not og utspilingssystem

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer)

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

VELKOMMEN TIL ERFARINGSSEMINAR: HVA ER KRITISKE FAKTORER

FYSISKE TESTER REKRUTT f.o.m. 2016

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Hirtshals prøvetank rapport

Kan design redusere strømindusert risiko for rømming fra merd?

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

Endring av e-postoppsett med IMAP til ny e-posttjener

Resultater fra tidligere luseskjørt-prosjekt

Elektrisitet for ungdomsskolen

Permaskjørt Resultater og erfaringer fra bruk

Rapport. Krefter og deformasjon av skjørt i FhSim. Beregning av krefter og deformasjon av skjørt med bruk av simuleringsverktøyet FhSim.

Trippel helix i praksis

Min Maskin! TIP 120 minutter

Side : 1 av 7 Dato : Utgave : 1

Terskelen er gjerne høy for å ta kontakt, og det er derfor viktig å få rede på om det har hendt noe spesielt i familien.

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.

SKJERMTEK: nytt FHF prosjekt på luseskjørt

fra Grete Andreassen, Knut Moksnes, Sigrid Helland

TEKMAR kjølstrekking for årets konferanse: STOPP OPP! Kan bedre teknologi øke presisjon og sikre forutsigbarhet for laksevekst?

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

Monteringsanvisning Sikkerhetsnett PRO

TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

50 BALLTEST. Hensikt: Teste ferdigheter på korte putter

Forebygging og kontroll av lus

Forelesning 9 mandag den 15. september

NY TEKNOLOGI FOR TIDLIG OG DIREKTE DOKUMENTASJON AV FISKEVELFERD

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

TEKMAR 2015 Kjølstrekking for årets konferanse Dopet på høy laksepris kan økte produksjonskostnader og grønnere profil skape innovasjon?

Uendelige rekker. Konvergens og konvergenskriterier

Nye utfordringer og løsninger for avlusing

Teknologi og teknologibruk angår deg

Fornavn. Etternavn. Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft.

Modul nr Matfiskoppdrett

Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015

Intranett: Hvordan komme i gang

Kristian Henriksen Vegard Saur

Utarbeidelse av forskningsprotokoll

NORDISK HELSE- OG SOSIALDIREKTØRMØTE. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

HVA BETYR DEN MENNESKELIGE FAKTOR VED RØMMING AV LAKS

MAT1030 Forelesning 30

Hva gjør de beste? Færøyene 29. februar 2008 Knut Gunnes MonAqua AS

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Workshop grønne konsesjoner Daglig leder Trude Olafsen

Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 04/ Dato:

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

TEKMAR Trondheim 18. november. Statoils leverandørutviklingsprogram (LUP) slik kutter Vi produksjonskostnader sammen med vår leverandørindustri

Transkript:

TEKMAR: Kjenn din strøm, og reduser din risiko 1 Vannstrøm og avlusingsoperasjon på knivseggen mellom suksess og fiasko. Av Zsolt Volent Modellforsøk med avlusingsduk Material og metoder Resultater Grenseverdier Oppsummering Konklusjon og Råd Deltakere i prosjektet: Jens Birkevold, Annette Stahl, Andreas Myskja Lien, Leif Magne Sunde (SINTEF Fiskeri og havbruk), Kjell Maroni (FHF), Knut Botngård (Botngaard), Roy Strøm (Aqua Pharma), Marius Olsen (Bjørøya Fiskeoppdrett), Harriet Romstad (Aqua Kompetanse), Frank Øren (Marine Harvest Norway) Teknologi for et bedre samfunn 1

Modellforsøk med avlusingsduk Modellforsøk ble gjennomført i 2 forskjellige prosjekter med til sammen ~ 170-180 settinger av avlusningsduk. 1. Dukbasert avlusningskonsept (2010 2014) Utvikle teknologi og prosedyrer for effektiv og sikker helduksavlusing i stor merd. Prosjektet ble finansiert av Botngaard AS og Innovasjon Norge. 2. Modellforsøk med dukbasert avlusing (05. 2014 - pågår) Kartlegge og demonstrere hvordan 4 forskjellige dukfasonger oppfører seg under utsett og om det er mulig å fylle dukene 100 %. Prosjektet er finansiert av FHF. Teknologi for et bedre samfunn 2

Material og metoder Begge forsøkene ble gjennomført i flumetanken i Hirtshals Prinsippskisse Målområde (L x B x D): 21,3 x 8,0 x 2,7 m. Vannvolum: 1200 m³ Teknologi for et bedre samfunn 3

Material og metoder Modeller: 4 forskjellige duktyper med reduksjonsbånd. Flat duk Kjegle (Kinahattduk) Avkortet kjegle (Muffin) Kuleduk Fullskala Forsøk 1 Forsøk 2 Fysiske mål på dukene. Teoretiske beregnet volum. Hele duken Redusert Duktype Diameter (m) Volum (m 3 ) Volum (m 3 ) Flat med bunnring 67 22 105 - uten bunnring 61 16 346 - Flat 61 16 346 9 403 Kinahatt 54 11 477 8 445 Muffin (satt utvendig) 55 19 406 12 783 Kule 55 16 586 10 019 Detaljert informasjon - FHF sine sider: http://www.fhf.no/prosjektdetaljer/?projectnumber=901011 Teknologi for et bedre samfunn 4

Material og metoder Settemetoder Målinger av krefter Oppsett av merd med veiesjakler oppstrøms og forspenning nedstrøms. Plasseringer av videokamera for beregning av volum Teknologi for et bedre samfunn 5

Material og metoder Volumet i duken ble fysisk målt ved å pumpe ut vannet gjennom en vannmåler (fasitvolum). Teknologi for et bedre samfunn 6

Resultater Målinger av krefter Resultatene i tonn Utsett mulig Ekstremstrøm (etter utsett) Strøm (cm/s) Duktype 21 24 33 41 54 62 71 74 83 Fullskala merd med not* 3,7 Modellforsøk 1** Flat duk med bunnring** 2,8 3,2 Flat duk uten bunnring 1,1 Modellforsøk 2 Flat 1,1 1,3 1,8 2,7 4,6 Kinahatt 1,2 1,7 2,3 3,3 6,4 8,8 10,9 Kule 0,9 1,4 Muffin ** 1,2 1,5 2,7 * Kreftene på fullskala merd med not ble målt på en 157 metring med bunnringen på 10 m dyp. ** Forsøkene ble satt på utsiden av merden utenfor bunnringen. Teknologi for et bedre samfunn 7

Resultater modellforsøk 1: Volum i duken satt på merd med og uten bunnring. Teknologi for et bedre samfunn 8

Resultater Modellforsøk 2: Volumberegninger (pågående arbeider) Bildeanalyse av videoene fra forsøkene Matematisk modell for å estimere volumet Resultatene vil bli publisert i en artikkel med referee og på nettsiden til FHF Teknologi for et bedre samfunn 9

121 % Mest volum 111 % 82 % Minst volum 97 % Resultater Strøm, duktype, fyllingsgrad Fyllingsgraden for en avlusingsduk er avhengig av strømhastigheten og settemetode. Lite strøm kan gi dårlig fyllingsgrad, mens sterk strøm kan medføre havari, eller at setting av duken ikke er mulig. Kinahatt (teoretisk volum = 11 477 m 3 ) Muffin (teoretisk volum = 19 681m 3 ) 9 413 m 3 19 269 m 3 0 cm/s 21 cm/s 13 849 m 3 21 858 m 3 41 cm/s 21 cm/s Teknologi for et bedre samfunn 10

Resultater Slippforsøk Det ble gjennomført en rekke slippforsøk av duken for å forsøke å gjenskape rapportert trengning under avlusing (duken presser nota opp). Under forsøkene klarte vi ikke å gjenskape den rapporterte trengningen. Reduksjon av dukene Reduksjon av dukene gav i gjennomsnitt et bedre resultat med hensyn til fyllingsgrad, men var avhengig av den menneskelige faktoren "Hvor mye har vi sluppet ut av vannvolumet?" Teknologi for et bedre samfunn 11

Grensetilfeller Lite strøm: Vanskelig å få fylt dukene 100 % ved strømhastigheter < ~ 10 cm/s. VIDEOEKSEMPLENE FRA MODELLFORSØK 1 Mye strøm: Ekstremstrøm (> 41 cm/s): Duk satt ved 33 cm /s - økte så strømmen : 41 cm/s 52 cm/s Alle duktypene dro merden ned i bakkant under setting. Ikke mulig å sette duken uten havari. Satt ved 33 cm/s og økt gradvis Alle dukene ble dratt under i bakkant ved ca. 62 cm/s. Å måle strøm i sanntid under en avlusingsoperasjon er essensielt for å kunne ha muligheter for å gjennomføre en vellykket avlusingsoperasjon. Teknologi for et bedre samfunn 12

Oppsummering fra forsøkene Muffinduken ga tilsynelatende det beste resultatet med hensyn til fyllingsgrad ved lave strømhastigheter. Muffinduken så ut til å være mer robust i forhold til utsetningsforhold og metode. Duken var mindre påvirket av forhold som settehastighet og strøm. Den vanskeligste duken å sette var Kinahattduken. Den ga det dårligste resultatet med hensyn til fyllingsgrad, sett i forhold til strømhastighet. Alle bevegelser av duken (drag i tauene) må foregå glatt uten rykk, og ikke for fort. Starte med å dra duken over til motsatt side av utsettspunktet til man ser duken. Fest duken på nedstrømssiden først (0 ) og lukk duken med tauene i 45 posisjonene. Sy i mellom 0 og 45. Lukk så 90 og sy i mellom 45 og 90, osv. frem til oppstrømssiden og lukk til slutt 180, og sy i mellom 135 og 180. Teknologi for et bedre samfunn 13

Konklusjon Kjenn din strøm Å kjenne til strømmen i sanntid under en avlusingsoperasjon, er essensielt for å kunne gjennomføre en vellykket avlusingsoperasjon med kjent volum. Råd Det frarådes å sette duken ved strømhastigheter over 35 cm/s. Beste lukke metode med hensyn på fyllingsgrad: Alle bevegelser av duken (drag i tauene) må foregå glatt uten rykk, og ikke for fort. Starte med å dra duken over til motsatt side av utsettspunktet til man ser duken. Fest duken på nedstrømssiden først (0 ) og lukk duken med tauene i 45 posisjonene. Sy i mellom 0 og 45. Lukk så 90 og sy i mellom 45 og 90, osv. frem til oppstrømssiden og lukk til slutt 180, og sy i mellom 135 og 180. Teknologi for et bedre samfunn 14

Takk for oppmerksomheten Teknologi for et bedre samfunn 15