Administrasjonens beretning 2004

Administrasjonens beretning 2004

Fjoråret var et spennende og dynamisk år for Materialretur. Medlemsveksten var svært god og Materialretur har inngått viktige avtaler som har ført til at vi har oppnådd så godt som full oppslutning innen flere bransjer. I 2004 økte medlemsmassen med 20 % eller 500 medlemmer fordelt på 290 betalende og 210 kontrollmedlemmer. Også innsamlede mengder emballasje økte i 2004 med 20 000 tonn.til sammen ble over 370 000 tonn emballasje samlet inn og gjenvunnet i regi av de fem materialselskapene.vederlagsinntektene var i 2004 på 236 millioneren en økning på 13 millioner sammenliknet med 2003. Økt oppslutning i form av flere vederlagsbetalere og økte mengder emballasje ligger bak. Våre medlemmer merker først og fremst suksessen med at vi gjenvinner stadig mer emballasje per betalt krone i vederlag. Kun få dager inn i 2004 lanserte Nærings- og handelsdepartementet en veileder for offentlige anskaffelser. I veilederen kommer det klart frem at det er lov å stille krav til leverandører om deltakelse i en godkjent innsamlings- og gjenvinningsordning for emballasje. Materialretur jobbet i over to år for å få med dette viktige prinsippet i miljøveilederen.vi har stor tro på at dette vil gjøre det lettere å nå frem med vårt budskap ovenfor offentlige innkjøpere. Materialreturs hovedutfordring er fortsatt gratispassasjerene. Det vi si vederlagspliktige som ikke ønsker å betale vederlag for den emballasjen de bruker. Et samarbeid med både næringslivet, myndighetene og organisasjoner har gitt gode resultater, men først og fremst er kontrollmedlemskapet, Grønt Punkt og EAN vårt viktigste verktøy i kampen mot gratispassasjerene. Stadig flere vederlagsbetalere ønsker å rapportere sitt emballasjeforbruk via internett. Ved utgangen av 2004 hadde vi registrert over 750 nettrapporterende medlemmer. Nye sider for rapportering og administrasjon av medlemskapet er nå på plass og vi håper at dette vil inspirere flere til å benytte våre nettsider i forbindelse med rapportering av vederlaget og administrering av medlemskapet. Har du spørsmål eller kommentarer vil vi gjerne høre fra deg. Du finner kontaktdetaljer på siste side. Vennlig hilsen Materialretur Jaana Røine Adm. direktør Materialretur AS 2

Ressurser i kretsløp Materialretur er næringslivets redskap for å møte myndighetenes krav om gjenvinning av emballasje.vår hovedoppgave er å sørge for at aktører i næringslivet deltar i finansieringen av sin egen ordning for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. Dette gjør bedrifter og organisasjoner ved å inngå medlemskap og betale et emballasjevederlag til Materialretur. Pengene går uavkortet til materialselskapene. Kartonggjenvinning (senere innfusjonert i Norsk Returkartong) Norsk Returkartong Plastretur Norsk Resy Norsk Metallgjenvinning Norsk Glassgjenvinning Som følge av økende problemer med avfallsdeponering over hele Europa, vedtok EU i 1994 det såkalte emballasjedirektivet. Direktivets grunnleggende prinsipp er at forurenser - betaler. Ambisiøse målsettinger om avfallsreduksjon og økt gjenvinning førte til at næringslivet ble belastet med høye avgifter i mange land. Samme år kom forslag fra norske myndigheter om innføring av en statlig emballasjeavgift beregnet til å koste mellom to og tre milliarder kroner årlig. Næringslivet inngikk forhandlinger med myndighetene og forslaget ble droppet mot at næringslivet selv påtok seg ansvaret for nå fastsatte gjenvinningsmål. Gjennom bransjeavtaler med Miljøverndepartementet ble det opprettet seks materialselskap, ett for hver emballasjetype. Materialselskapene er etablert og eies av næringslivet. Hvert materialselskap har ansvar for at det organiseres innsamlings- og gjenvinningsordninger for brukt emballasje. Kostnadene forbundet med dette dekkes gjennom et emballasjevederlag som betales av norske bedrifter. Størrelsen på vederlaget avhenger av type og mengde emballasje hver bedrifter bidrar med. I begynnelsen sto materialselskapene selv for innkreving av emballasjevederlaget, i tillegg til å opprette systemer for innsamling og gjenvinning av emballasje. Materialretur ble etablert i 1997 og overtok håndteringen av vederlaget. Dermed kan materialselskapene konsentrere seg om gjenvinningsordningene, og næringslivet slipper å administrere vederlagsrapportering til mange ulike materialselskap. På mange områder er forpliktelsene oppfylt for materialselskapenes vedkommende. Gode gjenvinningsordninger er etablert og videreutvikles, samtidig som kildesortering er en viktig del av nordmenns hverdag. Materialretur gjør en betydelig innsats for å sørge for at alle deler av næringslivet deltar i finansieringsordningen. På den måten forhindrer man gratispassasjerer, det skapes større oppslutning og fører til billigere ordninger. 3

Aktiviteter i 2004 må kunne vise til gyldig medlemskap i Materialretur, eller annet offentlig godkjent system for innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall, før de blir registrert som leverandør i dagligvarehandelens varedatabase, EPD-basen. For Materialretur betyr dette at vi har fått et tilnærmet vanntett system som gjør at vi kan konsentrere oss om andre bransjer hvor det finnes gratispassasjerer. Samarbeid med næringslivet Materialretur videreførte i fjor det viktige samarbeidet med ulike interesse- og bransjeorganisasjoner i næringslivet. Disse gir viktig drahjelp og legitimitet ved å oppfordre sine medlemmer til å inngå medlemskap i Materialretur. Materialreturs samarbeid med LMI, Legemiddelindustriforeningen, er et godt eksempel på dette. Samtlige store legemiddelfirma tilknyttet LMI har nå kollektivt tegnet medlemskap i Materialretur etter oppfordring fra LMI. Verving Offentlig sektor I en miljøveileder fra Nærings- og handelsdepartementet som ble utgitt i januar 2004, kommer det klart frem at også offentlige innkjøpere har lov til å stille krav til sine leverandører om deltakelse i en godkjent innsamlings- og gjenvinningsordning for emballasje. Dermed vil også myndighetene gjennom sine innkjøp bidra til å skape like konkurransevilkår for alle, og forhindre konkurransevridning. Gjennom hele 2004 har Materialretur jobbet med å gjøre innholdet i miljøveilederen kjent i flere store offentlige organisasjoner som Rikstrygdeverket, Statsbygg, helseregionene og lignende. Dette arbeidet vil fortsette også i 2005. Dagligvarehandelen Fra 1. oktober 2004 måtte samtlige nye leverandører til dagligvarehandelen vise at de tar ansvar for egen emballasje ved å tilslutte seg et offentlig godkjent system for innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall. Alle leverandører til dagligvarehandelen I 2004 tegnet de tre store arbeidslivsorganisasjonene NHO, HSH og LO kontrollmedlemskapsavtaler med Materialretur. Gjennom å tegne kontrollmedlemskap i Materialretur sender de et klart signal til sine medlemsbedrifter om at det ikke er akseptert å stå utenfor ordningen næringslivet selv har tatt initiativ til. Samordningsprosess Bedre samordning av virksomhetene i materialselskapene og i Materialretur har vært en prioritert oppgave i 2004. Det er blant annet etablert egne samordningsprosjekter som har hatt som mål å øke effektiviseringen og redusere kostnadene. I løpet av fjoråret ble det gjennomført flere vellykkede samordningsprosjekter som har bidratt til en mer kostnadseffektiv drift. Felles dataløsninger og serviceavtaler samt felles teknisk leverandør av hjemmesider for noen av selskapene er blant de tiltakene som er gjennomført. Dette har gitt direkte innsparinger ved felles innkjøp og reduserte kostnader med serviceavtaler og lignende. Andre samordningstiltak som er gjennomført er felles regionale 4

samlinger for næringsliv og kommunale avtalepartnere, samordning av kommunikasjonsaktiviteter og nye regler for vederlagsbetaling. Emballasjemerking Materialretur og materialselskapene har i samarbeid med vederlagsbetalerne utviklet kildesorteringsmerker tilpasset de forskjellige emballasjetypene. Prosjektet ble iverksatt etter ønske fra flere vederlagsbetalere. Målet er å skape et enhetlig system for felles emballasjemerking som også skal styrke lojaliteten til retursystemene og forenkle kildesorteringen for forbrukerne. Når de nye piktogrammene tas i bruk av vederlagsbetalerene vil de bidra til å heve kvaliteten på det innsamlede materialet og bidra til økte innsamlede mengder, noe som på sikt vil gi reduserte prosesseringskostnader. Nye regler for vederlagsbetaling Fra 1. januar 2005 ble reglene for vederlagsbetaling endret. Hensikten var å forenkle innrapportering og administrasjon for små foretak og foretak som bruker lite emballasje. Flere tiltak har blitt gjennomført. Resultatet av regleendringene er at over 300 bedrifter som tidligere måtte rapportere seks ganger årlig nå kun trenger å rapportere en gang per år. For våre vederlagsbetalere og Materialretur er dette et skritt i retning av et enklere og mer effektivt regelverk. Pro Europe Materialretur har siden 2000 vært medlem av organisasjonen Packaging Recovery Organisation Europe (PRO Europe). Pro Europe består i dag av 24 land i EU/EØS området og arbeider med spørsmål som knytter seg til innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. I 2004 har Materialretur tatt aktivt del i organisasjonens møter, utvekslet erfaring med medlemslandene og jobbet med harmonisering av regler og forskrifter. Ikke minst er dette viktig i forbindelse med internasjonal handel og vareflyt over genser. 5

6

Kommunikasjon dialog med medlemmene God kommunikasjon er viktig for våre medlemmer enten de betaler vederlag eller er kontrollmedlemmer.alle nye vederlagsbetalere blir kontaktet av medlemsservice så snart de har signert avtale.ved å komme i dialog med våre medlemmer tidlig kan vi hjelpe de med å opprette gode rutiner for rapportering samt avklare eventuelle uklarheter på et tidlig tidspunkt. Eksisterende medlemmer får jevnlig informasjon gjennom nyhetsbrev, brosjyrer og på våre nettsider.ved å sørge for at våre medlemmer har den informasjonen de til en hver tid trenger vil våre medlemmer kunne utføre sine forpliktelser knyttet til Materialretur med minimal bruk av tid. Nettsidene våre har blitt oppgradert med ny design og funksjonalitet.vårt mål er at Materialreturs nettsider blir den viktigste kilden til informasjon for våre medlemmer. Materialreturs nettsider vil derfor videreutvikles kontinuerlig for å møte medlemmenes krav til informasjon og funksjonalitet. Hvert år arrangeres Materialreturdagen. Dette arrangementet er et tilbud til medlemmer som ønsker mer informasjon om vederlagsordningene, eller som ønsker å treffe oss for å diskutere regelverket og hvordan medlemskapet kan brukes ovenfor sine kunder. Materialreturdagen er en viktig møteplass for Materialretur og vederlagsbetalerne. For å sikre at flest mulig blir med på å betale regningen har Materialretur inngått allianser med sentrale myndigheter, næringslivsorganisasjoner og miljøorganisasjoner. Gjennom dette samarbeidet når vi ut med vårt budskap til en bred målgruppe samtidig som samarbeidet skaper et faglig nettverk Materialretur kan trekke veksler på. LOOP www.loop.no Helt siden etableringen av LOOP har Materialretur hatt en sentral rolle, først knyttet til oppbygging av organisasjonen og senere til gjennomføring av en rekke prosjekter. Den nasjonale avfallsveiviseren, landets eneste nasjonale informasjonstjeneste for kildesortering av alt avfall er et eksempel på dette. Utsendelse av pressemeldinger i forbindelse med viktige avtaleinngåelser, omtale i bransjeblader og media for øvrig er også med på å skape synlighet. 7

8

Kontroll og statistikk Grønt Punkt Grønt Punkt er, i følge den tyske eieren DSD, verdens mest brukte varemerke. Beregninger har vist at merket blir benyttet på nær 500 milliarder emballerte produkter årlig. Grønt Punkt representerer og knytter sammen 24 Europeiske land i et internasjonalt system for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. Materialretur AS er hovedlisensinnehaver av Grønt Punkt i Norge. I Norge fungerer merket som en kvittering på at emballasjevederlag er betalt. Importører av produkter med Grønt Punkt er juridisk forpliktet til å delta i et godkjent innsamlings og gjenvinningssystem for emballasjeavfall. Stadig flere aktører i norsk næringsliv ønsker å benytte Grønt Punkt på sin emballasje for å vise at de deltar i finansieringen av innsamlings- og gjenvinningsordningen. Kontrollmedlemskap Kontrollmedlemskapsordningen ble innført i 2001 i samarbeide med dagligvarehandelen. Siden da har over 700 bedrifter inngått kontrollmedlemskap og med dette forpliktet seg til å sørge for at egne leverandører kan vise til gyldig medlemskap i Materialetur. Kontrollmedlemmenes innsats gjør at flere og flere bedrifter nå opplever det som vanskelig å overleve som gratispassasjer i systemet siden kravet om medlemskap i Materialretur, eller et annet godkjent retursystem for emballasje, er et kriterium for å levere emballerte varer til kontrollmedlemmene. Revisjoner I løpet av 2004 ble det foretatt revisjon av innberettet vederlag hos 124 medlemsbedrifter. Dette er noen færre enn året før. Revisjonene foretas av revisorfirmaet Abrahamsen, Valvik & Co og er viktig for å sørge for riktig innrapportering og dermed også like vilkår for alle medlemmer. Revisjonene fungerer også som en god veiledning for medlemmene. Gjennom revisjonene avdekkes ofte feilrapporteringer og misforståelser. Internettrapportering Materialretur har videreutviklet webløsningen for internettrapportering i løpet av fjoråret. Nå har alle nettrapporterende medlemmer fått sin egen side hvor medlemskapet kan administreres på en enkel måte. Fra denne siden kan også medlemsbeviset lastes ned og sendes til kunder som etterspør det. Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å benytte denne muligheten det sparer både tid, penger og miljø. Utvikling av nye verktøy Materialretur startet innen fagområde analyse i 2004 utvikling av et analyseverktøy. I tillegg startet utviklingen av en metode for beregning av nevner og et statistisk verktøy for å lage sjablonger.arbeidet omfatter egeninnsats samt kjøp av tjenester fra Norsk Regnesentral (statistikk) og Aveiro (IKT). Motivasjon og målsetning med arbeidet er flerdelt. Generelt vil verktøyet gi Materialretur bedre oversikt over vederlagsstrømmen. Dette er en klar forbedring all den tid denne er selve livsnerven i selskapet. Konkrete bruksområder er avviksanalyser, verving og rapportering. Avviksanalyser vil utføres løpende ved gjennomgang av innkomne vederlagsskjemaer. De vil også brukes til å finne de største endringene i medlemsmassen som helhet, slik at medlemsservicen blir mer målrettet.verktøyet skal også levere oversikter som viser potensialet for verving fordelt på bransjer. Rapporteringen til styre, kunder/eiere og andre interessenter, vil også kunne styrkes. På sikt vil Materialretur kombinere flere datakilder til å gi en helhetlig framstilling av materialstrømmene knyttet til emballasjebruken i Norge. Her vil egen database, egne sjablonger og data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) kombineres. Arbeidet ble påbegynt i 2004, og fortsetter med full tyngde i 2005. 9

10

Innberettet mengde emballasje i tonn 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 Totalt emb. i tonn 277 681 308 751 323 630 345 227 370 498 Styrets sammensetning Styresammensetningen 31.12.04 var som følger: Leder: Erik Askautrud Medlemmer: Egil Sætveit Knut Maroni Kristian Oppegaard Harald Meyer Ottho Jan Chr. Weyergang Økonomi Materialretur er i henhold til selskapets vedtekter et non-profit selskap, og det utbetales ikke utbytte til eierne. De innsamlede vederlagsmidlene blir uavkortet betalt til de respektive materialselskapene. Vederlagsinntekter 240 220 200 180 160-2000 2001 2002 2003 Innrapportert vederlag i mill. kr 193 217 209 220 2004 237 Sammendrag av regnskap 2004 Driftsinntekter 19 771 351 Driftskostnader 19 663 571 Driftsresultat 107 780 Netto finanskostnader 44 857 Resultat før skatt 62 923 Skattekostnad 54 432 Ordinært resultat 8 491 Selskapet får sine inntekter ved å fakturere eiere og andre oppdragsgivere for utførte tjenester. 11

B Norsk Resy AS Munkedamsveien 59b, 0270 Oslo,Tel: 22 01 21 20,Telefax: 22 01 21 29, e-mail: resy@resy.no internett: www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Haslevangen 16, 0580 Oslo,Tel: 23 17 39 80,Telefax: 23 17 39 99, e-mail: norsk@glassgjenvinning.no internett: www.glassgjenvinning.no Plastretur AS Postboks 441 Skøyen, 0213 Oslo, Karenslyst Allé 9 A, 0212 Oslo,Tel: 22 12 17 80,Telefax: 22 12 17 81, e-mail: plastretur@plastretur.no internett: www.plastretur.no Norsk Returkartong AS Postboks 298 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0212 Oslo, Tel: 22 12 15 40,Telefax: 22 12 15 41, e-mail: nrpost@returkartong.no internett: www.returkartong.no rra18 pran & torgersen Fotos: Scanpix Den blir litt bedre...når alle tar ansvar. Materialretur AS Postboks 91 Skøyen, 0212 Oslo Karenslyst Allé 9A, Tel: 22 12 15 00,Telefax: 22 12 15 19, e-mail: materialretur@materialretur.no internett: www.materialretur.no