Fotohistorien
Joseph Nicphore Niepce 1765-1833 Heliografiet
Luis Mandè Daguerre
19.august 1839 regnes som fotografiets fødseldag
Hans Thøger Winther Norges første fotograf Opprettet bokhandel i Christiania i 1822 og i 1826 et litografisk verksted I 1845 kom Norges første lærebok i fotografi
Norges første fotografi Christiania ca. 1840
William Henry Fox Talbot Oppfant negativet i 1840 Calotypi - Saltpapir
FOTOGRAFIETS BARNEÅR Det nasjonale prosjektet - Fotografiets barneår Det nasjonale fotonettverket arbeider med to bevaringsprosjekt, Widerøe-prosjektet og prosjektet Fotografiets barneår. Vi kartlegger nå hva som er bevart av de aller første fotografitypene ved museum og arkivinstitusjoner i hele landet. Dette er såkallte unika-fotografi; daguerreotypier, ambrotypier og ferrotypier fra perioden ca. 1840-1860. Slike fotografi finnes bare i et eksemplar.
Fotograf O.F. Knudsen Norges første daguerreotypist Erika Amalie Larsen fra Bragenes. f. 1816 - d.1876
Ambrotypi som Er et virker undereksponert positiv mot kollodium-negativ f.eks. svart papir. Oppfunnet en bakgrunn 1851 av av Peter Frederick Fry. Var Scott en Archer billig erstatning i samarbeid for med daguerreotypiet, bredere gruppe mennesker og ga støtet oppsøkte til at en portrettstudioene.
Ferrotypi Ferrotypi eller Tintype kom i 1853. Kvaliteten var dårlig men prosessen ble fort populær blant amatørfotografene. Dette var en billig prosess hvor basen var en blikkplate. Disse bildene tatt med Ferrotypi har i ettertid vært viktige for historikere som har forsket på det lavere sosiale laget av befolkningen. Kanonfotografen reiste rundt i landet og oppsøkte tettsteder og markeder for å fotograferte de som ønsket det.
Cyanotypi Oppfunnet av sir John Herschel i 1842, men var mest populær fra 1890 tallet. Kalles også blåprint. Cyanotypi er en av edelprosessene. Mest kjent for kopiering av arkitekttegninger.
Våtplatene - de første negativene Våtplate-prossessen handler om at man bruker en celluloseoppløsning i eter og alkohol (kollodium), tilsatt en eller flere halogenforbindelser over en glassplate som deretter dyppes i en sølvnitratoppløsning. Etter rundt 30 sekunder i sølvbadet" er glassplaten så lysfølsom at den kan eksponeres som en vanlig film. Etter eksponering må platen fremkalles, fikseres og skylles innen 20 minutter, for da 'lukker' cellulosehinnen seg.
Tørrplater En vesentlig grunn til prisreduksjonen innen fotografien var introduksjonen av tørrplateteknikken. Først i 1871 kom det store gjennombruddet da den engelske legen Richard Leach Maddox klarte å fremstille en tørrplate belagt med sølvgelatin. Denne ble ytterligere forbedret av Charles Bennett i 1878. I tillegg til at tørrplatene var langt mer følsomme for lys enn de våte platene, åpnet teknikken for mer mobile fotografer. Mørkeromstelt og kjemikalier kunne ligge igjen hjemme, samtidig som kameraer og utstyr ble både bedre og mer transportable. Fotografen kunne i langt større grad enn før ta bilder der oppdragsgiveren selv måtte ønske det. Tørrplatene ble dessuten fremstilt fabrikkmessig i flere kvaliteter avhengig av bruksforhold. De hadde lang holdbarhet og fremkallingen kunne like godt skje flere dager etter eksponeringen som med en gang.
Visittkort Mesteparten av det bevarte fotografiske materialet fra slutten av forrige århundre er såkalte visittkort, som er fotografiske portrett tatt i atelier. Fotografiet ble klebet opp på kartong, og selve bildet er i formatet 57mmx 85mm. Visittkortet var mektig populært mellom 1860 og 1920. Visittfotografiene åpnet mulighetene for så godt som alle til å bli portrettert, og brakte fotografiet inn i de tusen hjem
Album Visittkort bilde ble skapt for at det skulle brukes som et visittkort. I stedet for det ordinære visittkortet skulle man gi et bilde av seg selv kledt for visitt. En hensiktsmessig oppbevaring av visittkortbildene var i begynnelsen et problem. Dette ble løst av oppfinnelsen av albumet, som ble introdusert rundt 1860. Fotoalbumene ble hjemmets severdighet. Det ble et statussymbol som lå fremme - godt synlig. Å bygge opp et album og titte i dem ble en kjær forlystelse I albumene satte man inn bilder av venner og kjente, og svært ofte bilder av berømtheter av forskjellige slag.
Albuminpapir albuminpapiret papir bestrøket med albumin (eggehvite) og deretter gjort lysfølsomt. Eksponeringen varte til man hadde oppnådd den ønskede svertingen. Dette kalles utkopieringsmetode.lyskilden var UV-lys. Dette kopieringsmaterialet ble brukt fram til 1900 - tallet og fungerte utmerket sammen med en annen oppfinnelse fra samme tid; våtplaten. Det var det første kopieringspapiret som ble industrielt framstilt, og en albuminfabrikk i Dresden brukte daglig 68000 egg! Papiret gjorde det mulig å lage nyanserike fotografier.
Filmen George Eastman og Kodak Company presenterte i 1888 kameraet Kodak nr 1, og åpnet for amatørfotografiet. Kameraet var ladet med en rullfilm som tok 100 eksponeringer. Mottoet var: You press the button and we do the rest. Etter at all filmen var eksponert, ble kameraet sendt med filmen i til Eastmans firma og fremkalt der. Tilbake fikk man 100 runde fotografier. Kameraet kostet $25.
Nitratfilm 1890-1950 Nitratfimen har en fleksibel base av cellulosenitrat og emulsjonen var sølv/gelatin Nitratfilmen ble brukt både til stillfotografering og langfilm
Nedbrytning av filmen Selve nedbrytningsprosessen starter i nitratfilmen den dagen basen blir produsert. Dette kalles for autokatalytisk prosess fordi nedbrytingen styrer seg selv og filmens ustabile kjemiske blanding fører til at den avgir nitrate gasser. Nedbrytningshastigheten av nitratfilm avhenger av temperatur og luftfuktighet og det er årsaken til at nitratfilm oppbevares kjølig og i brannsikre bokser. Nedbrytningen avgir gassene nitrogen holdig syre eller salpetersyre. Syrene ødelegger sølvbilledet i emulsjonen og fører også til at gelatinen i emulsjonen spaltes. Gassene som blir avgitt fra nitratfilmen har en karakteristisk kamferlukt, er svært giftige og angriper lunger og forstyrrer fordøyelsesorganer. Avgassene fra nitratfilm har også en ødeleggende effekt på annet materiale
Har du en brannbombe i arkivet? Gamle S/H negativer og spillefilm fra tiden rett etter århundreskiftet og frem til rundt 1940 kan være nitatfilm. Disse er selvantennende på +30C. Filmen er også selvdestruerende Holdbarheten på disse negativene er 50-60 år før nedbrytnings-prosessen starter for fullt. Nitratfilm skal oppbevares hos Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Vanlig "safety-film" ) er heller ikke evigvarende. Utbleking av negativ er et vanlig problem. Årsaken er fiksér-rester på emulsjonen (slurv i skylleprosessen av filmen). Disse motivene kan derfor reddes ved hjelp av digitalisering og retusj. Nitratfilm bør kjølelagres.
Safety film 1920-1960 Består av en base av cellulose-acetat Ble regnet som et mer stabilt material enn nitratfilm men det viste seg ikke å holde stikk. Nedbrutt materiale lukter eddik
Fargefilmen Autocrome plater Både fremstående forskere og amatører forsøkte å finne anvendbare måter å fotografere i farger på, men dette lyktes ikke før brødene Lumière i Lyon i Frankrike lanserte Autochrome i 1907. Deres metode besto i å legge mikroskopiske røde, grønne og blå stivelseskorn på en lysfølsom emulsjon. Ved fotograferingen virket disse kornene som filtere, og ved omvenderfremkalling og gjennomlysning fremsto motivet i farger. Tyske Agfa laget fra 1916 sin egen variant av dette såkalte kornrasteret, kalt Agfacolor.
Fjellanger Widerøe samlinger
Widerøes skråfoto tilbake til folket Målet med Widerøe-prosjektet er å få kartlagt, bevart, formidlet og digitalisert hele negativarkivet (sort/hvit og farge) fra perioden 1935 til 1980 som ble solgt til nesten alle landets kommuner på 1970-tallet, totalt ca 313.900 enheter. Materialet er i ferd med å gå tapt grunnet dårlige oppbevaringsforhold og pga. konvoluttene de ble oppbevart i. Ca. halvparten av det originale svart/hvitt materialet er på selvdestruerende nitratfilm og fargematerialet er notorisk ustabilt.
FOTOARV Buskerud bilder på nett Delingskultur i fotoarven Prosjektet har som målsetting å få historiske fotos fra samlinger i Buskerud på nett. Ambisjonen er å være et interaktivt digitalt fotoalbum for historiske foto fra arkiv, bibliotek og museer i fylket. Bildesamlinger både fra offentlige og private samlinger er tenkt inn i løsningen.
Vår felles fotoarv har stor verdi, men den potensielle verdien som ligger i materialet er langt større. Denne verdien ønsker vi å utnytte. Når vi inviterer publikum til å bruke materialet, legge til sine kunnskaper og egne bilder øker vi verdien og utnyttelsen av fotoarven. Vi skal lage gode verktøy for dette. Eksempler på brukergenerert funksjonalitet: kommentere bildene laste opp egne bilder komponere egne album og favorittlister rate/kreditere bilder ( gi stjerner ) lage album og lister rundt tema, geografi eller nisjer kart: plassering av og søk etter bilder med geo-informasjon laste ned og bruke bilder, dersom det ikke foreligger rettighetsmessige hindre kjøpe filer og eller utskrifter av bilder Folk skal få dele dem med venner via andre kanaler de er vant med å bruke på nett, for eksempel Facebook, Flickr og Twitter.
Det skal være et tydelig skille mellom hvilket materiale (bilder, metadata, kommentarer) som kommer fra institusjonene og fra private. Likevel skal det unike ved denne tjeneste være at du finner begge deler. Både offentlig eid innhold som blir gjort tilgjengelig for publikum, og publikums eget innhold som de ønsker å dele med andre. Hver institusjon kan bli administrator for egen samling. Vi tar utgangspunkt i de ca. 80 000 bildene som allerede er digitalisert og registrert på en fototeknisk forsvarlig måte i arkiver i Buskerud, men ønsker å videreføre prosjektet til også å legge til rette for digitalisering av materiale som idag kun finnes analogt.
Prosjektet et samarbeid mellom: Fylkesfotografen i Buskerud Nasjonalt senter for fri programvare IKA Interkommunalt arkiv, Kongsberg BFK IKT Buskerud fylkesbibliotek Prosjektgruppa er etablert og har hatt sine første møter høsten 2010. Delingskultur i fotoarven vil følge regjeringen sine retningslinjer for åpne standarder og åpne kildekoder, men tar utgangspunkt i bransjestandard fotoprogramvare som Fotostation og Primus.
En Betaversjon skal være ferdig 2011
Bilder på nett Fotoregistrene - www.nb.no/nmff/ Samlingsregister for fotosamlinger, fotografer og eiere www.nb.no/gallerinor/ Nasjonalbibliotekets base www.digitalmuseum.no Kultur IT