ta et fritt sykehusvalg

UtGitt av MeDiaPLanet DIN GUIDE TIL HELSE 1.UTGAVE DESEMBER 2007 Kutt ventetiden ta et fritt sykehusvalg Til tross for at vi kan kutte ventetiden før innleggelse med uker og måneder, benytter svært få seg av det frie sykehusvalget. GODT FOR HUDEN ALDRI SOM FØR SØK HJELP KREVER FRITT BRUKER- VALG I ELDREOMSORGEN DE PRIVATE VIL HA MER MEN HINDRES Atopisk eksem ble før kalt vintereksem og rammer 1 av barn i Norge. Vask mindre og smør mer, råder legene. Victoria Vannebo (2) ble rammet av leukemi for fire år siden. I dag er hun erklært helt frisk og Victoria er den samme gamle gladjenta. Tror Bor du sammen med en rusmisbruker som fornekter sin avhengighet, er det lite du kan gjøre for vedkommende. Men du kan hjelpe deg selv Samfunnet har en tid levd i lykkelig uvitenhet om hvor dårlig det står til i norsk eldreomsorg, skriver Rolv Wesenlund i lederen. 17 private sykehus har nå ledig kapasitet. Samtidig minsker ikke ventetiden på operasjoner. omverdenen. eller barna. Les mer side 18 Les mer side 12 Les mer side 14 Les mer side 2 Les mer side 11 6ANNONSE 6ANNONSE

2 FORORD: Menneskets lodd AV: ROLV WESENLUND Alderisme er en betegnelse på fordommer og diskriminerende holdninger overfor mennesker på bakgrunn av deres alder. Vi snakker om ideen om at folk slutter å være folk, at de ikke er som folk flest, men er blitt mennesker av en underlegen type i kraft av å ha levd noen år. Det norske ordet er aldersdiskriminering. Da vi i 2001 tok initiativ til å danne Seniorsaken, var det ut fra et ønske om å bidra til å endre samfunnet slik at det kunne bli inkluderende også overfor mennesker som har levd en stund. Vi har lykkes på ett område: Vi har satt problemet på dagsordenen! Samfunnet har en tid levd i lykkelig uvitenhet om hvor dårlig det står til i norsk eldreomsorg. Politikerne snakker varmt om eldreomsorg foran valg. Etter valget legger de ned sykehjemsplasser av sparehensyn. Da vi opprettet Seniorsakens SOS-telefon 21. november 2007, ble det slutt på uskylden. Bare i løpet av de første 24 timer avdekket vi 20-30 klart ulovlige forhold innenfor helsevesen og kommunal eldreomsorg. Flere er svært graverende. Bare på en enkelt dag sendte norske sykehus og kommuner tre hundreåringer hjem til tomme boliger mot sin vilje. De er nektet sykehjemsplass til tross for sykdom og dårlig funksjonsevne. Mens politikerne kappløper om å få til full barnehagedekning, har de snublet fra starten i arbeidet med full sykehjemsdekning. Regjeringens løfte om 10-12 000 nye stillinger i omsorgstjenestene i kommunene vil - om de lar seg realisere - neppe bidra vesentlig til å redusere underbemanningen ved sykehjemmene. Problemene forsterkes ved at sykehusene i de senere år har hatt den praksis at de skriver ut dårligere og dårligere eldre til kommunehelsetjenesten og sykehjemmene. Seniorsaken krever en ny politikk og insisterer på at det haster. Det er nødvendig å sette fokus på personalpolitikk, utdanning av personale, ansvarliggjøring av spesialhelsetjenesten, tilrettelegging av avdelinger og bedre finansieringsordninger. Seniorsaken går inn for fritt brukervalg i eldreomsorgen. Det gjelder fritt sykehjemsvalg så vel som fritt valg av sykehjem og mellom ulike tjenesteleverandører. Vi krever at det må bli slutt på formyndermentaliteten overfor landets eldre. Verken nå eller i fremtiden vil seniorene akseptere diktat. Frihet til å velge innebærer samtidig en bedre utnyttelse av ressursene. Menneskets lodd består blant annet i at vi blir gamle og trenger helsetjenester og omsorg. I så måte er alderdom ungdommens fremtid. Vi skal ikke finne oss i en politikk som benekter eksistensen av den siste etappen av livet eller som vil avpersonifisere og avsjele menneskene før tiden. Rolv Wesenlund INNHOLD: forord side 2 Blide damer forkorter ventetiden side 4 fra tre år til to dager side 5 vekk med fett side 6 Hjerte og -karsykdommer side 6 Et fullverdig liv i rullestol side 8 fritt sykehusvalg er ikke fritt side 10 fritt sykehusvalg og private sykehus side 11 respekt for individet side 12 Tiden etter kreften side 12 Trondheim knekker sykehuskoden side 14 i hus med rus side 14 Medmennesklighet er den beste medisin side 16 Drømmejobben etter 14 års sykemelding side 16 Tørr hud? vask mindre, smør mer! side 18 MED DAGSAviSENS rekkevidde OG fagbladets fokus www.mediaplanet.no Vårt helsevesen, 1.utgave - en tittel fra Mediaplanet. Prosjektleder: Birger Søiland, birger.soiland@mediaplanet.com, +47 22 59 30 23 Produksjonsleder: Bjarne Svanfeldt Brokke, bjarne.brokke@mediaplanet.com Tekst: Nina kraft, Sondre Bjørdal og Eva Holte Design: kaia Gjerver Repro: Ordbild Trykk: Dagblad-Trykk Mediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspresse. For informasjon kontakt Mediaplanet: 22 59 30 00 Distribueres med Dagbladet, desember 2007 Synspunkter på Mediaplanets temaaviser: synspunkter@mediaplanet.no

6ANNONSE 6ANNONSE Medisinsk assistanse til ansatte - verdig idrettsutøvere på toppnivå! Tid er en hovedfaktor når ansatte blir syke. Uteblir innsatsen de første 3-8 ukene øker sannsynligheten for langtidssykemelding med mer enn 50 %. Med 200 000 nordmenn i kø for behandling i dagens Helse-Norge, velger stadig flere arbeidsgivere selv å ta grep om situasjonen ved å sikre seg Behandlingsforsikring fra Gjensidige. Der det er naturlig samarbeides det med Hjelp 24, bedriftshelsetjeneste med svart belte i nedsatt sykefravær! Sykefravær koster en bedrift i gjennomsnitt 1900 kroner per dag, og da blir lønnsomheten ved riktig og rask behandling et enkelt regnestykke. Ventetid koster dyrt Like kjapt som en toppidrettsutøver får hjelp når skaden er skjedd, like raskt bør ansatte få hjelp. For hver time som går står store verdier på spill ikke minst fordi vi vet at ettervirkning reduseres ved rask innsats, sier Espen Rooth, Leder for Hjelp 24 NIMI. Samme velprøvde kunnskap og metodikk overfører vi til arbeidsplasser for å redusere sykefravær, da ansatte i dag representerer minst like store verdier som idrettsutøvere på toppnivå sier Emil Hansen, leder for landets største bedriftshelsetjeneste Hjelp24 HMS. Kravene øker Med tidenes høykonjunktur og krav til leveranser tjener bedriftene raskt inn investeringen i Behandlingsforsikring for sine ansatte. Køene vokser i Helse-Norge, parallelt med sparekniv og kutt i det offentlige behandlingstilbudet. Utviklingen bekymrer mange arbeidsgivere. Sykefravær koster en bedrift i gjennomsnitt 1900 kroner per dag, og da blir lønnsomheten ved riktig og rask behandling et enkelt regnestykke. Helsekvalitet handler om oppriktig å bry seg Så snart behov for behandling er konstatert settes alle tiltak inn for å gi den ansatte helse og arbeidsevne tilbake. I stedet for å gi en passiv pengekompensasjon, får både den ansatte og arbeidsgiver hjelpen de trenger. For bedrifter som velger å utvide tilbudet til sine ansatte med egen bedriftshelsetjeneste gjennom Hjelp 24, vil de nyte godt av en rekke helsetjenester som skal redusere faren for helseskade og bistå med tilrettelegging for rask tilbakekomst i arbeidet igjen etter sykdom. Alltid med én kontaktperson hos Hjelp 24 som hovedansvarlig for iverksetting av tiltak. Vi vet hvor mye det betyr for god helse at man blir møtt av mennesker som oppriktig bryr seg, og derfor har vi blant annet en trygghetstelefon tilgjengelig 24 timer i døgnet. Den inkluderer også helseopplysning for barn, noe mange travle småbarnsforeldre har stor glede av, forteller Mariann Gammelseter, leder for alarmtjenesten. Positiv smitteeffekt Vi ser at den langsiktige virkningen av redusert belastning på gjenværende personale minsker ved rask behandling, og alt dette er faktorer som samlet gjenspeiles på bunnlinja, sier Stein Kjennvold, Avdelingsdirektør Person/Helse i Gjensidige. Når du blir vitne til at din gode kollega får rask hjelp, senker man kanskje skuldrene litt ekstra også med tanke på egen fremtid. Det gjør godt å se at noen alltid er der for å ta vare på én dersom behovet skulle oppstå, avslutter Kjennvold. OM HJELP 24 Tilgjengelig helsepersonell 24 timer - alle dager Norges største og ledende aktør innen forebyggende helse og alarmtjenester Totalt > 500 medarbeidere med helsefaglig og arbeidsmiljørettet kompetanse Hjelp 24 Glitne er heleid datterselskap av Gjensidige BA Telefon: 815 68 000/ 02442 E-post: kundeservice@hjelp24.no BEHANDLINGSFORSIKRING FRA GJENSIDIGE Garanterer operasjon og annen behandling innen 28 dager Dekker også behandling hos fysioterapeut, kiropraktor og psykolog Reduserer sykefraværet Bidrar til å opprettholde produksjonen Reduserer utgifter til vikar Reduserer økt belastning på gjenværende personale Gjør bedriften mer attraktiv ved rekruttering Prøv Fraværskalkulatoren på hjelp24.no for å beregne hvor mye fravær koster din bedrift. A20336/12.07 Vi vet hvor mye det betyr for god helse at man blir møtt av mennesker som oppriktig bryr seg, og derfor har vi blant annet en trygghetstelefon tilgjengelig 24 timer i døgnet. Ring 03100 for mer informasjon og pris på Behandlingsforsikring for din bedrift.

Blide damer forkorter ventetiden din me Du skal til operasjon. Ventetiden er halvannet år på ditt lokale sykehus. Hva gjør du da? FOTO: AUD I: HELDAAS Daglig leder i Fritt sykehusvalg, Helseregion Sør-Øst, Sidsel Gjertsen Tekst: Nina Kraft Jo, du slår opp på Internett på www.frittsykehusvalg.no og finner ut hvor lang ventetid det er for samme operasjon på andre offentlige sykehus, eventuelt privat sykehus med avtale med et regionalt helseforetak. Ventetiden kan variere med flere måneder. Eventuelt ringer du nummeret som står oppgitt på siden 800 41 004 eller du får fastlegen din til å gjøre det. Du kan også gjøre det dersom du skal til konsultasjon med spesialist som har lang ventetid. Men for øyeblikkelig hjelp gjelder ikke prinsippet om at du har fritt sykehusvalg. Du kan heller ikke velge deg til behandling på et høyere nivå. Verdens beste jobb Blir dette en av de traurige opplevelsene med 30 minutter i kø, mens nebbete maskinstemmer forteller at du har nå fire valg? Vi slår nummeret for å sjekke. Det kommer riktignok en automatstemme som forteller at vi vil bli oppringt så snart en pasientrådgiver er ledig. Men ikke før vi har lagt på røret, så ringer en hyggelig dame fra Fritt sykehusvalg ved navn Harriet. Pleier de å være så tjenestevillige, tro? Vi forsøker igjen. Denne gangen får vi kvitrende blide Line på tråden uten venting overhodet. Ved tredje forsøk får vi daglig leder i Fritt sykehusvalg, Helseregion Sør-Øst, Sidsel Gjertsen, på tråden. Som de andre har hun sol i stemmen. Og hun beskriver sin arbeidsplass slik: Vi som jobber her, har verdens beste jobb. Vi gleder oss til å gå på jobben hver dag. De som ringer, blir ofte så glade når vi kan fortelle hvor mye raskere de kan få behandling enn det de trodde. Det betyr enormt mye for folk å slippe måneder i kø, med sykemelding og smerter. Raskere enn oppgitt Ofte får de som ringer, enda raskere behandling enn det hver institusjon oppgir som ventetid på nettet. Den ventetiden som er oppgitt, gjelder de pasientene som er lavest prioritert, forklarer Gjertsen. Er det da ingen skjær i sjøen? Fungerer systemet prikkfritt? Ikke helt, viser det seg. For mange kjenner ikke til ordningen. En brukerundersøkelse fra 2006 av Håkon Bakke-Hansen i regi av SINTEF/MMI ga informasjonstjenesten om fritt sykehusvalg gjennomgående god kritikk, men påpekte allikevel at omtrent halvparten av fastlegene ikke kjente til ordningen. Den er heller ikke allment kjent blant folk flest. Det er vanskelig å informere om noe som folk ikke er interessert i og husker når de er friske. Det er først den dagen du trenger helsehjelp, at det er nyttig å vite om ordningen Det kan være lurt å undersøke om det er ledige senger i andre regioner. med fritt sykehusvalg, kommenterer seniorådgiver Janne Kjøllestad i Helse- og sosialdirektoratet. Ifølge statistikk fra direktoratet velger kun 1,6 prosent et annet sykehus enn det de selv sogner til. Kjøllestad vil allikevel ikke betegne dette som et lite tall. Om ordningen er vellykket eller ikke, kan ikke bedømmes ut fra hvor mange som skifter sykehus, men ut fra om kunnskap til ordningen. Dersom mange flere hadde hørt om ordningen, men likevel ikke prioriterer å reise lenger for å komme fortere til behandling, kan ordningen like fullt være vellykket, sier hun. Skal rette opp statistikken Bakke-Hansens brukerundersøkelse viste også at ventetiden som ble oppgitt, ofte ikke stemte. Det skader tjenenestens troverdighet både blant pasienter og leger. En annen SIN- TEF-rapport, av Øyvind Christensen, Karl-Gerhard Hem og Mitchell Loeb, kommer til samme resultat: Det er store sprik mellom den ventetiden som blir oppgitt for en type behandling på en institusjon, og det pasienter erfarer. Ullevål var ett av sykehusene som kom lite heldig ut. Ifølge Kjøllesdal er ikke problemet at sykehusene underrrapporterer den tiden som de regner med at en pasient må stå i kø, men at sammenligningsgrunnlaget er galt. De historiske dataene over hvor lenge pasienter faktisk sto i kø, baserer seg på usikre tall. Hun forteller at direk- Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus innen rehabilitering og fysikalsk medisin og er ett av 15 helseforetak i Helse Sør-Øst. Sykehuset har en formell posisjon som rådgiver og sentral premissleverandør i utviklingen av rehabiliteringsfeltet. Sykehuset behandler pasienter med ryggmargsskader, skader innen multitraume, nevrologi og ortopedi, traumatiske hodeskader og hjerneslag. Rehabiliteringen bygger på tverrfaglig samarbeid. Sunnaas sykehus HF innbefatter kliniske avdelinger på Nesodden, i Drøbak og Askim. I tillegg har vi egen forskningsavdeling, et kompetansesenter for sjeldne diagnoser (TRS), Lærings- og mestringssenter og Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS). Du kan lese mer om sykehuset på www.sunnaas.no Sunnaas sykehus HF søker samhandlingssjef Sunnaas sykehus HF skal videreutvikle sin rolle som det ledende helseforetaket innenfor rehabilitering i helseregionen, samt være en pådriver for å videreutvikle det nasjonale og internasjonale samarbeidet mellom aktører innen fagfeltet. Helhet og samhandling er en av bærebjelkene som skal prege alle typer helsetjenester. Det er et viktig mål for sykehuset å skape helhet og sammenheng i tjenestetilbudet, særlig for pasientgrupper med sammensatte tjenester over lang tid. Samhandling er et av fokusområdene i sykehusets Strategiske plandokument for 2007-2010. I den forbindelse har sykehuset vedtatt å etablere en samhandlingsenhet organisert i direktørens stab. Enheten skal ledes av en samhandlingssjef. Samhandlingssjefen vil ha en viktig funksjon i utviklingen av samhandling på systemnivå internt og eksternt. Samhandlingsarbeidet i sykehuset skal reorganiseres og videreutvikles, og samhandlingssjefen vil være en sentral aktør i det videre arbeidet. Samhandlingsenheten vil fra 2008 ha ansvar for følgende enheter/prosjekter: Sentral enhet Rehabilitering (SeR) Utviklingsprosjekter (Utredning av rehabiliteringstilbudet - URT) Telemedisin Den årlige nasjonale Rehabiliteringsuka Lærings- og mestringssenteret Sun HF Vi ønsker oss en person med helsefaglig bakgrunn, relevant utdanning fra

d flere måneder FRA TRE ÅR TIL TO DAGER Hun ble forespeilet operasjon om tre år. Men ved hjelp av sitt pågangsmot, støtte fra familie, venner og kolleger, samt informasjon fra de ansatte ved Fritt sykehusvalg fikk Siv allikevel operasjon straks. toratet nå arbeider med å få laget bedre statistikk, et arbeid som avsluttes i februar. Tekst: Nina Kraft Ny kampanje Sosial- og helsedirektoratet vil gjøre nettsiden bedre og gå ut med en opplysningskampanje. Vi setter i gang med en ny kampanje på nyåret, rettet mot publikum, medier og leger, opplyser Kjøllesdal. Det er særlig viktig at legene blir bedre kjent med tjenesten. Vi hører ofte fra pasienter som ringer, at en del fastleger kun oppgir ventetiden på det sykehuset pasientene sogner til, og ikke opplyser dem om at de har fritt sykehusvalg. Bare seks til syv prosent av de som ringer hit, er fastleger. Det indikerer at legene ikke bruker ordningen nok, tilføyer Gjertsen. Ikke alt på nettstedet Det ligger ikke opplysninger om ventetid for alle operasjoner og behandlinger på nettstedet. Ifølge Christensen-rapporten fant bare 35 % av pasientene med rett til fritt sykehusvalg, ventetid for sin type behandling på nettstedet i 2006. Dette er ikke en særlig høy andel, skrev forskerne. Siden har det, ifølge Gjertsen, kommet mer informasjon på nettstedet, men fremdeles vil ikke alle finne sin diagnose der. Vi legger ut det som det er størst etterspørsel etter. Det kan bli for vanskelig å finne frem på nettstedet dersom for mye informasjon ligger ute. De som har sjeldnere diagnoser, kan ringe, og da vil de få hjelp, sier hun. På www.frittsykehusvalg.no og finner ut hvor lang ventetid det er for samme operasjon på andre sykehus. En dag i august kunne ikke Siv Massey komme seg ut av sengen. Smertene var uutholdelige. Hun hadde visst en stund at hun trolig hadde prolaps, men nå var tilstanden drastisk forverret. Jeg lå i tre dager uten å kunne røre meg, uten å få i meg mat. Til slutt kom jeg meg med ambulanse til legevaken, og der møtte jeg en ufyselig lege som ville sende meg hjem med smertestillende uten å undersøke ryggen skikkelig. Jeg ville jo ikke klare meg hjemme jeg er single, forteller 32-åringen, som jobber i reiselivsbransjen. Strigråt Jeg nektet å akseptere det. Til slutt fikk jeg fastlegen min til å skrive en rekvisisjon til Ullevål. Men der fortalte en ansatt meg at det ville ta tre uker bare å få snakke med noen, syv måneder å få en utredning, og at operasjon kunne jeg ikke regne med før om tre år. Jeg begynte faktisk å strigråte. Situasjonen virket trøstesløs. Jeg var ung og sprek. Jeg elsker jobben min. Jeg er vant til å reise over hele verden. Tanken på å være sykmeldt i tre år virket lammende, minnes Siv. Det var da kolleger fortalte henne om at vi har rett til å velge sykehus og ikke må ta til takke med det vi sogner til dersom ventetiden der er for lang. Siv tok kontakt med informasjonstjenesten for Fritt sykehusvalg, og det ble vendepunktet. Siv Massey tok selv affære og fikk ventetiden kraftig redusert. Fulgte opp De ansatte ved Fritt sykehusvalg var fantastiske varme og støttende. De fortalte at den ansatte på Ullevål ikke hadde lov til å komme med slike opplysninger, for hver pasient har rett til individuell ventetid ut fra sin diagnose. De foreslo andre institusjoner. De ringte til og med tilbake etterpå uten at jeg hadde lagt igjen nummeret mitt og FOTO: NATHALIE STERK kom med flere forslag, forteller Siv. Til slutt ble det allikevel operasjon på Ullevål. Da hadde ventetiden krympet til et par dager etter at Siv fikk ordentlig diagnose, og Sivs spesialist presset henne frem i køen. Etterpå har Siv gått igjennom en re-operasjon. Selv om hun nå er på rehabilitering, er hun fornøyd. For hun har fått livet sitt tilbake. høgskole/universitet, og med bred erfaring fra rehabilitering på ulike nivå. Det er ønskelig med ledererfaring. Arbeidsmiljøet er hektisk og krevende, og arbeidsoppgavene må ofte gjennomføres i høyt tempo. Vi søker en person som behersker og trives under slike forhold. Du er fleksibel og samarbeidsvillig, har stor arbeidskapasitet, er løsningsog resultatorientert. I tillegg kreves det at du er en dyktig relasjons- og nettverksbygger. Det legges stor vekt på personlig egnethet. Lønn etter avtale. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Vi forutsetter at søkerne behersker skandinavisk (fortrinnsvis norsk) språk godt, både muntlig og skriftlig. Tiltredelse: 15.01.08 eller etter nærmere avtale. Nærmere informasjon om stillingen fås ved henvendelse til: Adm.dir. Einar M Strand tlf. 917 61 589 eller Avdelingsleder Kathi Sørvig tlf. 982 24 355 Vi har flere ledige stillinger. Besøk gjerne vår hjemmeside www.sunnaas.no Søknad merkes med utlysningsnummer 2841 og sendes sammen med CV og attester til Sunnaas sykehus HF, 1450 Nesoddtangen eller firmapost@sunnaas.no innen 27.desember 2007.

Vekk med fett Er du så tungt overvektig at det går ut over helsa, og har prøvd alt for å slanke deg, kan du stille deg i kø for å få operert bort det overflødige fettet. Men da må du virkelig ha prøvd alt, sier avdelingsoverlege dr. med. Jon Kristinsson ved Aker universitetssykehus. God behandling gir fullverdig liv Det er fullt mulig å leve et fullverdig liv selv om man har pådratt seg en hjerte- eller karsykdom, sier overlege Per Mølstad ved Feiringklinikken. Tekst: Eva Alnes Holte Årlig legger 800 personer seg på operasjonsbenken i offentlige sykehus for å våkne som en slankere utgave av seg selv. 400 gjør det samme i privat sykehusregi. Du må ha en BMI på over 35 med tilleggsykdommer, eller over 40, for å komme i betraktning til operasjon. Dersom du er 164 cm høy, må du altså veie 105 kilo for å bli tatt kirurgisk hånd om. For mennesker som står i faresonen for å bli al- vorlig syke på grunn av sin fedme, er operasjon et alternativ. Typiske følger av sykelig overvekt er høyt blodtrykk, sukkersyke og for høyt kolesterol. Den vanligste metoden er å minske størrelsen på magesekken slik at man ikke lenger kan spise så mye om gangen. I tillegg forkortes tynntarmen. Disse to inngrepene gjør at pasientene blir kvitt omlag 60-70 prosent av det overflødige. En annen type operasjon er at man fjerner cirka 80 prosent av magesekken og bypasser størstedelen av tynntarmen. Da klarer ikke krop- GIKK NED 150 KILO Nå føler jeg meg all right, fastslår Vidar Bjørnødegård (36) fra Valdres. Han har kvittet seg med 150 kilo takket være mindre magesekk. På det tyngste veide han 260 kg, i dag veier han 110. Vidar er litt over 2 meter høy. Det var i 2002 at Vidar bestemte seg for å søke om å få minsket magesekken ved operasjon. Han måtte vente i to år, og sykehuset stilte som krav at han slanket seg noe før han la seg på operasjonsbordet. Vidar gikk ned 40 kilo. Etter operasjonen raste han ned 110 kilo på ett år. Jeg blir fortere mett, og spiser bare det samme som andre folk, sier han enkelt. Nå har han også begynt å trene for å gå ytterligere ned i vekt. Han har aldri merket noen ubehagelige bivirkninger av operasjonen. Vidar Bjørnødegård før operasjone. Da veide han 260 kilo. pen lenger å ta opp så mye næring og fettstoffer. Denne operasjonen har som bieffekt at man ofte blir plaget med diaré. Forstyrrelser i hormonog saltbalansen i kroppen kan også i sjeldne tilfeller føre til nyresten, forstyrrelser i væskebalansen og leverskader. Pasienter som blir operert for sykelig overvekt, må ta vitaminer og ofte jerntabletter resten av livet. Alle operasjoner innebærer en viss risiko. De fleste som opererer bort fettet, opplever imidlertid en på alle måter lettere hverdag etterpå, sier Jon Kristinsson. Etter: Vidar har fått et 150 kilo lettere nytt liv. Tekst: Sondre Bjørdal For noen er hjertesykdom bare en infarktepisode, mens noen får hele tilværelsen snudd opp ned av sykdommen. Det finnes imidlertid nå svært gode behandlingsmetoder som gjør at man kan fortsette i arbeid og ellers fortsette livet mer eller mindre som vanlig. Første bud er å legge seg til en sunn livsstil, men dersom man har pådratt seg en hjerte- eller karsykdom, har man i hovedsak tre behandlingsalternativer. Man kan ta tabletter som reduserer hjertets behov for surstoff; slik behandles symptomer på hjertekrampe og høyt blotrykk. Dersom man må gå mer drastisk til verks, har man i hovedsak to muligheter: ballongutblokking og bypass-operasjon. Ballongutblokking og operasjon Utblokking av trange eller tette blodårer til hjertet utføres under lokalbedøvelse. En avlang ballong plasseres i det trange partiet og åpner det tette området når den utvides. Oftest forsterkes åren med en stent, en slags tynn hønsenetting, etter denne behandlingen. I en bypass-operasjon erstattes de trange hjertepulsårene med blodårer fra bryst eller lår, nesten som en omkjøring i trafikken. Vanskelige valg Det er veldig skjønnsmessige vurderinger som ligger til grunn for valg av behandlingsmåte, og vi kan lande på forskjellige løsninger basert på pasientens generelle helsetilstand eller alder, sier Mølstad. Vi følger noen generelle retningslinjer, for eksempel utfører vi ikke operasjon på bagatellmessige tilfeller. Som oftest er pasientene mest opptatt av at de skal bli bedre, og mindre opptatt av hvilken behandlingsform som brukes. Likevel inngår de ofte i konstruktive diskusjoner om hvordan de skal gå frem for å bli symptomfrie. I prinsippet bør alle pasienter få et avgjørende ord med i laget, men vi kan ikke forvente at alle pasienter forstår de medisinske aspektene godt nok. Derfor gir legen en anbefaling på grunnlag av forenklinger. God utvikling I Norge er det blitt gjort bypass-operasjoner siden 70- årene, mens ballongutblokking er blitt utført siden 80-tallet. Selv om resultatene i dag er mye bedre enn tidligere, bygger praksisen fortsatt på de samme prinsipper. Vi har fått bedre utstyr, og både medikament- og utblokkingsbehandling fungerer nå mye bedre enn tidligere. Derfor er det nå færre enn tidligere som dør av disse sykdommene, avslutter Mølstad. gode ideèr i praksis BYTT UT BADEKARET MED PRAKTISK DUSJROM. Passer der badekaret står i dag. Finnes i mange størrelser og versjoner STØTTEHÅNDTAK PÅ BADET uten boring og skruing i fliser. Kjempefint å ta med på reise. HML Hjelpemiddel-leverandøren AS Branderudvn. 90, 2015 Leirsund, Tlf: 63870580 Faks: 63870581 E-post:firmapost@hml.no, Web: www.hml.no

7 www.nucleus.no Prostatakreftbehandling uten kirurgi eller røntgenstråling Kikkehullskirurgi på hovedpulsåren (aorta) Aker universitetssykehus er Skandinavias eneste sykehus som utfører såkalt HIFU (High Intensity Focused Ultrasound) i behandling av prostatakreft. Dette er et tilbud spesielt til deg som får ny svulst i prostata etter tidligere røntgenbestråling av prostata. Det er også aktuelt hvis helbredende behandling bør gjøres, og vanlig operasjon eller røntgenbehandling ikke er tilrådelig. HIFU utføres ved hjelp av en robot som varmebehandler cellene i prostata og derved forårsaker celledød. Henvisning fra urologspesialist er nødvendig. Aker universitetssykehus tilbyr en sjeldenhet i norsk kirurgi, nemlig såkalt laparoskopisk aortakirurgi. Dette er et inngrep for pasienter i hovedsak med tett hovedpulsåre. Inngrepet kan også gjøres på utposninger av den samme åren. Inngrepet er spesielt skånsomt for pasienten, og krever kortere sykehusopphold enn et tradisjonelt inngrep. Vi ber om henvisning fra fastlege til Oslo vaskulære senter, på Aker universitetssykehus.

Fullverdig liv i rullestol I mars 2006 var Jonny Grimestad utsatt for en trafikkulykke, og ble lam fra midt på overkroppen og ned. Ingenting er umulig, men jeg må planlegge og tilrettelegge mer nå, da jeg sitter i rullestol. TEKST: Sondre Bjørdal Jonny Grimestad ble lam for halvannet år siden, men forsetter på mange måter livet som før. Jonny hadde en kort rehabiliteringsperiode. Mens noen kan klare seg selv etter tre måneder, er det andre som må være i en rehabiliteringsinstitusjon i et år. I min rehabilitering hadde de stort fokus på at jeg skulle sette meg mål. Mitt mål var å komme meg ut av sykehuset så raskt som mulig. Nå jobber jeg som driftsleder på en bensinstasjon i Oslo, og har lenge vurdert muligheten for å starte en kafé. Effektiv rehabilitering Etter å ha ligget 10 dager på Ullevål sykehus var tilstanden stabil nok til at han ble flyttet til Sunnaas sykehus for å begynne rehabilitering. Her ble han i tre og en halv måned. Den første måneden var jeg mye sengeliggende og drev med blodtrykkstrening. Når man har skadet seg slik som jeg hadde, har man ikke nok blodtrykk til å sitte eller stå, så den første måneden av rehabiliteringen gikk i hovedsak ut på blodtrykkstrening og samtaler. I rehabiliteringen jobbet jeg med et team av sosionomer, ergoterapeuter, fysio-terapeuter, leger og sykepleiere. Ergo- og fysioterapeutene hjelper med rullestolbruk og lignende, mens sosionomene i hovedsak hjelper med det økonomiske, for eksempel med å finne relevante støtteordninger og hjelpe pasienten med å søke støtte fra disse. Det er mange støtteordninger jeg aldri før hadde hørt om. Dersom søknadsarbeidet var blitt overlatt til meg og familien min, hadde vi nok bare fått søkt på halvparten av dem vi nå har sendt søknad til. Bare det å bevege seg ned veien er en utfordring. Gjennom teknisk trening, egentrening i basseng og styrketrening opparbeider man seg de evnene som trengs for å kunne bevege seg, forteller Jonny Grimestad. Rullestolteknikk Da blodtrykket var blitt godt nok til at Jonny kunne sitte mer oppreist, var mye av treningen rullestolteknikk. Som rullestolbruker møter man en mengde utfordringer i dagliglivet, blant annet på fortauer og i trapper. Bare det å bevege seg ned veien er en utfordring. Gjennom teknisk trening, egentrening i basseng og styrketrening opparbeider man seg de evnene som trengs for å kunne bevege seg. Ikke minst styrketrenin- gen er omfattende, for man mister mye styrke når man blir liggende stille en hel måned. Nye utfordringer Det har nå gått litt over et år siden Jonny nådde målet og flyttet ut fra sykehuset. I hverdagen møter han fortsatt store utfordringer. Nå da jeg har kommet ut, føler jeg at jeg møter mye motgang, spesielt fra byråkratiske institusjoner som Ligningskontoret og NAV. Noen ganger føles det rett og slett som de jobber mot meg, og ikke med meg. Det er vanskelig å beskrive omveltningene livet kan få etter en trafikkulykke. Likevel kan man nå, ved hjelp av god behandling og moderne hjelpemidler, i større grad fortsette livet som før. Nå har jeg begynt å kjøre sitski, som er slalåm for lamme. Jeg sto litt på ski tidligere, så det var utrolig kult å komme tilbake i bakken etter ulykken, avslutter Jonny. I min rehabilitering hadde de stort fokus på at jeg skulle sette meg mål.

Oslo hospital psykiatrisk sykehus - det lille sykehuset med det STORE HJERTET Over 700 års erfaring HINDRER OSS IKKE I Å TENKE NYTT Et tverrfaglig og helhetlig behandlingstilbud Oslo Hospital ønsker å gi en tverrfaglig, helhetlig og individuell behandling i et trygt miljø. Vi vil bidra til at den enkelte opplever bedre livskvalitet og egenverd, samtidig som de bevarer sin selvstendighet. All behandling ved Oslo Hospital støtter seg til behandlingsmetoder fra norske og internasjonalt anerkjente miljøer. Oslo Hospital legger til rette for aktiv medvirkning fra pasienten. Det etableres et team rundt hver pasient. Pasienten får en fastbehandler (lege eller psykolog), pasientansvarlig lege, sosionom, primær og sekundærkontakt. Pasientens interesser ivaretas også gjennom jevnlige møter mellom avdelingen og pasienttillitsvalgte. Oslo Hospital er Norges eldste psykiatriske sykehus, med tilbud om behandling og terapi siden 1736. Vi er det første psykiatriske sykehuset i Norge som er sertifisert etter ISO 9001:2000 Standard for kvalitetssystemer. Sertifiseringen er et bevis på at vi har kontroll på vår virksomhet og at vi arbeider aktivt med kvalitet, sikkerhet og stadig forbedring. Oslo Hospitals formål er å behandle psykiske lidelser. Sykehuset tilbyr allmenn psykiatrisk behandling i inspirerende omgivelser hvor tverrfaglig samarbeid sikrer et rikt og helhetlig tilbud til våre pasienter. Gjennom ulike behandlingsformer og høy grad av selvstendighet og involvering av pasientene, arbeider vi for at oppholdet skal bli et skritt på veien mot et bedre liv. Pasienter i Norge har rett til å velge hvilket sykehus de ønsker å bli behandlet på, forutsatt at sykehuset er omfattet av ordningen Fritt sykehusvalg se www.frittsykehusvalg.no. Oslo Hospital er omfattet av denne ordningen. Dette betyr at pasientene kan velge Oslo Hospital uansett hvor i landet de bor, og gjelder selv om de har vært til behandling på en annen psykiatrisk avdeling tidligere. I dag ønsker vi nær 200 pasienter i året velkommen. Gjennom et moderne og unikt behandlingstilbud gjør vi vårt ytterste for å gi pasientene våre bedre grep om sitt liv og sine problemer. Et trygt sted å være Fredelig beliggenhet midt i storbyen Ekebergveien 1, 0192 Oslo Tlf. 23 30 22 00 Faks 23 30 22 01 Epost: postmaster@oslo-hospital.no www.oslo-hospital.no Kontortid: kl. 08.00-15.30 Velkommen til Ringvoll Klinikken På Ringvoll Klinikken har erfarne leger og spesialister fra ulike fagfelt sammen skapt et alternativ til det offentlige helsevesen. I trivelige omgivelser både i Hobøl, Askim og Oslo tilbyr vi en rekke legetjenester, i tillegg til sykehustjenester som krever overnatting. Privat sykehus i Oslo gml Rikshospitalet er vårt nyeste tilbud! Stikkord for vår virksomhet er kvalitet, omsorg og moderne metoder. Kvalitet Faglig styrke skaper gode leger, og kvalitet gir trygge pasienter. Ringvoll Klinikken er godt rustet til deg den hjelpen du trenger når du ønsker den. På Ringvoll Klinikken hjelper vi med: - Idrettsmedisin - Ortopedi - Plastikk kirurgi Vi har også et bredt spekter av andre medisinske tjenester. Medlemskap i Ringvollklinikken gir trygghet! Skaff deg gull, sølv eller bronsekort og få fordeler ved våre klinikker. Se vår web site for mer informasjon Tlf: 69 92 43 30 email:post@ringvollklinikken.no www.ringvollklinikken.no annonse_varthelsev.indd 1 12-12-07 11:58:14