Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 060 2014 INFORMASJON TIL STYRET OM AVSLUTTET PROSJEKT FOR INNFØRING AV NØDNETT INNEN SYKEHUSET INNLANDET SITT ANSVARSOMRÅDE Forslag til VEDTAK: Styret tar saken til etterretning Brumunddal, 12. juni. 2014 Morten Lang-Ree administrerende direktør
SAKSFREMSTILLING SAK NR. 060 2014 Bakgrunn Innføringen av digitalt nødnett for hele landet ble vedtatt i Stortinget juni 2011, etter evaluering av piloten på østlandet som dekket Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Aske og Bærum og Søndre Buskerud. Sykehuset Innlandet etablerte sitt mottaksprosjekt i april 2011 og startet forberedelsene for å kunne implementere nødnett etter hvert som de konkrete utrullingsplaner forelå. Det var på dette tidspunktet forventet kort implementeringstid, men det ble en del utsettelser og prosjektet ble skjøvet utover i tid. Opprinnelig plan for utrullingen av nytt nødnett: Trinn Fase Politidistrikt 1 Fase 0 første utbyggingsområde (2008/2011) 30 % av bebodde områder / 25 % av brukerne 4 % av utbyggingsarealet Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Asker og Bærum, Søndre Buskerud Evaluering Stortingsbehandling (Våren 2011) 2 Fase 1 Helseregion Øst ferdigstilles (2013) 6 % av bebodde områder / 9 % av brukerne 15 % av utbyggingsarealet Fase 2 Helseregion Sør ferdigstilles (2013) 19 % av bebodde områder / 15 % av brukerne 13 % av utbyggingsarealet Fase 3 Helseregion Vest (2014) 21 % av bebodde områder / 20 % av brukerne 13 % av utbyggingsarealet Fase 4 Helseregion Midt-Norge (2014) 14 % av bebodde områder / 16 % av brukerne 17 % av utbyggingsarealet Fase 5 Helseregion Nord (2015) 10 % av bebodde områder / 15 % av brukerne 38 % av utbyggingsarealet Hedmark, Gudbrandsdal, Vest- Oppland Nordre Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder Rogaland, Haugaland og Sunnhordland, Hordaland, Sogn og Fjordane Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Troms, Vest-Finnmark, Øst-Finnmark Prosjektet ble etablert i Divisjon Prehospitale tjenester med Divisjonsdirektøren som styringsgruppeleder. Side 2 av 5
Saksframstilling Oppstart av bruk av nødnett Oppstart i bruk av lokalt utstyr og nødnett ble foretatt etter følgende tidspunkter: 27.11.2013: AMK og hele ambulansetjenesten i begge fylker 27.01.2014: Akuttmottak og legevaktsentral - Kongsvinger: 28.01.2014: Legevaktsentral Trysil 29.01.2014: Akuttmottak og legevaktsentral Elverum 04.02.2014: Akuttmottak og legevaktsentral Tynset 11.02.2014: Akuttmottak og legevaktsentral Lillehammer 12.02.2014: Akuttmottak og legevaktsentral - Hamar 25.02.2014: Legevaktsentralen Gjøvik 03.03.2014: Legevaktsentralen Otta 04.03.2014: Legevaktsentralen Fagernes 05.03.2014: Akuttmottak Gjøvik Tekniske forberedelser Sommeren 2011 ble det foretatt en kartlegging av forventede kostnader med å tilrettelegge for mottak av nødnett. I denne prosessen ble det avklart at dagens lokaler for AMK ikke ville dekke behovet og det ble derfor vedtatt å etablere ny AMK på Gjøvik i stråleterapibygget, med tilhørende datarom. For akuttmottakene og legaktsentralene på de somatiske sykehusene måtte det gjøres noe tilrettelegging for å kunne ta i mot installasjonene som skulle plasseres på datarommene. Samt kabelføring fra datarom og frem til antenner og operatørplasser. Bruk av nødnettet Etter oppstartstidspunktet vil Divisjon Prehospitale tjenester ta ansvar for å videreutvikle bruken av nødnett, da alle aktører etter hvert skaffer seg mer erfaring og det kan innføres nye samhandlingsmønstre med de ulike aktørene. Dette blir et viktig område å arbeide videre med fremover. Økonomi Befaringen og vurderingen i 2011 medførte et estimat på 9,7 millioner kroner som dekket ny AMK, tilrettelegging for akuttmottak og legevaktsentraler som er samlokalisert med akuttmottak. I tillegg er teknisk infrastruktur med UPS og ventilasjon dekket av allerede definerte prosjektmidler i SI. Etter avsluttet prosjektet i 2014 var det forbrukt 10,5 millioner. I de 10,5 mill er det inkludert en refusjon fra legevaktsentralene på 1,8 mill. Differansen på 800 000 skyldes til dels endringer i byggeprosjektet underveis med AMK. Det ble etablert datagulv da det viste seg at kabelomfanget ble for stort til å kunne være åpent. Det var også problemer med luft/kjøling, hvor det ble gjort ekstra arbeid underveis i prosjektet. Ettersom lufttemperaturen ikke var tilfredsstillende etter gjennomført byggeprosjekt er det nå i ettertid av byggeprosjektet iverksatt tiltak vedrørende kjøling for å kunne styre temperaturen tilstrekkelig ned. Det er i summene ikke beregnet prisjustering i byggeperioden. Side 3 av 5
Driftsøkonomi I budsjettet for 2014 er tall fra tidligere innspill til ØLP innarbeidet. 6,6 mill (2013 kroner) er løpende driftsutgifter for å ha nødnett i gang. Denne budsjettposten er fordelt mellom Divisjon Eiendom og Intern service og Divisjon Prehospitale tjenester. Usikkerhet fremover: Kontrakten for nødnettutstyret medfører at ansvaret for reinvestering/drift blir overført til SI etter garantiperioden. Volumet for dette er ikke spilt inn med beregninger til ØLP, kun som et risikoområde. Nivået for fremtidige kostnader er ikke kjent, men vi vil kunne få erfaringer fra fase 0 for innføringen av nødnett når vi nærmer oss ut utløp av garantiperioden. "Normal" drift Helårsdrift - 2013 verdier netto mva 8 331 250 Kommentar Nødnett lisenser 3 000 000 750 000 3 750 000 økt med 200 for å inkludere psykistri HDO avtale (NB MVA blir det hvis det faktureres) 1 000 000 250 000 1 250 000 HDO kan muligens bli rammefinasiert? Telenor nye linjer AM 72 000 18 000 90 000 6 stk * 12' (gammel kan sies opp senere) Telenor nye linjer AMK 5 linjer (2+2+1) * 120 000 30 000 150 000 3/5 bortfaller etter implementering av nødnett Telenor dobble føringsveier 2 stk * 120 000 30 000 150 000 1/2 bortfaller etter implementering nødnett Transmisjonskostnader (DnK) AMK 165 000 41 250 206 250 pris eksempel 2013 Transmisjonskostnader (DnK) AM 168 000 42 000 210 000 pris eksempel 2013-6 stk '7000 pr. kvartal Forsikring 120 000 30 000 150 000 anslåttt 1% av 10-12 mill somverdi 0 0 Ukjente "kostnader" 500 000 125 000 625 000 Stor risiko i prosjektet da mye er "uavklart" 0 0 SUM nødnettskostnader 5 265 000 1 316 250 6 581 250 NY Tjenestepris AMK 1 100 000 NY Tjenestepris telefoni AMK 500 000 høyst usikker, SI ønsker at MTA skal brukes aktivt. Alledere "betalt" GAMMEL tjenestepris AMK -350 000 Årlige aktiverte prosjektkostnader SP 500 000 SUM Tjenestepris kostnader Sykehuspartner** 0 0 1 750 000 * Ved ny løsning er det satt opp dobbel ruting til ICCS og reserve, når alt er implemtert kan det vurderes om det skal reduseres til dagens nivå. Dagens nivå er uten dobbel føringsvei på reserveløsningen. ** Endring i tjenestepris eksl prosjektkostnader vil bli håndtert av ehelse. Prosjektkostnader skal faktureres seperat (divisjonen?) Listen er forelagt Willy Skogstad ihelsedirektioratet og Anita Østlund for å verifisere at alle ksotnadselementer er med. Nye arbeidsprosesser AMK I etterkant av innføringen av nødnett er det erfart at den tekniske løsningen for kontrollrom er mer arbeidskrevende enn den tidligere løsningen. Etter innføringen har dette til tider medført problemer for AMK mht kapasitet. Divisjonen følger dette opp videre for og eventuelt kunne gjøre endringer som kan forbedre situasjonen. Administrerende direktørs vurdering Prosjektet har fra oppstarten vært styrt gjennom et prosjekt med Administrerende direktør som prosjekteier, og med egen styringsgruppe ledet av Divisjonsdirektør for Prehospitale tjenester. Prosjektgjennomføringen har til dels vært krevende med mange ulike aktører og stadige endringer i planforutsetningene. Prosjektet i SI har imidlertid på en god måte klart å holde orden på de aktiviteter som har berørt SI. Administrerende direktør er meget tilfreds med gjennomføringen av prosjektet. De forberedelser og planer som har vært gjort lokalt har medført at Sykehuset Innlandet har klart å levere det som har vært forventet i samsvar med realisert fremdriftsplan. Side 4 av 5
Administrerende direktør er videre meget fornøyd med at prosjektet har profilert Sykehuset Innlandet på en god måte i forhold til Direktoratet for Nødkommunikasjon, Helsedirektoratet, leverandører og våre samarbeidspartnere internt i helse i Innlandet. Vedlegg: Rapport fra avsluttet prosjekt Side 5 av 5