Innvandrernes helse for alvor på dagsorden - Den store helseundersøkelsen i Oslo. Bernadette Kumar,, MD



Like dokumenter
Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede

Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI

Landbakgrunn og botid viktig

Få har mange, mange har få

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014

Litt statistikk.

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo,

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Har du en utenlandsfødt bestemor eller bestefar?

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Integrering av innvandrere i arbeidslivet. Vedtatt av KFOs hovedstyre mars 2007

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Innvandrere på arbeidsmarkedet

May-Britt Knobloch, Minoritetskoordinator

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Framskriving av innvandrere

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka

Diabetesepidemiologi Er det fortsatt en økning av type 2-diabetes? Hvordan går det med dem som får diagnosen?

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000

Livsstil, gener og psykisk helse hos unge

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gamle Oslo

Bydel Grünerløkka. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Fakta om innvandrerbefolkningen

Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen...9

FOLKEHELSEPROFIL Leksvik

Bydel Søndre Nordstrand

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Bydel Stovner. Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skedsmo

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Noe er likt mye er ulikt

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning

6. Politisk deltakelse og representasjon

Sysselsetting Norge og Oslo

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med?

Eldre innvandrarar og demens Kva veit vi og kva bør vi tenkje på?

FOLKEHELSEPROFIL 2014

1. Et viktig statistikkfelt

Kreft forekomst, overlevelse/prognose og screening for kreft blant innvandrere. Giske Ursin Direktør Kreftregisteret

Utdanning. Innvandring og innvandrere Utdanning

Innvandreres helseoversikt. utfordinger

Nordland Norge Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3%

Eldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på?

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?

Myter og fakta. Trude Lappegård. Fruktbarhet blant innvandrerkvinner:

Barn og unges helse i Norge

Inn- og utvandring blant innvandrere hvor mange vil flytte i årene framover?

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven?

2Voksne i videregående opplæring

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Stavanger

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Bergen

Bydel Gamle Oslo. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Bydel Gamle Oslo. Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø

Kulturskolebruk blant innvandrere

FOLKEHELSEPROFIL Ørland

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Trondheim

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Asker

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Fredrikstad

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

Trude Lappegård. Valg av livsløp i det flerkulturelle Norge Forløpsanalyser av giftermål og barnefødsler blant kvinner med innvandrerbakgrunn

Å bli gammel i et ukjent landskap

Migrasjon og helse i et livsløpsperspektiv

Ekteskapsmønster blant utvalgte grupper. Nasjonalt og Oslo

Osloungdom rus og kriminalitet i et tiårsperspektiv

INNVANDRERBEFOLKNINGEN Innvandrerbefolkningen i Bergenkommune

Migrasjon og helse. Emnekurs: Fremmedspråklig pasient i allmennpraksis. Drammen Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.

3. Utdanning. Gunnlaug Daugstad. prosent for norskfødte med innvandrerforeldre, I 2007 gikk nær barn med minoritetsbakgrunn. 89 prosent.

Hedmark fylke Helseundersøkelsen

3. Utdanning. Trude Fjeldseth

NSH. andre kulturer Trygve Kongshavn Fastlege Fjell legesenter Drammen

Med en fot innenfor? - Arbeidstilknytning og inntekt blant innvandrere i ulike næringer i Oslo. Arne Kristian Aas

2. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Lars Østby Befolkningen med innvandrerbakgrunn i 13 kommuner

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

9. Seniorer blant innvandrerne

2. Befolkning. Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija

Innvandring og innvandrere Gunnlaug Daugstad (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Lørenskog

Vebjørn Aalandslid. Valgdeltakelsen blant norske statsborgere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget /23 Rapporter Reports

SUPPLERENDE STØNAD UTVIKLINGEN I ORDNINGEN

2004/62 Notater Grete Dahl. Notater. Trygd blant innvandrere Avdeling for personstatistikk /Seksjon for levekårsstatistikk

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.

Eldre innvandrere - myter og realiteter om innvandring 1

Bak apotekdisken, ikke foran tavla

Dette har vi nå fått vite om innvandrernes levekår

Transkript:

Innvandrernes helse for alvor på dagsorden - Den store helseundersøkelsen i Oslo Bernadette Kumar,, MD

Et Flerekulturelt samfunn.? Hvem er innvandrere? Når kom de til Norge? Årsak til innvandring

INNVANDRER I NORGE Befolkning i alt: 4 503 436 Innvandrerbefolkningen Førstegenerasjon 249 904 Barn født i Norge 47 827 Annen innvandringsbakgrunn Adopert 13 843 Født i utlandet(en norsk foreldre) 23 143 Født i Norge(en norsk foreldre) 153 006 Født i utlandet av to norskfødte 17 827 Totalt 505 868 Kilde: : SSB

FYSISK ENDRINGER Livstil Bosted Landsby storby Utviklingsland Industrialisert land Kost Fysisk aktivitet Vekt Helse??

TAP VED MIGRASJON Psykisk Familie, nær milijø og netverk Status/yrke Samfunnsregler / koder Psykologiske speil

Hva vet vi? Få undersøkelsene påp befolkningsnivå Vi trenger et bedre oversikt over problemets omfang og årsaksforhold Vi måm koble både b kvantitativ og kvalitativ data fra undersøkelsen og erfaringen. Trenger data som basis for planlegging av helsefremmende og forebyggende arbeid.

God eller svært god vurdering av helse og fødeland / fars fødeland. Menn i Oslo 2000-2001(Helseprofil i Oslo) 100 Prosent 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 15-16 år 30 år 40+45 år 59+60 år Norge Vestlig Ikke-vestlig

God eller svært god vurdering av helse og fødeland/ fars fødeland. Kvinner i Oslo 2000-2001(Kilde:Helseprofil i oslo) 100 90 80 70 60 50 40 Norge Vestlig Ikke-vestlig 30 20 10 0 15-16 år 30 år 40+45 år 59+60 år

Hvorfor blir helse dårligere Innvandrere befølkning har økt i det sist 10-20 år Kom som ung og frisk mennesker (20-30 år) Gjennom snitts alder 37.4, men 38% er i aldersgruppen 25-39 år. Bare 1.6% fra tredje verden er alderspensions gruppen. Har blitt eldre - sykdom som følge alder

Økt Stress? Reported stress situation in Norway and Pakistan 8 % 8 % 11 % Norway Pakistan Don't know Same 73 % Raza, 2002

Psykiske problemer Innvandrere fra ikke-vestlige land hadde en høyere andel med symptomer på psykiske problemer enn andre innvandrere og høyere enn norskfødte 29.3% av 40/45åring og 43.6% av 59/60 åring blant kvinner lider av psykisk problemer dobbelt så mye som de norske i samme aldersgruppen

Målgruppen Hvilket grupper?(pakistan Iran Somalia Tyrkia Vietnam Sri Lanka Marokko India Filippinene Irak Flertall i Norge Er utsatt for noen sykdommer Lite kontakt med helse system

Andel innvandrere med ikke-vestlig fødeland i bydelene i Oslo i 2001 -% 35 30 Andel i.v.innv. 25 20 15 10 5 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25

All diabetes versus know diabetes - definition All diabetes: Known diabetes (n= or (n=122) NFPG > 6,0 mmol/l and FPG>6,9 mmol/l (n=44) or NFPG > 6,0 mmol/l 6,0 mmol/l<fpg<7.0 mmol/l and HBA1c >6,4% (n=30) or NFPG>11mmol/l and no FBG (n=3) 140 120 100 80 60 40 20 0 Men Jenum 2001 New cases Known diabetes Women

Diabetes prevalence among 40-59 year olds in different ethnic groups % 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Men Women W M I EA Jenum 2001

Andel menn og kvinner som har/ har hatt diabetes i alderen 40, 45, 59 og 60 år.(kilde: Helseprofil i Oslo) Menn Kvinne r Antall menn i alt Antall kvinner i alt Norge 2,7 1,7 3560 4342 Vest-Europa, Nord- Amerika, Australia 3,9 2,1 256 339 Øst-Europa 2,5 3,0 80 99 Nord-Afrika + 5,5 6,7 165 104 Midtøsten Sub-Sahara- 5,1 7,7 79 39 Afrika Asia + 11,5 11,1 323 287 Stillehavet Mellom- og Sør-Amerika 3,0 2,1 33 48

Andel jenter/ kvinner med overvekt (over 25 kg/kvm) Prosent 80 70 60 50 40 30 20 10 Norge Vestlig Ikke -vestlig 0 15-16 år 30 år 40-45 år 59-60 år

Prevalence of obesity among 40-59 year olds in different ethnic group % 60 50 40 30 20 Men Women 10 0 HUNT W M I EA Jenum 2001

HJERTEINFARKT Tabell 10 Andel menn og kvinner som har hatt hjerteinfarkt i alderen 40, 45, 59 og 60 år e fødeland. Menn Kvinn er Antall menn i alt Antall kvinner i alt Norge 2,6 0,5 3557 4332 Vest-Europa, 3,5 0,3 255 342 Nord-Amerika, Australia Øst-Europa 4,9 2,0 81 99 Nord-Afrika + 4,2 1,0 165 101 Midt-Østen Sub-Sahara- 1,3 2,6 78 39 Afrika Asia + 5,0 1,8 320 281 Stillehavet Mellom- og Sør-Amerika 0,0 0,0 33 48 Forskjellene er signifikante for kvinner (*), men ikke for menn.

Muskel- og skjelettplager Sykdommene hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes - forekomsten økte bratt med økende alder MSP de middelaldrendes sykdom, først og fremst. 23.9% av 30 åring(ikke vestlig kvinne) hadde disse plager og nesten dobbelt så mye blant 59/60 åring 54.4% i motsettning til de norske 6.3% og

Prevalence of inactivity among different ethnic groups (%) % 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Men Women W M I EA Jenum 2002

Prevalence of smoking in different ethnic groups (%) % 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Men Women W M I EA Jenum 2002

Distribution of 25-hydroxyvitamin D in Oslo, Norway percent 40 30 20 10 Norwegian Norwegian 0 5 < 8 25 45 65 85 105 Pakistani Pakistani 125 H. Meyer 2002 Serum 25-hydroxyvitamin D

Distribution of 25-hydroxyvitamin D in Oslo, Norway < 10 nmol/l 50 nmol/l Women Pakistani 18.3% 9.9% Norwegian 0 85.5% Men Pakistani 5.9% 7.8% Norwegian 0 85.5% H. Meyer 2002

The Prevalence of Secondary Hyperparathyroidism Men and Women 30 45 years 2500 % 22% 2000 % 1500 % 13% 1000 % 6% 500 % 0 % Norwegian men Norwegian women Pakistani men Pakistani women H. Meyer 2002

BRUK AV HELSETJENESTEN Hyppig bruk av allemennlegen 29.3% menn i 40/45 aldersgruppen brukt allemennlegen og 37.9% i 59/60 aldersgruppen i motsetning til de norske 9.6% og 19.7% i tilsvarende grupper.

Fornøyd med siste legebesøk Norskfødte og folk fra andre vestlige kulturer var mer fornøyde med legen enn ikke vestlige. Tyder kanskje på visse problemer med kommunikasjon mellom lege og innvandrer-pasient

Uhelse og ugunstige sosioøkonomiske indikatorer stort forebyggingspotensiale What can be done, and what should be done? By whom? that s s the question