SETT ELG Troms fylke 1985 26 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter Foto: Therese Sigurdsen Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av Sett elg er svært viktig for å beskrive tilstand og utvikling i en elgbestand samt konsekvensen av ulike avskytningsstrategier. I denne rapporten presenteres Sett elg-data sammen med offisiell jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter. En bærekraftig elgforvaltning er avhengig av gode grunnlagsdata for å gi en best mulig tilrådning og beslutning om årets fellingskvote. Beslutningen skal være i tråd med kommunale målsetninger om forvaltning av elg. Det forutsettes samtidig at denne målsetningen har tatt hensyn til regionale og nasjonale målsetninger i elgforvaltningen. Budskap Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv og dokumentert som et nyttig forvaltningsredskap for jegere, grunneiere og offentlig forvaltning. Det er derfor svært viktig og av stor betydning at alle aktører som årlig deltar i produksjonen av Sett elg gjør dette på en kvalitetsmessig god måte. Ut over det som er presentert i denne rapporten bør følgende forhold tas med i vurderingene og beslutningene som tas:tilgjengelig beite sommer og vinter, særlig viktige vinterbeiteområder og trekkveier for elg samt prognoser for bestandsstørrelse dersom dette er utarbeidet for gjeldende område. et produkt fra NINA naturdata as
Bestandsstørrelsen,9,8 Sett elg pr. jegerdagsverk gir uttrykk for den relative utviklingen i bestandsstørrelsen, men sier ikke noe om det faktiske antallet elg. Sett elg pr. jegerdagsverk,7,6,5,4,3 Flere studier, i både Norge og Sverige, har vist at Sett elg pr. jegerdagsverk gir et rimelig presist mål på endring i bestandstetthet.,2 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 Produktivitet 4 1,2 Kalv i % av totalbestanden 35 3 25 2 15 1 Sett kalv pr. ku 1,,8,6,4 5 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6,2 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 Kalv i prosent av totalbestanden gir uttrykk for utviklingen i andelen kalv av observerte dyr i totalbestanden. Sett kalv pr. ku gir uttrykk for hvordan produksjonen i elgbestanden utvikler seg. Med bakgrunn i Sett elg-data er det utviklet tre rekrutteringsindekser, sett kalv i prosent av totalbestanden, sett kalv pr. ku og tvillingraten. Disse parametrene er i flere studier funnet å sammenfalle godt med uavhengige data på kalv/kuforholdet i en elgbestand. Tvillingraten gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i alderssammensetningen av kyr i bestanden. Dersom en stor andel av kyrne som sees har tvillingkalv tyder dette på at en stor andel av kyrne ligger i aldersklassen 4 år og eldre. Sett kalv pr. kalvku 2, 1,5 1, 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 Sett kalv pr. kalvku ( tvillingraten ) gir uttrykk for hyppigheten av tvillingfødsler i elgbestanden. 2 et produkt fra NINA naturdata as
Kjønnssammensetning Sett ku pr. okse 3, 2,5 2, 1,5 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 Kjønnssammensetningen er viktig fordi bestandens samlede produktivitet avhenger av andelen voksne reproduktive kyr. I senere tid er det også kommet indikasjoner på at få eldre okser i bestanden kan medføre lavere produktivitet og utsatt kalvingstidspunkt i en elgbestand. Få og unge okser klarer ikke å bedekke alle kyr til riktig tid med påfølgende utsatt kalvingstidspunkt og reduserte kalvevekter, og i verste fall redusert andel kyr som bedekkes. Sett ku pr. okse gir uttrykk for utvikling i kjønnssammensetningen av dyr ett år og eldre. Avskyting 15 12 Antall felte elg 9 6 3 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 Felt elg i perioden 1987 26 Felte elger fordelt på kjønn og alder i prosent 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 Felt elg fordelt på kjønn og alder i perioden 1987 26 Eldre ku Eldre okse Ku 1,5 år Okse 1,5 år Kukalv Oksekalv Ved å kombinere opplysningene fra fellingsstatistikken i antall og sammensetning og irregulær avgang med Sett elg-indekser vil man ha et godt grunnlag for å vurdere samt fastsette kommende års fellingskvote. I de områder hvor det utarbeides prognoser for elgbestandens utvikling vil det også være viktig å ha denne som bakgrunn for vurderingene. et produkt fra NINA naturdata as 3
Jakttrykk 8 Irregulær avgang 15 Prosentvis felt av sett elg 7 6 5 4 3 2 1 Kalv felt av sette kalver Okse felt av sette okser Ku felt av sette kyr Registrert irregulær avgang i antall 12 9 6 3 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99?12 3 4 5 6 Felt av sett elg forteller oss hvor hardt jakttrykket er og har vært på de ulike kategorier dyr. 87-88 88-89 89-9 9-91 91-92 92-93 93-94 94-95 95-96 96-97 97-98 98-99 99- -1 1-2 2-3 3-4 4-55-6 Irregulær avgang viser antallet elg som er registrert død som følge av andre årsaker enn jakt, for eksempel drept i trafikken. Veide slaktevekter I en elgbestand er det tre viktige faktorer som kan påvirke bestandskondisjonen over tid; klima, bestandstetthet og jakt. Vektutvikling benyttes jevnlig som et mål på individuell fysiologisk kondisjon og er ansett å være en god indeks på overlevelsessannsynlighet og fekunditet (produktivitet).vektvariasjon hos kalv og halvannetåringer gir antagelig det beste bildet på de øyeblikkelige endringene i bestandskondisjonen.vektutvikling hos eldre dyr er ikke presentert fordi utviklingen her påvirkes av hvilke årsklasser som er representert i slaktevektsmaterialet det enkelte år. 2 Gjennomsnittlig slaktevekt i kilo 15 1 Ku 1,5 år Okse 1,5 år Oksekalv Kukalv 5 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 Utviklingen i slaktevekt kan indirekte være et uttrykk for endring i kondisjonen i elgbestanden. Enkelte områder har naturlig lave slaktevekter, mens andre har naturlig høye slaktevekter. Dette varierer med områdets habitatkvaliteter. Det viktige er imidlertid å se på utvikling i gjennomsnittsvekter over flere år. 4 et produkt fra NINA naturdata as
Datagrunnlag Antall sett-elg-skjema 4 35 3 25 2 15 1 5 Antall jegerdagsverk Datagrunnlaget viser oppslutningen om innsamling av Sett elg-data fra de enkelte jaktfelt og antall jegerdagverk hvert år. Stor variasjon fra år til år i oppslutning kan medføre større usikkerhet i de verdier som er utledet fra materialet. En god oppslutning og kvalitetssikring av data gir et sikrere beslutningsgrunnlag. 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 Noen begrensninger i tolkning av Sett elg Alle indekser basert på Sett elg og gjennomsnittlig slaktevekt bør regnes ut for et tilstrekkelig stort materiale for å begrense betydningen av tilfeldigheter. Et lite datamateriale vil i større grad påvirkes av tilfeldigheter enn et stort datamateriale. Svenske studier antyder for eksempel at mer enn 8 1 timer med jakt (ca. 1 jegerdagsverk) må til for å ha rimelig presisjon i verdier utledet fra Sett elg. Sett elg pr. jegerdagsverk øker ikke nødvendigvis proporsjonalt med bestandstetthet, eks. en dobling av bestanden medfører ikke nødvendigvis en dobling av indeksen. Samme verdi for Sett elg pr. jegerdagsverk kan i to ulike områder, eks. to fylker, tilsvare ulik tetthet, som følge variasjon i jaktmetoder og habitat mellom områder. Sammenligning av verdier fra år til år bør derfor være utregnet for samme geografiske område. Det er fortsatt noe usikkert hvor godt sett ku pr. okse avspeiler de reelle ratene i bestanden ettersom atferdsforskjeller (og jakt) kan påvirke observasjonssannsynligheten av de to kjønnsgruppene.tilgjengelige data så langt antyder at denne effekten i verste fall er liten, men lite er gjort for å avdekke slike forhold. Som følge av at det jaktes mens det observeres vil varierende jaktpraksis kunne føre til feilvariasjon mellom år og områder i presisjonen til ku pr. okse og kalv pr. ku, dersom det henholdsvis er stor variasjon i andelen skutte kyr i forhold til okser og stor variasjon i andelen ku i forhold til kalv i avskytingen fra år til år. Rekrutteringsratene fra Sett elg-materialet kan være følsomme for endringer i bestandens aldersstruktur ettersom eldre kyr er mer produktive enn yngre kyr. Av den grunn kan en endring i rekrutteringsrate skyldes både endringer i fekunditet (produktivitet), gjennomsnittsalder eller begge deler. Rekrutteringsratene fra Sett elg-materialet avspeiler variasjonen i fødselsrate i kombinasjon med sommerdødelighetsraten av kalv. Den relative betydningen av disse variablene kan imidlertid ikke utledes fra Sett elg-indeksene. Varierende praksis for veietidspunkt samt regionale forskjeller i fettlagring kan påvirke verdiene for slaktevekt. Registrering av slaktevekter i databaser må kun gjøres dersom dyra er veid. Anslåtte verdier for slaktevekt er ikke godt nok! et produkt fra NINA naturdata as 5
Nytt fra forskning og forvaltning Christer Moe Rolandsen m. fl. 26. Elgundersøkelsene i Nord- Trøndelag og Bindal 25-29. Statusrapport - Informasjon om prosjektet og foreløpige analyser av jaktmaterialet for perioden 23-25. NINA rapport 198 : 29 sider. Erling J. Solberg m.fl. 26. Elgen i Norge sett med jeger-øyne. En analyse av jaktmaterialet fra overvåkningsprogrammet for elg og det samlede sett elg-materialet for perioden 1968-24. NINA Rapport 125 : 197 sider. Paul Harald Pedersen 24. Sett elg - en viktig del av elgforvaltningen i Nord-Trøndelag: Gode rutiner og samhandling er alfa og omega. Hjorteviltet, Fagtidsskrift om elg, hjort og rådyr 24. Målrettet elgforvaltning - bedre ressursutnytting. 23. Landbruksforlaget Erling J. Solberg m.fl. 23. Utredninger i forbindelse med ny rovviltmelding. Store rovdyrs innvirkning på hjorteviltet i Norge: Økologiske prosesser og konsekvenser for jaktuttak og jaktutøvelse. NINA fagrapport 63. Bernt-Erik Sæther m. fl. 21. Effekter av rettet avskyting på elgbestanden på Vega. NINA fagrapport 49. Tabeller Tabellen viser tallmaterialet beregnet på bakgrunn av Sett elg. For felt av sett -indeksene er fellingstall hentet fra offisiell jaktstatistikk Fylke Sett elg pr. jegerdagsverk Kalv i % av totalbestanden Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku Sett ku pr. okse % ku m/kalv av alle kyr % okse felt av sett % ku felt av sett % kalv felt av sett Antall sett-elg skjema Antall jegerdagsverk Troms 1985.26 16.67.29 2. 2.33 14.29 66.67 14.29 5. 1 46 Troms 1986.31 35.93.88 1.3 1.74 67.65 2.51 5.88 11.67 6 563 Troms 1987.25 2.9.62 1.27 1.52 45.71 11.59 7.62 16.92 9 148 Troms 1988.45 21.87.65 1.31 2.3 48.38 15.4 5.86 14.1 179 11427 Troms 1989.45 22.89.66 1.33 2.8 48.87 15.81 4.26 12.83 263 1579 Troms 199.37 25..78 1.4 1.84 55.2 15.54 3.87 11.11 254 18548 Troms 1991.48 25.49.74 1.44 1.95 5.66 15.34 2.62 9.4 264 17893 Troms 1992.51 24.2.67 1.37 1.82 47.72 13.53 2.91 1.84 273 19619 Troms 1993.58 24.87.71 1.35 1.84 51.91 14.14 3.49 1.71 36 1856 Troms 1994.59 33.11.73 1.36 2.12 52.94 15.31 3.17 1.31 314 2588 Troms 1995.54 32.3.69 1.35 2.18 5.11 15.71 3.72 11.43 335 22642 Troms 1996.55 28.79.58 1.33 2.28 42.66 16.83 5.85 14.2 342 23528 Troms 1997.42 31.9.66 1.33 2.39 49.21 18.38 5.42 14.3 343 2883 Troms 1998.37 32.83.67 1.36 2.68 48.61 16.92 4.18 12.39 341 26631 Troms 1999.46 33.6.7 1.37 2.58 5.38 15.75 3.51 11.51 33 2845 Troms 2.48 28.59.57 1.33 2.33 42.65 16.16 3.93 12.41 332 21445 Troms 21.5 34.1.75 1.35 2.21 55.18 15.7 4.33 11.5 335 21145 Troms 22.57 32.94.72 1.41 2.13 5.59 13.82 4.22 11.84 347 2132 Troms 23.58 33.33.76 1.39 1.92 53.73 13.95 4.45 11.6 337 2154 Troms 24.51 3.89.7 1.35 1.79 5.44 14.13 4.58 13.6 332 2379 Troms 25.51 31.18.7 1.37 1.87 5.2 14.21 5.12 12.65 336 2388 Troms 26.55 31.81.72 1.37 1.8 51.7 12.86 4.43 11.28 355 2539 6 et produkt fra NINA naturdata as
Tabellen viser felte dyr i antall fordelt på kjønn og alder samt tildelte fellingstillatelser og fellingsprosent. Prosentvis uttak Oksekalv Kukalv Okse 11/2 år Ku 1 1/2 år Eldre okse Eldre ku Felt tot. Tildelt tot. Fellings % 1987 132 121 68 27 177 18 633 842 75 1988 123 126 67 28 141 125 61 892 68 1989 124 118 85 28 136 96 587 813 72 199 123 13 73 22 152 76 549 754 73 1991 128 14 11 34 153 54 583 778 75 1992 163 127 11 32 195 82 7 849 85 1993 173 148 11 44 23 99 795 945 84 1994 25 166 15 38 248 111 873 15 87 1995 22 199 155 51 217 141 965 1134 85 1996 24 223 172 81 255 254 1225 147 83 1997 254 246 142 72 253 221 1188 159 79 1998 196 159 13 53 168 128 87 1172 69 1999 176 157 1 42 156 99 73 973 75 2 163 157 138 56 173 123 81 147 77 21 194 171 112 69 199 12 865 154 82 22 228 187 126 76 193 129 939 1116 84 23 217 192 139 86 29 134 977 1176 83 24 222 26 146 81 24 143 138 1236 84 25 241 21 173 14 28 158 185 1358 8 26 245 218 164 95 238 149 119 1353 82 Tabellen viser gjennomsnittlige slaktevekter (x) fordelt på kjønn og alder, hvor mange vekter som ligger til grunn for gjennomsnittet (n), samt summen av alle slaktevekter i kilo.tallene for slaktevekter er hentet fra overvåkningsprogrammet for elg, og er hentet fra kommunene Tromsø, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Lenvik og Balsfjord. Oksekalv Kukalv Okse1 1/2 år Ku 1 1/2 år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Sum n totalt 1991 7 72 69 62 157 79 153 23 232 75 196 31 48692 342 1992 73 86 72 67 155 84 151 26 227 11 22 53 61715 417 1993 76 93 74 74 157 67 15 27 24 11 24 67 4347 339 1994 75 97 73 96 172 13 15 27 237 25 2 72 56369 42 1995 71 1 7 95 151 89 145 33 235 1 24 76 47743 394 1996 7 12 67 19 148 96 142 54 24 1 27 176 75874 565 1997 69 16 63 14 142 64 14 37 224 3 199 118 52245 432 1998 7 6 67 5 144 55 141 23 21 6 3846 248 1999 7 75 66 6 144 25 169 37 187 9 2753 26 2 67 59 63 56 151 71 142 22 222 8 24 73 53974 361 21 73 95 67 76 146 67 154 39 274 4 198 61 412 342 22 7 16 68 89 159 96 153 42 2 77 5512 41 23 74 86 69 87 153 54 149 51 194 13 192 77 45478 368 24 73 64 72 68 159 97 15 4 199 68 4447 337 25 71 73 65 62 155 82 142 57 196 1 193 79 45494 354 26 74 67 66 39 155 57 138 35 196 72 3539 27 et produkt fra NINA naturdata as 7
Troms viltregion informerer: Foto: Freddy Sørensen Det må ikke kopieres eller mangfoldiggjøres fra denne brosjyren uten tillatelse fra NINA naturdata as. Copyright: NINA naturdata as Et overordnet mål for elgforvaltningen er at bestandsstørrelsen ikke skal forårsake uakseptable skader på andre samfunnsinteresser som næringsvirksomhet og samferdsel. Bestanden skal heller ikke være så stor at leveområdenes produktivitet og mangfold blir redusert. Store skader på produktiv skog og innmark, eller et høyt antall påkjørsler av elg på veiene medfører kostnader som samfunnet på ett eller annet tidspunkt vil oppfatte som uakseptable. Dette må kommunene og jaktrettshaverne ta høyde for i sin forvaltning. Forskning har vist at elg og andre hjortedyr kan endre sammensetningen i vegetasjonen i betydelig grad gjennom beiting. Planter som tåler beiting dårlig kan i verste fall bli helt borte i områder med stor tetthet av elg. Rogn og osp Om NINA naturdata as NINA naturdata har som visjon å bli en ledende leverandør innen presentasjon av data og rådgiving innen hjorteviltforvaltning. Vi satser på å etablere en liten og effektiv organisasjon som kan yte god service til våre kunder. Vårt fremste fortrinn er at vi til daglig arbeider med de data som benyttes innen forvaltning av hjortevilt, blant annet gjennom drift, vedlikehold og support av den nasjonale hjorteviltdatabasen. Der vi selv ikke innehar tilstrekkelig kompetanse kan vi dra nytte av, og samarbeide med, det mest etablerte kompetansemiljøet på forvaltningsrettet hjorteviltforskning i Norge Norsk institutt for naturforskning (NINA). Forøvrig samarbeider vi med andre der vi eller våre kunder finner dette hensiktsmessig. Dette gir våre kunder sikkerhet for at vår kunnskap er mest mulig oppdatert og kommer kundene til gode. er to slike treslag, som også er viktige for mange andre arter, eksempelvis insekter. Insekter har mange funksjoner i økosystemet, blant annet som næring for fugl. Osp er også et viktig treslag for hulerugende fugl. Om elgbestanden over lang tid er så stor at rogn og osp forsvinner fra skogbildet, viser dette at en tett elgbestand kan virke inn på naturens produktivitet og mangfold. I Troms er sommerbeitene frodige og rike. Derfor er det særlig vinterbeitenes tilstand vi må ha et våkent øye med. Beitetaksering bør inngå som en selvsagt del av datagrunnlaget for alle bestandsplaner. På samme måte som Sett elg sier noe om endringer i elgbestanden, kan slaktevektene fortelle mye om kondisjonen i elgbestanden. Data om slaktevekter har ikke vært samlet inn i alle kommuner i Troms. For å gjøre grunnlaget for forvaltningen best mulig, er det viktig at jegerne bidrar til at alle dyr blir veid og at vektskjema leveres kommunen. Kommunene må registrere opplysningene i Hjorteviltregisteret. Sett elg for Troms indikerer at tetthet av elg i fylket har økt de siste 1 år. Fellingsstatistikken viser samme utvikling. I forhold til 199-tallet da en stor overvekt av uttaket var konsentrert til fastlandet i Midt-Troms, blir flere elg i dag felt i andre deler av fylket. Spesielt på Senja, men også i andre deler av Troms er uttaket gått opp. Regionvis gjennomgang av sett elg indikerer at endret uttak henger sammen med reelle bestandsendringer. Sammenstillingen av Sett elg for Troms er finansiert av Fylkesmannen ved tilskudd over Viltfondet. Produkter og tjenester fra NINA naturdata as: NINA naturdata as leverer Grunnpakke Sett elg,tilleggspakke Sett elg, Grunnpakke Sett hjort og Tilleggspakke Sett hjort. Denne brosjyren er utarbeidet av NINA naturdata as og er en del av Grunnpakke Sett elg. NINA naturdata as påtar seg i tillegg oppdrag knyttet til innlegging og kvalitetssikring av Sett elg og Sett hjort og kan også arrangere kurs og bidra med foredrag. Ta kontakt med NINA naturdata as for mer informasjon. Datakilder: Hjorteviltregistret, Statistisk sentralbyrå og kommunen. Design og layout: Ingrid Brandslet NINA Foto: Henrik Brøseth, Arne Follestad, Jon Østeng Hov, Per Jordhøy, Paul Harald Pedersen, Odd Terje Sandlund, Erling Solberg og Lars Lillleby Macedo Trykk: Steinkjer Offset-Trykk AS NINA naturdata as Postboks 7 7898 Limingen tlf: 74 33 53 fax: 74 33 53 1 www.ninanaturdata.no