Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse
Hvem er bruker? voksne, barn, unge og eldre pårørende (obs! barn kan også være pårørende og pårørende kan være foreldre til voksne barn) hvem som er brukeren - kan være konfliktfullt brukere i et forebyggingsperspektiv..? Brukermedvirkning 2
Hva er brukermedvirkning? Det er først og fremst en holdning. Noe med alminnelig respekt for andre Det handler om å aktivt lytte etter tjenestemottakernes behov og meninger og ta disse på alvor....samarbeidsformer slik at den enkelte opplever myndighet over eget liv (Løken, 03) En samlebetegnelse for en rekke sider ved det å ta med den eller de som skal motta tjenester på planlegging og utforming av tilbudet. Krever presisering Brukermedvirkning 3
Brukermedvirkning presisering Ha myndighet i saker som angår en selv Være med å definere behovet for informasjon, kommunikasjon, tilbud og tjenester Kunne uttale seg om kvalitet på tilbud og tjenester Være representert i styrer, råd og utvalg Delta i beslutningsprosesser Delta i utformingen av tilbud Likeverdig kommunikasjon (Sitat fra Brukerforum Stange/Hamar, 03) Brukermedvirkning 4
St. meld nr 25 (1996-97) Åpenhet og helhet Brukermedvirkning er et overordnet mål innen helseog sosialtjenestene generelt - også ift. psykisk helse Brukermedvirkning er en forutsetning for at Opptrappingsplanens intensjoner skal realiseres Tjenestene skal ta utgangspunkt i brukernes behov Brukermedvirkning skal omfatte både hvilke tjenester som ytes og hvordan de er organisert Sterke brukerorganisasjoner er en forutsetning for brukermedvirkning Brukermedvirkning 5
Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006. St.prp.nr.63 (97-98) Brukermedvirkning begrunnes med respekt for enkeltindividet mulighet for å utøve innflytelse både ift. egne tjenester og på et mer overordnet nivå bedre kvalitet på tjenestene Tilskudd til brukerrettede tiltak: styrking av brukerorganisasjonene brukerrepresentasjon opplæring brukerstyrte sentra andre brukerinitierte prosjekter Mental helses hjelpetelefon informasjon om tjenestetilbud, rettigheter, psykiske lidelser, brukerorganisasjoner og møtesteder Brukermedvirkning 6
Lovverket Lov om pasientrettigheter 2-5 Rett til individuell plan. 3-1 Pasientens rett til medvirkning i gjennomføring av helsetjenesten. 3-2 Pasientens rett til informasjon for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. 3-3 Omhandler nærmeste pårørendes rett til informasjon. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 2-6 Minst et av medlemmene i Kontrollkommisjonen skal ha bruker- eller pårørendeerfaring. Brukermedvirkning 7
Lov om statlige helseforetak Regionalt helseforetak skal sørge for at representanter for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med utarbeidelse av plan for virksomheten St.meld. nr. 26 (1999-2000) Om verdiar for den norske helsetenesta, jf. Innst. S. nr. 172 (2000-2001),.. brukerinteresser og erfaringer fra pasienter og pårørende må få en større plass ved planlegging og drift av helsetjenester. Brukermedvirkning 8
Hvorfor må det legges til rette for brukermedvirkning? Det å ha en psykisk lidelse kan i seg selv være et problem ift. det å delta i organisert samarbeid og å hevde egne meninger. Mennesker med psykiske lidelser kommer lett i en avhengighets- eller underlegenhetsposisjon til sine hjelpere. Det er ikke lett å fremme egen synspunkter i en slik posisjon. Det å stå fram med en psykisk lidelse kan oppleves vanskelig og ha konsekvenser i form av stigmatisering og utstøting. Psykisk lidelse og det å være psykisk syk er tabubelagt. Brukerorganisasjonene innenfor psykisk helse er forholdsvis nye og mange - flertallet er små. Brukermedvirkning 9
Rundskriv og styringsdokumenter Årlige rundskriv til kommunene ifb. med øremerkede tilskudd til psykisk helsearbeid (IS-1/2003): Kommunene BØR sette av midler til drift av brukerorganisasjoner. I 2001 rapporterte 252 (av 334) kommuner at de hadde brukt av de øremekede midlene til brukerorganisajsoner Til sammen utgjorde dette 6,7 mill. kroner eller ca. 0,8 % av disponible midler i 2001. Styringsdokumenter for helseforetaken foretakene skal være grunnleggende brukerorientert krav om aktiv brukermedvirkning gjennom brukerutvalg i alle helseforetak Brukermedvirkning 10
Hvordan er det å være bruker av tjenester for mennesker med psykiske lidelser? Mange synes de får god hjelp og opplever at de blir møtt på en god måte. Andre har dårlige erfaringer ift. hvordan de blir møtt hver eneste av disse er en for mange Sterk som en bjønn og lita som ei teskje. Man må være sterk for å bli hørt og det er vanskelig å mobilisere krefter når en mangler både selvtillit og krefter. Det er også vanskelig å stille krav når man er prisgitt det tilbudet man får. Det gis alt for lite informasjon og det som gis er løst og tilfeldig (bl.a. Unge melder til FN ) Brukermedvirkning 11
Pårørende behov og erfaringer tas ikke på alvor Pårørende opplever en vilkårlig bruk av redusert samtykkekompetanse skal ta ansvar og samtidig ikke ha innflytelse Det mangler tradisjoner og systemer ift. å ta med barn og unge på råd Barn og unge glemmes kanskje særlig ofte som pårørende Brukermedvirkning har en verdi i seg selv Brukermedvirkning 12
Brukerorganisasjonen sett fra et sentralt statlig skrivebord En blanding av tradisjonelle brukerorganisasjoner, interesseorganisasjoner, selvhjelpsvirksomhet og møteplasser med noe ulike målsettinger Noen forholdsvis store organisasjoner med sterke sentrale enheter og mye kontakt med sentrale myndigheter Mange små organisasjoner ofte med mer avgrenset fokus og mindre kontakt med det offentlige Generelt vanskeligere å etablere sterke lokale enheter men også unntak fra dette Brukermedvirkning 13
Hvor står arbeidet med individuelle planer? Individuelle planer er et verktøy som bl.a. er ment for å sikre sikre den enkeltes innflytelse på hvordan behovet for tjenester skal fylles Kun et fåtall av de som har krav på en individuell plan har fått det til nå (SKUR 2/03) Relasjonen/maktforholdet mellom bruker og tjenesteutøver er uendret selv om man arbeider med en individuell plan Planprosessen og eventuelle maler må være slik at reell brukermedvirkning sikres Brukermedvirkning 14
Hva skal til? At alle møtes med respekt ( Unge melder til FN ) Informasjon om tjenestetilbud, rettigheter, brukermedvirkning og brukerorganisasjoner Et tjenesteapparat som er innstilt på en likeverdig dialog og som aktivt etterspør brukernes meninger Et lovverk som setter krav og offentlige føringer som forøvrig støtter opp under brukermedvirkning Sterke brukerorganisasjoner både sentralt og lokalt Økonomi Brukerstyrking f.eks. gjennom ulke former for selvhjelp inkludert likemannsarbeid Møteplasser Brukermedvirkning 15
Utfordringer Økt kunnskap Holdningsendring En mer likeverdig relasjon Kvalitetsutvikling gjennom systematisk bruk av brukererfaringen Sterke brukerorganisasjoner både sentralt og lokalt Møteplasser Individuelle planer Brukermedvirkning 16
Hva kan statlig helse- og sosialforvaltning bidra med? hovedoppgave = å legge til rette argumentere og søke forståelse for at: brukermedvirkning handler om elementære demokratiske rettigheter brukermedvirkning kan være en effektiv måte å målrette tjenester på kort sikt er det ikke alltid den enkleste samarbeid med brukerorganisasjonene og aktivt etterspørre brukernes synspunkter Brukermedvirkning 17
Utvikle/følge opp regelverk/lovverk som sikrer brukerrepresentasjon Stimulere til styrking av organisasjonene både sentralt og lokalt: økonomi mangfold og samarbeid sikre dialog Stimulere til utvikling og innsamling av brukererfart kunnskap Reelt lytte til, trekke på og synliggjøre den brukererfarte kunnskapen som tilfaller oss Brukermedvirkning 18
Spre positive erfaringer Stimulere til etablering av brukerstyrte sentra som kan drive informasjonsarbeid og brukerstyrking Kunnskap, holdninger og arbeidsmåter i tjenesteapparatet, hos oss selv, brukere og folk flest Møte kritiske og krevende brukere som en positiv ressurs Brukermedvirkning 19